Gå til innhold
Arkivverket

Advarsel/formaning fra Politimesteren i Bergen, 1767


Werner Kvalem Vesterås
 Del

Recommended Posts

I Bergen Adressecontoirs Efterretninger av 9. februar 1767, finner jeg følgende formaning skrevet av politimesteren i Bergen på den tiden, Hans Holst:

 

Hans Holst

Cancellie-Raad, Politie Mester og

Vice Borgermester i Bergen

 

Giør vitterligt: at som der erfares, at Krybbe-Renden (som ei alleene er et Beviis paa Ungdommens af en slet Opdragelse sig reisende Selvraadighed, men hvoraf endog kan befrygtes skadelige Følger saavel for de Krybbe-Rendende selv, som for Folk der passerer over de Almindinger, og andre publiqve Stæder, hvor denne skadelige og u-ordentlige Forlystelse øves) nu i disse Dage bruges paa det allergroveste saavel Dag som Aften, ja ud paa Natten ; Saa advares herved alle og eenhver, det være sig voxne Mennesker eller Børn, på det alvorligste aldeles at afholde sig fra ald Krybbe-Renden, saa fremt ei de som herved betræffes, uden Persons Anseelse med Straf paa Kroppen eller Penge-Mulct vil vente sig anseede.  Saa advares og saavel Forældre som Haandverks-Mæstere og andre Husbonder at holde deres Børn og Tienere fra denne skadelige, farlige og u-ordentlige Krybbe-Renden, med mindre de, foruden Børnenes og Tienernes Straf vil vente at tilrættesættes ved passelige Penge-Mulct.

 

Bergens Politie-Cammer den 5te Februarii 1767

 

Hans Holst

 

Hva slags aktivitet er det egentlig Politimester i denne formaningen skal ha seg frabedt?

 

Hilsen Werner

Endret av Werner Kvalem Vesterås
Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

 

Bergen byleksikon > Kultur, idrett og fritid > Idrett og friluftsliv > Krøbbe

Krøbbe

Krøbbe (krybbe), tung kjelke egentlig beregnet for transport av varer, men gutter fant at doningen egnet seg godt til aking. Sporten har eldgamle tradisjoner i bergensdistriktet. Det skal ha forekommet «familiekrøbber» med plass til 10–12 personer. I lange bakker med sterkt fall kunne de oppnå en stor fart, og i trange «smau» var de en fare også for annen ferdsel. På 1700-tallet søkte myndighetene uten hell å stanse denne akingen ved å sette opp plakater med forbud. Derfor ble det 29. des. 1774 utstedt et reskript, tilskyndet av politimesteren i Bergen, Ole Brose, hvor «Christian den Syvende, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge» nedla forbud mot den såkalte «Krybbe-Renden der i Byen», karakterisert som en like gammel som farlig uskikk. Reskriptet slo fast at videre bruk medførte at synderne «uden Skaansel af hvad Stand og Køn de ere» ville være hjemfalne til en måneds tukthus eller en pengebot som ble å fordele mellom angiveren, politikassen og de fattige, i tillegg til saksomkostningene. Konfiskerte krøbber ble innlåst på politikammeret. Men krøbbetilhengerne organiserte vakthold ved aktuelle hushjørner, slik at vekterne, senere konstablene, sjelden nådde å gripe inn. En av de mer kjente langturene var å renne i ett strekk fra Landås eller Nattland til Fløen, bare avbrutt av en liten flate på Årstadvollen. Først biltrafikken brakte denne vinteridretten til opphør, men krøbber var i bruk et par tiår etter den annen verdenskrig.

Av de 4 typene krøbber var tremærrene uten jern under meiene, og brukt av mindreårige. Flatjernene egnet seg for kram snø, men var ikke fartsvidundere som rundjerns- og spissjernskrøbbene, som hadde rundjern eller smidde jernegger under meiene. Til siste halvpart av 1800-tallet ble det styrt med føttene, etter frontmannens kommando, senere styrte han med en snabelskøyte på den ene foten, men styreren kunne også sitte på hekken med en lang «trove», ofte av bambus. Krøbbene hadde navn som «Døden» og «Likkisten», eller mer humoristiske som «Langebrødet». En pålitelig reportasje opplyser om en krøbbe som var 3,20 m lang, historier om firemetere er mer mytiske.

En registrering av krøbber som fremdeles eksisterte, ble foretatt av en avis i 1970. Av de 56 som ble innrapportert fantes de aller fleste i Bergen, noen i nærmeste omland, en fra Valen i Sunnhordland. Av 2 tometere kom den ene fra Gamlehaugen, den andre fra et klassisk krøbbestrøk som Steinkjellergaten.

Dette innlegget ble skrevet i Idrett og friluftsliv, Ord, uttrykk og begreper, 25/01/2001

av Bergen byleksikon, trykt utgave 2009.

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=3&cad=rja&uact=8&ved=0CC8QFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.bergenbyarkiv.no%2Fbergenbyleksikon%2Farkiv%2F1425030&ei=UEOXU5agFMr8ygOApYDgBA&usg=AFQjCNHGOtdZJSqh1LCHkhOU-k6LV3J7zQ&sig2=kHrY_tzdDT1Ze4ZupLu1kw&bvm=bv.68693194,d.bGQ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Ann-Mary.  Vet ikke hva du mente med spørsmålstegnet, men hjertelig takk skal du ha for forklaringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.