Må ikke kunngjøres videre

[Ola Ljødal]

Husker du nyhetsoppleserne i radioens barndom. Opplesningen startet allttid slik: "Dette er nyhetene fra Norsk Telegrambyrå.. Må ikke kunngjøres videre."

Er det noen som har forklaring på hva grunnen var til tilføyelsen "må ikke kunngjøres videre"?

Etter min mening var den et paradoks.

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er vel dette som i dag er regulert av Lov om opphavsrett.

Ei avis eller nettside utan avtale med NTB har ikkje lov til å formidle meldingar frå NTB.
 

[Werner Kvalem Vesterås]

Et eksempel på dette kan man høre i dette lydklippet hos Nasjonalbiblioteket: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01996P (ca 21 minutter ute i klippet)

[Ola Ljødal]

Så da var det altså bare de med radio i stua som skulle få nyhetene - og man kunne altså ikke fortelle sin radioløse nabo noen nyheter man hadde hørt på radio? (I radioens barndom var det vel ikke noe som het radiolisens). 

Merkelig den tilføyelsen!

[Åsbjørg Susort]

Det er ikke lov å gjøre opptak / kopiere og videreformidle.

Å referere det man har hørt eller ev lest i avisen er lov

[Ivar S. Ertesvåg]

Så da var det altså bare de med radio i stua som skulle få nyhetene - og man kunne altså ikke fortelle sin radioløse nabo noen nyheter man hadde hørt på radio? (I radioens barndom var det vel ikke noe som het radiolisens). 

Merkelig den tilføyelsen!

 

Du blandar saman fleire ting.

 

"kunngjere" er ikkje det same som å fortelje noko til ein nabo. Radioeigaren kunne nok fortelje det til naboen, men ein radiolyttande kinoeigar kunne ikkje (og kan ikkje i dag utan avtale) gje seg til å lese opp NTB-meldingar for publikummet sitt.

 

Kringkastingsavgifta kom i 1924 (ifl wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Kringkastingsavgift )  - men det har ikkje noko med retten til å formidle NTB-meldingar å gjere - bortsett frå at kringkastingsselskapa (det var fleire) nok brukte noko av avgifta/lisensen til å betale NTB for meldingar.

[Ola Ljødal]

For de fleste "vanlige" mennesker vil nok ordet "kunngjøre" bare bety å gjøre kjent. Til og med Ivar Aasen: "kunngjera, gjøre bekjendt, kundgjøre..." (Norsk Ordbog s.396).

Ellers takk for svar.

[Leif Biberg Kristensen]

For de fleste "vanlige" mennesker vil nok ordet "kunngjøre" bare bety å gjøre kjent. Til og med Ivar Aasen: "kunngjera, gjøre bekjendt, kundgjøre..." (Norsk Ordbog s.396).

Ellers takk for svar.

 

Ja det er å gjøre noe bekjent i full offentlighet. Man «kunngjør» ikke noe over gjerdet til naboen.

[Jarl V. Erichsen]

Interessant liten samtale. Jeg tror ikke vi uten videre kan legge dagens forståelse av kunngjøring til grunn. Begrepet må jo forstås slik det ble oppfattet i sin samtid og mellom de aktørene som brukte det. I vår tid forventer vi jo at informasjon skal være allment tilgjengelig og fri.......... Når jeg leser hundre år gamle aviser ser jeg hvor bevisst de skiller mellom sine kilder. De refererer telegram (kanskje abonnerte avisen på en tjeneste?), privattelegram til avisen, de siterer også andre aviser, de får meddelelse fra egen medarbeider, m.v.

[Ola Ljødal]

Da lurer jeg på hvem eller hva tilføyelsen var myntet på? Avisene bragte jo stoff fra NTB for seg selv. Og andre "media" var det vel smått med.

 

[Leif Biberg Kristensen]

Det er vel dette som i dag er regulert av Lov om opphavsrett.

Ei avis eller nettside utan avtale med NTB har ikkje lov til å formidle meldingar frå NTB.

 

 

Det kan være interessant å se på hva tidligere jusprofessor Olav Torvund sier om opphavsrett. I denne forbindelsen rekker det vel å vise til uttalelsene om at «Kunnskap er fri» og at «Opphavsretten verner form, ikke innhold. Det er måten man forteller en historie på, og ikke historien i seg selv som er vernet».

 

NTB kan ikke, og har vel heller aldri kunnet, påberope seg noen eiendomsrett til nyhetene. Derimot kan man naturligvis ikke gjengi NTBs presentasjon av nyhetene ordrett (uten at en avtale foreligger), annet enn i et begrenset omfang som sitater og med full kildehenvisning. Da skal det selvsagt også inngå i en sammenheng hvor sitatet er en mindre del av det fremlagte materialet.

Endret Juni 13, 2014 av Leif Biberg Kristensen

[Torbjørn Igelkjøn]

Når jeg leser hundre år gamle aviser ser jeg hvor bevisst de skiller mellom sine kilder. De refererer telegram (kanskje abonnerte avisen på en tjeneste?), privattelegram til avisen, de siterer også andre aviser, de får meddelelse fra egen medarbeider, m.v.

 

Slik er det vel framleis.

[Jarl V. Erichsen]

Slik er det vel framleis.

 

Du har et poeng, Torbjørn......

 

Men hvis vi et øyeblik tok NTB's posisjon i radioens spede barndom. Dersom både lokale aviser og nasjonal radio abonnerte/betalte for deres tjeneste. Ville det ikke da være naturlig å tenke at avisene kunne slutte å betale for nyhetstelegrammer - og i stedet skrive av radioens meldinger? Dette er jo annerledes enn trykte nyhetsmedier, der den første som kommer med det har (oftest) ett døgns forsprang.

 

Hvis jeg skulle spekulere mer, for dette er refleksjon/spekulasjon, så antar jeg at riksdekkende radio var så verdifullt for lovgiver at de ville være villige til å oppdatere lovverket slik at trykte og eterbaserte medier kan leve ved siden av hverandre uten at NTBs inntekstgrunnlag forsvinner.

[Åsbjørg Susort]

http://www.ntb.no/bli_abonnent.asp

 

 

[Ola Ljødal]

Bortsett fra forklaringer av opphavsrettigheter m.m., må en enkle sjel spørre - rent KONKRET: HVA var det man var så redd for den gang? HVEM kunne antas å benytte seg av nyhetene? Uansett hvilken avis som ville stjele stoff til viderebefordring, ville nyheten(-e) være for gammel før den kom på trykk.

Ja, ja - en dåre kan spørre......

[Ivar S. Ertesvåg]

Bortsett fra forklaringer av opphavsrettigheter m.m., må en enkle sjel spørre - rent KONKRET: HVA var det man var så redd for den gang? HVEM kunne antas å benytte seg av nyhetene? Uansett hvilken avis som ville stjele stoff til viderebefordring, ville nyheten(-e) være for gammel før den kom på trykk.

Ja, ja - en dåre kan spørre......

 

Kor lang tid tenkjer du tok det å få ting på trykk i 1930-åra? 

Eg har lest ein heil årgang (1933) av Sunnmørsposten (dagleg); og årgangane 1916-21 av Aarvak (2 g. i veka, Ulsteinvik) og 1929-1936 av Vikebladet (1 gong i veka, Ulsteinvik). I alle tre avisene var det tydeleg at ting som kom inn til redaktøren om morgonen den dagen avisa kom ut vart med i avisa. Trykt i kanskje i middagstida, og levert ut til abonnentane på ettermiddagen. På den andre sida leverte dei gjerne "vellagra" boksmat til lesarane når dei ikkje fekk fyllt spaltene på anna vis.

NTB-meldingar kom (naturlegvis) som telegram til abonnentane. Sunnmørsposten abonnerte, men eg trur ikkje Vikebladet gjorde det; Aarvak definitivt ikkje (og det var ikkje pga manglande telegraf; han kom til Ulstein på 1800-talet, og telefonen i 1898).

 

NTB var naturlegvis (då som no) "redd" for at aviser som ikkje abonnerte skulle skrive av etter kringkastinga (eller andre aviser) - og formidle ting dei ikkje hadde betalt for.