Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Leif Biberg Kristensen

Prosjekt på NSFs Slektshistoriewiki: Gårder i Norge

Recommended Posts

Leif Biberg Kristensen

Det har i noen tid pågått et prosjekt på NSFs Slektshistoriewiki for å kartlegge gårdene i Norge, basert på matrikkelen av 1886. Dette er vel den eneste (nesten) landsomfattende matrikkelen for Norge og omfatter hele fastlands-Norge utenom Finnmark. Matrikkelen finnes som nedlastbare regnearkfiler fylkesvis, og kan hentes på sida Nedlasting av gårdsmatrikkelen for 1886 og 1838 som Excel-filer for enhver som måtte ønske det. Jeg har foreløpig lastet ned filene for Telemark, Rogaland, Møre og Romsdal og Østfold, kjørt dem gjennom et script og laget Wiki-sider for hvert enkelt sogn på NSFs Slektshistoriewiki. Inngangssida for hele dette prosjektet er foreløpig Gårder i Norge, hvor du kan klikke deg videre til fylker, sogn og kommuner.
 
Scriptet kjører et uttrekk av gårder for hvert enkelt kommunenummer, deretter må vi manuelt legge inn slikt som sognenavn, kommune og fylke samt andre opplysninger. Underveis er det brukt norsk Wikipedias Liste over norske kommunenummer og Bispedømmer i Den norske kirke samt Norgeskart.no og sogneoversikten til Den norske kirke. Men merk at foreløpig er dette hva Kjell Aukrust kaller en «grovspelling uten krøss og b'er». Det aller meste er en direkte dump av data fra matrikkelen av 1886, og vi har ingen muligheter til verken å korrigere eller validere de enorme mengder med data som foreligger uten en massiv innsats fra gode hjelpere.
 
Slik jeg ser det har dette prosjektet to formål:

  • Å produsere en noenlunde korrekt referanseoversikt over gårder i Norge med sogne- og kommunetilhørighet  pr. dags dato,
  • Å framstille et rammeverk hvor vi (eventuelt) kan legge inn slekts-og gårdshistorie pr. gård i hele Norge.

Strukturen er bygd slik at vi enkelt bør kunne tilpasse oss framtidige kommunejusteringer. Gårdene er lagt inn for hvert enkelt sogn, som formodentlig er en mer stabil struktur enn kommuner. Det bør være enkelt å flytte sogn til nye kommuner med dette systemet, i den grad politikerne finner det for godt å flytte kommunegrenser.
 
Vi ønsker innspill på følgende:

  • Moderne stavemåte av de enkelte gårdsnavn,
  • Moderne sogneinndeling med historikk for hvert enkelt sogn.

Når det gjelder gårdsnavn (og sognenavn) er det viktig å forholde seg til normativ kilde, nemlig Statens Kartverk. Merk at dette ikke er plassen for noen diskusjon om navneformer, - denne diskusjonen tar vi derimot gjerne under de enkelte gårder. Det er vel knapt noen med en smule interesse for lokalhistorie i dette landet som ikke har stilt seg kritisk til ett eller flere navnevedtak fra Statens kartverk (selv har jeg opptil flere slike kjepphester), men her er vi altså nødt til å forholde oss til en standard.
 
De av dere som har en brukerkonto på Slektshistoriewikien, må selvsagt gjerne gå inn og redigere selv. Og det burde være unødvendig å nevne, men vi tar gjerne imot flere redaktører på Wikien vår. Alle er velkomne til å legge inn bidrag her i denne tråden, eller sende en epost til webmaster at genealogi dot no.
 
Vi ser helst at svar i denne tråden inneholder rettelser til et helt sogn på en gang for å kunne holde en viss oversikt.

 

Nye fylker vil bli lagt inn fortløpende, og heretter vil de bli lagt inn etter nummer. Det vil bli gitt beskjed her når et nytt fylke er klart. Forhåpentlig er førsteutlegget for hele landet klart i løpet av få uker.

Edited by Leif Biberg Kristensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen

Et spørsmål som må avklares - skal man følge en norm eller ikke - er om ord som Østre, Vestre, Indre, Nedre etc., skal plasseres foran eller bak selve gårdsnavnet.

 

Heter gården egentlig "Berg nordre" eller "Nordre Berg" ?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsbjørg Susort

Her er korreksjoner for Nedstrand, nå Tysvær kommne i Rogaland

  1. Stølsvik
  2. Sandvik
  3. Borgøen  Borgøy
  4. Espevik
  5. Ringstveit
  6. Borgenvik (her seier kartverket Bornevik / Borenvik !?!?)
  7. Amdal ytre
  8. Bakkevik
  9. Toftøsundet  Toftøysundet
  10. Toftøen Toftøy
  11. Li ytre
  12. Topnes
  13. Vik
  14. Sørtveit
  15. Nordtveit
  16. Smørdal
  17. Klungtveit
  18. Hustoft (her seier kartverket Hustopt !?!?)
  19. Silgjerd
  20. Leiranger
  21. Jursvold Jursvoll
  22. Landråk
  23. Musland
  24. Bjelland store
  25. Bjelland lille
  26. Seldal
  27. Tenneland Tednaland
  28. Selviken Selvika
  29. Alstveit
  30. Skorpe
  31. Helle øvre Øvre Hedla
  32. Helle nedre Nedre Hedla
  33. Tveit
  34. Nedstrand Præstegård Nedrstrand Prestegård
  35. Vassenden
  36. Vassenden, Vassendviken Vassendvik
  37. Elfarvik
  38. Helgeland
  39. Vasvåg Vassvåg
  40. Amdal øvre
  41. Li øvre
  42. Støle Støla
  43. Hetland
  44. Bausta
  45. Kaggestad
  46. Aksland
  47. Gurigjerd
  48. Frøland
  49. Ødegården Øygarden
  50. Maurland

 

  1. Sand Sandsgård
  2. Stuviken Stuvika
  3. Petersro
  4. Nedstrand
  5. Kleiberg
  6. Kalseim
  7. Dalve Dalva
  8. Øverland
  9. Nese store Store Nessa
  10. Nese indre Indre Nessa
  11. Kvam ytre
  12. Øvrebø Øvrabø
  13. Kvam indre
  14. Amdal indre
  15. Ringe Ringja
  16. Haukeli Haukali
  17. Soleim

Det blei litt rart med nummerering her. ..

Må også tilføye at eg har aldri hørt om "Petersro"

Edited by Åsbjørg Susort

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Et spørsmål som må avklares - skal man følge en norm eller ikke - er om ord som Østre, Vestre, Indre, Nedre etc., skal plasseres foran eller bak selve gårdsnavnet.

 

Heter gården egentlig "Berg nordre" eller "Nordre Berg" ?

 

Godt poeng, og dette viser til fulle hvor viktig det er at flere engasjerer seg. Personlig vil jeg helst beholde den formen man har valgt i matrikkelen, hvor man konsekvent bruker "Berg nordre". Men hvis gården figurerer på Norgeskart.no som "Nordre Berg" eller sågar "Nord-Berg", så har vi pålagt oss selv å benytte formen fra Norgeskart.no som er den normative kilden.

 

Hvis den moderne navneformen avviker i vesentlig grad fra matrikkelen 1886, er det fullt mulig å sette det gamle navnet i parentes til høyre for navnet i sognematrikkelen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Her er korreksjoner for Nedstrand, nå Tysvær kommne i Rogaland

  1. Stølsvik
  2. Sandvik
  3. Borgøen  Borgøy
  4. Espevik
  5. Ringstveit
  6. Borgenvik (her seier kartverket Bornevik / Borenvik !?!?)
  7. Amdal ytre
  8. Bakkevik
  9. Toftøsundet  Toftøysundet
  10. Toftøen Toftøy
  11. Li ytre
  12. Topnes
  13. Vik
  14. Sørtveit
  15. Nordtveit
  16. Smørdal
  17. Klungtveit
  18. Hustoft (her seier kartverket Hustopt !?!?)
  19. Silgjerd
  20. Leiranger
  21. Jursvold Jursvoll
  22. Landråk
  23. Musland
  24. Bjelland store
  25. Bjelland lille
  26. Seldal
  27. Tenneland Tednaland
  28. Selviken Selvika
  29. Alstveit
  30. Skorpe
  31. Helle øvre Øvre Hedla
  32. Helle nedre Nedre Hedla
  33. Tveit
  34. Nedstrand Præstegård Nedrstrand Prestegård
  35. Vassenden
  36. Vassenden, Vassendviken Vassendvik
  37. Elfarvik
  38. Helgeland
  39. Vasvåg Vassvåg
  40. Amdal øvre
  41. Li øvre
  42. Støle Støla
  43. Hetland
  44. Bausta
  45. Kaggestad
  46. Aksland
  47. Gurigjerd
  48. Frøland
  49. Ødegården Øygarden
  50. Maurland

 

  1. Sand Sandsgård
  2. Stuviken Stuvika
  3. Petersro
  4. Nedstrand
  5. Kleiberg
  6. Kalseim
  7. Dalve Dalva
  8. Øverland
  9. Nese store Store Nessa
  10. Nese indre Indre Nessa
  11. Kvam ytre
  12. Øvrebø Øvrabø
  13. Kvam indre
  14. Amdal indre
  15. Ringe Ringja
  16. Haukeli Haukali
  17. Soleim

Det blei litt rart med nummerering her. ..

Må også tilføye at eg har aldri hørt om "Petersro"

 

Tusen takk, Åsbjørg, dette var til god hjelp. Det er bare et par punkter:

 

"Nedrstrand Prestegård" antar jeg er en trykkleif. Jeg finner den ikke på Norgeskart.no (som har en håpløst dårlig søkefunksjon), men den er nå rettet til Nedstrand Prestegård. (Jeg tror jeg skal ta med i scriptet mitt en automatisk retting av "Præst" til "Prest".)

 

Når Kartverket sier "Bornevik" og "Hustopt" er det de navneformene vi må bruke. Her har jeg satt (Borgenvik) og (Hustoft, Hustuft) til høyre.

 

Ellers har jeg selv endret Kvam ytre/indre til Indre/Ytre Kvam, som er det jeg finner på Norgeskart.no.

 

Bunnteksten på sida «Gårder i Nedstrand sogn» er nå endret slik:

 

NB: Sognet er kontrollert 26.04.2014. Ved retting skal data fra Statens Kartverk benyttes.

 

Jeg håper vi kan være enige om å gjøre det slik, alle vi som er inne og redigerer.

 

For øvrig er det ikke nødvendig å kopiere hele sida hit. Det holder egentlig med å angi sogn/fylke, og så matrikkelnummer og ny stavemåte på de gårdene som skal rettes. Men det er også greit slik du har gjort det.

Edited by Leif Biberg Kristensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Torbjørn Igelkjøn

Dersom eg samanliknar lista ovanfor med matrikkelutkastet for 1950 legg eg merke til

 

- 36 Vassendvik finst ikkje som eigen gard i matrikkelutkastet. I 1950 er gnr. 36 Elfarvik osv.

- Garden Petersro finst ikkje i 1950, men det "manglar" eit gardsnummer i matrikkelutkastet på denne staden. Kan garden vere flytta til ein nabokommune? Eg ser at den finst så seint som i 1910.

 

Eit interessant spørsmål vert kva ein skal gjere med enkeltgardar som har blitt overført til andre kommunar. Elles har det vel skjedd mykje også med soknegrensene ved kommunesamanslåingar.

Arkivverket har ei oversikt over mikrofilma kyrkjebøker per kommune, og der finn ein også ein (ikkje heilt oppdatert) historikk over slike endringar.

Edited by Torbjørn Igelkjøn

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Dersom eg samanliknar lista ovanfor med matrikkelutkastet for 1950 legg eg merke til

 

- 36 Vassendvik finst ikkje som eigen gard i matrikkelutkastet. I 1950 er gnr. 36 Elfarvik osv.

- Garden Petersro finst ikkje i 1950, men det "manglar" eit gardsnummer i matrikkelutkastet på denne staden. Kan garden vere flytta til ein nabokommune?

Sannsynligvis er "gården" Petersro fjernet i 1950, mens man har bibeholdt nummereringen fra 1886. Det finnes flere slike merkverdigheter i denne matrikkelen. For eksempel i Bamble, Telemark finner man matrikkelnummer 49: "Bjørkeset Vandfald". Denne har jeg selv valgt å fjerne fra utlegget.

 

Eit interessant spørsmål vert kva ein skal gjere med enkeltgardar som har blitt overført til andre kommunar. Elles har det vel skjedd mykje også med soknegrensene ved kommunesamanslåingar.

Arkivverket har ei oversikt over mikrofilma kyrkjebøker per kommune, og der finn ein også ein (ikkje heilt oppdatert) historikk over slike endringar.

Det er helt klart at der hvor sogne- og kommunegrenser er flyttet, skal gårdene overføres til det sognet hvor de hører til i dag. Se hvordan jeg har gjort det under Gjerpen og Holla sogn i Telemark, hvor en rekke gårder ble flyttet fra Holla til Gjerpen i 1964. Dette er nok den aller mest tidkrevende delen av prosjektet, fordi det krever relativt mye lokalkunnskap dersom man ikke skal bruke dagevis på ett enkelt sogn.

 

Hvis noen kjenner til hvor man finner detaljerte vedtak om flytting av grenser, vil det være til fantastisk god hjelp.

Edited by Leif Biberg Kristensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsbjørg Susort

- Garden Petersro finst ikkje i 1950, men det "manglar" eit gardsnummer i matrikkelutkastet på denne staden. Kan garden vere flytta til ein nabokommune?

 

"Petersro" er nok fortsatt i Tysvær som kommunen heter nå. "Strannå" er lokalnamnet på tettstaden Nedstrand. For oss som kjem derfra er "Nedstrand" den gamle kommunen (og for så vidt sognet). Petersro er nok eit gamalt navn på ein av butikkane på Strannå. Er usikker om det er "Haugen" eller "Rasmussen", men det kan eg nok finne ut  :) 

Ein merkelig ting med Borgenvik var at namnet på kartverket forandra seg når eg zooma. Det same skjedde med Tednaland som blei "rett" når eg zooma nok

 

(Eg kjem frå Topnesvågen under Topnes)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

"Petersro" er nok fortsatt i Tysvær som kommunen heter nå. "Strannå" er lokalnamnet på tettstaden Nedstrand. For oss som kjem derfra er "Nedstrand" den gamle kommunen (og for så vidt sognet). Petersro er nok eit gamalt navn på ein av butikkane på Strannå. Er usikker om det er "Haugen" eller "Rasmussen", men det kan eg nok finne ut  :)

Ein merkelig ting med Borgenvik var at namnet på kartverket forandra seg når eg zooma. Det same skjedde med Tednaland som blei "rett" når eg zooma nok

 

(Eg kjem frå Topnesvågen under Topnes)

 

Da ser det ut til at vi trygt kan fjerne Peterso fra Nedstrand. Det er nok ingen "gård" i tradisjonell forstand.

Jeg har også lagt merke til at navnet kan forandre seg ved zooming. Det navnet man finner "innerst" (ved høyeste oppløsning), er nok det korrekte. Er man i tvil, kan man søke på navnet i feltet øverst til venstre, og det rette navnet skal da komme opp. Ved søk på "Borgenvik" kommer det opp i resultatfeltet "Bornevik, Bruk (gardsbruk) Bokn" og klikker du på dette navnet kommer du rett inn i kartet med en helt ubrukelig høy oppløsning.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Torbjørn Igelkjøn

Når det gjeld Petersro er det nok korrekt at "garden" er gått inn under Nedstrand:

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: II A 32, Sted: Ryfylke sorenskriveri, Nedstrand tinglag, Oppbevaringssted: SAS
Merknader: Panteregister for Nedstrand.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20081027200991.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=23107&uid=ny&idx_side=-127

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Når det gjelder gårdsnavn (og sognenavn) er det viktig å forholde seg til normativ kilde, nemlig Statens Kartverk. Merk at dette ikke er plassen for noen diskusjon om navneformer, - denne diskusjonen tar vi derimot gjerne under de enkelte gårder. Det er vel knapt noen med en smule interesse for lokalhistorie i dette landet som ikke har stilt seg kritisk til ett eller flere navnevedtak fra Statens kartverk (selv har jeg opptil flere slike kjepphester), men her er vi altså nødt til å forholde oss til en standard. 

 

 

Statens kartverk er generelt ikkje ei normativ kjelde.

For offentleg bruk (stat, kommune, m.m.) er det ei normativ kjelde så langt det er gjort vedtak etter Stadnamnlova 1991, men dette gjeld for eit mindretal av gardsnamna. For namn det ikkje er gjort vedtak om, kan Kartverket vere misvisande.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Når det gjeld Petersro er det nok korrekt at "garden" er gått inn under Nedstrand:

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: II A 32, Sted: Ryfylke sorenskriveri, Nedstrand tinglag, Oppbevaringssted: SAS

Merknader: Panteregister for Nedstrand.

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20081027200991.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=23107&uid=ny&idx_side=-127

 

Ja der ser man. Jeg tror ikke vi (som en hovedregel) skal gå i såvidt inngående detaljer i denne tråden, - da vil det nok flyte ut ganske fort, - men som et eksempel er det fint å få det med.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Statens kartverk er generelt ikkje ei normativ kjelde.

For offentleg bruk (stat, kommune, m.m.) er det ei normativ kjelde så langt det er gjort vedtak etter Stadnamnlova 1991, men dette gjeld for eit mindretal av gardsnamna. For namn det ikkje er gjort vedtak om, kan Kartverket vere misvisande.

 

Dette er jo en interessant problemstilling. Selv om Statens Kartverk strengt tatt i juridisk forstand - de jure - ikke kan anses som en normativ kilde, har vi for vårt formål besluttet å bruke den som en de facto normativ kilde, fordi det er den eneste «standarden» vi har mulighet for å forholde oss til. I annet fall vil vi ganske sikkert bli involvert i endeløse stridigheter om hva som er den «korrekte» navneformen både her og der.

 

Som sagt er det fullt mulig å sette alternative navneformer i parentes, og i omtalen av hver enkelt gård vil det være helt i orden å drøfte navneformer i det vide og det brede.

Edited by Leif Biberg Kristensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsbjørg Susort

Eg glemte

24 Store Bjelland

25 Litle Bjelland

og 64 skal være Ringja


Hustuft kan du for så vidt ta vekk. Det heter Hustoft :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Eg glemte

24 Store Bjelland

25 Litle Bjelland

og 64 skal være Ringja

Hustuft kan du for så vidt ta vekk. Det heter Hustoft :-)

 

Takk skal du ha Åsbjørg, da er det innført.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

En tanke: Selv om man bruker normaliserte navn a la de som Kartverket bruker som primært oppslagsord, kan disse navnene i noen tilfeller avvike sterkt fra hvordan navnet har blitt skrevet i  kildene, gjerne nesten opp til vår tid. Mulig at det ikke sees som et problem for nordmenn, men dersom f.eks. en amerikaner går inn på wikien og leter etter gården "Olimb", vil han ikke få tilslag, med mindre man har satt tidligere navneformer i parentes. "Olimb" skrives vel i dag Olum (i Jevnaker på Hadeland).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

En tanke: Selv om man bruker normaliserte navn a la de som Kartverket bruker som primært oppslagsord, kan disse navnene i noen tilfeller avvike sterkt fra hvordan navnet har blitt skrevet i  kildene, gjerne nesten opp til vår tid. Mulig at det ikke sees som et problem for nordmenn, men dersom f.eks. en amerikaner går inn på wikien og leter etter gården "Olimb", vil han ikke få tilslag, med mindre man har satt tidligere navneformer i parentes. "Olimb" skrives vel i dag Olum (i Jevnaker på Hadeland).

 

Dette er selvfølgelig et aspekt som er verdt å notere seg. Selv vil jeg alltid sette den gamle navneformen i parentes når den avviker såvidt mye fra den nye. Derimot finner jeg ikke så stor verdi i å sette et navn som "Nordøen" i parentes når gården i dag heter "Nordøya" - det får være grenser for pedanteri :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Jeg har bearbeidet det første innlegget og publisert det på Slektshistoriewikien som «Gårder i Norge: En introduksjon». Et punkt som er verdt å merke seg, og som jeg har presisert nærmere enn hva jeg gjorde her opprinnelig, er dette:

 

«Der hvor Kartverkets navneform avviker i større grad fra navneformen i 1886, eller fra den navneformen man lokalt vil foretrekke, er det både mulig og ønskelig at alternativ navneform settes i parentes til høyre for gårdsnavnet, men utenfor selve lenka.»

 

Da håper jeg at vi kan sette strek for diskusjonen rundt navneformer og konsentrere oss om hovedformålet, nemlig å dokumentere nåværende navn og sognetilhørighet for flest mulig gårder i Norge.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arild Kompelien

Et lite spørsmål - siden dette gjelder Norge, hvorfor bruke det danske Gårder og ikke det norske Garder?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Et lite spørsmål - siden dette gjelder Norge, hvorfor bruke det danske Gårder og ikke det norske Garder?

 

 

Dette oppfatter jeg som et forsøk på å kverulere, og jeg kommer ikke til å kommentere denne avsporingen ytterligere.

Gårder er en helt legitim norsk bokmålsform.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Slik jeg ser det har dette prosjektet to formål:

  • Å produsere en noenlunde korrekt referanseoversikt over gårder i Norge med sogne- og kommunetilhørighet  pr. dags dato,
  • Å framstille et rammeverk hvor vi (eventuelt) kan legge inn slekts-og gårdshistorie pr. gård i hele Norge.

Strukturen er bygd slik at vi enkelt bør kunne tilpasse oss framtidige kommunejusteringer. Gårdene er lagt inn for hvert enkelt sogn, som formodentlig er en mer stabil struktur enn kommuner. Det bør være enkelt å flytte sogn til nye kommuner med dette systemet, i den grad politikerne finner det for godt å flytte kommunegrenser.

 

Eit spørsmål til....

 

Er det soknet pr dags dato (justert når det kjem endringar) som er føremålet? (det er det du seier). Soknet i dag kan vere nokså nytt, og ukjent i dei kjeldene ættegranskarane nyttar.

 

Eller er det eigentleg tenkt det skal vere ein stad der all soknetilknyting kronologisk skal vere lista opp for kvar gard?

t.d. -1860: x1 sokn, y1 prg; 1860-1872: x2 sokn, y2 prg; 1872-1964: x3 sokn, y3 prg; 1964- : x4 sokn, y4 prg.  (dvt. utan prestegjeld).

 

Då burde vel tinglaget (skipreide, otting, m.m.) før 1822 også vere med? (Frå 1822 skulle tinglaget ha same grensene som prestegjeldet.)

 

Elles må vi nok rekne med ein del endringar i sokn også dei næraste åra...

Edited by Ivar S. Ertesvåg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leif Biberg Kristensen

Eit spørsmål til....

 

Er det soknet pr dags dato (justert når det kjem endringar) som er føremålet? (det er det du seier). Soknet i dag kan vere nokså nytt, og ukjent i dei kjeldene ættegranskarane nyttar.

 

Eller er det eigentleg tenkt det skal vere ein stad der all soknetilknyting kronologisk skal vere lista opp for kvar gard?

t.d. -1860: x1 sokn, y1 prg; 1860-1872: x2 sokn, y2 prg; 1872-1964: x3 sokn, y3 prg; 1964- : x4 sokn, y4 prg.  (dvt. utan prestegjeld).

 

Då burde vel tinglaget (skipreide, otting, m.m.) før 1822 også vere med? (Frå 1822 skulle tinglaget ha same grensene som prestegjeldet.)

 

Elles må vi nok rekne med ein del endringar i sokn også dei næraste åra...

 

Den siste setningen din er jeg/vi fullstendig på det rene med, og håpet er å kunne vedlikeholde registret slik at det til enhver tid er noenlunde oppdatert.

 

Det er den enkelte gårds nåværende sognetilhørighet som er det primære å få klarhet i. Selvsagt er det også interessant å vite om den tidligere har tilhørt andre sogn, og vi ønsker selvsagt en mest mulig utfyllende historikk for hvert enkelt sogn, selv om ikke dette har aller høyeste prioritet. Det viktigste er å få klarhet i hva som har endret seg siden 1886 da denne matrikkelen ble nedtegnet.

 

Under arbeidet med denne matrikkelen synes jeg selv at det er forbausende få endringer i selve sogneinndelingen, selv om kommunetilhørigheten veksler. (Der hvor jeg har funnet flest endringer til nå er i Møre og Romsdal.) Jeg har heller ikke funnet så mange nye sogn, selv om Kirken i dag også opererer med begrepet «menigheter» som så langt jeg skjønner innebærer en ytterligere oppdeling av sognene. Hvis du eller andre kan påvise genuint nye sogn, vil slike innspill selvfølgelig bli mottatt med glede.

Share this post


Link to post
Share on other sites
David Widerberg Howden

Jeg har også deltatt i arbeidet med dette og i Rogaland har jeg funnet noen nyopprettede sogn, men er usikker på hvilke gårder som har blitt forflyttet..

Men det hadde vært greit å nevne under hvert sogn hvilke gårder som har blitt overflyttet siden matrikkelen i 1886.

Noen gårder har vel i forbindelse med grenser og sammenslåinger også fått et annet gårdsnummer, noen sogn og mange gårder har fått nye skrivemåter...

Navnehistorikk er vel å anbefale som en del av gårdsartiklene, men som Leif sier trenger vi å holde oss til en standard og da er Statens kartverk det mest nærliggende, bruker da denne: http://gammel.norgeskart.no/ Her kan det søkes både på navn, gårdsnummer og kart, under detaljer finnes også navnevedtak og på enkelte gårder står det flere navneversjoner (om disse er anbefalt, godtatt (men ikke anbefalt) avslått o.l.)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Under arbeidet med denne matrikkelen synes jeg selv at det er forbausende få endringer i selve sogneinndelingen, selv om kommunetilhørigheten veksler. (Der hvor jeg har funnet flest endringer til nå er i Møre og Romsdal.) Jeg har heller ikke funnet så mange nye sogn, selv om Kirken i dag også opererer med begrepet «menigheter» som så langt jeg skjønner innebærer en ytterligere oppdeling av sognene. Hvis du eller andre kan påvise genuint nye sogn, vil slike innspill selvfølgelig bli mottatt med glede.

 

Kyrkjelyd (som det heiter i M&R) er det same som sokn.

Om vi avgrensar oss til Søre Sunnmøre (eitt av 7 prosti i M&R) så har vi (minst) 9 nye sokn:

Åram (Vanylven kommune), Gursken (Sande k.), Indre Herøy, Leikanger (begge Herøy k.), Vartdal, Storfjorden (begge Ørsta k.).

Austefjord, Dalsfjord, Kilsfjord (alle Volda k.). Dei eldste av desse er Leikanger (1872) og Vartdal (1877).

I tillegg er det kyrkje på Larsnes (Sande k.), men er er usikker på den formelle statusen (kan vere kapell under Gursken - eller omvendt.)  Det vert 9 (evt. 10 med Larsnes) nye sokn i eit område med 10 gamle sokn (Vanylven, Syvde, Rovde, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Ørsta, Hjørundfjord, Volda) som fanst i mellomalderen.

 

Søre Sunnmøre har ingen større byområde. Borgund (der Ålesund vart til) åleine er delt i 8 sokn (7 nye) - der (minst) eitt sokn (Sula) har to kyrkjer.

I noverande Trondheim kommune er det 14 nye sokn, 6 gamle (inkl. Domsoknet) - dvs. frå mellomalderen - og eitt som er nedlagt (Vår Frue innlemma i Domsoknet). Og for ordens skuld... utanom Domsoknet (m. Vår Frue) og mykje av Ila, er alle sokna område med gardsbruk - altså matrikulerte område. Det eldste "nye" er Bakklandet (sokn/prestegjeld frå 1847).

 

Liknande tilhøve finn du venteleg i mange område.... 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsbjørg Susort

Ein del av gardane i Avaldsnes ligg i Tysvær kommune:

·  Gismarvik

·  Håstø

·  Hålen Holå

·  Hauge Høye

·  Nordtveit

·  Kallevik Kallavik (Kallevik er godkjent men ikke anbefalt iflg. Kartverket)

·  Vågebøen Vågabøen

·  Stegeberg Stegaberg

·  Sørvåg

·  Stave Staua

·  Skeiseid

·  Frakkegjerd Frakkagjerd

·  Aksdal

·  Helgeland Helgaland

·  Fjeldet Fjedlet

·  Stakkestad (Kartverket bruker Stakkastad, men Stakkestad bru)

·  Neseim Nesheim

·  Nodland

·  Veim

·  Førde Førre

·  Brathammer Bratthammar

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.