Fragtemand Baastad - Fredrikshald 1807

[Leif Salicath]

Jeg kom over en passus i boken av O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 år som jeg gjerne vil ha flere opplysninger om.http://www.nb.no/nbsok/nb/7d213305e65bbf312c9892fb7ae466fe.nbdigital?lang=no#207.

 

Øverst på side 190 nevnes det at fragtemand Baastad sendes til Kristiania med en ladning forsyninger til troppene.  (Altså fra Fredrikshald).

 

Jeg skulle gjerne finne ut hvem han var, og om det var min tipoldefar Ole.

 

Det er 4 mulige kandidater da det var 4 brødre Baastad.  I ft1801 er alle i Christiania (16-21 år gamle) - alle fragtemenn og 2 av dem, nemlig Ole Hansen Baastad 1779-1849 - senere kjøpmann, skipsreder og saugbruker og Rasmus Hansen Baastad 1785-1852 - senere kjøpmann, flyttet i 1805 til Fredrikshald.

 

Det kan være en av dem, men også mulig at det var en av de to andre brødrene og da helst Niels Hansen Baastad 1782-1857 som var fragtemann i Christiania hele sitt liv (også nevnt som høker).  Den 4. broren Adam Hansen Baastad 1779-1859 tvilling med Ole, var først marqvetenter sammen med Niels og senere grosserer i Christiania.  Jeg har ingen opplysninger om at Niels eller Adam noen gang var i Fredrikshald selv om deres mor ofte reiste dit i barnedåp for de etterhvert mange barnebarna der.

 

Hvor kan forfatteren av boken ha funnet opplysningen om fragtemand Baastad og er det mulig å identifisere hvem han var ?

Endret Mai 6, 2014 av Leif Salicath

[Tor Weidling]

Hei Leif

 

Det er ikke helt klart av det du skriver hvorvidt Ole Baastad også flyttet til Fredrikshald. Legger inn lenke til sølvskatten 1816 hvor det nevnes kjøpmann Ole Baastad i Borgergata, nr 41 og kjøpmann Rasmus Baastad i Fergestredet, nr. 63.

 

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Smålenene amt, Halden by, Sølvskatten 1816 , 1816-1822, oppb: Norges Bank.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52589/6/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-db10081203233007.jpg

 

Mvh Tor

 

[Leif Salicath]

Hei Tor.

 

Han var faktisk en rimelig stor bidragsyter i sølvskatten så han var nok allerede da en vellykket kjøpmann.

 

Både Ole og Rasmus flyttet senest i 1805 til Fredrikshald.  Ole fikk datteren Karen Maria der døpt 6.des.1805 med Rasmus som fadder.  Oles forrige barn (for øvrig min oldefar Adam) ble døpt 30.des.1803 i Chra.

 

Jeg ser ellers lenger ute i boken at ingen av Baastadene var bidragsyter til universitetet i 1811.  Det kan tyde på at de ikke hadde opparbeidet seg noen posisjon ennå da.

 

Obs. Nå ser jeg at det står fragtemand på Ole i dåpen i 1805 og faktisk også på neste barn Charlotte Maria 26.aug.1808.  Ved neste barnedåp er det ingen tittel, men deretter brukes kjøpmann - første gang 9.jan.1811.

 

Da er saken klar og Ole er nok den som er omtalt! 

[kmg]

For ordens skyld, Adam døde i 1834, ikke 1859.

[Leif Salicath]

Takk for det, Geir.

 

Skriveleif må det kalles for jeg har datoen 25.mar.1834.

[Leif Salicath]

Jeg har spekulert litt på hva en fraktemann egentlig var.  Tidligere trodde jeg at det var rorskarler som fraktet gods innen Christiania havn o.lign., men jeg må revurdere dette.  Jeg ser nå at det er skrevet en del om fraktemenn og frakt av gods med jekter og andre seilskuter langs kysten og at benevnelsen fraktemenn er brukt helt opp til nyere tid.

 

Jeg finner at Ole Baastad i 1811 er registrert med en jakt "Christine Sophie" ført av skipper Valentin Tryde.  Dette er trolig den samme skuta som var brukt til frakten i 1807 og opplysningen bekrefter at han selv hadde sluttet som fragtemand før 1811.

Endret Mai 7, 2014 av Leif Salicath

[Tor Weidling]

Hei igjen Leif

 

Det er mulig at tollregnskaper kan gi deg noen hint. Der vil det kunne framgå hvor fartøyer er hjemmehørende. Jeg har ved ett par anledninger funnet ut av skippere/fraktmenns bosted og virke ved å gå gjennom årganger med listene over inngående og utgående skipsanløp.

 

Mvh Tor

[Leif Salicath]

Hei Tor.

 

Takk for tollregnskaper.  Det hadde jeg ikke tenkt på.  Jeg har gått igjennom fartøyregistere både her og der og da er jo både skippere og eiere oftest nevnt. 

 

I den siste tiden er det lagt ut masse på internet av gamle bøker og andre kilder som har "nye" opplysninger.  Jeg erfarer at jeg må gå nye runder med mange av anene, men det er jo bare morsomt.