Prosjekt på NSFs Slektshistoriewiki: Gårder i Norge

[Arnfinn Kjelland]

Eg synes kanskje det er meir naturleg å skrive gardshistorieartiklar på lokalhistoriewikien enn på slektshistoriewikien - slekter breier seg jo som regel over fleire gardar, og fleire slekter har som regel tilknyting til enkeltgardar. Men det er nå berre mi meining...

[Geir Thorud]

Jeg forstår lite av Arnfinns argumentasjon for å gjøre dette på lokalhistoriewiki. Det er vel ingen ting som hindrer beskrivelse av slekter som breier seg over flere garder på slektshistoriewiki. Jeg har ikke studert lokalhistoriewiki utover de områdene som interesserer meg, men der har man også en inndeling på garder eller bruk.

 

Endret April 28, 2014 av Geir Thorud

[Arnfinn Kjelland]

Da uttrykte eg meg upresist. Eg meiner at det å skrive sjangeren gardshistorie er noko anna enn sjangeren slektshistorie, og at det kan vere fornuftig å fordele oppgåvene mellom desse wikiane. Lokalhistoriewikien har allereie ei god del artiklar om gardar / gardsbruk, j.f..: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Garder (av nokså varierande innhald).

 

Oversikten over gardar var opphavleg kategorisert etter (noverande) kommune, men er seinare omkatrgorisert og finst no under "Liste over artiklar i NN kommune" på kommuneframsida.

 

Lokalhistoriewikien har òg metode- og hjelpefilar, t.d. denne: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hjelp:Hvordan_skrive_om_garder,_bruk_og_plasser%3F og denne: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Metode:Sp%C3%B8rrelister_og_disposisjonsframlegg_til_gardshistoria

 

 

[Kåre Bævre]

Databasen ovanfor vert vel nyttig dersom ein skal søkje opp sokne-/kommunetilknyting for ein enkel eigedom til ulike tider. Men vil det vere mogeleg å søkje på dagens eller tidlegare kommunar eller sokn og få opp ei komplett oversikt over kommunehistoria inkludert soknehistorikk og avgang og tilgang av gardar? Eller ville dette eigne seg betre som wikipedia-artiklar? Eg saknar sider på nettet der det står om historia om kvar kommune frå det generelle og ned på detaljnivå f. eks. om gardane.

 

Databasen inneholder informasjon om alle endringer i følgende typer grenser:

1) kirkesogn/prestegjeld/prosti/bispedømmer

2) kommuner(herreder)/fogderi/fylke(amt)

3) tinglag(evt skipreide)/sorenskriveri

4) bygrenser

 

Som forklart over gjenstår det noe arbeid med komplettering og validering før 1886.

 

Alle endringer i grenser helt ned til overføring av et enkelt bruk under ett gårdsnummer skal være med. 

 

Denne informasjonen er nå tatt inn i en database med en ganske kompleks arkitektur. Jeg har ikke så langt vektlagt å bygge grensesnitt der denne informasjonen framstilles på "leservenlige" måter. Det bør imidlertid være en smal sak å generere "sider" med oversikt over endringer i kommuner eller andre administrative enheter. Det jobbes også med kartløsninger i samarbeid med Kartverket og Riksarkivet.

 

Databasen bygger forøvrig på mange kilder. For endringer i administrative grenser er hovedkilden en systematisk gjennomgang av Norsk lovtidene (samt forløpere til denne). I tillegg er Matriklene 1838, 1886, utkastet fra 1950 og dagens offisielle Matrikkel brukt. For matrikulære detaljer har grunnboka og panteregister/-bok blitt brukt omfattende. For byene har jeg i stor grad basert meg på gamle kart. Dertil kommer diverse arkivmateriale og sekundærkilder.

[Marianne Wiig]

Norsk lokalhistorisk institutt er absolutt interessert i et samarbeid mellom Lokalhistoriewiki og Slektshistoriewiki. De to wikiene har potensial til å utfylle hverandre, slik våre wikier og andre fag/temawikier også utfyller Wikipedia og andre generelle leksika. En del overlapp vil det selvsagt bli, men om vi alle bruker kreftene på det vi er best på og er flinke til å vise til hverandre, vil det gi en effektiv utnyttelse av våre samlede ressurser.

En av NLIs viktigste oppgaver opp gjennom årene har vært å gi råd og veiledning til oppdragsgivere for og forfattere av gards- og slektshistorier og generelle by- og bygdebøker. NLI er en av samarbeidspartnerne i Historisk befolkningsregister, og i dette prosjektet har vi som oppgave å bygge opp infrastruktur og kontekst i LW for bosteder og personer innført i registeret. Når vi foreløpig ikke har lagd systematiske og landsomfattende lister over f.eks. garder, er det fordi slike data vil kunne genereres automatisk, som Kåre Bævre sier.

Når det gjelder gårdshistorie har vi foreløpig ujevn dekning, men i kommuner med stor aktivitet har vi sorterbare oversikter av denne typen: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Garder_i_Luster, med lenker til artikler om enkeltbruk. Her viser f.eks. artiklene om Bakkane og Bakkene ulike måter å presentere gårder på. Vi skriver også generelle artikler om ulike typer historiske administrative enheter: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/lokalhistoriewiki.no:Historiske_administrative_grenser . Se f.eks. forsiden for Skjåk kommune: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Skjåk_kommune og oversikten over prestegjeld: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Prestegjeld . Her har bl.a. artikkelen om Romedal i Hedmark oversikt over sogneprester med lenker videre. Alle disse typene artikler og oversikter vil bli gradvis utbygd parallelt med utviklingen av HBR. 
 

[Geir Thorud]

Det ser for meg ut som om slektshistoriewiki på nåværende tidspunkt ikke bør fokusere for mye på ha en struktur som reflekterer alle garders relasjon til hverandre og hvilke sogn og kommuner de til enhver tid har tilhørt. Sett heller i gang med å produsere slektsmateriale, gjerne basert på 1886, så får man nok finpussede registre på plass når det er noe å ha et register for.

 

Det jeg har sett av lokalhistoriewiki typer på at det er svært lite slektsinformasjon der, så det er åpenbart at det plass for en løsning som fokuserer på slekt, gjerne med en profil som legger mer vekt på kildereferanser og begrunnelser for konklusjoner enn det man finner i f.eks bygdebøker - kvalitet framfor kvantitet.

 

(Om HBR blir en realitet gjenstår å se, det er ikke så mye info å oppdrive om dette. Dessuten spørs det om ikke prosjektet, hvis det lykkes, på rekordtid kommer til å gjøre det uinteressant for folk å begynne med slektsforskning. Hvem gidder å begynne med slektsforskning når man kan trykke på en knapp for å få fram den viktigste informasjonen om slekta fra en masseprodusert database. Men utfordringene for HBR er mange, spesielt mht kvalitet - Mormonernes storstilte forsøk på det samme lover ikke bra.)

[Dag T. Hoelseth]

Norsk lokalhistorisk institutt er absolutt interessert i et samarbeid mellom Lokalhistoriewiki og Slektshistoriewiki. De to wikiene har potensial til å utfylle hverandre, slik våre wikier og andre fag/temawikier også utfyller Wikipedia og andre generelle leksika. En del overlapp vil det selvsagt bli, men om vi alle bruker kreftene på det vi er best på og er flinke til å vise til hverandre, vil det gi en effektiv utnyttelse av våre samlede ressurser.

 

En av NLIs viktigste oppgaver opp gjennom årene har vært å gi råd og veiledning til oppdragsgivere for og forfattere av gards- og slektshistorier og generelle by- og bygdebøker. NLI er en av samarbeidspartnerne i Historisk befolkningsregister, og i dette prosjektet har vi som oppgave å bygge opp infrastruktur og kontekst i LW for bosteder og personer innført i registeret. Når vi foreløpig ikke har lagd systematiske og landsomfattende lister over f.eks. garder, er det fordi slike data vil kunne genereres automatisk, som Kåre Bævre sier.

 

Når det gjelder gårdshistorie har vi foreløpig ujevn dekning, men i kommuner med stor aktivitet har vi sorterbare oversikter av denne typen: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Garder_i_Luster, med lenker til artikler om enkeltbruk. Her viser f.eks. artiklene om Bakkane og Bakkene ulike måter å presentere gårder på. Vi skriver også generelle artikler om ulike typer historiske administrative enheter: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/lokalhistoriewiki.no:Historiske_administrative_grenser . Se f.eks. forsiden for Skjåk kommune: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Skjåk_kommune og oversikten over prestegjeld: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Prestegjeld . Her har bl.a. artikkelen om Romedal i Hedmark oversikt over sogneprester med lenker videre. Alle disse typene artikler og oversikter vil bli gradvis utbygd parallelt med utviklingen av HBR. 

 

 

Takk for hyggelig innspill og for lenker til gårdslister m.m. Vi håper også å kunne dra veksler på hverandres kunnskaper og erfaringer til beste for leserne. Når vi har kommet litt lenger med prosjektet bør vi finne tid til å sete oss ned og ta en prat om samarbeid. (utover lenking til hverandres artikler, som vi har allerede snakket om før (og vi har lagt inn mange lenker til Lokalhistoriewiki allerede)).

 

Dag T. Hoelseth

Administrator,

 

Det ser for meg ut som om slektshistoriewiki på nåværende tidspunkt ikke bør fokusere for mye på ha en struktur som reflekterer alle garders relasjon til hverandre og hvilke sogn og kommuner de til enhver tid har tilhørt. Sett heller i gang med å produsere slektsmateriale, gjerne basert på 1886, så får man nok finpussede registre på plass når det er noe å ha et register for.

 

Det jeg har sett av lokalhistoriewiki typer på at det er svært lite slektsinformasjon der, så det er åpenbart at det plass for en løsning som fokuserer på slekt, gjerne med en profil som legger mer vekt på kildereferanser og begrunnelser for konklusjoner enn det man finner i f.eks bygdebøker - kvalitet framfor kvantitet.

 

(Om HBR blir en realitet gjenstår å se, det er ikke så mye info å oppdrive om dette. Dessuten spørs det om ikke prosjektet, hvis det lykkes, på rekordtid kommer til å gjøre det uinteressant for folk å begynne med slektsforskning. Hvem gidder å begynne med slektsforskning når man kan trykke på en knapp for å få fram den viktigste informasjonen om slekta fra en masseprodusert database. Men utfordringene for HBR er mange, spesielt mht kvalitet - Mormonernes storstilte forsøk på det samme lover ikke bra.)

 

Er enig i mye av det du skriver her (HBR har jeg ikke nok kunnskap om til å kommentere særskilt). Vi skal ta noen interne diskusjoner, men ønsker ihvertfall å få rammeverket på plass slik at det blir enklere for brukerne å sette i gang med skrivingen. Det er åpenbart at det er slektsdelen som skal stå i fokus, det skal og bør være hovedfokuset for alle artiklene vi skriver.

 

DTH

 

[Arnfinn Kjelland]

(Om HBR blir en realitet gjenstår å se, det er ikke så mye info å oppdrive om dette. Dessuten spørs det om ikke prosjektet, hvis det lykkes, på rekordtid kommer til å gjøre det uinteressant for folk å begynne med slektsforskning. Hvem gidder å begynne med slektsforskning når man kan trykke på en knapp for å få fram den viktigste informasjonen om slekta fra en masseprodusert database. Men utfordringene for HBR er mange, spesielt mht kvalitet - Mormonernes storstilte forsøk på det samme lover ikke bra.)

 

Aftenposten omtaler i dag prosjekt på det såkalla vegkartet for forsking, der HBR står som nr. 13.

 

Forskingsrådet har så lagt ut litt informasjon om HBR. Men prosjektet måtte barberast i søknadsprosessen, og det som måtte prioriterast var data som kan kople saman det sentrale folkeregisteret frå 1964 med opne data frå 1919 og bakover i tid. Det gjeld særleg folketeljinga 1950, dødsårsaksregistre og andre data som har 100 års sperrefrist og som berre vil bli tilgjengeleg for forskning i anonymisert form.

 

Så det kjem neppe nokon slik knapp i overskueleg framtid.

[David Widerberg Howden]

Aftenposten omtaler i dag prosjekt på det såkalla vegkartet for forsking, der HBR står som nr. 13.

 

Forskingsrådet har så lagt ut litt informasjon om HBR. Men prosjektet måtte barberast i søknadsprosessen, og det som måtte prioriterast var data som kan kople saman det sentrale folkeregisteret frå 1964 med opne data frå 1919 og bakover i tid. Det gjeld særleg folketeljinga 1950, dødsårsaksregistre og andre data som har 100 års sperrefrist og som berre vil bli tilgjengeleg for forskning i anonymisert form.

 

Så det kjem neppe nokon slik knapp i overskueleg framtid.

 

Hørte mye om HBR i starten, men synes det har vært litt stille (fokuset er vel på DNF 1814 nå?)..

Hvor finner jeg informasjon om status for prosjektet og er det allerede et sted der man kan komme med rettelser og bidrag til databasen? Jeg synes dette er spennende og jeg tror derimot at interessen for slektsforskning vil øke med lettere tilgjengelige kilder. Slektsforskning dreier seg tross alt ikke bare om tall, navn og relasjoner, men også historiene rundt personer.

I tillegg har jo prosjektet en begrensning (foreløpig) 1800-2020? så det er nok å ta av for oss forskerhungrige ;)

Jeg er uansett spent på hvordan denne databasen blir seende ut og hvordan kilder er koblet sammen..

[Arnfinn Kjelland]

Hørte mye om HBR i starten, men synes det har vært litt stille (fokuset er vel på DNF 1814 nå?)..

Hvor finner jeg informasjon om status for prosjektet og er det allerede et sted der man kan komme med rettelser og bidrag til databasen? Jeg synes dette er spennende og jeg tror derimot at interessen for slektsforskning vil øke med lettere tilgjengelige kilder. Slektsforskning dreier seg tross alt ikke bare om tall, navn og relasjoner, men også historiene rundt personer.

I tillegg har jo prosjektet en begrensning (foreløpig) 1800-2020? så det er nok å ta av for oss forskerhungrige ;)

Jeg er uansett spent på hvordan denne databasen blir seende ut og hvordan kilder er koblet sammen..

Prosjektet fekk løyvinga seint i fjor haust, og prosjektleiar har nok hatt for mykje å gjere med å få i gang viktige prosessar som ikkje har med den opne delen av databasen å gjere til å kunne oppdatere informasjonen her: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html

 

DNF 1814 er ein del av opne HBR, ja.

[Marianne Wiig]

I håp om at det stadig er noen som følger med på tråden, kommer det her litt mer info om Norsk lokalhistorisk institutts og Lokalhistoriewikis rolle i HBR-prosjektet:

 

Vi har lenge hatt som ambisjon å få til en landsdekkende gards- og slektshistorie i Lokalhistoriewiki, og med HBR og Kåre Bævres historiske matrikkel er dette nå en realistisk målsetting. Vi tenker oss noe i retning av dette:

1) En wikiartikkel pr. boenhet (enkeltbruk, plass, villa, i prinsippet også rekkehus, blokkleilighet – altså en husholdsenhet, et hjem) med følgende minimumsinnhold:

i) Sikker identifisering og geografisk plassering av enheten: gnr/bnr/festenummer, overordnet enhet i gitt periode (prestegjeld, sogn, herred/kommune osv.), koordinater/kart er også ønskelig.

ii) Opplisting av beboerne med vitale data, i kronologisk tur og orden (altså den tradisjonelle ”slektsdelen” i gards- og slektshistoriene – av interesse for slektsforskere, demografer, historikere osv.). Kilder for opplysningene:  

•  Tidligere utgitte bygdebøker

•  Nye prosjekter for rekonstituering og bostedsfesting av familier (etter hvert via HBR/BSS)

•  Enkeltpersoners bidrag  ut fra egen gransking av primærmaterialet

Ut over minimumsinnholdet er det mulig og ønskelig med fritekstdeler om boenhetens stedshistorie.

2) Så mange stedsartikler som mulig også på matrikkelenheter som omfatter mer enn én boenhet (navnegard, matrikkelgard, grend, rekkehusfelt osv.).

i) Identifisering som under 1i), med evt. tillegg av opplysninger om senere matrikkelinndelinger av enheten.

ii) Fritekstdel om enhetens stedshistorie (altså den tradisjonelle ”gardsdelen” i gards- og slektshistoriene).

[Leif Biberg Kristensen]

Det er et flott mål, men det er kanskje å begynne i feil ende. Når man setter ambisjonsnivået såpass høyt, tror jeg at det ville være mer rasjonelt å starte med transkripsjon og dataregistrering av alt kildematerialet som man vil ha behov for, spesielt pantebøker og alle slags matrikler - ikke minst for byene hvor det ofte finnes brannmatrikler. Dette er stoff som det bør være mulig å få inn i en offentlig tilgjengelig database, gjerne med mer eller mindre eksakte koordinater.

 

Dette er råmateriale for all slags slekts- og lokalhistorie, og det er tungvint og arbeidskrevende å bla seg gjennom originaldokumentene. Jeg ser i hvert fall ikke noen hensikt i at hver og en av oss skal trenge å gjøre dette gang på gang, når det er mulig å gjøre jobben en gang for alle. Jeg stiller gjerne opp på dugnad :)

[Geir Thorud]

Leif har et meget viktig poeng. Det finnes mange kilder som bør skrives av før man begynner å bygge disse luftslottene med slektsinfo. Å basere arbeidet på avskrevne kilder vil være en forutsetning for tilstrekkelig kvalitet. Hvis ingen kommer opp med en revolusjonerende tilnærming til avskrift av kirkebøker kommer det til å ta minst 10 år til før alle kirkebøkene er skrevet av og kvalitetssikret. I tillegg trenger man i det minste registre til skifter, panteregistre/bøker og flere andre kilder.

 

Å starte med masseproduksjon av slektsinfo på wikier uten slike avskrifter er å begynne i feil ende, enten det er på lokalhistoriewiki eller slektshistoriewiki. Dessuten kan dette lett stjele ressurser fra arbeidet med kildeavskrifter. NSF og NLI burde derfor i første omgang fokusere mer på kildeavskrifter enn på å bygge luftslott.

 

Forutsatt at det meste av bygdebøker er eller blir tilgjengelig på nb.no klarer jeg ikke å se den store verdien av å kopiere innholdet i bygdebøker inn på en wiki uten kvalitetssikring og referanser til avskrevne kilder.

[Arnfinn Kjelland]

Det har så vidt - i etterkant av NFR-løyvinga til HBR - vore drøftingar mellom vi som driv med dataprogrammet BSS og NLI om utvikling av ein metode for bruk av lokalhistoriewikien (dvs. delings- og ev. samskrivingsprinsipp) for busetnadshistorieverk. Målet for metoden vil vere både nettversjon og tradisjonell papirversjon av verket.

 

I botnen for slike prosjekt ligg transkripsjonar av dei sentrale kjeldeseriane (kyrkjebøker, dødsbuskifte, sentrale manntal/skattelister som ekstraskatten osv.) og folketeljingane frå DA/RHD for konvertering til og import i BSS. Så må "bygdebokforfattaren" under arbeidet gjere ein forsvarleg gjennomgang av i alle fall pantebøkene og helst tingbøkene for å få på plass busetnadsstrukturen i undersøkingsområdet.

 

Det vi har drøfta innafor HBR-ramma er testprosjekt på prestegjeldnivå, m.a. fordi dei sentrale kjeldeseriane følgjer prestegjelda. Men avskriving / registrering av seriane på nivået over (futedømme, sorenskriveri), kunne med fordel vore samkøyrte. Desse overordna seriane (bortsett frå skifta) blir normalt ikkje registrerte og konverterte inn i BSS - dei inneheld ikkje slike systematiske personrelasjonar som er avgjerande for befolkningsdelen av verka.

 

Kanskje ein av wikiane kunne vore brukt til systematisk av-/samskriving av slike seriar? Der kan ein jo diskutere tolkingar, henge på referansar til bruk av enkelt informasjonsbitar osv.? Særleg tingbøkene med t.d. odelsrettssaker kan jo innehalde informasjon som kan vere av interesse over store område.

[Marianne Wiig]

Når vi mener at en plan for en landsdekkende gards- og slektshistorie på wiki nå er blitt noe mer enn et luftslott, er det med grunnlag i de mulighetene den historiske matrikkelen og HBR gir. Forsøk med import av matrikkelen er planlagt importert i lokalhistoriewiki i nokså nær framtid. Dermed vil vi automatisk få generert artikler for alle enhetene som er med i matrikkelen, med et fast sett av opplysninger (matrikkelopplysninger, aministrativ tilhørighet). I disse artiklene vil en da få inn i det minste data fra de digitaliserte folketellingene. Det skjelettet til en landsdekkende bygdebok vi på den måten vil få, mener vi må være den beste enden å begynne i, og det vil målrette det videre kildearbeidet på en helt annen måte enn som tidligere har vært mulig. Etter hvert som HBR bygges ut, vil også data fra kirkebøkene kunne mates inn i artiklene på wikien, i den grad de ikke allerede finnes der.

 

Det er helt riktig at transkripsjon av flere kilder vil være avgjørende for hvor fyldige gards- og slektshistoriene vil bli. Aller viktigst vil være avskriving av alle kirkebøkene. I den grad NSF, DIS Norge og historielagsbevegelsen organiserer kildedugnader, bør kirkebøkene ha (og har vel allerede) topp prioritet.

 

For å få kjøtt og blod på bostedshistoriene og familieoversiktene på wikien, er det ønskelig å få lastet inn informasjon fra brukbare trykte bygdebøker. Det kan gjøres ad hoc av interesserte enkeltpersoner for enkeltenheter. Mer systematisk kan det gjøres ved at for eksempel kommuner betaler for å få digitalisert og systematisert for wikien hele verk. Et slikt arbeid er allerede i gang for én kommune, og flere vurderer å gjøre det samme – ganske sikkert mange flere hvis pilotprosjektene blir vellykkede. Alle utgitte bygdebøker lider som kjent av feil og mangler. Innført i wikien vil det bli helt andre muligheter enn før til kvalitetssikring med rettelser, suppleringer og ajourføringer.

 

Som Arnfinn Kjelland er inne på, ønsker vi i et samarbeid mellom HBR, BSS og NLI å kunne tilby kommuner, historielag eller andre et rasjonelt og rimelig opplegg for å utarbeide nye gards- og slektshistorier. De vil da både inngå i den store wiki-bygdeboka, og samtidig kunne formateres som selvstendige bygdebøker for vedkommende område (grender, bygder, kommuner, distrikter osv.). Disse vil om ønskelig også enkelt kunne omgjøres til konvensjonelle, trykte utgaver.

[Geir Thorud]

Jeg har liten sans for at det offentlige skal prioritere å bruke ressurser på å konvertere bygdebøker til en wiki.

Det finnes enorme mengder med kildemateriale i kommunearkiv og andre arkiv som kan digitaliseres og skrives av for å danne en grunnmur for bygdebøker og wikier. Det finnes sågar mange kommunearkiv som ikke en gang er ordnet og katalogisert.

I de områdene jeg kjenner viser DIS, historielag og lokale arkiver svært liten interesse for digitalisering og avskrift. Noe ble gjort med sysselsettingsmidler for snart 20 år siden, men det har stort sett stått stille siden det – i alle fall hva gjelder det som er publisert på nett. Det meste av det som ellers er gjort er utført av andre. Jeg er særdeles lite imponert over det lokalhistoriske miljøets innsats på dette området.

Det offentlige burde heller bruke penger på å organisere og mobilisere frivillige for å få fart på digitaliseringen.
Å bruke frivillige resursene på å skrive av eller OCRe bygdebøker er å begynne i feil ende.

Så lenge det ikke finnes noen grunnmur av digitaliserte kilder forblir store bygdebok-wikier i enda en forstand luftslott.

Endret Mai 26, 2014 av Geir Thorud

[Kari Thingvold]

Jeg er mye enig i det Geir skriver. De bygdebøkene som Nasjonalbiblioteket nå skanner er søkbare, og dermed blir informasjonen lett tilgjengelig.

 

Det som vil være en stor fordel, er fortsatt skanning/avfotografering av kilder, samt å lage navneregistre (eller fulle avskrifter). En kommer veldig langt med navneregistre pluss lenker. Det er raskt å lage både fordi det er mindre tekst å skrive av, samt at navn ofte er enklere å tyde enn annen fritekst.

 

Gode oversikter over slektshistoriske kilder i arkivene er også nyttige, gjerne alfabetiske lister med en enkel forklaring.