Gå til innhold
Arkivverket

Hvilke helgener var kirkene som oftest viet til i katolsk middelalder i Norge?


Mari Schumann Nicolaisen
 Del

Recommended Posts

Som emnetittelen sier; hvilke helgener ble kirkene som oftest viet til under den katolske tiden i Norge?  

 

I mitt nærområdet har jeg en kirke viet til Maria, en viet St. Nikolaus og en viet Peter (St. Petri). Finnes det noen oversikt over hvilke helgener kirken helst brukte når de skulle innvie nye kirker, eller er det noen der ute som sitter på noe informasjon om dette?

 

 

Mvh.

Mari Schumann Nicolaisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

 

Jeg tror kanskje jeg rett og slett får forsøke å lage en oversikt over kjente kirker i Norge fra katolsk middelalder, og se på hver enkelt hvilken helgen (om kjent) de var viet til. Hadde håpet det fantes en fullstendig oversikt et sted. Men linken over hjelper absolutt, takk igjen.

 

Mvh.

Mari Schumann Nicolaisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øystein Ekroll: "Sunnmørskyrkjene", 2012 skriv at "Diverre er dedikasjonen i dag ukjend for mane av [...] kyrkjene."

 

Det han kjenner til (på Sunnmøre) er Vanylven - Jetmund (Edmund); Vigra/Roald - Maria; Hjørundfjord - Maria; Giske - Maria, Johannes og Nikolas; Stranda - Peter; Ørsta - den heilage krossen; Syvde - Olav. I Borgundkaupangen var ei kyrkje vigsla til Peter, ei til Margareta av Antiokia og ei til apostelen Matteus. I tillegg skal det ha vore ei kristkyrkje der. Dette vert 10 (11) kyrkjer. Det er 17 sikre mellomalderkyrkjer på Sunnmøre som ikkje er nemnde her (Sande, Rovde, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Sykkylven, Sunnylven, Geiranger, Norddal/Dale, Døving (Valldal), Stordal, Ørskog, Skodje, Vatne, Haram, Fjørtoft), der dedikasjonen er ukjend.

 

Svaret er altså at det er meir ukjent enn kjent, og at det var ein del variasjon.

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Oluf Ryghs Norske Gaardnavne gis det i innledningsavsnittene til hvert enkelt sogn opplysninger om hvem den enkelte kirke var viet til i katolsk tid. Også for nedlagte kirker gis ofte slike opplysninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertelig takk for utfyllende svar begge to, da kommer jeg nok i mål. Ante ikke at Norske Gaardnavne hadde denne oversikten. Og som du sier Ivar, det ser nok ut til at det er mer ukjent enn kjent. 

 

Mari Schumann Nicolaisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utgitt et eget verk om norske kirker, Så vidt jeg husker vil du finne svar på spørsmålet ditt der. Jeg husker ikke det eksakte navn på verket men nærmeste bibliotek kan sikkert hjelpe deg. Verket er ordnet fylkesvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er påfallende mange skandinaviske middelalder-kirker som viet St.Clemens. –  Kjøpmennenes helgen.

 

Kan det tenkes at kristning, med kirkereisning som følge, og handel med utandet, i middelalderen, gikk hånd i hånd?

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"påfallende" er eit usikkert argument....  - det kan kome av kva observatøren legg merke til.

 

Og når det finst tilgjengelege, men ufullstendige data, kan det framleis vere slik at dei er

påverka av kva for kjelder som vert til og som vert tekne vare på.

Til dømes.... dersom avtalar oftare vert gjorde ved ei "handelsmannskyrkje" (Clemens-kyrkje), vil det også

vere teke vare på fleire avtalar/brev der ei slik kyrkje er nemnd (som lokalitet for avtalen).

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"påfallende" er eit usikkert argument....  - det kan kome av kva observatøren legg merke til.

 

 

Jo.

Det har du selvsagt rett i. - Og det kunne jo vært spennende å å vite hvorvidt denne observasjonen kan underbygges ut fra statistikk. - Og det er vel nettopp dette som etterspørres i temaformuleringen.

 

Men Clemenskirker finnes (fantes) særlig langs vestlands-kysten. (Clemens var også de sjøfarendes helgen). Men også i Oslo (som ruin i Gamlebyen), og til og med i mitt nabolag i Vang H, - midt i innlandet.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.