Gå til innhold
Arkivverket
Harald Flaten

Ble den dødsdømte benådet?

Recommended Posts

Harald Flaten

Ved tinget på Kattevøl i Vang i Valdres 3/7-1722 ble Hans Frederich Urdahl dømt til døden for et drap han hadde begått 14/8-1721 da han stakk i hjel Ingvald Mortenson på Steile i Vang.  http://arkivverket.no/URN:rg_read/29808/84/

 

Jeg finner en Hans Henrik Hansson Urdahl, født 1699, død 11/7-1771.  Han er sønn av sogneprest til Lyster, Sogn og Fjordane Hans Henriksen Urdahl.  Denne Hans Henrik Hansson Urdahl var "Prokurator samt privileg. Handelsmand og Eier af Lærdalsøren".  Han giftet seg 20/7-1735 med Anne Sophie Christophersdtr. Nagel.

 

Kan dette være den som ble dømt til døden i 1722?  I så fall er han jo tydeligvis benådet.

 

Hvordan kan jeg finne ut av dette?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Innlegg nr. 5 viser hvor du skal lete:

 

Disse protokollene finner du under «Rettergang og straff» «Skannet rettergangsmateriale» med inngang på Digitalarkivets forside.

 

Om han ble frikjent så gikk vel saken først til Christiania lagting og deretter til Overhoffretten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Saken i Christiania lagting, begynnelse helt nederst:

 

Kildeinformasjon: Christiania lagting, Tingbok A 12 , 1721-1726, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31017/119/

 

Dette slutter ikke her, så det er bare å bla og lete etter mer, men det er i hvert fall et punkt å gå ut i fra

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Flaten

Tusen takk for hjelpen.  Nå har jeg et utgangspunkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Flaten

Jeg har forsøkt å transkribere teksten. Etter hva jeg kan forstå krever retten at det skal opptas nye vidnesbyrd fra de tre personene som var til stede da drapet skjedde i nærvær av et tingsvidne.

Vil en nye rettssak være i Christiania lagting, eller i en annen rett?

 

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/31017/120/

 

1723 dend 14 January er atter Retten betient j foranførte LaugrettisMænds (bjevær)

Procurator Øetlin møtte paa Mad Anne (Jaarmans) veigne ( )(hb) Christen Ourdals og (jede) af Eeen paa hendes Søns Hans Hendrich Ourdals veigne udtagne Laugtings Stefnin Dat 30 No 1722 hvorved var paaanket Sorenskriveren ( ) Wisløfs dend 3 July 1722 afsagde domb (Cont) Margrete Ousdatter af Vangs prestegield i Walders og det fordj at forbemelte Ourdahl formedelst at Ingvald Mortensen af Een uløkelig hendelse og vaadesgierning skal være dødet og hvorfor Ourdal er dømt fra sit Liv. –

Dernest Indgaf hand dend paastefnte domb dato 3 July 1722. – Endelig sit j Sagen forfattede jindlæg Dat 9 January 1723. –

Øetlin derforuden anmelte til effterettning at det Eene j Acten under Ougrim Olsens nafn ( ) skrifft skal være Præsten Hr Jonnas Leirdals tiener der kand verken læse eller skrive, derforuden forclazrer hand og at det under Maren Wangensteens haand som er dend afdødes Enkes søster ike skal befindes saaledes jndtreffet som sagen i sig selv Egentligen, men have langt anden beskafenhed, ydermeere forclarede hand effter dend underrettning ham givet er at Anders Klocker som udj de skrifftlige vidnesbyrd meldes om ike skal have været ( ) da uløken sig tildrog thi ellers burde hand ufeilbarlig j Sagen vooret jndstefnt, hvorfore Dise skriffttlige Sedler j alt giøres mistenkt. –

Indstefnte Margrete Ovesdatter blev 3de gange paaraabt mens ingen paa hendes veigne møtte. –

Øetling Sagde at som Sagen Desputeris paa formalitens ulovligheder, saa ville hand ydmygst vente og formode at der nu j Sagen vorden afsagt domb, Effter dend paastand udj Indlæget (skeeder) efftwersom det hendsigter til begge parters fordeele.

(Herudgiedes) en Saaledes domb

Afsagt

Som der til dette paastefnte drabs bevies for hiemtings Rætten ingen anden vidnesbyrd befindes at være ført af dend dræbte Ingvald Mortensen Steiles huustrue, end 3de skrifftlige vidnesbyrd af hende selv fremlagt under Presten (hr) Jonas Leierdals hans hustrue Maren Wangensteen og Deris tienir Ourgerm Olsens hænder, alle dat: fra Lerdals præstegaard i Bergenhuus Stifft Saa kand denne Rætt icke ansee samme af dend dræbtes hustrue fremblagte skrifftlige vidnesbyrde fra et andet Stifft uden medfølgende lovlige bekræfttning, j saa betydeligen Sag der angaar Eet Menniskes Liv tilstrækeligen

( )(hiem) finder denne Sag til nye og lovlegire Rett (men)

Saaledis at som ingen anden vidnesbyrd skal vare været overværende da (Drabet) skiede, end forrnemdte 3de persohnner fra Bergenhuus Stifft, da bør dend dræbtes huustrue og Nyte (arf) som rette (eftermaalsmænd), strax dens ved lovlig jndstefning for vidnernes rette værneting tage Eet (lovskehit) tingsvidne om hvis veidnerne (beleignede) dette drab er vitterlig, paa det vidnesbyrdene til Sagens rett og Sande oplysning saaledisk and vorde afhørte og Examinerede efter loves 1 Bogs 13 Capt 8 (Art) ( ) der skee bør hvoreftter de da Sagen jmod dend dræbtis bannemand Lovlig før forfølge, og j fald bemelte (Rette) efftermaalsmænd ej skulde saaledis antage sig Sagens lovlige fuldfør, da bør Stædets Reet eftter loven udføre Sagen saaledes lovlig jmod dend dræbtes bannemand Hans Hendrich Ourdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Ser av tingboka at mor til Hans Henrik Urdahl var Anne Garmann. Hun var gift med Christen Henriksen Urdahl, bror til Hans Henriksen Urdal. Så da var disse to med samme navn søskenbarn.

 

Klippet fra en nettside:

"På denne tida var det Christen Henriksen Urdal som eide bruka i Hjelvik. De ligger på Osterøy mot Osterfjorden, mellom Hamre og Hosanger. Urdal var prestesønn fra Aurland i Sogn. Han hadde også studert til prest og havnet som kapellan på Hamre. Her ble han gift med Anne Garmann, datter til sokneprest Anders Garmann og Kirsten Hansdatter Lillienskiold. Dette var mektige familier i disse årene. Både Garmann-folket og Lillienskiold-familien var store jordeiere i Nordhordland. Morbror til Anne var dessuten amtmann i Finnmark til bergens-kjøpmennene fikk ham fjernet. Anne arvet mye jord etter sin far. Men i tillegg til flere garder på Osterøy, fikk Urdal selv hand om mange bruk ellers også, blant andre Hordvik i Åsane."

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Hans Henrik Christensen Urdahl ble døpt 5. april 1696 i Hamre, HO. Far oppgitt som Comministri = kapellan.

 

Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1692-1707

Hordaland fylke, Hamre, Ministerialbok nr. A 2 (1692-1707), Kronologisk liste 1696, side 12.

 

Det er nok Christen Henriksen Urdahl som ble gravlagt i 1708: Sl. (salig) Hr. (titulering på prester) «57 aar oc 3 maander».

 

 

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Denne dødsdømte prestesonen frå Osterøy i Nordhordland, Hans Henrik Christenson Urdahl, vart nok både benåda og tilgitt.

For i følgje Johan Fr. Lampe si prestehistorie så vart han student i 1716 og i 1731 vart han klokkar i Strømsø. Hans Henrik blei altså ikkje prest som faren, farbroren eller farfaren. Så då skal vi vel til dagens Drammen, - Strømsø og Bragernes. Sjå vedlagte lenke:

 

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=358&storleik=

Endret av Terje Hatvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Vil en nye rettssak være i Christiania lagting, eller i en annen rett?

 

Jeg tør ikke gi deg et sikkert svar på det, men jeg vil tro at den fortsatte ved Christiania lagting. Hvis han ble frikjent der så var saken endt, men om dommen fra underretten i Vang ble opprettholdt så ville en anke gå videre til Overhoffretten. Det kan hende de tingsvitnene som skulle innhentes kan finnes i tingboka der vitnene befant seg, eller kun referert i protokollen for Christiania lagting, praksis kunne variere og ikke alltid helt grei å bli klok på.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Denne dødsdømte prestesonen frå Osterøy i Nordhordland, Hans Henrik Christenson Urdahl, vart nok både benåda og tilgitt.

For i følgje Johan Fr. Lampe si prestehistorie så vart han student i 1716 og i 1731 vart han klokkar i Strømsø. Hans Henrik blei altså ikkje prest som faren, farbroren eller farfaren. Så då skal vi vel til dagens Drammen, - Strømsø og Bragernes. Sjå vedlagte lenke:

 

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?

slag=lesside&bokid=lampe&sideid=358&storleik=

 

... For ordens skuld, Hamre er på Osterøy i Nordhordland. Det gamle Hamre prestegjeld låg på begge sider av Osterfjorden, med hovudsoknet (der altså Christen Henrikson Urdahl var kapellan frå 1682 til 1708) på øya Osterøy.

 

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=arkivverket/kart1922

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Flaten

Jeg takker for all hjelp dere gir meg!

 

Jeg får vel bare lete videre i Christiania for å se om jeg finner en ny rettssak. Han må jo ha blitt endelig frikjent før han ble tilsatt som klokker til Strømsø i 1731.

 

Det er ikke godt å vite hvor han befant seg fra 1722 til 1731. Hans far døde jo i 1708, så det er vel ikke trolig at de fortsatt bodde i Hammer i denne perioden. Kanskje er de tilbake i Aurland hvor slekten kommer fra. Her gjenstår en del, og skulle noen av dere finne nye momenter er jeg veldig glad for å høre fra dere.

 

Mvh

Harald Flaten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Det var Cort Ramshart som var sogneprest til Bragernes og Strømsø (1728-1738) da Hans Henrik Christensen Urdahl angivelig ble utnevnt til klokker her i 1731. Imidlertid finner jeg ingen spor etter H.H.C.U. i kirkebøker eller skifteprotokoller i dette området.  

Han ble dømt for drap i 1722 og trolig senere benådet fra dødsdommen, men med en slik dom finner jeg det vanskelig å tro at han kunne bli utnevnt til klokker i stedet for livsvarig staffearbeid, som vel var utsiktene etter en slik gjerning.

 

Håper noen med kunnskap om lovbrudd og straff på denne tida kan bidra med fakta.

 

 

Fra SNL:

«Fengsel – fengselsstraff i Norge

1600- og 1700-tallet

Christian 5s Norske Lov av 1687 kjente flere arter av frihetsstraff: livsvarig eller tidsbegrenset straffarbeid, fengsel på vann og brød eller på egen kost, og forvaring. Straffarbeidet skulle utholdes enten på Bremerholm, det dansk-norske orlogsverft i København, i «fiskerleiene nordenfjells» eller i «bergverkene sønnenfjells». Dommeren kunne også gi anvisning på annet arbeidssted. Straffarbeidet i fiskerleiene ble ved et lovbud 1790 endret til «arbeid i fiskerleiene i Nordlands amt» og «tjeneste for kost og klær eller kost og lønn i Finnmarkens amt». Det er lite man vet om disse straffarter. Fengsel på vann og brød kunne etter lovboken utholdes i inntil 4 uker.

 

I 1734 ble det bestemt at straffarbeid i bergverkene skulle opphøre og i stedet utføres som festningsarbeid, og fra 1739 gjaldt dette også for straffarbeid på Bremerholm. I 1741 ble Bremerholm nedlagt som straffested. Verftet hadde da i omkring 150 år vært hovedstraffestedet i Danmark for «arbeid i jern», som var en fryktet straff. Slavene, som de ble kalt, gjorde forskjellig slags arbeid på Holmen, men kunne også settes til arbeid utenfor verftet. De «trellet» også på galeiene som rorskarer. I Norge ble festningene Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Akershus, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus brukt som straffanstalter for slavene, derav ordet slaveriene. Ved flere av festningene ble det bygd egne fangebygninger. De arbeidet i de militære etablissementer, men kunne også lånes ut som arbeidsfolk ute i byen.»

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Det var Cort Ramshart som var sogneprest til Bragernes og Strømsø (1728-1738) da Hans Henrik Christensen Urdahl angivelig ble utnevnt til klokker her i 1731. Imidlertid finner jeg ingen spor etter H.H.C.U. i kirkebøker eller skifteprotokoller i dette området.

Han ble dømt for drap i 1722 og trolig senere benådet fra dødsdommen, men med en slik dom finner jeg det vanskelig å tro at han kunne bli utnevnt til klokker i stedet for livsvarig staffearbeid, som vel var utsiktene etter en slik gjerning.

 

Håper noen med kunnskap om lovbrudd og straff på denne tida kan bidra med fakta.

 

Fra SNL:

«Fengsel – fengselsstraff i Norge

1600- og 1700-tallet

Christian 5s Norske Lov av 1687 kjente flere arter av frihetsstraff: livsvarig eller tidsbegrenset straffarbeid, fengsel på vann og brød eller på egen kost, og forvaring. Straffarbeidet skulle utholdes enten på Bremerholm, det dansk-norske orlogsverft i København, i «fiskerleiene nordenfjells» eller i «bergverkene sønnenfjells». Dommeren kunne også gi anvisning på annet arbeidssted. Straffarbeidet i fiskerleiene ble ved et lovbud 1790 endret til «arbeid i fiskerleiene i Nordlands amt» og «tjeneste for kost og klær eller kost og lønn i Finnmarkens amt». Det er lite man vet om disse straffarter. Fengsel på vann og brød kunne etter lovboken utholdes i inntil 4 uker.

 

I 1734 ble det bestemt at straffarbeid i bergverkene skulle opphøre og i stedet utføres som festningsarbeid, og fra 1739 gjaldt dette også for straffarbeid på Bremerholm. I 1741 ble Bremerholm nedlagt som straffested. Verftet hadde da i omkring 150 år vært hovedstraffestedet i Danmark for «arbeid i jern», som var en fryktet straff. Slavene, som de ble kalt, gjorde forskjellig slags arbeid på Holmen, men kunne også settes til arbeid utenfor verftet. De «trellet» også på galeiene som rorskarer. I Norge ble festningene Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Akershus, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus brukt som straffanstalter for slavene, derav ordet slaveriene. Ved flere av festningene ble det bygd egne fangebygninger. De arbeidet i de militære etablissementer, men kunne også lånes ut som arbeidsfolk ute i byen.»

 

Grete, hvis du leser Harald sitt innlegg (transkriberingen) i innlegg # 5 nøye, så vil du se at dommen mot Hans Henrich Urdahl egentlig oppheves. Dette fordi det i ettertid av den første rettsaken kommer frem at de tre fremførte hovedvitnene faktisk ikke var tilstede da drapet skjedde, og dermed heller _ ikke_ kunne bevitne at HH Urdahl _var_ drapsmannen, eller hvordan dette drapet egentlig skjedde.

 

I tillegg omtales selve hendelsen/ drapet vitterlig som "Een uløkelig hendelse og vaadesgierning" og det påpekes at det var gjort flere formelle feil i den første rettsaken slik at dommen må kjennes ugyldig; og "da bør Stædets Reet eftter loven udføre Sagen saaledes lovlig jmod dend dræbtes bannemand Hans Hendrich Ourdal".

Dét igjen tyder vel på at HH Urdahl faktisk ikke benådes, slik jeg noe upresist kom i skade for å skrive i mitt innlegg # 8; men at den første dommen altså i stedet anbefales opphevet grunnet formelle feil - slik at den tiltalte her faktisk frikjennes.

 

Og da finnes det vel ingen formelle hinder for at prestesønnen Urdahl fra Osterøy senere kunne bli klokker?

Endret av Terje Hatvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Takk for opplysningene, Terje - jeg leste ikke hele saken. Hvis han ble frifunnet kan det likevel stemme at han ble klokker. Kirkebøkene i Bragernes og Strømsø er søkbare og jeg har ikke funnet han der, heller ikke i de geistlige skiftene, men han kan jo ha flyttet videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Dommen fra underretten oppheves vel her midlertidig, men saken er ikke ferdig avgjort eller anklagede frikjent- derav bestemmelsen om innhenting av tingsvitner for videre/ny behandling.

 

Tolkningen av denne frasen: "da bør Stædets Reet eftter loven udføre Sagen saaledes lovlig jmod dend dræbtes bannemand Hans Hendrich Ourdal". – er viktig for trådstarters opprinnelige spørsmål om hvor han skal lete videre. Her er jeg fristet til å tolke det til at «stedets rett» er underretten i Vang og at saken beordres behandlet på nytt der, eller? ...

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Connie Vilhauer

Thank you to everyone for your help and the interesting information, and especially to Harald for posting this question for me. 

 

I am researching my Norwegian ancestors, and have traced one line back to Ingvald Mortensen Tonjum and wife Margarete Ovesdtr Wangensteen, who were my Greatx9-Grandparents.  Upon learning how Ingvald died, I wanted to know more about the reasons and outcome, and I have learned much more than I could ever have hoped to learn :rolleyes:

 

The Court had awarded Oye gard in Laerdal -- which apparently belonged to Hans Henrich Urdahl or his family --  to Invald's widow and his 2 young children as partial compensation for Ingvald's death.  Ingvald's son Ove inherited Oye gard, and that is where my mother's paternal Grandfather, Lasse ("Louis" in the U.S.) Peterson, was born in 1847.  All of our extended family and generations of descendants of Lasse -- and those of his brothers and sisters who also immigrated in the late 1800s -- think of Oye gard in Laerdal as our "home farm" in Norway.

 

I sincerely apologize that I do not know Norwegian, and I hope that you can understand how grateful I am for all of your help, and especially to Harald.

 

Med vennlig hilsen,

Connie Vilhauer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Connie Vilhauer

I would like to correct a statement that I made earlier.

 

I may have been mistaken that Oye gard was awarded by the Court to Ingvald's survivors.  A Laerdal bygdebok indicates, if I understand correctly, that Margarete's second husband, & stepfather to Invald's son Ove, acquired Oye gard for Ove in 1735.  (I do not know whether the family ever received any of the compensation ordered by the Court.  Hans Henrich's death in 1731 might have occurred before the appeals process was complete.)

 

Hilsen,

Connie Vilhauer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Flaten

Jeg er glad for alle gode innlegg. Her er det kommet frem svært interessante opplysninger.

 

Iflg Johan Fr. Lampes prestehistorie skulle altså Hans Henrik Urdahl ha blitt klokker i Strømsø i 1731. Det ser ikke ut til å stemme hvis han da ikke ble utnevnt til klokker kort tid før han døde i august 1731 som Grete har funnet. Michael fant ham som kommunikant i Strømsø allerede 23/2-1725, og da skulle man jo tro at siden han kunne gå til alters i Strømsø, var han frikjent eller benådet for drapet på det tidspunkt. Espen mener at den neste behandlingen etter lagrettsbehandlingen i Christiania fant sted i underretten i Vang igjen. Jeg vil nå bla gjennom tingprotokollene fra Vang fra 14/1-1723 (dato for ankesaken) til 23/2-1725.

 

Hilsen Harald Flaten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Flaten

Jeg undrer om noen kan fortelle meg hva som står i kirkeboken da Hans Hendrich Urdahl ble begravet. Jeg leser:

 

Augustus

Dend 7 Hans Henrich Urdahl

Dend 8 begravet

Eget skotemester

 

De to siste ordene må jeg vel lese galt?

post-583-0-08016700-1403122235_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

 

Eget skotemester

 

 

Axel Skolemester

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.