Gå til innhold
Arkivverket
Torbjørn Steen-Karlsen

Gården Østre Fløystad i Austre Moland

Recommended Posts

Torbjørn Steen-Karlsen

I Dypvågsbøkene kan vi lese om Torvild Fløystad i Austre Moland på side 1978. I gamle dokumenter angående gods i Øvre Eskeland i Gjerstad får vi vite at han heter Torvild Grundesen. I Dypvågsboka nevnes det at i 1580 ble det nevnt at han var gift med Karen Nilsdatter, datter til Nils Halvorsen Sandnes i Moland.

 

De har barna:

 

1. Nils Torvildsen Fløystad. Skifte på Østre Fløystad 11. juni 1617. Gift med Anne Reiersdatter.

2. Peder Torvildsen Garta i Holt.

3. Ivar Torvildsen Noddeland i Austre Moland

4. Herbrand Torvildsen Østre Fløystad/ Øvre Garta i Holt

5. Hågen Torvildsen Ø. Garta i Holt

6. Birgitte Torvildsdatter

7. Ingeborg Torvildsdatter. Gift med Danske Peder Garten sier Dypvågsboka.

 

I 1624 finner vi Fløystadgods to steder. Hos Ola Knutsen Uberg på Vegårshei finner vi 3 geiteskinn (9 kalveskinn= 3/4 hud) og hos Torkild Grundesen Gliddi i Holt har vi 6 kalveskinn (2 geiteskinn= 1/2 hud.

 

Det gjelder dette skiftet fra 11. juni 1617. Det nevnes at i dette skiftet kalles Torkild Grundesen Gliddi for "besvogret med lagrettemann Elling Solberg". Hvorfor nevnes han i skiftet? Er det fordi Torvild Grundesen Østre Fløystad er farfar til Torkild og at det i ovennevnte ungeflokk burde vært en Grunde Torvildsen, far til Torkild Gliddi.

 

Vet noen hvor dette skiftet måtte befinne seg?

 

Mvh. Torbjørn.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Hei Torbjørn, dette er en interessant problemstilling, og det synes som du har trukket noen konklusjoner basert på materiale som ikke ellers er alment kjent. Skiftet du refererer til fra 1617 er ukjent for meg, og det berører kanskje snarere Nils enke Anne og hennes tidligere avdøde mann, idet Nils andre steder antas død omkring 1604. At du hevder at Torvild Fløystad var en Grundesen må også basere seg på materiale som ikke har vært alment kjent, idet han ellers er antatt å være en Herbrandsen, noe som styrkes ved sønnen Herbrand, men ingen Grunde. Hvis du kan klarere hvor du har funnet de opplysningene du refererer til ville det være fint !

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen

Løfter denne opp igjen, da dette fremdeles er en sak jeg gjerne skulle visst mer om.

 

 

 

TSK

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Løfter denne opp igjen, da dette fremdeles er en sak jeg gjerne skulle visst mer om.

 

 

 

TSK

 

Torvild Fløystads patronym var sannsynligvis Håkonsen (Haagensøn), men jeg får komme tilbake til nærmere detaljer i morgen.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det var egentlig ikke noe skifte etter Niels Torvildsen Noddeland som foregikk 11. juni 1617 - men et møte mellom arvingene etter hans foreldre.  En gruppe av arvingene hadde stevnet en annen gruppe i et brev datert 19. mai 1617.  Det var uenighet om verdien av de ulike gårdpartene den enkelte var arveberettiget til - særlig gjaldt det verdien av Fløystad.  Dessuten mente arvingene etter Niels Torvildsen Noddeland (som hadde vært død noen år) at Herbrand Torvildsen uberettiget hadde blitt sittende som bruker av gården, siden han var en av de yngste av brødrene (Niels var eldst).  Også arvingene etter Haagen Torvildsen (som også var død) var misfornøyde.

 

Det spørsmålet som så skulle diskuteres på møtet 11. juni, og som lagretten skulle ta stilling til, var i utgangspunktet hvem som hadde bruksrett til Fløystad:

 

1. Niels Torvildsens barn "som ehr aff Elste Broder leggen wdsprungen"?

2. Herbrand Torvildsen som er Fløystads besitter, og som er Niels Noddelands yngre bror?

 

Torkild Gliddi var også innkalt - fordi partene ville høre hans mening i saken.  Dette skyldtes antakelig at han hadde 1/2 hud  gården som sin odel.

 

Vi får så en nøyaktig oversikt over hvem som var Torvild Fløystads arvinger - og ut fra det som framkommer i saken, bør dette være aldersrekkefølgen på sønnene (usikkert mht. rekkefølgen på døtrene):

 

1. Niels Torvildsen Noddeland (død) g.m. Anne (Reiersdatter)

   a) Ivar Nielsen

   b ) Helleg Nielsen

   c) Jon Nielsen

   d) Anne nielsdatter

   e) nn Nielsdatter g.m. Niels Fløystad

    f) nn Nielsdatter g.m. Ellef Arnevik

   g) nn Nielsdatter g.m. Guttorm Christensen

   h) nn Nielsdatter g.m. Niels Gundersen

2. Haagen Torvildsen g.m. NN

   a) Svend Haagensen

   b ) Elling Haagensen

   c) Karen Haagensdatter

3. Herbrand Torvildsen (Øvre Garta) g.m. NN

4. Peder Torvildsen (Øvre Garta)

5. Ingeborg Torvildsdatter g.m. "Danske Peder Garten" (Garta)

6. Birthe (Birette) Torvildsdatter

 

(Jeg har normalisert skrivemåten av navnene.)

 

Lagretten 11/6 besto av følgende personer:  Gjeruld Hofstøl, Torje Berge, Elling Solberg, Niels Gunhildsbo, Gjeruld Eidbo og Oluf Østerå.

 

Det aktuelle arvegodset:

1 1/2 hud i Fløystad

2 1/2 hud i Øvre Garta

1 1/2 hud i Øvre Eskeland i Gjerstad (samt spørsmålet om åseterett til 2 1/2 hud i Ø. Eskedal)

 

Lagrettens konklusjon:  Alt godset må vurderes på nytt på grunn av uenighet om verdien.  

 

I et eget brev, datert 12. juni 1617, der domsmannen Elling Solbergs habilitet blir tatt opp, på grunn av hans svogerskap med Torkild Gliddi.  Og her hadde Torkild det synspunktet at Elling ikke var inhabil, siden denne saken gjaldt en uenighet om åsete, ikke odel.  Den halve huden i Fløystad som Torkild var odelsberettiget til, hadde han leid bort til brukeren Herbrand Torvildsen.

 

Neste dokument er fra 4. oktober 1617.  Partene har nå tenkt seg om, og er blitt enige:  "Saa Haff'r wi nu tagit osz thillszinde igienn, vden widere bekostning, och ere bleffne wensomelig forligt och fordragne mz Huer Andre, i Saa Maade, om forne fastegods, som er i Fløista i øster molaandz sog 1 1/2 Hud'r: J Garten i Holtz sognn 2 1/2 Hud'r: J Eskelandt i wiszedall 1 1/2 Hud'r til Eigdeom och 2 1/2 Hud'r thill Aasede".

 

Lagrettemenn denne gangen (og som antakelig hadde stått for nyvurderingen av godsets verdi) var Jørgen Våje, Bjørn Torp, Stian Strengereid, Halvor Brekka, Gulbrand Landbø og Anders Eskestøl.

Resultatet (som altså alle parter nå var fornøyd med) ble slik:

 

- Niels Torvildsen Noddelands arvinger skulle få 1 hud i Fløystad.

- Ingeborg Torvildsdatter skulle få 1/2 hud i Fløystad.

- Herbrand og Peder Torvildssønner skulle få hele Øvre Garta, 2 1/2 hud - og fordi det var bedre "lund'r" i Fløystad enn i Øvre Garta, skulle Herbrand og Peder i tillegg ha hver sin brorpart i Fløystads sagsted og kvernsted.

- Haagen Torvildsens arvinger skulle få 1 hud i Øvre Eskeland.

- Birthe Torvildsdatter skulle få 1/2 hud i Øvre Eskeland

Dessuten skulle Haagens "Affspryng" og deres farsøster Birthe få åseteretten i Ø. Eskestøl på 2 1/2 hud, samt "in summa" få skjære 1200 bord på Fløystad sag.

 

Uten at det blir sagt direkte, så følger det av saken at Niels Torvildsen Noddelands arvinger fra nå av blir brukere av Fløystad, mens Herbrand og Peder blir brukere av Øvre Garta.

 

-----------

Når det gjelder spørsmålet om Gamle Torvild Fløystads opphav, finner jeg ikke dokumentasjonen akkurat nå - men leter videre.  Det jeg har notert, er at han sannsynligvis var sønn av Haagen Grundesen Garta og ei Torvildsdatter fra Fløystad.  Kona hans, Karen Nielsdatter, var muligens datter til Niels Halvorsen Sandnes (Tromøya).

 

 

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

 

 

-----------

Når det gjelder spørsmålet om Gamle Torvild Fløystads opphav, finner jeg ikke dokumentasjonen akkurat nå - men leter videre.  Det jeg har notert, er at han sannsynligvis var sønn av Haagen Grundesen Garta og ei Torvildsdatter fra Fløystad.  Kona hans, Karen Nielsdatter, var muligens datter til Niels Halvorsen Sandnes (Tromøya).

 

Noe det kanskje kan være verd å "snuse" litt på, er om Haagen Grundesen Garta på et eller annet vis kan ha vært beslektet med Torkild Grundesen Gliddi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Dette er kun en hurtig kommentar, men saken endte ikke i 1617, det ble holdt nytt møte i 1633. Mine notater: "Noddeland var nabogård til Fløystad, eid av "Fløystadfolket" på Nils Torvildsens tid. I 1586 fremmet Nils odelskrav til gården Sandnes på Tromøy, som han hevdet at hans mor Karen Nilsdatter Sandnes hadde odelsrett til. Retten avviste kravet, og påpekte at Halvor Sandnes var rette eier av gården, og Nils familie hadde inget berettiget krav (Agderbrev s. 164). Saken kom opp igjen i 1590, nå mot Asser Fervig, som hadde kjøpt 1,5 hud i Sandnes av Nils foreldre. Her fikk Nils rettens medhold, hans odelsrett ble erkjent, og saken ble forlikt mellom de 2 partene (Agderbrev s. 6). Nils var lensmann i Moland. Den 14/2-1633 ble det holdt et møte mellom Nils arvinger på Fløystad, hvor følgende fordeling av eiendom ble bekreftet: Sønnen Iver fikk 10 kalveskinn i Fløystad, og han hadde i tillegg 1,5 kalveskinn kjøpegods i Noddeland, sønnen Helleks arvinger fikk 10 kalveskinn i Noddeland, og de hadde 1,5 kalveskinn i kjøpegods, mens sønnen Jon fikk 10 kalveskinn i Noddeland, og hadde 1,5 kalveskinn kjøpegods. Jon hadde i tilegg odelsrett til 0,5 hud i Noddeland, men han betalte landskyld til Sven Håkonsen Sandnes for denne eierdelen. Døtrene Anne og Karen fikk 5 kalveskinn i Holte, mens datteren Rannei fikk 2 kalveskinn i samme, og hun skulle i tillegg godtgjøres 60 riksdaler av de øvrige arvingene. Svigersønnene Nils Midtlongum og Oluff Hegland med hustruer fikk tildelt 3 kalveskinn i Haugenes og 2 kalveskinn i Noddeland hver, foruten 1 kalveskinn hver i Flosta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Dette er kun en hurtig kommentar, men saken endte ikke i 1617, det ble holdt nytt møte i 1633. Mine notater: "Noddeland var nabogård til Fløystad, eid av "Fløystadfolket" på Nils Torvildsens tid. I 1586 fremmet Nils odelskrav til gården Sandnes på Tromøy, som han hevdet at hans mor Karen Nilsdatter Sandnes hadde odelsrett til. Retten avviste kravet, og påpekte at Halvor Sandnes var rette eier av gården, og Nils familie hadde inget berettiget krav (Agderbrev s. 164). Saken kom opp igjen i 1590, nå mot Asser Fervig, som hadde kjøpt 1,5 hud i Sandnes av Nils foreldre. Her fikk Nils rettens medhold, hans odelsrett ble erkjent, og saken ble forlikt mellom de 2 partene (Agderbrev s. 6). Nils var lensmann i Moland. Den 14/2-1633 ble det holdt et møte mellom Nils arvinger på Fløystad, hvor følgende fordeling av eiendom ble bekreftet: Sønnen Iver fikk 10 kalveskinn i Fløystad, og han hadde i tillegg 1,5 kalveskinn kjøpegods i Noddeland, sønnen Helleks arvinger fikk 10 kalveskinn i Noddeland, og de hadde 1,5 kalveskinn i kjøpegods, mens sønnen Jon fikk 10 kalveskinn i Noddeland, og hadde 1,5 kalveskinn kjøpegods. Jon hadde i tilegg odelsrett til 0,5 hud i Noddeland, men han betalte landskyld til Sven Håkonsen Sandnes for denne eierdelen. Døtrene Anne og Karen fikk 5 kalveskinn i Holte, mens datteren Rannei fikk 2 kalveskinn i samme, og hun skulle i tillegg godtgjøres 60 riksdaler av de øvrige arvingene. Svigersønnene Nils Midtlongum og Oluff Hegland med hustruer fikk tildelt 3 kalveskinn i Haugenes og 2 kalveskinn i Noddeland hver, foruten 1 kalveskinn hver i Flosta.

 

Ja, jeg avgrenset meg til å omtale saken i 1617 for oversiktens skyld.  På ett punkt stusser jeg litt, Helge.  Du skriver:  "Saken kom opp igjen i 1590, nå mot Asser Fervig".  Her er det vel noe med kronologien som ikke stemmer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Ja, jeg avgrenset meg til å omtale saken i 1617 for oversiktens skyld.  På ett punkt stusser jeg litt, Helge.  Du skriver:  "Saken kom opp igjen i 1590, nå mot Asser Fervig".  Her er det vel noe med kronologien som ikke stemmer?

Første saken var i 1586, Oddbjørn, og dokumentene er digitalisert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Første saken var i 1586, Oddbjørn, og dokumentene er digitalisert.

 

Beklager, Helge.  Det var jeg som blingset  :)   Niels Torvildsen Fløystad/Noddeland må være død før 1610, for da er kun enka Anne nevnt - bl.a. også med 1 hud i Holte og 1 hud i Haugenes.  Dette må ha vært hennes egen odel, siden disse gårdpartene ikke er inne i bildet i forbindelse med saken i 1617.

Denne saken har jeg forresten også "personlig" interesse av, siden Herbrand Torvildsen Fløystad/Øvre Garta var min 9xtippoldefar.  Hans sønnesønn Gunder Christensen Øvre Garta ble gift med datter (Anne) til Jon Olufsen Strengereid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg tar med et mulig relevant sitat vedrørende Torvild (Haagensen) Fløystads antatte svigerfar.  

 

Ifølge bygdeboka for Austre Moland (Weierholt) ble Torvild "drepen av Gunnleik Hallsteinsson i Halden føre 1526".

 

Og Haagen Grundesen Garta er antakelig identisk med den Håkon Grundesen, som er omtalt i Holtsboka, under Goderstad (s. 497):

 

"1539.  I nærvær av fogden Nils Schroder, Mattis lagmann samt lagrettemennene Halvor Nilsøn, Gunnar Jonsøn og Gram Jonsøn er utstedt et brev hvori Tallak Clemetsen erkjente å ha solgt Goderstad, Tryssereid og Vollevatn til Håkon Grundesen.  Gårdsnavnet er da skrevet Getrikstad.  Tryssereid er antagelig Trosserød".  Ref.: DN XI (en av de få gangene Svensen faktisk oppgir en konkret kilde).

 

Og her er diplomet, som er datert Garta (Holt) 2. februar 1539:

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10370&s=n&str=

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Tilleggskommentar når det gjelder Goderstad: Hele Goderstad var en stor gård på 7 huder, men halvparten (Østre Goderstad) var kirkegods.  I 1624 er det Tromøy-folk som eier Vestre Goderstad.  Ellef Nielsen Gjervoll eier  til odel på egne og konas vegne 1 1/2 h 1 ksk.  Det samme gjør broren Oluf Nielsen Færvik, mens deres svoger Erik Tjøstolvsen Arnevik har et pantegods på 3 ksk i gården.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen

Dette er spennende. Takk takk og atter takk. For meg så rydder dette også litt opp i eierskapen til Øvre Eskeland i Gjerstad, så dette er fine greier. :) :) :)

 

 

TSK

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen

Du skriver Håkon Grundesen Garta og N. N. Torvildsdatter Fløystad. Hvilken Torvild Fløystad er dette? Og ikke minst. Hvordan vet vi at Håkon Grundesen bodde på Garta. Brevet fra 1539 er skrevet der. Det kan jo bare være fordi dette er tingstedet??? Eller???

 

Håkon Grundesen

 

Vi kan kanskje tenke at han er farfar eller morfar til Grunde Torkildsen Gliddi, sånn bare for moro skyld. Og at han da i tillegg er farfar til den Nils Torvildsen som nevnes i 1617. Da blir Grunde og Nils søskenbarn. Dette er jo en enda bedre grunn til at han ble innkalt som vitne, både som eier og slektning.

 

Brainstorming i sommervarmen.

 

 

TSK

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Han er en hypotese :-)  Ifølge bygdeboka for Austre Moland kan det være han som er omtalt i min kommentar #11:

 

'Ifølge bygdeboka for Austre Moland (Weierholt) ble Torvild "drepen av Gunnleik Hallsteinsson i Halden føre 1526".'

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen

Han er en hypotese :-)  Ifølge bygdeboka for Austre Moland kan det være han som er omtalt i min kommentar #11:

 

'Ifølge bygdeboka for Austre Moland (Weierholt) ble Torvild "drepen av Gunnleik Hallsteinsson i Halden føre 1526".'

 

Spennende. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå funnet fram Weierholts bygdebok for Austre Moland - og siterer fra s. 327 (Østre Fløystad):

 

"Her har budd folk av same ætt i over 400 år.  Den første vi hører om, er Torvild, som vart drepen av Gunnleik Hallsteinsson i Halden føre 1526.  Ei dotter blei g.m. Håkon Grundeson Garta, som levde 1531. Son deira var Torvild Fløystad".

 

Weierholt oppgir (selvsagt!) ingen kilde.  Han siterer imidlertid et helt skinnbrev fra 1427 vedrørende Fløystad, men det er ikke opplysende i denne sammenheng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Du skriver Håkon Grundesen Garta og N. N. Torvildsdatter Fløystad. Hvilken Torvild Fløystad er dette? Og ikke minst. Hvordan vet vi at Håkon Grundesen bodde på Garta. Brevet fra 1539 er skrevet der. Det kan jo bare være fordi dette er tingstedet??? Eller???

 

Håkon Grundesen

 

Vi kan kanskje tenke at han er farfar eller morfar til Grunde Torkildsen Gliddi, sånn bare for moro skyld. Og at han da i tillegg er farfar til den Nils Torvildsen som nevnes i 1617. Da blir Grunde og Nils søskenbarn. Dette er jo en enda bedre grunn til at han ble innkalt som vitne, både som eier og slektning.

 

Brainstorming i sommervarmen.

 

 

TSK

 

Nei, Garta har aldri vært tingsted.  Tingstedet lå et par kilometer lenger øst - på Strengereid.

 

Jeg er for øvrig oppvokst på Strengereid og Nedre Garta :)

 

Ut fra det vi nå vet om odelsgods, er det ikke ulogisk om Torvild Fløystad var fra Øvre Garta og kona fra Fløystad.  I 1610 var det Peder (ant. Torvildsen) som var krone- og leilendingsbonden på Øvre Garta.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen

Nei, Garta har aldri vært tingsted.  Tingstedet lå et par kilometer lenger øst - på Strengereid.

 

Jeg er for øvrig oppvokst på Strengereid og Nedre Garta :)

 

Ut fra det vi nå vet om odelsgods, er det ikke ulogisk om Torvild Fløystad var fra Øvre Garta og kona fra Fløystad.  I 1610 var det Peder (ant. Torvildsen) som var krone- og leilendingsbonden på Øvre Garta.

 

Akkurat.Jammen da veit vi det. Lokalbefolkningen er den beste kilden vi har. :)

 

 

TSK. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå funnet fram Weierholts bygdebok for Austre Moland - og siterer fra s. 327 (Østre Fløystad):

 

"Her har budd folk av same ætt i over 400 år.  Den første vi hører om, er Torvild, som vart drepen av Gunnleik Hallsteinsson i Halden føre 1526.  Ei dotter blei g.m. Håkon Grundeson Garta, som levde 1531. Son deira var Torvild Fløystad".

 

Weierholt oppgir (selvsagt!) ingen kilde.  Han siterer imidlertid et helt skinnbrev fra 1427 vedrørende Fløystad, men det er ikke opplysende i denne sammenheng.

 

Siden Weierholt her opererer med et faktisk årstall knyttet til hendelsen ("føre 1526"), bør det finnes et diplom et eller annet sted - antakelig i DN.

 

OPPDATERING:  Nå fant jeg det diplomet som Weierholt antakelig henviser til:

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15711&s=n&str=

 

Vi ser da at drapsstedet neppe er Halden, men Holden - sannsynligvis Holla/Ulefoss.

 

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

At denne Torvild som ble drept i 1526 var Fløystad-bonden, går ikke fram av diplomet - så jeg skjønner ikke helt hvordan Weierholt kunne slå det fast.  Han må ha tatt utgangspunkt i at det befant seg hos Ivar Fløystad, som hadde en større samling Fløystad-brev i sin besittelse (og som muligens også satt på tilleggsinformasjon).

 

Jeg legger ellers merke til at drapsmannens navn ikke var Gunnstein, men Gunleik (Gunlegh).

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen

Siden Weierholt her opererer med et faktisk årstall knyttet til hendelsen ("føre 1526"), bør det finnes et diplom et eller annet sted - antakelig i DN.

 

OPPDATERING:  Nå fant jeg det diplomet som Weierholt antakelig henviser til:

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15711&s=n&str=

 

Vi ser da at drapsstedet neppe er Halden, men Holden - sannsynligvis Holla/Ulefoss.

 

Flotte greier. Jaja, kan hende han trakk noen forhasta slutninger her. Men da er han funnet. :)

 

 

TSK

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Niels Torvildsen Fløystad/Noddeland må være død før 1610, for da er kun enka Anne nevnt - bl.a. også med 1 hud i Holte og 1 hud i Haugenes.  Dette må ha vært hennes egen odel, siden disse gårdpartene ikke er inne i bildet i forbindelse med saken i 1617.

Denne saken har jeg forresten også "personlig" interesse av, siden Herbrand Torvildsen Fløystad/Øvre Garta var min 9xtippoldefar.  Hans sønnesønn Gunder Christensen Øvre Garta ble gift med datter (Anne) til Jon Olufsen Strengereid.

 

Jeg snublet nettopp over et AA-brev som gjør at vi kan si noe mer konkret om når Niels Torvildsen Noddeland døde.  Det må ha vært før 2. oktober 1604, siden det aktuelle brevet er datert da, og siden det refererer til "S: Niels nødelands omkomelse".  Hva har skjedd?  Brevet dreier seg om et forlik mellom Svend Herveland og Jon Skjulestad, som begge på litt (for meg) uklart vis knyttes til Niels Noddelands død.  Igjen:  Dette er også personlig interessant, siden Jon Skjulestad også var en av mine forfedre (8xtippoldefar).

 

Her er brevet:  http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_2_2_1600_1609/index.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg snublet nettopp over et AA-brev som gjør at vi kan si noe mer konkret om når Niels Torvildsen Noddeland døde.  Det må ha vært før 2. oktober 1604, siden det aktuelle brevet er datert da, og siden det refererer til "S: Niels nødelands omkomelse".  Hva har skjedd?  Brevet dreier seg om et forlik mellom Svend Herveland og Jon Skjulestad, som begge på litt (for meg) uklart vis knyttes til Niels Noddelands død.  Igjen:  Dette er også personlig interessant, siden Jon Skjulestad også var en av mine forfedre (8xtippoldefar).

 

Her er brevet:  http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_2_2_1600_1609/index.html

 

Brevene indikerer jo at det er Jon Skjulestad som gjør opp krav mot Nils Noddelands bo, noe som tyder på at han er en arving, og trolig eldste gjenlevende sønn. Svend Herveland kjenner jeg ikke, men jeg må spørre om du antar at Nils Torvildsen var gift med Anne Reiersdatter, og om hun i såfall var søster til Ole Skjerkholt ? Når vi så vet at Jon Skjulestad hadde sønner kalt Nils og Anders, så styrker jo det teorien. Den Jon Nilsen som ellers er angitt som Nils Noddelands sønn har imidlertid sønner kalt Nils, Åsuld og Christen, som jeg vet svært lite om, og dessuten ukjent kone.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.