Gå til innhold
Arkivverket

Ingeborg Jensdotter frå Rennebu til Overhalla, Fosnes, Ibestad og Bardu - og so attende til Leka? - borni hennar i Ibestad og Bardu?


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

Hjarteleg takk til Anita og Grethe for nye spennande innlegg!

 

Eg er heilt samd med deg, Anita, i at dei siste innleggi skulle hatt eigen emnetitel, men faktisk so var spørsmålet om Hans Jensson og lagnaden hans del av eit eldre tema, og då eg "kasta det ut" her, so var det i grunnen for å gjera ein "siste freistnad" på å finna lagnaden til denne Hans'en.  At spørsmålet skulle få ei slik merksemd og føra med seg so flotte opplysningar, hadde eg ikkje drøymt om!

 

Eg vil ta ein prat med Digitalarkivet om me kan få ei endring på oppsettet av dette emnet...

 

Elles er eg forundra over at Hans Jensson og kona hans ikkje får born i lag i Harstad eller nærområdet, og eg lurer på:  Fekk du, Anita, svar på spørsmålet om ein dødsannonse etter Hans Holthe?

 

Om du ikkje lukkast den vegen, so ville eg freista kontakta Statsarkivet i Tromsø for å be om ei dødsmelding for Hans frå 1958?

 

Nok ein gong ein hjarteleg takk for desse framifrå opplysningane om Hans Jensson!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig ikke fått noen respons fra Harstad Tidende på min forespørsel om evt dødsannonser fra relevante datoer i l950 og 1984. Ser forresten at Nasjonalbiblioteket har en samling digitaliserte aviser, men av en eller annen grunn er det bare enkelte årganger  av HT som "popper opp" når jeg søker. Her må  nok atskillig mer datakyndige folk enn meg på banen for å finne fram. Ellers later min sambygding til å ha en mistanke om at Hans Holthe muligens ikke har bodd i Harstad annet enn de siste årene før sin død, men det virket som han (sambygdingen) jobber ufortrødent videre med saken da jeg snakket med ham i telefonen for tre-fire dager siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da kan min sambygding presentere det siste som  er å finne om Hans J. Holthe. Han skriver:

 

"Jeg har nå snakket med en svært hjelpsom etterkommer av søsteren til Albertine Kristine som ble gift med Hans Holthe.

Ikke bare det, men han vedlikeholder også gravstedet til Hans, Albertine Kristine og Johanna Alfryda.

 

Han kunne opplyse følgende:

Hans Holthe arbeidet som militær skredder i hæren etter at han ble gift med Albertine Kristine.

Han var stasjonert lenger sør i Norge og kom tilbake til Harstad da han ble pensjonist.

 

Han jeg snakket med kjente ikke til hvor i Norge Hans Holte var stasjonert, men bekreftet at Hans og Albertine Kristine ikke hadde barn.

 

Han er ikke sikker på om Hans Holthe adopterte Johanna Alfryda, men hun ble oppfostret som hans barn.

Johanna Alfryda levde ugift og hadde heller ikke barn. Hans Holthe var en god og oppofrende far for Johanna Alfryda.

 

Håper at Lars fikk løst denne utfordringen takket være en som helt uventet ble oppringt med spørsmål om den aktuelle problemstillingen.

Han var svært oppdatert på sin slektshistorikk og kunne gi oss svar på det vi ønsket bekreftet."

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Anita og din sambygding for kjempeflotte opplysningar!

 

Då har me altså fått ei stadfesting av at Hans Holthe og kona Albertine ikkje let etter seg andre born enn Johanna Alfryda.  Etter dette sit eg att med tr konkrete spørsmål, som me kanskje aldri vil få svar på, men eg "kastar" dei likevel ut...:

 

* Kvar hadde Hans og Albertine Holthe bustaden deira, medan dei budde "sørpå"?

 

* Kan det stadfestast at både Albertine og Hans verkeleg døydde i Harstad?  Hans var berre 60 år gamal då Albertine døydde i 1947, og var vel ikkje endå pensjonist?  Kanskje Hans flytte attende som enkjemann?

 

* Kva yrke hadde Johanna Alfryda Holthe?

 

* Eg reknar elles med at Johanna budde i lag med Hans og Albertine so lenge som dei levde, og sidan åleine i Harstad, men kan dette stadfestast?

 

Kanskje er det so at Albertine ikkje var busett i Harstad då ho døydde, og då hadde det vore interessant å sjå i kyrkjebøkene for Harstad om det der står noko om bustaden hennar då ho døydde?

 

Eg takkar på ny for framifrå opplysningar!  Eg er imponert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sambygding har noen avsluttende merknader som han ber meg formidle videre:

 

"Hvor Hans Holthe var stasjonert “sørpå” kjenner jeg ikke til.

Han jeg snakket med skulle gjerne vite mer, men har ingen opplysninger.
 
Det er sikkert at både Albertine, Hans og Johanna Alfryda flyttet til Harstad etter krigen, men før Albertine døde i 1947.
 
Hans Holthe var sikkert skredderbefal (pensjonistalder 52 år dvs 25. november 1939)
eller skredderoffiser (pensjonistalder 56 år dvs. 25. november 1943) noe vi ikke vet noe om.
Vi kan derfor med sikkerhet fastslå at opplysningene om at han var pensjonist da han kom tilbake til Harstad er riktig.
 
Johanna Alfryda Holthe ble syk i treårsalderen, noe som medførte
at hun ble døv før hun ble “språkvant”, og hun hadde ikke noe yrke.
Hun levde sammen med Albertine og Hans Holthe etter at de ble gift.
Etter morens død forteller vel som jeg tidligere skrev, det meste:
“Hans Holthe var en god og oppofrende far for Johanna Alfryda”
Etter Hans Holthes død tok slektninger seg av Johanna Alfryda."
 
Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sambygding står fortsatt på og skriver følgende:

 

"Den siste dokumenterte spor etter Hans Holthe og Albertine i Harstad etter giftermålet

er da de var fadder til datteren til Albertines søster og hennes mann 25 juni 1926.

 

Så har han jeg har kontakt med undersøkt med familien og funnet ut følgenede:

 

De bodde på Ski i Ski kommune i Østfold til fra slutten av 1920 til juni/juli 1947.

Hans kone Albertine døde 12.06.1947 i Ski. Hans og Johanna flyttet da omgående

til Harstad slik at Albertine ble gravlagt der. Hans og Johanna bodde den første tiden

hos Henning og Anna Nikoline (Nilsdatter) Olsen (Albertines søster), før de fikk seg

egen leilighet i St. Olavs gt.  i Harstad, hvor de bodde til Hans døde i 1956.

Noen få år senere flyttet Johanna til egen leilighet i en eldrebolig i Harstad.

 

 

Så får Lars en nøtt å knekke:

Det viser seg at Albertine hadde både Christopher Jonassen Reite, Lavangen  og Otte Jonassen Strokkenes, Salangen som forfedre.

 

Jeg har forsket en del på Otte Jonassen Strokkenes opphav med bakgrunn i at forfatteren

av Salangen bygdebok skrev at han kom fra Lærdal i Sogn og var av presteslekt.

 

Jeg har funnet følgende:

 

Christopher Jonassen, Reite

I manntallet for Astafjord 1701 finnes en Christopher Joensen 22 å gammel boende i Rotvik i Salangen, og han er fra Bergen.

Dette er med stor sannsynlighet samme person som bosatte seg på Reite i Lavangen og får sønnen Jonas Christopherson  født ca. 1721.

 

Han har sannsynligvis også en datter som heter Helvig født ca. 1731 og gift med enkemannen Nils Persen 7 januar 1758.

 

Christopher Jonassen bør ut fra dette være født ca. 1679. Hvem han var gift med er ukjent. Ref familie nr. 11539 i Astafjord.

 

Othe Jonassen, Strokkenes

I samme manntallet for Astafjord 1701 finnes en Otte Jonsen som tjenestekar og dreng hos Anders Pedersen på Medby i Salangen.

Han er 24 år og er fra Bergen.

Dette er med stor sannsynlighet Othe Jonassen, Strokkenes og er i følge alderen født ca 1676 .

 

Othe Jonassen var gift 2 ganger, ref  famlie 5535 og 5536 i Astafjord.

Dette kan dukumenteres ved skifter etter hans barn.

Astafjord har han født 1684 og det er beregnet ut på alderen som er oppgitt i kirkeboka for Ibestad ved hans død.

 

Christopher og Othe Jonassen:

Dersom en antar at Christophers fødselsår er riktig vil Jonas enten være 3 år eldre eller 4 år yngre og kan være være brødre.

 

I Salangen bygdebok sies det at Othe Jonassen skal være av presteslekt og kom til Salangen fra Lærdal i Sogn.

Da Salangens Bygdebok ble trykket på nytt ble det lagt til noen opplysninger om at Jonas Ottesen

skal være (sønne)sønn av lensmann Othe Lagesen (Ravn) i Venjum,  Luster. 

Dette gjenngis i flere slektstre på Internett selv om det er feil. 

Andre påstår at Othe Lagesen hadde en halvbror som hete Jonas Rafn som var gift med Gjertrud Thoresdatte og disse var Othe Jonassens foreldre.

Det finnes ikke dokumentasjon som kan bekrefte noe av dette. 

Den eneste Othe Lagesen jeg kan finne bodde så vit jeg kan huske på Kjerringnes i Hafslo.

Dette stede ligger vel ved  Veitastrondvatnei i Luster og har ingen tilknytting til Venjum.

 

Jeg er for tiden på besøk på Nornes i Sogndal og har ikke tilgang til hva jeg har samlet sammen,

med arbeider ut fra at følgende par er foreldre til Christopher og Othe.

 

Jeg har funnet en  Gertrud Olsdatter i et skifte etter sin mor Sophie som kan stamme fra Presten Hanning i Stedje, Sogndal:

 

Gjertrud Olsdatter var iflg skifte gifte med en Jonas Christopherson som jeg ikke klarer å plassere.

 

Med bakgrunn i dette har jeg satt opp følgende som jeg ikke klarer å dokumentere.

 

Far:     Jonas Christophersen          Ukjent opphav

Mor:   Gjertrud Olsdatter               Kan stamme fra Preten Hanning i Stedje

 

Barn:

1)      Othe Jonassen f. 1676 Sogn????

Gift 1. gang med ukjent, bosted Strokkenes Salangen             Familie 5535 Astafjord

Gift 2. gang med enke Ingebrorg Jonsdatter fra Indregård,

Salangen, bosted Strokkenes Salangen                       Familie 5536 Astafjord

2)      Christopher Jonassen f. 1679 Sogn ???

Gift med ukjent på Reite i Lavangen                                       Familie 11539 Astafjord

 

 

Gjertrud har en bror Erik Olsen, kun angitt som Erik Skredder i kirkebøkene i Sogndal.

Han flyttet til Bergen og brukte der navnet Falk/Falch.

Gjertrud er fadder til hans barn står det Jonas Gjertru i kirkeboka.

Han døper også et barn i Luster hvis jeg ikke husker feil.

I manntallet 1701 for Sogndal har Erik Skredder en sønn Peder som er 11 år gammel og født ca 1690.

Dette er med stor sannsynlighet den Peder Eriksen Falk som blir gift med Berit Tørrisdatter fra Medby, Salangen.

De bosetter seg på Indregård i Salangen, ref familie 5888 i Astafjord.

 

Og en bror Othe, med ukjent lagnad. 

 

Dersom min udomumentere teori er riktig er Peder Eriksen Falk og brødrene Christopher og Othe søskenbarn fra indre Sogn.

Derfor kan Albertine som Hans Holhe gifte seg med ha forfedre fra Indre Sogn.

 

Forventer ikke at Lars skal bruke tid på dette, men det kan hjelpe hvis han kan avkrefte at Othe Lagesen hadde en halvbror Jonas Ravn

eller fortelle hvem han var. Det beste ville være dersom en kan finne mer ut om denne Jonas Christophersen som Gjertrud ble gift med."

 

-----------

 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein ny kjempestor takk til Anita og sambygding for framifrå og skikkeleg uttømmande opplysningar!  Eg har fått svar på ALT eg treng å vita om Hans Jensson Holthe og huslyden hans, men ord vert fattige for å uttrykka takksemdi eg kjenner!

 

So var det utfordringi med det eg kallar for Ravn-ætti i nord!  Dette spørsmålet var oppe for ein del år sidan, og eg freista vel å svara på beste vis, men diverre er ikkje kunnskapen min om ættene i og frå Sogndal og Lærdal god nok til å svara på alt!

 

Sikkert er det at:

 

Lage Otteson Ravn, presteson frå Jostedal prestegard i Jostedalen, var fødd der kring 1638, og han døydde på Venjo kring 1691.  Lage kom til Venjo då han kring 1674 gifte seg første gongen med enkja Metta Mikkelsdotter, opphavleg frå Fardalen i Sogndal, fødd kring 1644 og avlidi på Venjo kring 1684.  Første mann hennar var Erik Torstenson på Venjo som hausten 1672 miste livet under dramatiske omstende då han vart ihjelslagen av Knut Heggestad med ei øks!  Lage gifte seg att, men andre kona hans er ukjend.  Han fekk tre born med første kona, Peder, Mikkel og Otto.  Peder døydde ung; Mikkel vart gardbrukar på Ølmeim i Sogndal, medan Otto Lageson kom til Kjeringnes i Hafslo.

 

Lage var eitt av tre kjende born etter sokneprest Otto Hansson Ravn i Jostedalen.  Eg attgjev frå bygdeboki for Jostedal sokn i Luster (band V) frå 1994:

 

~~~~~~~~~~

 

Otto Hansson Ravn, av dansk opphav, var truleg ein ættling av sokneprest Lage Ravn som d. i Thorstrup i Ribe amt 22.8.1579 og kan henda son av sokneprest Hans Mikkelson Ravn til Dreflette i Odense amt på Fyn (1566-1640) og kona Anna.  Otto var i alle fall f. i Danmark kring 1607 og d. som sokneprest til Jostedalen kring 1652.  Han gifte seg kring 1633 med Anna Christensdotter, truleg òg av dansk opphav.  Ho var f. kring 1610 og d. truleg på Jostedal prestegard kring 1690.  Tradisjonen vil at Otto Ravn skal ha vore prest i Danmark før han kom til Jostedalen, men me kan ikkje finna opplysningar om nokon prest i Danmark med dette namnet, og heller ikkje finn me Otto mellom dei teologiske studentane ved universitetet i København.  Derimot veit me sikkert at han kom til Jostedalen som prest kring 1635, og her vart han og Anna buande levetidi ut.  Liksom Mikkel Nilsson, må også Otto Ravn ha vore ein populær prest i Jostedalen, for også han fekk minst to gardbrukarsøner oppkalla etter seg i 1650-åri.  Me kjenner til tre born etter Otto og Anna, men det kan godt ha vore fleire:

 1. Hans Otteson Ravn (1635-1698), vart gardbrukar på Myklemyr nedre, Myklemyr.

 2. Lage Otteson Ravn (1638-1691), vart gardbrukar på Venjum i Hafslo.

 3. Sophia Ottesdotter Ravn (1644-1730), vart gift første gongen med gardbrukar og enkjemann Sjur Olson på Yttri i Luster (1619-1684) og sidan attgift med sokneprest Henrik Henrikson Nitter her på Jostedal prestegard (1655-1724) (sjå nedanfor)

 

~~~~~~~~~~

 

Eg ser diverre ikkje nokon direkte samanhang mellom dei to Jonas-sønene i nord og denne ætti; einaste "fellesnemnarane" er førenamnet Otto og forekomsten av ættenamnet Ravn.  Det KAN tenkjast at Jonas Christopherson og Gjertrud, dei MOGELEGE foreldri til Otto og Christopher, har hatt ein son dei døypte Otto Ravn Jonasson etter den gamle populære soknepresten, men dette kan ikkje dokumenterast i tilgjengelege kjelder...  Heller ikkje finn eg nokon "kandidatar" til hittil ukjende born etter den gamle soknepresten.

 

Lenger kjem eg diverre ikkje i denne omgongen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Anita, det er en interessant teori du har om Otte og Christopher Jonassønnes opphav.

 

Jeg har selv spekulert i om det kunne være slektskap mellom Peder Eriksen Falk (1695-1760) på Medby i Salangen og Otte Jonassen (1677-1764). Dette med bakgrunn i navnebruken blant Ottes barn, som samsvarer godt med navnebruken i Peders familie:

-Otte har en datter Ingeborg (1707-1784), og Peder en tante Ingeborg Olsdatter.

-Otte har en datter Sophie (1715-1802), og Peder en søster Sophie Eriksdatter Falch (1698-1764), samt farmoren Sophie Eriksdatter (ca 1625-ca 1683).

-Otte har datteren Gjertrud (1717-1780), og Peder en søster Gjertrud Eriksdatter (1693-1727) oppkalt etter Peders tante Gjertrud Throelsdatter, som du mener kan være Otte Jonassens mor. I skiftet etter Sophia Eriksdatter i 1683, fremgår det at farsnavnet hennes er Throelsdatter, ikke Olsdatter som du skriver.

-Otte har sønnen Nils (1719-1790), og Peder en bror Nils (1700-). Men Nils kan også være oppkalt etter Ottes svigerbror Nils Jonsen i Salangen.

-Ottes sønn Otte (ca 1721-1791) er neppe oppkalt etter ham selv, men etter en forfar/slektning. Peder har en bror Otte Eriksen Falch (1703-), som trolig er oppkalt etter en Peders farbror Otte Olsen, som igjen kan være oppkalt etter en ikke kjent farfar/morfar.

-Otte har sønnen Daniel, og Peder har en bror Daniel Eriksen Falch (1705-).

Dermed er det hele 5-6 navn som brukes i begge familiene, og det også navn som ikke var de mest brukte i Salangen. Hvis de to er søskenbarn, ville det forklare navnebruken.

 

Finner det også interessant at Christopher Jonassen bodde på Reite i Lavangen på 1720-tallet. I matrikkelen i 1723 nevnes en Peder Eriksen på Reite, og dette kan muligens være Peder Eriksen Falk (1695-1760) som senere bodde på Medby i Salangen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...

Hei Lars

 

Kom over disse diplomene som omhandler Otto Ravn fra  Jostedalen,  ved leting etter slekt i Bergen. Nå vet jeg ikke hvor relevant dette er, eller om du allerede har det men legger det nå inn i tilfelle du eller andre kan bruke det.

 

UBB Diplom 1636, 16. mars. Avskrift. Jens Bjelke til Austrått, Norges rikskansler og høvedsmann på Bergenhus, og Ludvig Hanssøn Munthe, superintendent i Bergen, kunngjør at på grunn av sognepresten til Jostedal sogn, Herr Otto Ravns, og menighetens klage over kallets usle inntekter har kongen tillagt kallet Gaupne anneks som hittil har ligget under Luster prestegjeld. Sognepresten skal for ettertiden bli i Gaupne, som nå har blitt hovedsognet, og skal preke i Jostedal hver tredje søndag. 2 avskrifter, skrevet på papir. Begge stammer antagelig fra omring 1800-tallet.

Avskriften er en gave fra Holck.

 

UBB Diplom 1636, 28. oktober. Bergenhus Avskrift. Jens Bjelke til Austrått, Norges rikskansler og lensherre på Bergenhus, har tillagt og samtykket, at Otto Rafn, sogneprest i Jostedal, skal ha 4 ½ tønner korn fra Vik, Luster, Lærdal og Leikanger prestegjelds kirketiende i hans tid som lensherre, de samme privilegier som hans forgjengere har tillagt sognepresten i Jostedal. Papirutskrift, attestert av Peter Rotenburg, frå ca. 1670 (?). På samme blad en resolusjon fra generalmajor Georg Reichwein, datert Bergen, 6. mars 1667: se under denne dato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til J. Falch for innlegget frå i fjor og likeins til Ivar for siste innlegget frå i kveld!

 

Der eg sit no har eg ingen oversikt ver kva som finst av diplom som gjeld jostedalspresten Otto Ravn, men det er jo uansett interessant å sjå at Gaupne kyrkjesokn vart tillagt Jostedalen (eller omvendt) på 1630-talet!  Dette vart likevel snart omgjort, for so langt attende som kyrkjesoknene kan følgjast, var Gaupne del av Luster, medan Jostedalen var eige prestegjeld.  Dei geografiske tilhøvi gjorde det dessutan svært vanskeleg å styra desse to soknene i lag.  Den gongen fanst det ikkje nokon veg mellom Alsmo i Gaupne og Myklemyr i Jostedalen, og den enklaste vegen å reisa på frå Jostedalen på den tidi var via Vigdalen og Kilen til Dalesokni i Luster.

 

Eg har elles ikkje noko meir å tilføya når det gjeld mogeleg ættesamanhang mellom jostedalspresten Otto Ravn og Otto Jonasson i Salangen...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.