Odelskatt - før og etter 1647.

[Olav Bonesmo]

Slik jeg er blitt informert om odelskatten på 1600 tallet er at den skal svares av gods som en selveier/leilending eier, men ikke bruker, dvs. gårder/ eierparter i andre gårder enn den en selv driver.

 

I en gjennomgang av skattelister sammenholdt med eier/driver forhold i Romsdal len ser det ut til å være en endring av praksis omkring 1647.

 

En opptelling av antall personer som svarer odelskatt i 1646 gir 258, mens tilsvarende tall i 1647 er 115, og dette lave tallet vedvarer utover på 1650 tallet. Jeg har ikke sjekket tilsvarende  tall presist for enkeltårene før 1646, men fornemmelsen er at antallet da har vært i samme størrelsesorden som for 1646.

 

I de ottingene i Romsdal len jeg har arbeidet med ser det ut som reduksjonen kommer av at skattleggingen tidligere også har omfattet drivernes selveide gårder/gårdparter.

 

Jeg har sjekket en del gårder/bruk, og i disse tilfellene ser det ut til at endringen samsvarer godt med driverens eierpart i egen gård/bruk.

 

Er min informasjon om odelsskatten feil?

 

Er noen kjent med studier/kunnskap om denne problemstillingen som bekrefter/avkrefter min forståelse av grunnlaget for odelsskatten?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Juni 11, 2014 av Olav Bonesmo

[Svein Arnolf Bjørndal]

Slik jeg er blitt informert om odelskatten på 1600 tallet er at den skal svares av gods som en selveier/leilending eier, men ikke bruker, dvs. gårder/ eierparter i andre gårder enn den en selv driver.

 

I en gjennomgang av skattelister sammenholdt med eier/driver forhold i Romsdal len ser det ut til å være en endring av praksis omkring 1647.

 

En opptelling av antall personer som svarer odelskatt i 1646 gir 258, mens tilsvarende tall i 1647 er 115, og dette lave tallet vedvarer utover på 1650 tallet. Jeg har ikke sjekket tilsvarende  tall presist for enkeltårene før 1646, men fornemmelsen er at antallet da har vært i samme størrelsesorden som for 1646.

 

I de ottingene i Romsdal len jeg har arbeidet med ser det ut som reduksjonen kommer av at skattleggingen tidligere også har omfattet drivernes selveide gårder/gårdparter.

 

Jeg har sjekket en del gårder/bruk, og i disse tilfellene ser det ut til at endringen samsvarer godt med driverens eierpart i egen gård/bruk.

 

Er min informasjon om odelsskatten feil?

 

Er noen kjent med studier/kunnskap om denne problemstillingen som bekrefter/avkrefter min forståelse av grunnlaget for odelsskatten?

Det er nok en riktig observasjon du har gjort, og det har vært praktisert slik også i andre deler av landet. Om det har vært gjort noen studier rundt dette, kjenner jeg i farten ikke til, men kanskje andre her gjør det.

[Tore S. Falch]

...om odelskatten på 1600 tallet... 

 

...personer som svarer odelskatt i 1646... 

 

...informasjon om odelsskatten... 

 

...grunnlaget for odelsskatten

 

 

Les om katter og skatter - men aller mest om binde-s'er! -  i debatt 75920 i det gamle arkivforumet (lenke).

[Svein Arnolf Bjørndal]

Les om katter og skatter - men aller mest om binde-s'er! -  i debatt 75920 i det gamle arkivforumet (lenke).

:lol:

[Tor Weidling]

Dette minner meg om den gang Terje Gudbrandson og undertegnede satt i redaksjonen i slektshistorisk tidsskrift og gode Tore Vigerust hadde et helt hefte om bybefolkningen i Oslo. Da heftet kom fra setting så hadde alle by-skatter blitt til bys-katter. Det var sikkert flere tusen katter som måtte korrekturleses og orddeles på nytt. Heldigvis beholdt redaktørene humøret, og det hender fremdeles at Terje og jeg tar opp temaet om bys-kattene når vi har en kafferast sammen.

 

Tor

[Olav Bonesmo]

Dialogen om ymse kattejakter får meg til å minnes min gamle norsklærers advarsler om ikke å ramse opp for mange konsonanter etter hverandre i ett ord, og tror han la smertegrensen ved tre - men han tillot unntak og rekorden ble visst syv - og ordet var angstskrik.

 

La det så bli mitt angstskrik: Er det ingen som har sett nøyere på om skattleggingen av odelsbønder ble lagt om i forbindelse med matrikkelarbeidet i 1647?

[Tor Weidling]

Det finnes et totalt uleselig, men ytterst nyttig, verk av Andreas Holmsen som heter "Gård, skatt og matrikke"l.  Jeg lurer fælt på hvor jeg har gjort av mitt private eksemplar. Holmsen skrev også "Noen skatter fra dansketida" i Heimen bd VIII. Olav, kan du ikke minne meg på å slå opp og se om det er noe relevant i dette.

 

Tor

Endret Juni 12, 2014 av Tor Weidling

[Lars Rottem Krangnes]

Elverum Lærerskoles eksemplar av Andreas Holmsen: Gård, skatt og matrikkel er faktisk å finne her, hos Nasjonalbiblioteket.  

[Olav Bonesmo]

Elverum Lærerskoles eksemplar av Andreas Holmsen: Gård, skatt og matrikkel er faktisk å finne her, hos Nasjonalbiblioteket.  

Takk for tips Lars! Er registrert nå som bruker og får kaste meg på det uleselige verket Tor!

[Oddvar Søreide]

Har studert en del odelskatter fra 1600 tallet og opp til etter 1700 tallet, da i Bergensområdet. Odelskatten kunne variere fra år til år, fra ca1600 til opp mot ca1630. Odelskatt ser derfor ut til å blitt betalt av den del av eiendom som det er inntekter på dvs. hvis en odelsbonde eier en hel gard men kun leier ut halvparten, så betaler han kun odelskatt av den utleide halvpart. Dette betyr at hvis han eier sin egen gard, så betaler han ingen odelskatt for denne gard, da han ikke får leieinntekter. Fra ca1630 til etter 1650 forsvinner svært mange av disse odelsbønder ut av skattelistene, usikkert hvorfor dette skjer, men det kan ha med manglende inntekter å gjøre og derfor ingen betaling av odelskatt av gård som ikke er leid ut. Jeg finner de samme gårder nevnt ca1625 med samme eiere nevnt fra ca1660 og oppover, men  de er ikke nevnt i mellomliggende periode, så odelsgodset er ikke solgt.

 

Rundt 1590 finner vi også bønder som er oppført med mye mer gods enn den gården som de selv bor på, noe som får meg til å tro at også dette tall inneholder odelsgods.

[Tor Weidling]

Olav - du traff innertieren

 

Det var artikkelen i Heimen som var relevant. I Gåd, skatt, matrikkel er det vel bare note 204 som delvis berører saken.

 

Men i Heimen bd VIII s. 260-261 skriver Holmsen om odelsskatten- og sier at prinsippet om at sjøleiergods var fritatt for odelsskatt, ble først klart fastslått og fullt gjennomført etter 1647.

 

Av sammenhengen ellers i artikkelen ser det ut til at Holmsen kan mene at det i årene fram mot 1647 var ulik praksis fra område til område, og at kanskje noen områder hadde fritak for selveiergodset allerede noe tidligere.

 

 

Tor

Endret Juni 13, 2014 av Tor Weidling

[Olav Bonesmo]

Takk for hjelpen Tor! Da er problemstillingen avklart for tiden etter 1647.

 

Hva angår praksis i Romsdal len for tiden før 1647 så sier min magefølelse, basert på en noenlunde grundig gjennomgang av Romsdal otting, og mer spredt arbeid i Eresfjord, at odelsgods som ble brukt av oppsitteren ble skattlagt.

 

Til Oddvar: Kan ditt faktagrunnlag spesifiseres så presist at 1647 kan antas/dokumenteres å være et skillepunkt?

[Leif Johannessen]

Andreas Holmsens artikkel "Noen skatter fra dansketida" er gjengitt her: http://www.nb.no/nbsok/nb/0f3411cd35e69f6a05fe0fbe7b70cd6d?index=3#47

(Nærsamfunnet i historisk lys : utvalde artiklar frå "Heimen" i 50 år)

[Olav Bonesmo]

Takk for lenke Leif!

 

Lett å kjenne igjen skatteformene Holmsen lister opp i fra det som gjengis i lens- og stiftamtstueregnskapene. Nøtten som hittil ikke er knekket går på å klargjøre hvilken praksis som ble fulgt i ulike administrative områder. Romsdals len bør være et godt område og analysere ut fra det gode grunnlaget som finnes her mht. tilgjengelige skattelister. En utfordring til en faghistoriker.

 

 

[Oddvar Søreide]

Til punkt 12. Svaret er nei på ditt spørsmål 

[Nils Aksel Horvei]

På Hedemarken skjedde forandringen mellom Odelsskatten 16490501-16500501 (http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/4747/1) og Odelsskatten 16500501-16510501 (http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4814/1).

I den siste listes de som er forskånet fra odelsskatt.

Se eksempel fra Romedal:

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4814/14/

 

Endret Juni 15, 2014 av Nils Aksel Horvei