Gå til innhold
Arkivverket
Ove Strand

Tyding av tekst i tingrettsbok 1799

Recommended Posts

Espen Tjernshaugen

Det er ingen dom her, saken går fra begynnelsen i nedre halvdel av pag. 650 til omtrent midt på pag. 653 hvor saken blir berammet til videre behandling den 18. juli.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

Ok... Takk. Jeg skal se om jeg klarer å finne hvilken side den er på da. Ser du hvilken rolle Tron Iversen har i saken? Slik jeg forstår er Christen TH. som er anklaget sammen med sin søster..?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Saken fortsetter på pag. 667, 668, 669, 670, 671, 672, 673, 674 med dom på 675 og  676. Nå har jeg bare grovlest for å finne ut av hvor saken begynner og slutter, Tron Iversen så jeg nevnt under en forklaring som en som tilfeldig hadde møtt en av aktørene på et tidspunkt – mulig han kan være et vitne i saken men jeg har ikke lett etter navnet fra pag. 667 og utover. Dommen omfatter ikke blodskam, Maria Thomasdatter ble dømt til leiermålsbøter, mens Hans Andersen Jentoft fra gården Strømfjord for lovstridig fremgangsmåte i saken og falske angivelser måtte bøte 3 mark og mistet sitt hovedlodd til kongen samt betale samtlige saksomkostninger.

 

Når jeg lette etter sakens fortsettelse hadde jeg datoen den 18. og ordet blodskam i hodet, derfor gjorde jeg den feiltagelsen å hoppe rett på en sak som fortsatte den 18. juni (ikke juli) og som gjaldt blodskam. Den saken endte med en dom på pag. 661, og jeg skrev av denne dommen før jeg oppdaget at det var feil sak. Denne saken har jo ikke noe å gjøre med det du etterspør, men for at arbeidet ikke skal være helt bortkastet så poster jeg den her før den slettes fra min maskin:

 

 

Gifft Mand Hans Olsen Brevig og hans endnu levende Kones kiødelige Syster: Mar-

grete Jansdatter, actioneres under denne Sag for med hinanden begaaet Lejermaal.

Dette Delictum Carnis er saavel ved de Tiltaltes under denne Ret giorte frivillige

tilstaaelser, som ved de producerede og paa Kirkebogen grundede Præste attester fuld-

kommen bevist; Ja endog at dette er Margrete Jansdatters 3die Leiermaal, føl-

gelig er her ingen Qvæstio facti, men blot Spørgsmaal: hvorledes de Tiltalte for

denne Forbrydelse bør ansees?  Naar man betragter Forordningen af 14de De-

cember 1775, saavelsom de Grunde hvorpaa samme er bygget, saa skulle man troe,

at en saadan Forseelse som den in Qvæstione værende, og mindre nu, end den Tid

Loven blev given, thi effter samme tillades Ægteskab med en afdød Hustrues Sø-

ster /: dog effter foregaaende Ansøgning og Kongelig allernaadigst Bevilling :/

som forhen aldeles har været forbudet; Men da denne Forordning ikke udtrykke-

lig ophæver den Straf Lovens 6. 13-14 art:, som caracteriserer den paatalte

Forbrydelse med prædicat af Blodskam, bestemmer, saa troer Retten sig aldeles

ubeføyet til at viige udenfor Lovens Bogstav. Hvorvidt de Tiltaltes Uviden-

hed om Lovens Straf for et Delictum som dette, kan blive Bevæggrund til

Straffens Formildelse, det vil ankomme paa hans majestæts Kongens Naade.

I øvrigt er, effter dette Lands locale Omstændigheder, intet unødvendigt

ophold i denne Sag existeret. Thi kiender vi for Ret: Hans Olsen Brevig og

hans Kones Søster Margrete Jansdatter bør, sig selv til Straf og andre ligesin-

dede til Exempel, for deres med hinanden beganngne Blodskam, følgelig den paa-

beraabte Lovens Artikkel, have sit Liv forbrudt og Kroppen effter Halshugning

at kastes paa Ild og opbrændes; Saa bør de og, en for begge og begge for

en betale denne Sags Omkostninger: effter beviislig og af Amtet approberet

Regning; hvilket skal alt fuldbyrdes og effterkommes 15 Dage effter denne Doms

Lovlige Forkyndelse under Justitiens videre Befordring.

Effter at denne Dom for Retten var aflæst, Declarerede Hans Olsen og Margrete

Jansdatter sig med samme misfornøjet og forlangte den til Ober Retten indstev-

net.

Meddoms Mændene bad, at Sorenskriveren

ved Doms Actens indstillelse paa egne og

deres vegne ville underskrive og forsegle samme. M. Aas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

Takk !! Oi! Det var litt av en dom.. La oss håpe de ble benådet.. Takk for opplysningene om opprinnelig sak og. Da virker det som anklagen var blodskam, men dommen ble noe annet. Ettersom hun og denne Hans Jentoft ble dømt istedet. Ser og et spøgelse som kom inn om natten? nevnt på pag 652.. i samme sak. Litt av et opplegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Takk !! Oi! Det var litt av en dom.. La oss håpe de ble benådet.. Takk for opplysningene om opprinnelig sak og. Da virker det som anklagen var blodskam, men dommen ble noe annet. Ettersom hun og denne Hans Jentoft ble dømt istedet. Ser og et spøgelse som kom inn om natten? nevnt på pag 652.. i samme sak. Litt av et opplegg.

Kort sammendrag etter å ha skumlest:

 

Saken ble åpnet etter amtets ordre som en ekstrarettssak etter at Maria Thommesdatter og hennes bror Christen Thommesen blitt angitt for blodskam. Ders far var Thomas Jensen på Vasvig(?), mor Berit Johannesdatter, 46 år.

 

Christens forsvarer sa at det var Hans Andersen Jentoft av gården Strømsfjord som hadde tvunget Maria å oppgi broren som barnefar. I retten nektet hun for at det var broren, men pekte på en reisende Ole. Hun nektet for at Jentoft hadde påvirket henne. Jentoft var 37 år og født på Risnæs. Han sa at det var Maria som hadde fortalt ham at hennes bror var faren, da han spurte om hvem som hadde besvangret henne. Men andre vitner sa at Jentoft etter fødselen hadde truet med å legge Maria i arrest og jern om hun oppga ham som barnefar.

 

Saken endte med at Maria ble dømt til leirmålsbøter, hun var blitt truet. Jentoft ble dømt til bot og til å miste sitt boslodd for falsk angivelse og trusler. Jentoft erklærte at han aktet å anke.

 

Tron Iversen 39 år gården Lille ..., er et vitne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

Takk! Da begynner brikkene å falle på plass. Husker du om historien sier noe om barnet? Alder/navn  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Kan ta med et utdrag fra første del av pag. 652:

 

... hvorover hun indtil videre blev afskediget. Derimod blev, følgelig Actors Forlangende

fremkaldet den nærværende Hans Jentoft som paa Rettens Tilspørgende forklarede:

Han er 37 Aar gl: fød af Forældre Anders Pedersen og Beret Margrete Arensdatter, der har

beboet Gaarden Riisnæs her i Fjerdingen men er for endeel Aar siden hendøde, og han

beboer for nærværende  Gaarden Strømfiord her i Sognet. Videre Sagde han: En kort Tid forud

den anklagede Maria Thommesdatter faldt i Barsel Seng, kom hendes Yngste Broder ved

Navn Johannes der nu er omtrent 10 Aar gammel, til ham paa Gaarden Strømfiord; Ved

den Leilighed spurgte Deponenten ham hvorledes det stod til hiemme?  hvorpaa han

nemlig Johannes svarede ham at det stod vel til undtagen at hans syster var sva-

gelig, herpaa svarede Deponenten ham, at det ikke var at undre siden hun var

frugtsommelig. Derpaa spurgte Deponenten ham, hvem der havde besvangret hende?

hvorpaa han gav til Svar: at hans Broder Christen havde giort det. Videre talede

han ikke med benævnte Dreng Johannes. Omtrent 8te Dage effter at dette passe-

rede, gik Deponenten hen til Gaarden Vasvig for at undersøge Sammenhængen i

denne Sag og for at faae Barnefaderen opgivet af Maria Thommesdatter, alt

i den Hensigt, i Tilfælde det var hendes Broder da at opgive det for Stedets Præst

hvilket han troede var hans Pligt. Ved hans Ankomst til Gaarden Vasvig forefandt

han Saavel Maria Thommesdatter som hendes Forældre Thomas Jensen og Hustrue Beret

Johannesdatter i deres eget Stuehuus. Hvorpaa han strax tilspurgte Maria Thommesdtr

hvem der havde besvangret hende? Hvorpaa svarede hun: At et Spøgelse kom ind om

Natten og vilde qvæle hende; hvorpaa Deponenten gav hende til Svar: At dette

ikke kan staae gyldigt, thi før kommer du i Bolt og Jern. Dette svarede hun intet

paa, men vedblev sit forrige, hvorpaa Deponenten siger: maaskee det er enten Far din eller

Bror din, siden du ingen anden kan opgive, hvorpaa gav Maria Thommesdatters

Stedmoder til Svar: Ja alt for meget er det Broderen som har giort det. Der-

paa vendede Deponenten sig til Maria Thommesdatter og siger: Jeg kan ikke troe

det er Bror din, paa hvilket hun gav til Svar: Ja alt for meget, thi hun kunde

ingen Lyve paa, da hun ingen anden havde. Da denne Samtale passerede, var

ingen anden tilstæde end Maria Thomasdatters Forældre, men kort Tid dereffter

og førend Deponenten gik ud af Thomas Jensens Huus kom Tron Iversen

Strømfiord tilstæde, som hørte af Maria Thommesdatter den samme Bekie-

ndelse som hun for Deponenten havde giort.

 

Barnet ble døpt 1798:

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hamarøy, Ministerialbok nr. 859A01 (1766-1821), Fødte og døpte 1799, side 126-127.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16665&idx_id=16665&uid=ny&idx_side=-65

 

Samme Dag (9. sept.) et uægte Barn fra Wasvig født d:

10de Augusti, der i Hiemmedaaben fik sit Navn

Edias. Dette Barns Forældre ere efter Johannes

Tollevsens Huusøe Opgivende, der anmeldte

det: Christen Thomæsen og Maria Thomæsdattr

begge Ugifte, begge fra Wasvig, og hinandens

kiødelige Sødskende, begges første Leyermaal. Faddere:

Margrethe Pedersdatter Strømfiordvandet, Dorthe

Iversdatter Strømfiord. Enok Olsen Findøe, Daniel

Christensen sammesteds og Johannes Tollevsen

Huusøe.

 

Det er altså feil barnefar innført i kirkeboka ettersom han jo senere ble frikjent!

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Selv om denne Edias ikke fikk noen etterkommere synes jeg dette tilfellet var et litt interessant eksempel på feil innføring av barnefar i en kirkebok, legger derfor også inn:

 

Jordfestelsen til Edias 28. januar 1799:

 

Samme dag Maria Thomasdatters Barn Edias fra

Wasviig, som døde i December Maaned – gl: - gl. 4 ½ Maaned

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hamarøy, Ministerialbok nr. 859A01 (1766-1821), Døde og begravede 1797-1800, side 284-285.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16665&idx_id=16665&uid=ny&idx_side=-136

 

Barnemoren Maria Thomasdatter er ikke sammen med familien i 1801, noen som vet hvor hun ble av?

 

Wasvig 1801:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058478003235

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

Hei og takk for meget intressant tyding!!, Ja vi drev litt research og fant ut at denne Edias desverre ikke ble gammel. Han hadde nok ingen enkel start på livet som et uekte barn med Marias stemor som "overformynder" i huset. Maria finner en som hushjelp på Husøya i 1801 tellingen, i 1810 bodde hun hos broren Jens før hun etterhvert flyttet til Fikkestad på Hamarøy hvor hun levde som fattiglem ugift til hun ble 90. Hun ble støttet av fattiggkassa fra 1847. Denne hendelsen ødela nok de meste hennes liv. Broren Christen ble oppsitter på en nabogård og gift 2 ganger. Det som er litt rart er at denne Tron Iversen som jeg forstår og vitnet mot? henne og broren, var oppgitt som skolemester i 1899 og ble senere lensmand. Mao en betrodd mann. På tross av dette ble altså Maria "trodd" av retten? Forferdelig at saken starter med en uttalelse fra en gutt på 10 år. Denne Jentoft blir jo boende til tross for at han mistet sit boslodd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Flott med informasjonen om Marias levned videre!

 

Jeg har jo ikke finlest saken, men har ikke sett at han vitnet mot søskenparet - han har vel kun som innstevnet av påtalemyndigheten vitnet i retten om hva han har sett og hørt fordi han var til stede ved en hendelse på et gitt tidspunkt (at han var i Vasvig, møtte Hans Jentoft der og hørte Marias bekjendelse, som senere viste seg å være løgn). Slik jeg forstår det så kom Maria med denne bekjennelsen i Vasvig fordi hun var truet/lurt til det av Hans Jentoft, mens Tron Iversen overhørte bekjennelsen og visste vel selv ingenting om sannhetsgehalten i denne da. Han vitnet om hva han hadde hørt, hvor, når og av hvem - men han vitnet ikke mot noen i den forstand. Alle og enhver kan bli innstevnet til å avgi vitneprov om man har vært vitne i forbindelse med en forbrytelse, men det i seg selv gjør en ikke selv til forbryter. Tron Iversen gjorde vel bare sin lovpålagte plikt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

Ja du har rett idet at Iversen bare gjorde sin plikt, men tenker at ettersom han var en betrodd mann og det faktum at han overhørte hennes "bekjennelse" i stuen er det overraskende at hun og broren ble "frikjent". Det tyder jo på at han i sitt vitnemål kanskje sår tvil om hvorvidt dette var en frivillig bekjennelse. Jeg vil jo anta at Iversens vitnemål kanskje sto sterkest av alle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Saken bør vel leses i sin helhet, bl. a. for å finne ut av når og hvor truslene ble fremsatt og for å få mest mulig sammenheng. Hittil vet vi vel bare at Tron Iversen kom inn i huset på Vasvik rett før Hans Jentoft forlot stedet. Maria kom med bekjennelsen to ganger, første gang hvor bare foreldrene, Hans Jentoft og henne selv var tilstede, og andre gang etter at Hans hadde forlatt huset berettet hun det samme for Tron. Jeg følger ikke helt ressonnementet om at han sår tvil i sitt vitnemål om hvorvidt det var en frivillig bekjennelse basert kun på at han hørte det han hørte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

JA du har helt rett i at en må lese hele for å kanskje få en forståelse. Jeg kan desverre ikke tyde dette, og er avhengig av hjelp. Du har allerede gjort mye i denne saken, så jeg vil ikke mase på deg, men kanskje noen andre som leser dette kan gi et referat? Jeg leser din oversettelse av 1 del av pag 652 som at Iversen kommer inn mens Jentoft allerede er der

 

"Da denne Samtale passerede, var ngen anden tilstæde end Maria Thomasdatters Forældre, men kort Tid dereffter og førend Deponenten gik ud af Thomas Jensens Huus kom Tron Iversen Strømfiord tilstæde, som hørte af Maria Thommesdatter den samme Bekie-ndelse som hun for Deponenten havde giort."

 

Nei det siste om hvordan Iversen kan ha sått tvil i sitt vitnemål baseres kun på at ettersom Jentoft blir dømt for falske anklager og Iversen er en betrodd mann for retten skulle man tro at han på en eller annen måte har sådd tvil om hvorvidt hennes bekjennelse var ekte nok. Men det blir bare gjetning og spekulasjon.

 

Ifølge Ola Teige`s referat benekter jo Maria selv i retten at hun har blitt påvirket av Jentoft.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

"Da denne Samtale passerede, var

ingen anden tilstæde end Maria Thomasdatters Forældre, men kort Tid dereffter

og førend Deponenten gik ud af Thomas Jensens Huus kom Tron Iversen

Strømfiord tilstæde, som hørte af Maria Thommesdatter den samme Bekie-

ndelse som hun for Deponenten havde giort."

 

Dette forstår jeg slik at deponenten (i dette tilfelle Hans Jentoft) nettopp hadde hørt bekjennelsen av Maria, og kort tid etter men før han gikk ut kom Tron Iversen inn i huset. Det står så at Tron hørte samme bekjennelse fra Maria, men det står ikke noe om at de hørte bekjennelsen samtidig, jeg forstår det slik at Jentoft hadde forlatt stua når Tron hørte bekjennelsen. Det står ikke mer detaljert enn dette, men setningen 

 

"men kort Tid dereffter

og førend Deponenten gik ud af Thomas Jensens Huus kom Tron Iversen

Strømfiord tilstæde"

 

var viktig for Jentoft`s del fordi den underbygget hans egen historie med et vitne som kunne knyttes omtrentlig til tid og sted og hadde hørt det samme. Så var det det om Tron virkelig hørte det han fortalte i retten eller ikke - hvis han ikke gjorde det vil det komme frem i saken, og han selv ville blitt påtalt og dømt for mened.

 

Benektelsen til Maria hadde vel nettopp sin årsak i den godeste Jentoft`s trusler mot henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ove Strand

Ja da ser vi for oss samme hendelse i stua. "Benektelsen til Maria hadde vel nettopp sin årsak i den godeste Jentoft`s trusler mot henne." Ja, sant d. Men man skulle tro at når hun da står i retten ville hun ikke beskyttet Jentoft selv om han hadde truet henne på et tidligere tidspunkt. Hun måtte jo vite at hun uansett kom til å bli dømt for leiemål.

 

Jentoft var tilflyttet og gift med enka etter forrige oppsitter på gården Straumfjord. Nabogården til Vasvig,. For at Jentoft skulle komme seg til Vasvik måtte han gi seg i båten og ro 100m over fjorden, nedfor gården til Iversen. For så å gå ca 2km inn til Vasvik. Iversen bodde på samme side, men var og avhengig av å gå eller ro inn til Vasvik. At de begge tilfeldigvis skulle dukke opp nesten samtidig virket pussig. Jeg antar derfor at Iversen viste om Jentofts ærend. Evt at han ble hentet. Men det blir og bare gjetning. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.