Gå til innhold
Arkivverket
Frank H. Johansen

Jordebok fra 1624

Recommended Posts

Frank H. Johansen

Hei,

har funnet en odelsjordebok fra 1624 i Stattholderarkivet som vekker interesse, se http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/31/

 

Jeg klarer stort sett å tyde meg fram til person- og gårdsnavn, men sliter innimellom litt med måleneheter og symboler for skippund, lipsund, huder og fjerdinger.

 

Det vedlagte utsnittet gjelder en av mine forfedre, Gudmund Austvatn ("Østuattens"), som eier parter i Njust ("Nuust"), Huvnes ("Huffuoudnæs") og i Ånnerud ("Arnerød"?).

 

Men hvor store parter? Symbolet helt til høyre for de to første står for pund ( lb ) vet jeg, men hva slags pund var det i 1624?

Og iij = 3, mens iij = 2,5 - men det står noe foran i-ene. Hva betyr det?

 

Og hva er måleenheten for landskylda på den siste gårdparten? Fjerding? 

 

mvh FHJ

post-32-0-73259900-1399884857_thumb.jpg

Endret av Frank H. Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Hei,

har funnet en odelsjordebok fra 1624 i Stattholderarkivet som vekker interesse, se http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/31/

 

Jeg klarer stort sett å tyde meg fram til person- og gårdsnavn, men sliter innimellom litt med måleneheter og symboler for skippund, lipsund, huder og fjerdinger.

 

Det vedlagte utsnittet gjelder en av mine forfedre, Gudmund Austvatn ("Østuattens"), som eier parter i Njust ("Nuust"), Huvnes ("Huffuoudnæs") og i Ånnerud ("Arnerød"?).

 

Men hvor store parter? Symbolet helt til høyre for de to første står for pund ( lb ) vet jeg, men hva slags pund var det i 1624?

Og iij = 3, mens iij = 2,5 - men det står noe foran i-ene. Hva betyr det?

 

Og hva er måleenheten for landskylda på den siste gårdparten? Fjerding? 

 

mvh FHJ

 

Først tala: det står "xviij" (=18), "viij" (=7,5) og "j" (=1).

 

Så måleiningane:

Oppsummeringa nede til høgre fortel at "Meell og malt" er rekna i "pd" og "lb".    "Kornn" er rekna i ei forkorting som må vere for tunner, som er

delt inn i fjerdingar ("Frg"). Endeleg er "Huder og Hudelogh" rekna i "schind" (og andre stadar "Huder").

 

Både "pd" og "lb" ville eg (som du) trudd var pund....  Det er gjerne ei forklaring, og somme slike protokollar inneheld forklaringa, anten direkte spesifisert eller

indirekte.  Dersom du blar og leitar ein del, kan du kanskje finne noko.

Eg har berre bladd littt (fremst) og finn at på side 6 og 7 er det skilt mellom skippund og lispund, og ført opp slik at skippund må vere delt inn i lispund.

 

Ein "fjerding" kan vere 1/4 av ein mæle/mellag, som igjen er 1/4 tunne; eller ein fjerding er 1/4 tunne. Dette varierer med geografien.

 

.......Tillegg:

Dette futedømet byrjar s.23, og der får vi forklaringa på framsida http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/23/:

"Herudindenn ehr Bereignidt

xx lb paa .......... j pundt

xij settinger Korn paa .... j td.

ij solld Kornn paa .... j td

xij Kallffschindt paa ... j Hudt"

 

Det svarar ikkje på kva ein fjerding er firedelen av, men det kan du t.d. finne ved å gå gjennom summeringa for eit prestegjeld. (eller finne frå andre kjelder).

 

 

 

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frank H. Johansen

Tusen takk for hjelp til tolkning, samt litt voksenopplæring :D

 

Skal nå se hvordan dette passer med forholdene i 1647.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Jeg ville tro at alle partene er mel eller malt, hhv 18 lispund, 7 1/2 lispund og 1 fjerding (= 5 lispund). Mel og malt er den dominerende landskyldenheten i Odalen, jf. summeringa nederst til høyre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.