Gå til innhold
Arkivverket

Skifte etter lagmann Jørgen Philipson i 1696/7. Arv etter han på Tonning i Stryn - korleis?


Aase R Sæther - Gloppen
 Del

Recommended Posts

#200 Ja, jeg ser at Aaland roter med konene.

Hvis Jacob Arnesen var sønn av Agnete Rasmusdatter Tonning og gift med Johanne, datteren til Peder Rasmussen Tonning, var de søskenbarn - det går ikke.

 

 

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peder Rasmusson Tonning sine døtre har vi kontroll på, så Aaland har ikkje nokon grunn til å antyde at ei av dei var gift på Bø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Aaland tok den slutningen fordi Jacob Arnesen hadde en sønn Peder, hvem vet - feil er det i alle fall.

Var Jacob da gift med Jartrud Arnesdatter?

 

I 1701-manntallet er Jacob Arnesen oppgitt å være 36 år, sønnene Peder og Arne er 3 og 1 år. Jacob er da født ca 1665, noe som passer bra med at han er sønnen til Arne Pedersen og hans 2. kone, som muligens er Agnete Rasmusdatter Tonning.

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betyr kanskje ingenting, men ser i skiftet etter Peder Rasmusen Tonning i 1702 at Jacob Arnesen Bø fikk betaling for 2 dager for sin umake med skiftet, helt nederst hø. side. Ser det var flere som ble betalt for dette.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er nevnt Rasmus Rasmussen Tonning og broren, salig Christian Tonning:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30929/210/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090402621266.jpg

 

De mener seg å være odelsarvinger til det bruket som Peder Pedersen Tonning bebor og eier på Tonning.

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

siste siden av skiftet etter Peder Rasmusen Tonning i 1702 står noe jeg leser som:

 

«Sal. Mands Efterleverske Karen Peders Datter og Hendis Svoger Jacob Arnesen Bøe» – har jeg lest rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han er hennar lagverge..men kvifor akkurat han -

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Aase, visst står det lagverge - lovverge. Dette skiftet bør nok finleses mer, kanskje flere spor å finne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg trur dette er eit av dei aller største skifta som finst i Nordfjord, så det er eit veldig arbeid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger inn lenke til starten av skiftet etter Peder Rasmusen Tonning igjen, så blir det enklere for alle som vil studere det. Det starter på side 207b og går til 240b, folio 208 og 209 mangler, men det er 63 sider igjen :-)

 

Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 2b , 1702-1704, oppb: Statsarkivet i Bergen.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#208, 156, 146:

 

Jacob Arnesen Bøe kan kanskje ha vært en slektning av Arne Rasmussen Bøe som var vitne ved hennes sønns leiermålssak nov. 1695 sammen med Peder Anundsen Kinn? Hvem var isåfall disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekket litt hvem som skulle ha penger i boet, det kan være tjenerskap Peder hadde i sin handelsstand:

 

Blant dem var Marita Arnesdatter, Johanne Støfvereid, Eli Arnesdatter, Jens Salomonsen (etter sin sal. far Salomon Tonning), Jens Støfvereid, Margrete i Saugen og Ole Tonning.

 

Skulle en gjette litt her, så var det vel naturlig å ha nære slektninger i sin tjeneste:

 

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24217/28/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081127690028.jpg

 

De står til høyre sammen med en del andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg ser det står Jens Salomonsen, men finn ikkje noko om salig far - er eg dårleg til å leite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bla om til neste side, Aase, der finner du det:-) (nederst til venstre på neste side står det).

 

Også lenger bak i skiftet blir det opplyst at Salomon er "salig".

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javisst, så flott! Då har vi i alle fall ein son Jens etter Salomon, veit vi om andre born?

 

Den einaste Jens Salomonson eg finn i 1701 er inderst på Ytre Isane.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke om andre ennå, men han burde nok ha hatt flere.

 

Ingeborg Rasmusdatter Tonning hadde i alle fall en datter Agnete:

 

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24215/63/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081127680286.jpg

 

Skifte den 2. juni 1699 etter Agnete Jonsdatter Ytre Eide, enkemannen var Ole Jakobsen Ytre Eide og det eneste barnet var sønnen Jon Olsen som hadde til formynder Jens Støvereid.

 

På s. 249b, høyre side står også nevnt den salige kvinnens søster Johanna, og på s. 250a, til høyre nede på siden mener jeg å se utlegg for en "Amme", det betyr vel at Agnete var død på barselseng med denne sønnen.

 

Skiftet nevner også et skiftebrev fra Støvereid datert den 2. okt. 1691, trolig etter en av Agnetes foreldre, der hun hadde fått bryllupskost-penger og heimefølge.

 

Skiftet etter Jens Jonsen Støvereid datert den 24. mai 1703 er her:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24217/88/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081127690088.jpg

 

Her er enken Synneve Davidsdatter, og barna Mari, 14 1/2 år, Jon, 12 1/2 år, Nils, 9 1/2 år, Lasse, 6 år, Ingeborg, 3 1/2 år og David 1 år gamle.

 

Jeg legger i alle fall merke til at Ole Jakobsen Ytre Eide er nevnt her, og konteksten han er nevnt i gjøre at jeg ikke tviler et sekund på at dette er den Jon Støvereid som ble formynder på sin søsters eneste barn.

 

En annen ting: På s. 281a, til høyre, blir formynderne til barna nevnt, dette er jo nære slektninger, og Jacob Arnesen Indre Bøe blir formynder for to av barna, sønnen Nils og datteren Ingeborg. Dette styrker mistanken om at han er sønn av Agnete Rasmusdatter, og at han er søskenbarn til den avdøde Jon Støvereid.

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg filosoferer over kven Karen Pedersdtr, kona til Peder Rasmusson Tonning, er - det veit vi vel ikkje? Så, som eit skot i natta - er ho for eksempel syster til Arne Pederson Bø? I så fall har ho brorsonen sin til verje ved skifte etter mannen - ikkje urimeleg.

 

Og i så fall har vi det vi kallar syskenbyte, svært vanleg før i verda, ikkje minst i velståande familiar: Bror og syster Peder og Agnete gifter seg med syster og bror Karen og Arne.

 

Men som sagt: skot i natta. Eg har ikkje ein gong finrekna på årstala.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har sett litt meir på Johanne Arnedtr Vik (fødd Bø), der ein hypotese er at ho er dotter til Agnete Rasmusdtr Tonning. Eg ser at ho har ei dotter som heiter Eli - denne dottera blir gift med Nils Olsson Tonning, som er son til Anne Nilsdtr. Dersom hypotesen skulle stemme, vil dei vere tremenningar. Er det ein allianse ein trong løyve til på den tida?

 

Hvis tremenninger ville gifte seg trengte man den gang kongelig tillatelse. I arkivet etter Danske kanselli er det en serie kalt "åpne norske brev". Det er konsepter eller gjenparter av de kongebrevene som ble utgitt til beboere i Norge.

 

Nils Olsen Tonning og Eli Jensdtr.s eldste barn var 16 år ved skiftet etter faren, det vil si født ca. 1716.

 

Jeg var i dag på Riksarkivet og bladde gjennom alle kongebrevene for årene 1714, 1715 og 1716 men fant ikke noe. Hvis Nils og Eli ble gift i disse årene, var de ikke tremenninger. (Hvis de ble gift før eller senere enn disse årene, er vi like langt.....).

 

Ellers fant jeg mange dokumenter i forbindelse med odelsrettsaken i 1692 mellom Peder Rasmusen Tonning og Ole Larsen Tonning, mest i arkivet til Overhoffretten, men også noe i Danske kanselli. Jeg fotograferte av alt. Det er svært mange sider og jeg trenger noe tid for å gå gjennom alt. Jeg kommer til å lage en avskrift av alt sammen. Men jeg har skumlest litt og har funnet et par interessante opplysninger:

  • Niels Philipsen Tonning var borger i Bergen. Da kan vi slå fast at han må være identisk med ham som er oppført i borgerboka for Bergen, der det står at han fikk borgerskap i 1633 og at han var født i Viborg (i Danmark).
  • Ole Larsen Tonning var født på Sunnmøre.

Som en liten artighet, her er Peder Rasmusen Tonnings personlige signatur:

post-731-0-77751600-1399926429_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott Ole-Arild!

 

At Ole Larsen Tonning og broren Sylvester Larsen Vik var sunnmøringer var artig. Skal tro om de kan ha vært fra Maråk da?

 

Vi gleder oss allerede til du kommer med fortsettelsen:-) Kanskje de to ukjente Nilsdøtrene også dukker opp, det hadde vært særdeles moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- og eg ventar i spenning på om noko kan bekrefte eller avkrefte teorien i mitt siste innlegg!

 

Elles er det synd at skiftet etter Lars Sylvesterson Maråk ikkje inneheld verken Ola eller Sylvester som søner - det hadde vore ein god farskandidat.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Aase, teorien din kan godt være riktig. Puslespillbitene begynner å falle på plass, men noen er det jo alltid igjen, og med mange svar kommer nye spørsmål:-)

 

Jeg lurer på om det scanna rettergangsmaterialet når det gjelder Sunnmøre er gjennomgått av noen når det gjelder Sylvester og Ole Larssønner? Her bør det vel finnes et svar forhåpentligvis.

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg filosoferer over kven Karen Pedersdtr, kona til Peder Rasmusson Tonning, er - det veit vi vel ikkje? Så, som eit skot i natta - er ho for eksempel syster til Arne Pederson Bø? I så fall har ho brorsonen sin til verje ved skifte etter mannen - ikkje urimeleg.

 

Og i så fall har vi det vi kallar syskenbyte, svært vanleg før i verda, ikkje minst i velståande familiar: Bror og syster Peder og Agnete gifter seg med syster og bror Karen og Arne.

 

Men som sagt: skot i natta. Eg har ikkje ein gong finrekna på årstala.

 

Jeg har gått gjennom koppskatten 1645 for å se om det fantes en kombinasjon på Peder og Dorthe som mulige foreldre til Karen, men ingen åpenbare treff. Derimot fant jeg i koppskattlistene denne som kan være en kandidat:

 

1704

Peder

Jørgensen

 

m

viij s.

Louen

Louen Sogen

Ollden Schibredtt

Induiks Prestegielld

21

1705

Lisebet

 

hans quinde

k

viij s.

Louen

Louen Sogen

Ollden Schibredtt

Induiks Prestegielld

21

1706

Sophie

Jonsdotter

Børn

k

viij s.

Louen

Louen Sogen

Ollden Schibredtt

Induiks Prestegielld

21

1707

Maren

Pedersdotter

Børn

k

viij s.

Louen

Louen Sogen

Ollden Schibredtt

Induiks Prestegielld

21

1708

Karen

Pedersdotter

Børn

k

viij s.

Louen

Louen Sogen

Ollden Schibredtt

Induiks Prestegielld

21

 

Peder Jørgensen på Sjurbruket i Loen var i følge Aaland fut i Nordfjord. Det som er litt problematisk er at vi vet lite om når Peder R Tonning og Karen giftet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg trur vi kan finne fleire leietrådar på Sunnmøre. Vi har til dømes lensmannen Ivar Pederson Hellesylt som er dregen inn i tidlegare innlegg - der må vere eit slektssamband på ein måte. Og no veit vi at Ola og Sylvester Larssøner er sunnmøringar, og vi veit at det er tette band mellom store slekter i Nordfjord og på Sunnmøre - t.d. Vereide/Stadheim m.m.

 

Så vidt eg kan sjå finst det ikkje nokon database for dei sunnmørske skifta. Er det nokon som veit meir om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.