Gå til innhold
Arkivverket

Skifte etter lagmann Jørgen Philipson i 1696/7. Arv etter han på Tonning i Stryn - korleis?


Aase R Sæther - Gloppen
 Del

Recommended Posts

Jacob Arnesen Indre Bøe - hvem var hans mor?

 

Det er Agnete Rasmusdatter Tonning vi nå har som hypotetisk mor, men jeg kaster inn en annen kandidat, nemlig en datter av Niels Philipsen og Marit Rasmusdatter Tonning - trolig med navn Johanne.

 

Jacob er født ca 1665 og Agnete kan da bli litt for gammel, men niesa "Johanne" vil være i perfekt alder. Da var i så fall Jacobs datter Marit oppkalt etter sin mormor Marit Rasmusdatter. Johanne Jacobsdatter kan være oppkalt etter sin ukjente farmor, sin mektige mormors mor, eller etter sin mor - hvis hun døde i barselseng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm....interessant teori, Grete! Ja, vi får holde en del muligheter åpne, og at det var et nært slektskap med folkene på Tonning er mer enn trolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da ville "Johanne" Nilsdatter være mormor til Eli Jensdatter, som ble gift med Nils Olsen, som var sønn av Anne Nielsdatter. Da måtte de i alle fall ha kongelig tillatelse til å gifte seg… Og noe kongebrev er ikke funnet.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men de kan ha hatt barn før det første som vi vet om, og barnedødeligheten var stor i denne tiden. Vi får smøre oss med tålmodighet og vente på at Ole Arild evnet. kan finne dette giftermålet:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils er sagt å vere 13 år ved manntalet i 1701 - då har vi eit omtrentleg fødselsår på 1688. Etter alderen på borna bør Eli vere fødd i perioden 1685-1695 pluss minus eit par år.

 

Eg vil også som snarast tilbake til Kjell sitt innlegg nr 182. Der viser han til eit dokument der Ivar Pederson Hellesylt blir kalla svoger til Jakob Arneson Bø. Kona til Ivar Hellesylt heiter Synnøve Arnedtr og vil passe som syster til Jakob - dei er då svograr i vår tyding av ordet. Svoger betyr rett nok ofte Svigerson eller for den del annan mannleg slektning i eldre dokument, men eg har ikkje greidd å konstruere noko anna forklaring enn at Synnøve og Jakob var sysken.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har i eit tidlegare innlegg nemnt Gjertrud Arnedtr Oppheim som kone til ein Jakob på Bø. I føgje dette skifte-ekstraktet er det  Jakob Arneson det er snakk om. Her står nemnt 2 døtre; Malene og Johanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg lurer på en ting. Siden Jakob Arnesen Indre Bøe var laugverge for enken Karen Pedersdatter Tonning, kan hun ha vært en søster av denne lensmann Iver Pedersen Hellesylt? Og da en datter til lensmann Peder Endresen Hellesylt? Siden Jakobs søster Synneve var gift med Iver Pedersen, så ble Jakob i tilfelle svoger til Karens bror.

 

Men dette er også et skudd i blinde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har tenkt same tanken, men ikkje våga å framføre han - no lanserer vi teoriar i aust og nord og håpar på svar frå Vest(hagen)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge bygdeboka (P.A.Lillebø) hadde Peder Endresen Hellesylt følgende barn:

  1. Iver Pedersen Hellesylt gm. Synneve Arnesdatter Bø i Stryn
  2. Peder Pedersen Hellesylt på Hole i Synnylven
  3.  Margrethe Pedersdatter Hellesylt gm. Anders Larsen Tryggestad bnr. 3
  4. Tore Pedersen Hellesylt - d. 1727 "truleg ugift".
  5. Endre Pedersen Hellesylt som flyttet til Bø i Stryn og giftet seg med enken Marte (Maritha Arnedatter Bø)

Her er altså minst to koblinger mot Bø i Stryn. 

 

Jeg har ellers notert at Marte Arnedatter Bø tidligere var gift med en Peder Brynildsen. Det er skifte etter ham 7. sept 1698 hvor han etterlater seg enken Maritha Arnesdatter Bø, og barna Brønild Pedersen,  og Agenette Pedersdatter.

 

Endret av Tor Kvien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

..og for sikkerhets skyld, Marte/Marita Arnesdatter Bø var søster av "vår" Jakob Arnesen Bø som var Karen Pedersdatter Tonnings laugverge ved skiftet etter mannen hennes i 1702.

 

Uansett, her må det jo i alle fall være en del tette familiebånd og -forbindelser.

 

...og - disse Arnesønner og -døtre KAN ha en kobling til Tonning via sin ukjente mor.

 

Så her er vi oppe i masse ubesvarte spørsmål igjen - og igjen.

 

Karen Pedersdatter Tonning KAN i alle fall ha en mulig forbindelse til Sunnmøre.

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre ei lita retting, Tor: Peder Brynjelson hadde berre to born. Ivar Pederson er nemnd som verje for sonen Brynjel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre ei lita retting, Tor: Peder Brynjelson hadde berre to born. Ivar Pederson er nemnd som verje for sonen Brynjel.

 

Korrigert etter å lest originalskiftet. Moralen er at man ikke skal stole blindt på andres avskrifter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det som har gjort det så artig å grave i gamle folk - no kan vi gå i kjeldene sjølve, i staden for å stole på dei som las det før i verda. Brått har dei lese feil, gått glipp av eit ord eller misforstått samanhengen, og så finn vi ein annan fasit enn den gamle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Olsen Tonning og Eli Jensdtr.s eldste barn var 16 år ved skiftet etter faren, det vil si født ca. 1716.

 

Jeg var i dag på Riksarkivet og bladde gjennom alle kongebrevene for årene 1714, 1715 og 1716 men fant ikke noe. Hvis Nils og Eli ble gift i disse årene, var de ikke tremenninger. (Hvis de ble gift før eller senere enn disse årene, er vi like langt.....).

 

Skiftet ble åpnet 7. mai 1732 og eldstemann Ole var i sitt 16. år. Det betyr at han kan være født i 1717, hvis han var født tidlig på året. Kongebrevene dette året bør nok derfor også sjekkes før vi konkluderer med at Eli Jensdatter og Nils Olsen ikke var i nær slekt. (Løyvene før 1714 skulle vel også vært sjekket).

Er det forresten slik at alle kongebrev for denne perioden er bevart?

 

Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 7, 1731-1734

 

Minner også om denne kilden: Ekteskapsløyve Bergen stift 1717-1804

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skiftet ble åpnet 7. mai 1732 og eldstemann Ole var i sitt 16. år. Det betyr at han kan være født i 1717, hvis han var født tidlig på året. Kongebrevene dette året bør nok derfor også sjekkes før vi konkluderer med at Eli Jensdatter og Nils Olsen ikke var i nær slekt. (Løyvene før 1714 skulle vel også vært sjekket).

Er det forresten slik at alle kongebrev for denne perioden er bevart?

 

Alle kongebrevene for denne perioden er bevart. Det vil si det er kanselliets kladd/gjenpart som er bevart i serien "åpne norske brev". Det finnes også protokoller der brevenes innhold er skrevet inn. Disse er mikrofilmet, men ikke lagt ut på nett. Dette arkivmaterialet tilhører egentlig Rigsarkivet i Danmark, men er permanent utlånt til Riksarkivet i Norge. Mikrofilmingen ble utført i Danmark. Jeg har selv filmene til og med 1699, men ikke noe for 1700-tallet. De nevnte gjenpartene er løse dokumenter som ikke er filmet.

 

Jeg kan bla gjennom gjenpartene for året 1717 også når jeg får tid til en tur til Riksarkivet. Som tidligere nevnt har jeg allerede sjekket 1714, 1715 og 1716.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Ole Arild. Kanskje er slektsammenhengen mellom Tonning og Jacob Arnesen Bø annerledes enn vi tror - ikke enkelt å finne ut av dette. Også var det dette med sunnmøringene da - hvor passer de inn i bildet?

 

Vi får håpe andre kilder dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er også en høyesterettssak fra 1637 som i alle fall gjelder Stryn, men her må Ole Arild være med å tolke altså, her melder jeg pass:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/35553/36/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg10051005273037.jpg

 

Saken begynner på forrige side. Og her er bl.a. Garbrant Cornelissen, Niels Hansen og "Janne (må være Johanne) Tonings och hendis Søster Søn att were Odelsbaarne till."

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er også en høyesterettssak fra 1637 som i alle fall gjelder Stryn, men her må Ole Arild være med å tolke altså, her melder jeg pass:

 

 

Dette er en sak for Herredagen som den gang var landets øverste rettsmyndighet. Herredagen bestod av kongen og de norske riksrådene (adelsmenn) og holdt normalt møte en gang i året. I 1637 var det i Bergen. (Høyesterett i København ble opprettet etter eneveldets innføring i 1661).

 

Saken behøver jeg ikke å transkribere, for alle herredagsdommene er utgitt i trykt utgave. Her er skannet kopi av denne saken: https://dl.dropboxusercontent.com/u/7030124/oavslekt/kilde_dok/Herredagen_Bergen_juli_1637.pdf

 

Hvem var så denne Magdalene Andersdtr., enke etter Jon Mogensen? Og hvem var Janne Tonning og hennes søstersønn som var odelsberettigede til det omstridte godset? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.