Skifte etter lagmann Jørgen Philipson i 1696/7. Arv etter han på Tonning i Stryn - korleis?

[Kjell Fredly Smøla]

Det blir i flere kilder oppgitt at Peder Rasmussen Tonning var borger i Bergen, og dette stemmer ifølge borgerrullene:

 

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=borg1600&gardpostnr=3489&merk=3489#ovre

 

Han drev nok med handel og jektefart.

 

Og han var gjestgiver, her fra kopp- og ildstedskatten 1689:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/27472/11/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090706330406.jpg

 

"Peder Togning, Gastgiæver, hans Quinde, søn, datter, dreng, Pige."

 

Konsumpsjons- og folkeskatt 1687:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/27213/4/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090703340797.jpg

 

Her kommer det fram at han har sagt opp sitt borgerskap, og kopp- og ildstedskatten året etter forteller at det er sønnen Peder Pedersen Tonning som har tatt over handelen.

 

Denne fra 1685 var faktisk litt artig:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/27097/7/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090703321011.jpg

 

Her har Peder Tonning tydeligvis dalt litt i status.

Endret Mai 7, 2014 av Kjell Fredly Smøla

[Rune Thorstensen]

Jeg har prøvd å følge denne debatten, ikke fordi jeg har noe å bidra med, men fordi jeg som så mange andre har kommet innom Peder Rasmussen Tonning og folket på Tonning i Stryn gjennom alle de årene jeg har hatt slektsgranskning som hobby.

Og jeg er nok en av mange som er glad for at man nå har kunnet slå fast hvem som var foreldrene til Peder og søskene hans.

 

Det er mulig det har gått meg hus forbi, men vet man noenlunde når Rasmus Salomonsen og Johanne Jensdtr. var født/døde?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vi veit at Rasmus er død før 1645. Dottera Marte er omtala i leiermålssak i 1633, og om vi reknar at ho kan vere fødd rundtom 1610, bør foreldra vere fødde rundtom 1580-90 - dette er berre eit lausleg reknestykke. Kor lenge vi høyrer om Johanne i tingbøkene veit eg ikkje i farten, men vi har nettopp konstatert at ho blandar seg inn i sonen Jens (dy?) sine kjærleiksforhold på slutten av 1650-talet.

[Rune Thorstensen]

Takk skal du ha Aase. Ja, svigermødre dengang og nå. Verden har tydeligvis ikke forandret seg så mye på alle disse årene. Når det er sagt må jeg få tilføye at jeg var heldig med mine, begge to :-)

 

Jeg ser det er tvil vedr. opplysningen om at  Rasmus Salomonsen kom fra Svarstad i Vestfold. Om jeg ikke husker feil var vi innom Svarstad i Bermanger i forbindelse med Fæster slekten.

 

Endret Mai 7, 2014 av Rune Thorstensen

[Aase R Sæther - Gloppen]

Han står i bygdeboka oppført under Svarstad i Stryn, som son til ein Salomon der, og det kan nok stemme, fordi Jens Tonning har vore innblanda i ein eigedomsstrid der i 1669 og meint at han har vore nærare til å løyse noko gods enn han som gjorde det, i bygdeboka kalla Kristen J Svarstad. Men kven denne Salomon var og kvar han kom frå har ikkje Aaland nokon teori om. Svarstad i Vestfold er i alle fall heilt på jordet.

Endret Mai 7, 2014 av Aase R Sæther - Gloppen

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Ad Svarstad, Lardal, Vestfold: Dette er antakelig et eksempel på hvordan det kan gå når man ikke kjenner geografi og stedsnavn i området man arbeider med. Jeg antar at en eller annen har lest "fra Svarstad" og tenkt at "å, ja, det er jo i Vestfold", uten å undersøke om navnet finnes flere steder. Jeg vil tro at mange "hårreisende feil" oppstår omtrent slik!

 

Så til mitt egentlige anliggende for å skrive i denne tråden: Det er spennende å se hva dere har funnet ut, og hvordan dere har gått fram. Saken involverer mennesker over relativt store geografiske avstander, og dere har brukt et bredt spekter av kildemateriale. Kan en eller flere av de involverte tenke seg å oppsummere resultatene i en artikkel? En artikkel burde passe utmerket i Genealogen, kanskje også i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takkar for ros! For min del må ein slik artikkel skrivast i mitt neste liv, dessverre. Men det har vore utruleg spennande å arbeide med dette, og her er fleire døme på korleis eit enkelt ord eller to i eit stort dokument kan gje dei opplysningane ein er ute etter.

 

Men tilbake til Peder Rasmusson Tonning: så vidt eg kan sjå, manglar det noko i innleiinga til skiftet etter han. Er dette ein permanent mangel, eller er det ein filmingsfeil?

 

Så lurer eg på om noko har vore så grundig gjennom skiftet at dei veit om det finst tilvising til ein fyrste ektefelle her. Bygdeboka skriv at fyrste kona er ukjend, men død tidleg. Ein tanke kan vere at det kanskje står noko om ein morsarv til ein eller fleire av dei 4 borna hans - og veit vi kven enkja Karen Pedersdtr er?

 

Eg ser forresten på den siste sida i skiftet at Jakob Arneson Bø er lagverge for enkja.

 

Nederst på s. 239 b er det nemnt eit skifte etter sal. Salomon Tonning, då veit vi i alle fall at han er død før 1702.

 

 

Endret Mai 7, 2014 av Aase R Sæther - Gloppen

[Ole Arild Vesthagen]

Jeg kommer uansett til å lage en fullstending oversikt over denne slekten og alle kildene for min egen del. Niels Philipsen og kona Marit Rasmusdtr. på Tonning er mine aner gjennom datteren Maren. Når alt er ferdig vil det bli tilgjengelig på min nettside. Jeg kan jo også se om jeg kan få til en artikkel for Genealogen. Det vil ta litt tid å gå nøye gjennom alle kilder, det har jo dukket opp så mye spennende her og deltakerne i debatten har utrolig flinke og bidratt med lenker til mange kilder.

 

[Rune Thorstensen]

Det kan hende dere har vært innom denne saken fra 23.11.1641 i Stryn, men her omtales Rasmus Thonning som salig, vilket vel skulle tilsi at han var død før nov 1641.

 

Post nr.27.

http://digitalarkivet.no/da/nordfjordtgb1641.pdf

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Men tilbake til Peder Rasmusson Tonning: så vidt eg kan sjå, manglar det noko i innleiinga til skiftet etter han. Er dette ein permanent mangel, eller er det ein filmingsfeil?

 

Det ser ut til at det er noe som mangler i overgangen mellom venstre og høyre side av oppslaget du har lenket til, og som er indeksert som folio 207b-208a. Når mangelen er i overgangen mellom venstre og høyre side av et oppslag, er det logisk å anta at et blad har falt ut av protokollen, og at det altså er en permanent mangel.

 

Jeg ser at neste oppslag er indeksert som folio 210b-211a, hvilket også indikerer at noe mangler. Nå er det dessverre sidetallene skjult i de mørke hjørnene her, men jeg vil nesten tro at det første oppslaget viser folio 207b og folio 210a, og at folio 208 og 209 er forsvunnet. Men dette må eventuelt stadfestes av Statsarkivet i Bergen.

[Grete Singstad]

#77,78,84

Rasmus Salomonsen er nevnt siste gang i jordeboka 1628-29, etter dette er det enken som nevnes i flere år. Mao var Johanne Jensdatter lenge i sin enkestand.

 

Jordebok, Nordfjord, Bergenhus, 16280501-16290501

Jordebok, Nordfjord, Bergenhus, 16290501-16300501

 

 

 

 

[Grete Singstad]

Rasmus Tonning er nevnt i fogderegnskapet i 1602, noen som kan lese det som står skrevet?

Inntektsvedlegg D Fogderegnskap, Nordfjord, Bergenhus, Nordfjord, 16020501-16030501

[Ole Arild Vesthagen]

Rasmus Tonning er nevnt i fogderegnskapet i 1602, noen som kan lese det som står skrevet?

Inntektsvedlegg D Fogderegnskap, Nordfjord, Bergenhus, Nordfjord, 16020501-16030501

 

 

Det står følgende:

 

Bøgdt Rasmus paa Tonning j løbz leye i for^ne Tonning thill første bøxell for pending viij daller

[Christian Arentz]

#34

 

Vedr. en mulig etterkommer Johanne.

 

Vet ikke om dette er berørt tidligere i debatten, men henger meg ihvertfall på her.

 

Har tidligere notert en Johanne Pedersdatter Taning (Tonning?) viet 29. sept. 1696 i Bergen KK med studenten Michel Pederssøn Klingenberg (f. ca. 1665 i Amle. Kaupanger?):

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8672&idx_id=8672&uid=ny&idx_side=-120
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070320640365.jpg

 

Han skal ha vært svoger av en Peder Tonning (s.s. muligvis var g.m.?, men hadde et uekte barn med Ingeborg Christentze Baltzersdatter Wittrup og ble dømt for leiermål?). Isåfall var kanskje denne Peder Tonning sønn av Peder Rasmussen Tonning og Karen Pedersdatter? Deres datter Barbro skal ha blitt unnfanget og døpt i Gloppen 12. nov. 1706, død 1763.

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Johanne Pedersdtr er dotter av Peder Rasmusson, men død før skiftet i 1702. Mikkel Klingenberg er nemnt fleire gonger i skiftet- Takk for vigsla, den hadde eg ikkje før! Er der registrert barn etter dei i Bergen og kanskje? Peder som får barn med Ingeborg Wittrup er son til Rasmus Pederson, som atter er son til Peder Rasmussen.

[Christian Arentz]

#90

Vet du hvem Peder Tonnings mor var, dvs. ant. denne Rasmus Pedersen Tonnings hustru?

I h.h.til skiftet 1702 skal Peder Rasmussen Tonning også ha hatt en sønn Peder. Hvem kan det ha vært, mon tro?

 

Jeg har også notert at en Peder Tonning var fadder i Gloppen, Nordfjord 4. okt. 1709. Det var vel Ingeborg Wittrups mann, kan hende.

 

Michel Pedersen Klingenberg var forøvrig nevnt 20. nov. 1713 som svoger av Peder Tonning, men jeg har ikke notert hvilken begivenhet som fant sted da.

 

Som du nå påpeker var m.a.o. M. P. Klingenberg svigersønn av Peder Rasmussen Tonning, og ikke svoger, og g.m. Peder Tonnings faster Johanne Pedersdatter Tonning.

 

Det virker jo temmelig sannsynlig, så du har sikkert rett i at Peder var sønn av Rasmus Pedersen Tonning. Vet vi noe mer om denne faren, Rasmus og hans hustru? 

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vi har hatt desse folka oppe nokre gonger før, t.d. her http://forum.arkivverket.no/topic/178591-ingeborg-baltzersdatter-kvalshaug-doed-1744-paa-kornstad-averoey/?hl=%2Bwittrup+%2Btonning

[Kjell Fredly Smøla]

Peder Pedersen Tonning ble i nov. 1695 stevnet for retten for leiermål:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28617/54/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090514620649.jpg

 

Her burde det være litt å gripe fatt i! Og barnemoren het Agnete Absalonsdatter.

 

..og her er de i sakefallsregnskapet dette året:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/47520/152/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10051202170152.jpg

 

I rettssaken blir det innkalt vitner, og det spørs om ikke noen av dem kan være slektninger av den gode Peder.

 

Ellers vil jeg si at det alt for mange baller i lufta ennå når det gjelder denne slekta - flere spørsmål enn svar foreløpig, og det må mye arbeid til ennå før man kan tenke på å offentliggjøre det i slektstidsskrifter. Jeg visste at jeg hadde funnet flere av svarene vi søkte etter da jeg fant høyesterettssaken og jeg kontaktet Aase om det, men det førte - som vanlig - til flere spørsmål. Noe av det viktigste må være å finne de andre to Nilsdøtrene, som vi ennå ikke engang vet navnene på. Og søskena til Marit/Margrete Rasmusdatter vet vi jo ennå ikke så veldig mye om heller.

Endret Mai 7, 2014 av Kjell Fredly Smøla

[Christian Arentz]

#92

 

Da er den oppdatert, men det gjenstår som Kjell sier mange ubesvarte spørsmål. Spennende med evt. fortsettelse!

 

http://forum.arkivverket.no/topic/178591-ingeborg-baltzersdatter-kvalshaug-doed-1744-paa-kornstad-averoey/?hl=%2Bwittrup+%2Btonning

[Aase R Sæther - Gloppen]

Er det opplyst noko gardsnamn på Agnete Absalonsdtr? Eg må tilstå at eg er elendig på denne 1600-tals-skrifta endå.

Endret Mai 7, 2014 av Aase R Sæther - Gloppen

[Kjell Fredly Smøla]

Ja, du har rett Aase!

 

Og nå er det rettet.

Endret Mai 7, 2014 av Kjell Fredly Smøla

[Inge Nygård]

Bygdeboka nemner eit dokument frå 1726, som vedrørte ein "Nils Jakobson" og noko odel i Tonning, men det er vel dette dokumentet det er tale om:

Kildeinformasjon: Protokollnummer: II.B.a.3, Sted: Nordfjord sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAB
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071008840544.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12495&uid=ny&idx_side=-108

Det syner seg at det her er tale om Nils Larson Tonning sin odelsrett til farbroren Nils Olson Tonning sitt bruk.

 

Nils Larson var son til Lars Larson Tonning og kona Elen Nielsdtr. Det var dette paret som døydde utan etterlevande born, og som det vart halde skifte etter i 1752. Dei døypte minst 3 born i Bergen (Nils, Peter og Anne), men desse må vel då vere døde før foreldra. Eg reknar med at dette kan vere kjende opplysningar (for trådstarter), men kanskje greit å ta med sidan Aaland nemner dokumentet i bygdeboka (sjølv om han som vanleg sper på fakta med feiltolkingar, hadde eg så nær sagt)

 

Det er vel Niels Larson Tonning som vert døypt 3.9.1704:

Kildeinformasjon: Bergen fylke, Nykirken, Ministerialbok nr. A 2 (1700-1723), Fødte og døpte 1704, side 43.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8716&idx_id=8716&uid=ny&idx_side=-44
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070323640558.jpg

 

Det er vel han som døyr i Bergen i 1740 (nr. 51): 

Kildeinformasjon: Bergen fylke, Nykirken, Ministerialbok nr. A 9 (1689-1759), Døde og begravede 1740, side 303.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8721&idx_id=8721&uid=ny&idx_side=-310
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070416620224.jpg

 

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Nei, dette er ikkje notert hos meg frå før - mange takk for dette og!

 

Endret Mai 7, 2014 av Aase R Sæther - Gloppen

[Ole Arild Vesthagen]

Jeg har nå gått gjennom hele høyesterettssaken og skrevet den av i sin helhet. Saken gir oss følgende opplysninger:

• Domsavsigelse aar 1693 fredagen d. 19. Maij.
• Saken var anket av Peder Rasmussen Tonning af Nordfiords fogderie udj Bergenhuus ambt j vort Rige Norge for å oppheve en dom i Overhoffretten 13. Apr. 1692.
• Saken ble ført mot Oluf Lauritzen af Tonning med hans stifbørns formøndere Oluf Jacobsen Næs og Niels Erichsen Ulfvedal.
• Saken gjaldt tou pund og 10 marcher Smørleje udj Tonning og et imellem dennem oprettede forliig for Hiemtings Retten, d. 12 Novembr. 1691. Dette godset hadde Ole Larsen solgt til Peder Rasmussen til tross for at det ikke var hans eget gods, men hans stebarn og barns gods. Kontrakten som de hadde inngått var blitt kjent ugyldig både i lagmannsretten og overhoffretten.
• Den omstridte eiendomsparten ble brukt av Oluf Larsen gift med Peder Rasmusens Søsterdaater paa egne, sine børns, og stifbørns vegne.
• Peder Rasmusen mente at han var odelsberettiget til godset: Peder Tonning formener sig allene odels berettiget, og samme sin Ret med et Skiftebref efter hans sal. fader, dater d. 19. Julij 1647.
• Ole Larsen la fram flere dokumenter som hjemmel på sin side, blant annet Et gammel Mageskifftebref oprettet imellem hans Hustrues Fader Niels Philipsen og Anders Olsen Tonning, dat. 1639 d. 4. Apr. paa een half løbs leje udj bemeldte Tonning og Skiftebrefvene efter hans sal: formand og hans Hustrue dater. d. 24 Sept. 1684.
• Videre ble opplyst at hans værmoder Marrete Rasmusdaater Ao. 1675 d. 12. febr. hafde arfvet j Tonning efter sin broder Søn Jens.
• Ole Larsens stebarn ble opplyst å være salig Lauritz Jacobsen Roesetters børn, auflet med Anne Nielsdaatter, skal hafve arfvet, efter bem. deris sal. fader og moder, da som derom ere tuende brødre og toe Søstre af sal. Lauritzes børn, og auflet med forbem: sal. Anne Nielsdaatter.
• Høyesterettsdommen stadfestet dommen fra overhoffretten og kontrakten mellom Peder Rasmussen Tonnning og Ole Larsen Tonning ble kjent ugyldig.

Det neste jeg skal se på er dommen i overhoffretten. Jeg skal også undersøke i Riksarkivet om det er bevart noen løse saksdokumenter knyttet til saken.

[Aase R Sæther - Gloppen]

To systre - og ikkje tre som eg las det, takk for det. Då kan vi stryke den tredje ukjende.