Gå til innhold
Arkivverket

Passtvang i Norge 1805-60


Dag Brodin
 Del

Recommended Posts

Har noen erfaringer fra kildene om passtvang (innenrikspass) i Norge 1805 -1860? (se artikkel)

Hadde aldri hørt om dette og blir litt i tvil om det var noen særlig håndhevelse av denne regelen.

Regelen ble innført under unionen med Danmark og kan ha bakgrunn i at Danmark-Norge var i krig.

Var det slik at når passtvangen for innenlands reiser ble opphevet i 1860, var det en sovende paragraf?

 

 

søk på arkivverket passtvang i Norge

 

Klarer ikke å linke denne artikkelen, som er illustrert med passet til en person som skulle reise mellom Danmark og Norge i 1822 og derfor ikke er relevant.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passtvangen kommer til syne i veldig mange av de justissakene som gjaldt omstreifen og løsgjengeri, som f, eks. denne:

 

Aar 1836 den 20 April blev en Tugthuusret fremholdt

i Aas Tingstue grundet paa Amtets Ordre af 18 Dennes, over en Per-

son ved Navn Lars Knudsen Haagenstad; Retten betjentes af Soren-

skriveren og undertegnede 2de Laugrettesmænd.

Hvorda ! fremlagdes: 1 Amtets Ordre af 18 d. M. med vedlagte

forhør af 11te næstefter. 2 den udstædte Berammelse af Gaars Dato

med Paategninger. Forhøret medfølger Acten. #  For Retten fremstille-

des i ufængslet Stand Lars Knudsen Haagenstad, som Dommeren

tilholdt at forklare Sandhed i særdeleshed paalagde han at opgive

om han ikke har været straffet med Tugthuusarbeide eller Fæstnings-

straf, men han nægtet bestemt saadandt og ville ikke have fortiet

dette hvis samme havde været Tilfælde. Angjældende forelæstes

sin Forklaring under Forhøret og erklærede dertil, at samme med-

fører Rigtighed i alle Deele. Aarsagen til at han ikke har haft

noget Pas er den at han blev transporteret Lensmænd imellem

til Kronarbeidet og da han udgik derfra kunne han ikke faae

andet Pas end det af Pladsmajoren meddeelte Beviis

som han troede maatte være Hjemmel nok for ham.

At han ikke strax tog hiem til sin Fødebøigd

grunder sig deri at han intet havde at bekoste sig Hiem med eller

leve af, hvorfore det blev en Nødvendighed for ham at søge Arbeide

og Tieneste som han tænkt at tage saasnart Leilighed gaves

til hvilken Ende han, som under Forhøret oplyste, havde accorderet

med Niels Garder om Tjeneste paa et Aar imod Løn 8 Spd

og fulde Klæder. Han nægter for at haft Tilhold for Andre end

paa Gaarden Field og Garder siden han kom ud af Kronarbeidet

og har heller ikke vandret om i Bøigden. Lensmand Nordbye

vedtog sin Indberetning indført i Forhøret. Videre Oplysning var

ikke at indhente om denne Persons Forhold, hvorfore han aftraadte

medens Retten afsagde saadan

 

 

 

                                            Dom

 

 

Ved Amtets forbemeldte Ordre er bemeldte Lars Knudsen Haagen-

stad beordret tiltalt ved nærværende Ret for Løsgiængererie og pasløs

Omstreifen. Af Angjeldenes Forklaring under det fremlagte

Forhør af 11te og 12te denne Maaned, erfares, at han, efter i f: A:

Sommer at være indbragt fra Tiølling Sogn, som hans Fødested, til

Agershuus Fæstning paa Kronarbeidet formedelst Uformuenhed til

at betale Opfostringsbidrag, udgik derfra den 10 October efter

den Forhøret medhæftede Attest fra Pladsmajorskabet for at viise

til sit Hiemsted Tønsberg; Ligeledes at han, istedet for at følge

denne Ordre, tog til Næsodden hvor han tog dagarbeide paa

Gaarden Field sammestæds; derefter kom han til Gaarden

Garder i Froen Sogn hvor han gik for Dagpenge men skulde tage

Tjeneste til allerede forløbne Flyttetid; Men i denne

Tid har Angieldende, efter egen Tilstaaelse, og Deponenternes

Forklaring under Forhøret afgivet sig med Kortspil og det paa

Helligdage samt Brændeviinsdrik, hvorunder han har afspilt

Folk baade Uhre og Klæder, ligesom det synes temmelig vist

at han har afgivet sig med Kneb i Spillet eller brugt

det iblandt Almuen almindelig saakaldte Torger Løchen Spiil. Herved

har Tiltalte lagt for Dagen at han er et Menneske som ikke alleene

søger at besnære sine Medmennesker med Kortspiil, men endog har Hang

til Lediggang da han alt siden forrige Aars Høst har gaaet om

paa Dagarbeide uden at tage fast Tieneste. Derhos maa Til-

talte ansees at have forseet sig ved ikke at vænde tilbage

til Tønsberg saaleedes som Pladsmajorens Pas tilholder; thi

rimeligviis skulde han atter igjen i dette Aar have været

indført paa Kronarbeide, da Pladsmajoren anfører at Kron-

arbeidet for det Aar var ophørt, og følgelig har Tiltalte, ved

ikke at vænde tilbage til Hjemstedet, unddraget sig for

Arbeidet. Naar man med Løsgiængere forstaaer saa-

danne Personer som uden Lovlig Haandtering og uden Lovligt

Pas vandre omkring i Bygderne Almuen til skade,

saa maa Tiltalte henregnes dertil, da han intet Lovligt

Pas har haft til at opholde sig her i Districtet og desuden

udviist en lidet rosværdig Opførsel, hvorfore Retten

antager, at han, som langt over Criminel Lavalder, bør

ansees efter Tugthuus Anordningen af 2 Dec 1741,

III Capit. 9 og 10 m. fl. §fer, ved at indsændes til Tugthuuset

for der at forblive i saa lang Tid som de Fattiges commission

med Directeurernes Approbation, maatte fastsætte. Saa

bør og Tiltalte udrede alle af ham i Arrest og Transport Lov-

lig flydende Omkostninger efter af Amtet Approberede

Regninger.

 

 

 

                    Thi kiendes eenstemmig for

 

                                 Rett

 

 Angieldende Lars Knudsen Haagenstad bør for Løs-

giængerie og pasløs Omstreifen indsættes i Agershuus

Stifts Tugthuus og der forblive i saa Lang Tid som

de Fattiges Commission med Directionens

Approbation maatte fastsætte. Saa bør og Angiældende udrede

alle af hans Arrest og Varetægt som Transport Lovlig flydende

Omkostninger efter Regningen approberet af Amtet.

Det Idømte fuldbyrdes efter Øvrighedens nærmere Foran-

staltning. Retten blev derpaa hævet.

 

  Ellefsen.   Johannes Legum.    Soelberg.

 

 

* Tiltalte er identisk med Lars Knutsen født 1791 på Håkestad østre i Tjølling.

 

 Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoll (SAO/A-10274/F/Fc/Fca/L0006), 1833-1837, folio 281, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/40248/289/

Endret av Espen Tjernshaugen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for eksemplet, men her kommer løsgjengerloven inn og personens mangel på pass kan ha vært en "skjerpende omstendighet".
Det var en veldig mobilitet blant arbeidsfolk og vi vet at noen bad om attest fra presten noen ikke, og dermed kom inn i "udflyttede" registeret,

men jeg stiller fremdeles spørsmålstegn om det var utbredt med reisepass og om det ble håndhevet i noen særlig grad.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reglene krevde at alle skulle kunne framvise pass eller andre tilsvarende reisedokumenter. Soldater som hadde utstått sin tid fikk sine fripass, straffede som ble satt på frifot fikk det samme. Håndverkere hadde sine reisebøker, sjøfolk hadde sine mønstringsdokumenter, og kjøpmenn og andre skulle ha pass fra politimyndighet. Disse reisedokumentene skulle framvises og påtegnes av politimyndigheten i hver nye jurisdiksjon man kom til. Ble noen påtruffet uten pass, om så bare i overgangen mellom Nordhordland og Sunnhordland, kunne du risikere fengselsstraff, selv om du het Friele og var kjøpmann fra Bergen.

 

Selvsagt var det mange som omgikk systemet. Vi hører fra sakene mot Gjest Bårdsen at han hadde utstyrt seg med stjålne reisedokumenter, men han foretrakk å passere kontrollpostene nattestid, for å slippe ubehagelige spørsmål. Skulle man overnatte, skulle verten kreve å få se reisedokumenter med påtegninger fra politiet om framlegging av papirene.

 

Vi har en anmeldelse fra 1777 der futen i Sunn- og Nordfjord anklaget en av sine lensmenn for ikke bare å ha godtatt reiser uten pass, men selv hadde befordret slike personer ut av fogderiet. Passtvangen er derfor mye eldre enn 1805. Det som skjedde i 1805 var at man begrenset retten til å utstede disse dokumentene til politimester og fut.

 

Hensikten med systemet var selvsagt at man ønsket kontroll med allmuen, og man ville begrense tallet på omstreifere, og helst skulle alle stå i fast tjeneste, og ikke forsøke å leve som dagarbeidere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Takk for det, men jeg er nok ikke overbevist. i det minste tror jeg ikke man behøvde pass for å flytte, det var ikke stavnsbånd i Norge. Å reise og å flytte er jo to forskjellige ting. Tror heller ikke de som dro på sesongarbeid som lofotfisket hadde pass. Vi vet vel fra kildene at de som flyttet ikke en gang meldte fra til presten og kom i listen over utflyttede, eller? Jeg antar de som dro til Amerika hadde noen form for ID, men pass? Sikkert noen som vet mer om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en rørende tro på autoriteter. Den deler jeg ikke.  Det finnes heldigvis mye praktisk kunnskap og erfaring blant benkesliterne av slektsforskere og lokalhistorikere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en rørende tro på autoriteter. Den deler jeg ikke.  Det finnes heldigvis mye praktisk kunnskap og erfaring blant benkesliterne av slektsforskere og lokalhistorikere.

 

Da foreslår jeg at du tar spørsmålene dine med til DIS sitt forum eller noe sånn, forstår ikke helt hvorfor du bruker "autoritetenes" egne nettsider til å stille spørsmål hvis du ikke er interessert i å høre på svarene de gir  :rolleyes:

Endret av Jonas Jonsson
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he. Rørende. Gripende. Saksopplysning: Dette forumet som man har frekventert de siste 15 årene kalles BRUKERNES eget forum.

 

- please correct me if I`wrong.

 

 

(unnskyld jeg kom til å blande dette med en annet tema, har rettet det nå, kan være en god ide å ta kvelden ja)

Endret av Dag Brodin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he. Rørende. Gripende. Saksopplysning: Dette forumet som man har frekventert de siste 15 årene kalles vanligvis BRUKERforum.

 

- please correct me if I`wrong.

 

Er det forresten noen andre som har opplevd underligheter og uetterretteligheter fra Statens kartverk?

 

"Staten har alltid rett" (nesten)

Jeg skulle til å si god natt, men lyset er visst skrudd av allerede.

 

Takk for meg i denne debatten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.