Gå til innhold
Arkivverket
Lars.O.Wangensteen

Barnefødsel i dølgsmål. For et liv disse kvinnene må ha levd, og hvorfor valgte de det? Det ble alltid lang straff

Recommended Posts

Lars.O.Wangensteen

Dølgsmaal er å skjule en barnefødsel, og det var kanskje mer vanlig enn mange tror.

Jeg har gått igjennom fangeprotokollen for varetektfanger i Akerhus amts distriktsfengsel i perioden 1866 til 1904, og bare der er det veldig mange

 

Årsaken til at mange kvinner valgte å forsøke å skjule sitt svangerskap er sikkert mange, men skam og skyldfølelse er nok den største årsaken.

 

Til litt utpå 1800-tallet så var straffen for å gjøre dette helt klar. Kvinnen ble halshugget, og hodet satt på stake, men utover på 1800-tallet så ble kvinnene oftest benådet av kongen, og de fikk fengsel. Fengselstraffen var på 4-10 år.

Mange kvinner som ble avslørt forsøkte seg med å si at barnet var dødfødt, men dette ble sjelden trodd.

 

Det mange ikke visste var at det allerede på 1600-tallet var funnet en løsning på hvordan man kunne fastslå om et barn var dødfødt, eller faktisk hadde levd. Man tok simpelt hen og skar ut en liten bit av lungen til barnet og la det i vann. Fløt denne biten var det luft i lungen, og barnet hadde levd. Sank biten så var barnet dødfødt.

 

Emilie Christophersdatter fra Lynesdalen i Eidsvoll var en av kvinnene som valgte å føde i dølgsmål.

Kanskje ikke så rart. Hun hadde en liten sønn fra før som var født i 1871, og hun synes kanskje framtiden så svart ut med ennå et barn født utenfor ekteskap. Her er Emile i FT 1875

 

I  1876 finner vi henne som varetektsfange (se vedlegg) og hun er tiltalt for "Barnefødsel i dølgsmål og fostermord". Straff 9 års fengel

post-3362-0-89018500-1395905530_thumb.jpg

Endret av Lars.O.Wangensteen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tom Larsen.

Lars O.

 

Fra Ringerike har jeg funnet 11 jenter som satt på tukthuset i Christiania i perioden 1741-1900 for barnefødsel i dølgsmål,

 

Tom

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Hei Lars, veldig interessant tema.

 

Er det noen entydig forståelse av begrepet 'i dølgsmål' når det gjelder barnefødsler? At man forsøker å skjule en graviditet og fødsel forstår jeg jo, men jeg antar at det i disse tilfellene dreier seg om å skjule fødselen ved å ta livet av barnet, selv om det i tiltalen mot Emilie Christoffersdatter er oppdelt og heter "Barnefødsel i dølgsmål og fostermord".

 

 

Det mange ikke visste var at det allerede på 1600-tallet var funnet en løsning på hvordan man kunne fastslå om et barn var dødfødt, eller faktisk hadde levd. Man tok simpelt hen og skar ut en liten bit av lungen til barnet og la det i vann. Fløt denne biten var det luft i lungen, og barnet hadde levd. Sank biten så var barnet dødfødt.

Å fillern, hadde de begynt å sende episoder av CSI allerede da?? :D

 

Seriøst, det var en veldig interessant opplysning, Lars!

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

Til litt utpå 1800-tallet så var straffen for å gjøre dette helt klar. Kvinnen ble halshugget, og hodet satt på stake, men utover på 1800-tallet så ble kvinnene oftest benådet av kongen, og de fikk fengsel. Fengselstraffen var på 4-10 år.

 

 

Ifølge Torgrim Sørnes' oversikt ble det i perioden 1816-1843 i Høyesterett avsagt dødsdom over 147 kvinner for fødsel i dølgsmål. (I tillegg kommer 82 dødsdommer for barnemord.)

Ingen av disse kvinnene ble henrettet - enten ble de benådet av Kongen eller de fikk dommene omgjort til kortere eller lengre fengselsstraffer, fra noen få år til livstid.

 

Tørre tall og fakta, men bak hver eneste dom ligger det dypt tragiske historier og forferdelig triste skjebner.

 

Etter 1843 er ingen kvinner blitt dømt til døden for fødsel i dølgsmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.