Gå til innhold
Arkivverket

Skifte etter lagmann Jørgen Philipson i 1696/7. Arv etter han på Tonning i Stryn - korleis?


Aase R Sæther - Gloppen
 Del

Recommended Posts

Skiftet ble åpnet 7. mai 1732 og eldstemann Ole var i sitt 16. år. Det betyr at han kan være født i 1717, hvis han var født tidlig på året. Kongebrevene dette året bør nok derfor også sjekkes før vi konkluderer med at Eli Jensdatter og Nils Olsen ikke var i nær slekt. (Løyvene før 1714 skulle vel også vært sjekket).

Er det forresten slik at alle kongebrev for denne perioden er bevart?

Tilbake til spørsmålet om Nils Olsen Tonning og Eli Jensdtr. kan ha vært tremenninger. Det ser ikke slik ut. Jeg bladde gjennom kongebrevene for 1717 i dag, der var det ikke noe å finne. Jeg har nå sett gjennom alt i årene 1714, 1715, 1716 og 1717.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I årene 1691-1693 ble det ført en omfattende rettsak mellom Peder Rasmusen Tonning og Ole Larsen Tonning om en part i garden Tonning. Denne saken er omtalt tidligere i denne debatten, blant annet i innlegg #53. Her er et kort sammendrag av saken og linker til protokollene på Digitalarkivet og til saksdokumentene som jeg har fotografert av og lagt på min nettside. Jeg har foretatt en fullstendig avskrift av alt dette som jeg vil legge tilgjengelig på min nettside når jeg er ferdig med hele denne slektskretsen.

Saken var altså mellom Peder Rasmusen Tonning og Ole Larsen Tonning om en part i Tonning. Vi får vite at Ole Larsen var gift med Anna Nielsdtr. som var datter av Peders søster Marta Rasmusdtr. og hennes mann Niels Philipsen. Utgangspunktet var at de to hadde inngått et makeskifte der Peder fikk en part i garden Tonning mot at Ole fikk en tilsvarende part i garden Rise. Dette makeskiftet angret Ole senere på og skriftlig fragikk avtalen. Argumentene var at han ikke hadde vært edru da avtalen ble inngått, avtalen var blitt skrevet på vanlig papir og ikke stemplet papir, godset tilhørte hans stebarn og barn og var ikke hans egen odel og han hadde nektet å underskrive da avtalen var blitt overført på stemplet papir. Barnas formyndere var angivelig blitt truet av to menn på nattestid til å undskrive avtalen, men hadde nektet dette. Avtalen ble kjent ugyldig i Bergen lagting. Dette ble bekreftet både i Overhoffretten og i Høyesterett.

Saken ble behandlet på bygdetinget i Stryn 28.9.1687 og 12.11.1691. Tingbøkene for disse årene er ikke bevart. Saken ble anket og behandlet i Bergen lagting 8.7.1691. Denne protokollen er heller ikke bevart.
 
Saken ble anket til Overhoffretten der dom ble avsagt 13.4.1692.
Dommen er her: http://arkivverket.no/URN:rg_read/35789/34/ - sak nr. 51
De enkelte dommernes votum finnes her: http://arkivverket.no/URN:rg_read/35895/77/ - sak nr. 49.
Saksdokumentene fra Overhoffrettens arkiv finnes her (min avfotografering): https://dl.dropboxusercontent.com/u/7030124/oavslekt/kilde_dok/Tonning_Stryn_Overhoffretten_1692.pdf
 
Dom i Høyesterett ble avsagt 19.5.1693, den finnes her: http://arkivverket.no/URN:rg_read/36314/84/
De enkelte dommernes votum finnes her: http://arkivverket.no/URN:rg_read/36096/13/

I forbindelse med behandlingen i Høyesterett fikk Peder Rasmusen Tonning kongelig tillatelse til å føre sine vitner for retten. Gjenpart av kongebrevet finnes i arkivet til Danske Kanselli, her er min avfotografering: https://dl.dropboxusercontent.com/u/7030124/oavslekt/kilde_dok/Tonning_kongebrev_1692.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er verkeleg bra at du kjem med dette, og eg lever i håpet om at meir fakta skal kome på bordet og.

 

I mellomtida les eg rundtom på nettet og ser kva folk "veit" om denne slekta. Eg finn mellom anna ein påstand om at Peder Rasmusson Tonning, han som døydde i 1702, var gift med Kari Olsdtr Vereide, og ho er oppgjeven som mor til sonen Peder. Det siste veit vi vel er feil, men Aaland skriv at Peder Rasmusson hadde ei fyrste kone som er død tidleg, men kva kan vere kjelda til det? Og veit vi noko om kven ho i så fall var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Siden vi nå vet at brødrene Sylfest Larsen på Vik og Ole Larsen på Tonning var brødre, har jeg prøvd å gå gjennom noen av rettsprotokollene for Sunnmøre, men uten hell foreløpig. Kunne det ha vært en ide å starte en egen tråd når det gjelder disse to? Kanskje er det noen sunnmørseksperter her på brukerforumet som kan hjelpe oss med identifiseringen?

 

Jeg har funnet flere rettssaker der folk fra Nordfjord er involverte, men dessverre ikke disse to.

 

Manntallet 1664 der Maråk er med hjelper oss heller ikke:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35522/247/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10041005190250.jpg

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#48

 

Så til Tonning-slekta. Eg startar på Svarstad, der bygdeboka skriv dette på br nr 3 - eg er klar over at bygdeboka ikkje er ei kjelde, men brukar dette til eit utgangspunkt, og så kan vi belegge langsmed.

 

"Salomon, d. før 1612... gm Anne Jonsd; ho br 1612.............. Sonen Rasmus budde på Togn. og var lensmann, sjå under Togn". (Neste brukar er Valdemar Salomonson).

I følge bygdeboka skulle Rasmus Salomonsen Tonning være sønn av Salomon Svarstad og hans kone Anne Jonsdtr. Er det noen som kjenner til noen kilder som kan bekrefte at Rasmus var fra Svarstad? Sønnen Jens Rasmusen var i 1659 (ikke 1669 som nevnt et sted i denne debatten) involvert i en rettsak mot Christen Jeremiasen Svarstad, sønn av Jeremias Jonsen Svarstad. Men det framkommer ikke klart hvordan forbindelsen mellom Jens Rasmusen og Svarstad var annet enn at Christen er kommen aff en Broder grien och Jens Thonig aff en Søster. (Se innlegg #177).

 

Salomon Svarstad er nevnt i lensregnskapene siste gang i jordeboken for 1624/1625, han var altså ikke død før 1612 som bygdeboka oppgir. Da kan heller ikke den Anne Jonsdtr. som skal være nevnt i 1612 være hans enke. Jeg kan ikke finne noen kilde for hvor denne Anne Jonsdtr. er nevnt heller. I listen for landskatt i 1612 er Salomon Svarstad oppført. I den nevnte jordeboken fra  1624/1625 er det oppført fire brukere på Svarstad: Salomon, Jeremias, Valdemar og Oluf.

 

Jeg anser det som sannsynlig at Rasmus Salomonsen Tonning var sønn av Salomon Svarstad, men skulle gjerne sett en kilde som bekrefter dette. Som det har vært nevnt tidligere i debatten er det flere unøyaktigheter i bygdeboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eg har nemnt både her og i andre trådar, og sikkert kjem til å nemne seinare - Jacob Aaland som skreiv bygdebøkene for Nordfjord var eit barn av si tid. Stryne-bandet kom ut i 1932, og det var heilt andre krav til dokumentasjon på den tida. "Må-ha-vore"-ismen var rådande, og "truleg" var godt nok. Så hadde du Ola på bruket i 1650, for å ta eit konstruert døme, og så Jon Olsson på same bruket 20 år seinare, så var nok Jon son til Ola. Dette er sjølvsagt ikkje sikkert - han kunne vere svigerson, gift med Kari Olsdtr, han kunne vere barnebarn, og han kunne vere kven som helst, men det var akseptert å velje slike snar-løysingar på den tida.

 

Årstalet 1669 er henta frå bygdeboka, så det er nok ein trykkfeil eller lesefeil (som det er mange av i bøkene).

 

Mangelen på dokumentasjon har vore drivkrafta mi for å ta fram att desse eldste familiekrinsane, og det er svært interessant å sjå kva vi faktisk kan greie å dokumentere og kva linjer vi berre må stryke fordi vi ikkje finn belegg for dei. Det blir spennande å sjå om der er meir å hente i kjeldene.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ole Arild!

 

Vi ser i # 219 at du nevner at Ole Larssen Tonning var fra Sunnmøre. Kunne du ha transkribert dette dokumentet som gir denne opplysningen? Kanskje kan dette dokumentet kaste litt mere lys over hvor han kan ha vært fra på Sunnmøre?

 

Jeg har, tross mye leting i ledige stunder, ikke funnet hans navn nevnt (ikke hans bror Sylvester heller) i verken skifteprotokoller eller rettsdokumenter fra Sunnmøre i den aktuelle tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ole Arild!

 

Vi ser i # 219 at du nevner at Ole Larssen Tonning var fra Sunnmøre. Kunne du ha transkribert dette dokumentet som gir denne opplysningen? Kanskje kan dette dokumentet kaste litt mere lys over hvor han kan ha vært fra på Sunnmøre?.

 

Opplysningen om at Ole Larsen Tonning kom fra Sunnmøre finnes i et av saksdokumentene i Overhoffretten i forbindelse med rettsaken mellom ham og Peder Rasmusen Tonning. Det står i sorenskriveren Jacob Henrichsens brev datert 22.3.1693:Denne Olle Larsøn, Effter beretning er føed paa Sundmøer, Og Aldrig her Noegen boende Witterlig: at hand Eller Fædre: Noegen oddell i Tonning hafft, Dessverre står det ikke noe mer i dette dokumentet enn dette.

 

Jeg har som før nevnt tenkt å legge ut på nett alt jeg finner om slekten på Tonning når jeg blir ferdig med å utforske alt. Men det tar sin tid å gå gjennom alle kildene. Derfor har jeg nå lagt ut min avskrift av alt om rettsaken mellom Ole Larsen og Peder Rasmusen i Overhoffretten og i Høyesterett. Avskriften ligger her:

https://dl.dropboxusercontent.com/u/7030124/oavslekt/kilde_dok/Tonning_rettsak_1691-1693.pdf

 

Opplysningen om at Ole Larsen var fra Sunnmøre står øverst på siden 10.

 

Her er foto av saksdokumentene fra Overhoffretten.

https://dl.dropboxusercontent.com/u/7030124/oavslekt/kilde_dok/Tonning_Stryn_Overhoffretten_1692.pdf

 

Opplysningen om Sunnmøre-forbindelsen er på side 24.

Som eg har nemnt både her og i andre trådar, og sikkert kjem til å nemne seinare - Jacob Aaland som skreiv bygdebøkene for Nordfjord var eit barn av si tid. Stryne-bandet kom ut i 1932, og det var heilt andre krav til dokumentasjon på den tida...........

Årstalet 1669 er henta frå bygdeboka, så det er nok ein trykkfeil eller lesefeil (som det er mange av i bøkene).

 

Foreløpig har vi altså ikke noe annet enn bygdebokforfatterens påstand om forbindelsen til Svarstad. Jeg får "grave" videre i kildene og se om det dukker opp noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk - ingen opplysningar er også ei opplysning! Eg har hatt ein teori om at Ola og Sylvester Larssøner var knytte til denne slekta, ut frå filosofien om at slekt skaper slekt, og at ein ikkje skal gifte seg for langt ut i slektskrinsen. Men denn opplysinga om at ingen i Ola si slekt har hatt noko odel i Tonning gjer at eg kan legge vekk den teorien for godt. Og då er tida inne til å dra dei to brørne ut av dette emnet og gje dei ein eigen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Ole Arild!

 

Da vet vi det! Og Aase har allerede lagt ut en ny tråd ser jeg, vi krysser fingrene for at vi kan få napp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å legge inn et spørsmål her, selv om det har vært mange ulike temaer om Tonning slekten. Men jeg har litt problemer med navnelikhetene.

 

Ole Pedersson Tonning levde altså omlag mellom 1740/47 og 1824 og var gift med Maren Abelseth 1759- 1798.

 

Ole var vel sønn av Peder Pedersen Tonning 1708-1798. Men hvem var han gift med og ikke minst hvem var han sønn av? Han kan vel neppe være sønn av Peder Pedersen Tonning f. ca 1694 og Else Cathrine Jensdtr. Eller han sønn av Peder Rasmussen Tonning f.1683 og Ingeborg Christentze Baltzersdtr.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desse har eg ikkje studert sjølv, men skal vi tru Jacob Aaland, har vi denne rekkja:

 

Peder Rasmusson + Karen Pedersdtr

 

sonen Peder Pederson (f. ca 1664) + Ingeborg Pederdtr Langlo

 

sonen Peder Pederson (f. ca 1708) + Else Katrine Lund

 

sønene Peder ca 1738, Ola ca 1740, Rasmus Henrik ca 1744; 2 døtre Else og Ingeborg Marie død i ung alder.

 

Så langt Aaland, men det vil i så fall seie at han må ha hatt ein son og kanskje eit ekteskap før, pga sonen Peder som er 7 år i 1701.

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hele er en smule forvirrende.For skiftet etter Ingeborg Pedersdtr. Langlo nevner 5 barn, blant dem en Peder. Men det er neppe den Peder som var 7 år i 1701. Han kan jo selvsagt være død og Peder Pedersen ca 1664 har døpt en ny sønn Peder i ekteskapet med Ingeborg. Det er vel ingen fornuftig forklaring på spranget i tid fra ca 1694 til ca 1711, annet enn at han må ha vært gift minstr 2 ganger. Det er dessverre ikke skifte etter P.P.Tonning som eventuelt kunne ha belyst om der var flere barn fra to eller flere kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#291

 

Peder 7 år i 1701 passer jo godt m.h.t. alder for avkommet etter Peder Pedersen Tonning (1664-1725) og Agnete Absalonsdatter idet de 2. nov. 1695 ble stevnet for retten for leiermål (Tingbok A 13 , 1695-1696, Nordfjord sorenskriveri, Sogn og Fjordane og Sakefallsregnskapet i Fogderegnskap 3422, 1695-1696, Sunn- og Nordfjord fogderi, Sogn og Fjordane). Vitner: bl.a. Rasmus Tonning, Arne Rasmussen Bøe og Peder Anundsøn Kinn? (Erklæringer datert 4. aug. 1694). Vi har dog ikke funnet barnets navn, ei heller noen dåp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har eg lurt på og. Kyrkjebøkene startar ikkje før 1750, og det finst ikkje skifteprotokollar for 1725. Bygdeboka har dette årstalet, men eg veit ikkje kjelda.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var i alle fall "Salig" i 1726:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30931/20/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090402630298.jpg

 

Kanskje finnes det noe nærmere bestemt årstall i det scanna rettergangsmaterialet? Jeg tenkte i alle fall på det som kilden til årstallet 1725 i bygdeboka.

 

...og her er året før, altså i 1725:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30930/106/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090402630107.jpg

 

Jeg tror nok svaret om når han er død ligger et sted i rettergangsmaterialet ja.

Endret av Kjell Fredly Smøla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peder må være død før aug. 1725:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30930/155/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090402630156.jpg

 

...og i midten av april samme året står i alle fall bare madam Ingeborg Tonning nevnt i denne saken:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30930/105/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090402630106.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til spørsmålet i #283 og #284 om Rasmus Salomonsen Tonning var fra Svarstad.
 
Salomon Svarstad er oppført i diverse skattelister i lensregnskapene til og med jordeboken for 1624/1625. I jordeboken for 1625/1626 er Anne oppført som bruker på Svarstad i stedet for Salomon.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/13473/17/
 
I stattholderskapets odelsjordebok fra 1624 finner vi Anna Jonsdtr. Svarstad:
Anna Joenssdater Suarffuestad Angiffuer sine
Børns Arffuegotzs Liggendes i Øffreberg och ÿren
Schylder Aarligen
    Smør iij pund vj mr.
Kiøbeguotz i Suarffuestad schylder
    Smør j løb x viij mr.


Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39901/212/

 

Da kan vi vel være rimelig sikre på at Anna Jonsdtr. Svarstad var enke etter Salomon Svarstad. Men årstallet for Salomons død var ca. 1624, ikke 1612 som det står i bygdeboka.

 

Det som gjenstår er å finne noe som knytter Rasmus Salomonsen Tonning og etterslekten til Salomon og Anna Jonsdtr. Svarstad. Et indisium er at Annas barn i 1624 eide arvegods i Øverberg og i skiftet etter Peder Rasmusen Tonning i 1702 er det oppført at han eide en part i denne garden (1 laup 1 pund).

 

Et annet indisium er rettsaken i 1659 som Jens Rasmusen Tonning førte mot Christen Jeremiasen Svarstad angående 1/2 pund gods i Svarstad (se innlegg #177 og #180).

 

I følge dette kan slektsrekken ha vært slik:

Rasmus Salomonsen Tonning

    sønn av Salomon og Anna Jonsdtr. Svarstad

        datter av Jon Endresen

Videre at Jon Endresen hadde broren Christen Endresen og sønnen Jeremias Jonsen Svarstad. Og at sistnevnte hadde sønnen Christen Jeremiasen Svarstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at også Yri er nemnt som arvegods. Men det treng vel ikkje tyde på slektskap, det kan vel berre vere at ein har fått hand om godset på eit vis, og overlet det til sine arvingar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg gleden av å presentere hele familien til Niels Philipsen Tonning!
 
Alle navnene framgår av følgende dokument datert 1.7.1697 og tinglyst på Bragernes 12.8.1697 der arvingene etter Niels Philipsen kvitterer for at de har mottatt sin arv etter hans bror lagmann Jørgen Philipsen, til hans enke Anna Bentsdtr.
 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15303&uid=ny&idx_side=-122

Kiendis wi Vnderschrefne Sambtlige Sl: Niels Phillupsens effterlatte børn og børnebørn, paa egne og fra werendes weigne, effter de os medgifne fuldmagter, Nemblig: Jeg Maren Nielsdatter paa egne weigne, Jeg Olluf Pedersen Midtgaard, boende paa Sundmør i bergenhuus Læhn, paa min Hustrue Johanne Nielsdatters weigne, Jeg Antonius Poulsen boende paa Thovgning i Nordfiorden fogderie, paa min hustrue Karen Olsdatters og hindis medsødschendis Olle Ollsen, Anne, Maren og Johanne Ollufs døttere, som alle erre Sl: Niels fillipsens dattere, Marte Nielsdatters børen paa deris weigne, ieg Oluf Lauridzen Thougning af benete: Nordfiorden fogderie paa min Sl: hustrue Anne Nielsdatters børens Weigne Naufnlig, Jon og Lars Larssønner, Anne og Marte, Lauridzdøttre Item Lars og Niels Ollufsønner som alle ere Sl: Niels phillipsens børn og børne børn, og her med for alle witterligt giør, at wi udi dag selfuer personligens hafuer Annammet og bekommet fuld fornøyelse og betaling af welEdle og welbr: Anne bendzdatt: Sl: Assistentz Raad og Laugmand Jørgen fillipsens effterlatte for den fulde broderlod benete Niels phillipsens Arfuinger til kommer effter Sl fader broder welEdle welbr: Hr Assistentzraad og Laugmand Jørgen phillipsen, effter det Testamentis ord og indhold i alle maader som op Rettet er dend 1 Junj Ao 1685 mellum Sl: fader broder Assistens Raad og Laugmand Jørgen fillipsen, huis siel gud hafuer i glede og hans kiere hustrue Anne bendzdatter, huilchet, af hans Kongl: Majtz allernaadigste er Confirmerit d: 16 Junj samme Aar, huor fore wij ei allenne her wed er bødigst og Allertienstligste thacher for god og Nøiagtig betaling, som vi wdi alle maader paa egen sambt for berørte børn og Arfuingers weigne ere til fredz med, mens foruden vil hafue mer benete: welEdle og welbyrdige Anne bendz datter Sl: Assistens Raad og Laugmand Jørgen phillipsens, hindes børn og deris Arfuinger af os paa egne og Indbenete: børn og Arfuingers weigne Ingen deraf undtagen, føde og V-føde, som ald woris sampt deris og samptlige Aarfuingers til kommende Arfue og gafue Rigtighed effter benete: Testament, sampt for ald anden Prætention, af huad naufn og Natur den vere kand, her med til fulde quiterit og schadisløs holdet, ialle optenchelige maader, saa at ej Marren Nielsdatter, Olle Pedersøn Mitgaaer, Antonius Poulsen Thougning, og Olle Larsen Thougning paa Egne og alle indbesagde myndige og V-myndige Neruerrende og frawerrende Niels phillipsens arfuinger føde og v-føde, deris weigne, effter denne dag Aldrig widre kiendis til nogen Arfue Rettighed eller gafuis pretention effter welbenete: Sl: fader broder Assistens Raad og Laugmand Jørgen Phillupsen. Mens at hans kiere effterlatte hustrue hindis kiere børn og deris Arfuinger, der for, schal were og blifue frj, v krefuet og v Mollesterit til Efvig tid, til bekrefftelse underschrefuit voris Egne hender boemercher og Signeter hostrygt, desligeste woris Suogere Lauridz Madzen bilden og Lars Christensen hammer, tillige med os underschrefuet, sambt wenlig ombede Erlig og welfornehme Mand Sr Trugels andersen og Sr Claus Jespersen borger og Indvoner udj Bragnes til ydermeere bekreftelse med os at underschrifue og for seigle.
Datum Bragnes d: 1 Jullj Ao 1697.
Marren Nielsdatter
Tillilge med min Moder Maren Niels datter Attesterer Laurids Madzen Hougaard (L:S:)
Olle Larsen Egen haand
Antoni A:P:S: Poulsen naufn (L:S)
Olluf O:P:S: Pedersens naufn
Tillige med min foster Moder Maren Nielsda: bekrefter Lauridz Christensen Hammer
Efter begiering Til Witterlighed
Claus Jespersen   Truls Andersen (L:S)

 

Niels Philipsen Tonnings fire døtre var følgelig:

  • Maren Nielsdtr.
    med hennes sønn Lars Madsen Hougaard og svigersønn (ikke fostersønn) Lars Christensen Hammer
  • Johanne Nielsdtr.
    gift med Ole Pedersen Midtgård på Sunnmøre
  • Marte Nielsdtr.
    som var død, hadde vært gift med en Ole og hadde disse barna:
    a. Karen Olsdtr., gift med Antonius Poulsen Tonning
    b. Ole Olsen
    c. Anne Olsdtr.
    d. Maren Olsdtr.
    e. Johanne Olsdtr.
  • Anne Nielsdtr.
    gift med først med Lars med barna:
    a. Jon
    b. Lars
    c. Anne
    d. Marte
    gift andre gang med Ole Larsen Tonning med barna:
    e. Jon
    f. Niels

Rett etter dette dokumentet i panteboka følger en tilsvarende kvittering fra Jørgen Philipsens søster Anna Philipsdtr.
Og på denne siden finnes kvitteringen fra broren Jesper Philipsens datter Maren Jespersdtr. i Danmark:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080111330121.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.