Gå til innhold
Arkivverket

Tugthuset i Kristiansand 1819


Arne Kjetil Andersen
 Del

Recommended Posts

Jochum Billington som står nevnt som portner på tugthuset og hans kone Sidsel Aanensdatter som tugthuslem ved dåp av et av deres barn i august 1819 i Kristiansand.  Jochum var snedker.

 

Mitt spørsmål er: Hvorfor var de på tugthuset ?

 

Mvh

Arne Kjetil Andersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Statsarkivet i Kristiansand oppbevarer arkivmaterialet etter Kristiansand tukthus. Jeg har gjort et søk i Arkivportalen og ser av katalogen over arkivet at det blant annet inneholder fangefortegnelser fra og med 1770-tallet og utover på 1800-tallet. 

 

Jeg lurer på om du skal spørre Statsarkivet i Kristiansand om de kan gjøre et søk for deg i arkivet etter tukthuset. Du har jo navn på de aktuelle personene og du har omtrentlig tidsrom, i og med barnedåpen i 1819. Ved et søk i arkivmaterialet, vil du kanskje kunne få svar på hvorfor snekker Jochum var tukthuslem. Du kan sende en forespørsel til Spør Statsarkivet i Kristiansand: http://forum.arkivverket.no/forum/33-statsarkivet-i-kristiansand/

 

Grethe 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun satt inne fra 1816 til 1828 for 3. gangs forøvet tyveri, mener jeg at det står, men var opprinnelig dømt til tukthusopphold på livstid.  Dømt til å spinne på livstid....  Those were the days.....

 

Forhold upåklagelig mens hun satt inne.

 

post-216-0-47326600-1408641697_thumb.jpg

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tukthus 2. og 1. gang:

 

Første gang 2 mnd. spinning på tukthuset, 2. gang 2  (evt 3, Tvende eller Trende) års spinning.

 

Mannen er snekker ved disse anlendinger.  Hun har 3 barn i 1807.

post-216-0-71292800-1408642067_thumb.jpg

post-216-0-65250800-1408642160_thumb.jpg

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølghe denne slektssiden skal Joakim Billington som døde 1824 (ifølge dette nettstedet, men hvor?) være far fil flere barn utover 1830-tallet.  Morsomt.  Det må vel være sønnen f. 1801 som giftet seg med frk. Gunnufsdatter?

 

http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I125778&tree=Hemne

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel være sønnen f. 1801 som giftet seg med frk. Gunnufsdatter?

 

Her er giftermålet. Jochum Bllington som gifter seg i 1831 er 30 år gammel og sønn av snekker Jochum Billington - se nr. 12:

 

Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 11 (1827-1841), Ekteviede 1831, side 342. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9578&idx_id=9578&uid=ny&idx_side=-339
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070608310258.jpg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølghe denne slektssiden skal Joakim Billington som døde 1824 (ifølge dette nettstedet, men hvor?) være far fil flere barn utover 1830-tallet.  Morsomt.  Det må vel være sønnen f. 1801 som giftet seg med frk. Gunnufsdatter?

 

http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I125778&tree=Hemne

Tusen takk til dere for all informasjon her.

Det var mer enn jeg kunne håpe på, selv om det var triste nyheter.

Allikevel det er sannheten vi er ute etter, og den kunne vært enda verre.

 

Til siste spørsmål:

Ja det er riktig at Jochum Billington Jochumsen f. 7.4.1801 ble gift 4.2.1831 med 

Asgjerd Gunnufsdatter f. 15.2.1797 begge i Kristiansand.

Ovennevnte Jochum er sønn av Jochum Staly Billington f. 28.11.1773 i Kristiansand.

Hans far igjen het også Jochum Staley Billington f. ca. 1746 på St. Jan på Jomfruøyene - da under Danmark.

 

Mvh

Arne Kjetil Andersen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk, han døde av forkjølelse.... 

 

Har man funnet ut når Siudsel Aanensdatter døde?  Tro om hunfikk et langt liv?  Jeg finner henne ikke i de videre registre for tukthuset i Kristiansand alle fall.

 

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk, han døde av forkjølelse.... 

 

Har man funnet ut når Siudsel Aanensdatter døde?  Tro om hunfikk et langt liv?  Jeg finner henne ikke i de videre registre for tukthuset i Kristiansand alle fall.

 

Jeg har iallfall ikke funnet når Sidsel Aanensdatter Wigaard døde foreløpig.

 

Jeg lurer på hva det ble av de yngste barna 4, 9, 11 og 13 år da faren døde i 20 Sep 1823 (ikke 1824).

De bodde vel på tugthuset hvor faren som portner antagelig hadde en leilighet.  Da var de jo nær moren.

 

Iflg. slektssiden under innlegg 9 fødte Sidsel et barn ved samme navn samme dag som da foreldrene ble gift.

Det høres usannsynlig ut, og jeg kan heller ikke finne fødselen/dåpen i kirkeboka for Kristiansand.

 

Der står videre i  slektssiden at Anne Laurette Olsdatter, mor til Jochum som døde i 1823, døde i 1792.

Men ikke hvor hun døde. 

 

Mvh

Arne Kjetil Andersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger for ordens skyld inn lista med barna - så har vi navn og fødselsår: 

 

1. Sidsel Billington,   f. 25 Jun 1800, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

2. Jochum Billington,   f. 07 Apr 1801, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

3. Elisabeth Billington,   f. 01 Mai 1805, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

4. Anne Laurette Billington,   f. 20 Des 1807, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

5. Anne Billington,   f. 21 Des 1808, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

6. Anne Marie Billington,   f. 20 Mar 1810, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

7. Johannes Christian Sidney Billington,   f. 09 Mai 1812, VA, Kristiansand tng_search_small.gif,  

d. 19 Nov 1850, AA, Åmli tng_search_small.gif  (Alder 38 )  

 

8. Isaach Billington,   f. 12 Aug 1814, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

9. Anne Margrethe Billington,   f. 09 Aug 1819, VA, Kristiansand tng_search_small.gif

 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er denne jenta blitt nevnt? Maren Elisabeth, datter av snekker Jochum Billington og Sidsel Aanensdatter Wigaard, død 19.07.1810, 15 uker gammel

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/gr/person/pg00000001606274

 

Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 6 (1793-1818), Døde og begravede 1810, side 46. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9563&idx_id=9563&uid=ny&idx_side=-48
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607320716.jpg

 

Men i kirkeboka står det at Jochum og Sidsel døper en datter Anne Marie i mars 1810:

 

Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 3 (1778-1818), Fødte og døpte 1810, side 624-625. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9561&idx_id=9561&uid=ny&idx_side=-314
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607320268.jpg

 

 

 

 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7. Johannes Christian Sidney Billington,   f. 09 Mai 1812, VA, Kristiansand tng_search_small.gif,  

d. 19 Nov 1850, AA, Åmli tng_search_small.gif  (Alder 38 )  

 

Christian Billington døde som fattiglem: 

Aust-Agder fylke, Åmli i Åmli, Ministerialbok nr. A 7 /1 (1829-1851), Døde og begravede 1850, side 377. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9930&idx_id=9930&uid=ny&idx_side=-199
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070703690179.jpg

 

Jeg kan ikke se at dødsfallet er innført i dødsfallsprotokollen for Nedenes sorenskriveri - her er det nevnt andre avdøde fattiglemmer:

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes sorenskriveri, Dødsfallsprotokoll 1 (SAK/1221-0006/H/Ha/L0001), 1840-1863, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/35241/76/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk10411111071076.jpg

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alt som er riktig iHemnesslekt ang. Jochum og hans familie. Det står bl.a. at Jochum Staley Billington f. 28/11 1773 kom til Norge i 1808. Slo seg ned i Kr.sand, d:, løste borgerbrev 21/12 1808. K: Ancestry Fam. Trees.

 

Har funnet dåpen til Jochum og tvillingbroren hans, Johan Christian, i Kr.sand 28/11-4/12 1773 Kr.sand.

 

Foreldrene deres ble forlovet 5/1 1773 i Kr.sand, men det ser ikke ut til at de ble gift fordi han reiste tilbake til Vestindia og kom ikke tilbake. Navnet Billington ble ikke brukt ved dåp eller forlovelse. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-363

 

Anna Lauretta ble trolovet 8/1- gift 7/2 1788 med korporal Søren Kleboe http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9564&idx_id=9564&uid=ny&idx_side=-46

 

 

Tillegg: Søren Kleboe bodde i Christiania med sin andre kone i 1801 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f1801&gardpostnr=8214&personpostnr=112948&merk=112948#ovre

Endret av Berit Knudsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alt som er riktig iHemnesslekt ang. Jochum og hans familie. Det står bl.a. at Jochum Staley Billington f. 28/11 1773 kom til Norge i 1808. Slo seg ned i Kr.sand, d:, løste borgerbrev 21/12 1808. K: Ancestry Fam. Trees.

 

Har funnet dåpen til Jochum og tvillingbroren hans, Johan Christian, i Kr.sand 28/11-4/12 1773 Kr.sand.

 

Foreldrene deres ble forlovet 5/1 1773 i Kr.sand, men det ser ikke ut til at de ble gift fordi han reiste tilbake til Vestindia og kom ikke tilbake. Navnet Billington ble ikke brukt ved dåp eller forlovelse. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-363

 

Anna Lauretta ble trolovet 8/1- gift 7/2 1788 med korporal Søren Kleboe http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9564&idx_id=9564&uid=ny&idx_side=-46

 

 

Tillegg: Søren Kleboe bodde i Christiania med sin andre kone i 1801 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f1801&gardpostnr=8214&personpostnr=112948&merk=112948#ovre

Kommentar til innlegg 16:

Maren Elisabeth død 15.7.1810 15 uger gammel ble da født samtidig med Anne Marie f. 20.3.1810 med samme foreldre.

Enten er de tvillinger, men det er ikke nevnt i kirkeboka, eller er navnet skrevet feil ved død 15.7.1810.

Da tror jeg på sistnevnte.

 

Jeg vedlegger lenke til skifte etter Jochum Staly Billington, død på St. Thomas i 1776 og hans far Johannes Billington av 11. april 1799 hvor det fremgår flere opplysninger om slekten.  Jeg kan tyde noe om famileforhold, men mangler en del.

Det hadde vært interessant om det fremgår opplysninger om faren Johannes Billington f.eks. når og hvor han døde.

Jeg ser der at Anne Laurette Olsdatter Berg oppgis som død mai 1792, men ikke hvor.

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24500/304/

 

Mvh

Arne Kjetil Andersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet litt om tukthuset i Kristiansand.

 

 

OM TUKTHUSET i KRISTIANSAND, OG ARBEIDET DER.

 

I årene 1803-05 ble det nye tukthuset bygget, og låg i kvartalet Tollbogaten-Rådhusgaten, der yrkesskolen i dag ligger.. På 1800 tallet var der en almening der, og den ble kallet for Tukthusalmeningen. Tukthuset ble kalt det gule huset. Tukthuset ble oppført som et bindingsverkshus og murhus, og hadde tre etasjer. Det var høyt og dominerende på den tiden 54 alen langt og 24 alen bredt. Nikolay Wergeland beskrev det i 1811 som byens største bygning. Bygningen ble i 1831 delvis revet og fornyet utover mot Elvegaten.

Blandt annet ble det farveri, valkemølle (16), tredehjul og valkekummer, og vaske og tørrehus.

I 1834 ble der laget luftegårder, kvinnene på østsiden, og mennene på vestsiden.

 

I gamle dager kunne en visstnok ofte se kvinnelige tukthusfanger ligge på flåter i elven å vaske klær. Forsyninger fikk tukthuset på flåter ved elvebredden, og her er nevnt mengder med ved, til å holde varmen innendørs om vinteren. Forsyningene ble losset og bert opp av mannlige tukthusfanger. Disse var konstant under bevoktning, av tukthus bevoktere. Da tidens borgere i byen var egentlig engstelig for å passere dette stedet, der fangene gikk i grå og hvitstripete tøy, fangene såg ofte sin mulighet å bomme forbipasserende for penger og tobakk.

Om ettermiddagen den 2 august 1859 brøt en stor brann ut, den har i ettertid bare fått navnet «Østerbrannen»og den la det meste av kvartalene i aske, men som ved et under snudde stormen plutselig, og tukthuset ble berget.

 

( 12) Fra Jeremias sin selvbiografi får en kjennskap til daglige rutiner på tukthuset, samt forpleining, om en skal bruke det ordet i dagens debatt om vårt fengselsvesen.

 

Nu begynner straffelivet, den tid da jeg ble dømt til straff. Det var i gamle dager da enhver fange måtte bære

jern og arbeide med jern., der kunne oppnå en vekt av 3 lispund.( 1 lispund tilsvarte knappe 8 kilo) Først var der en halsring, så var det et slavejern, og mellom benene var det en jernkjetting på en meters lengde., dette ble kalt full rigg. De såkalte slavejern var en 3 tommers bred jernring rundt livet, hvorfra det gikk en jernkjetting på høyre side og venstre side av legemet, ned i de bøyler der var klinkede om føtterne.

Med disse jern måtte vi arbeide og ligge med om natten. Det var ikke bestemt hvor meget vil skulle arbeidet. Vi måtte ikke forlate arbeidsplassen, da kunne vi ble straffet, men en måtte stå under bar himmel ofte opp til en 30 graders kulde, som ofte var stridt.

 

Hva maten angikk, den var reglementert .

Søndag: Middag var det en pot ertesuppe, 4 pot flesk, og et grovt rugbrød

Mandag: 1pot gryngrøt 1/2 pot(pott = ca 0,9 liter) søt melk og 1 mark brød.( ca 1/4 kilo)

Tirsdag: 1 pot Grynsuppe, 6 lodd kjøtt ( 1 lodd er 16 gram) 1 mark brød og 1/2 pot poter.

Onsdag: 1 pot Ølvelling 1 pot poteter og en 13-14 lodd sild, eller saltet makrell.

Torsdag som Onsdag.

Fredag som Mandag.

Lørdag: 1 pott Romfirsuppe, og sild eller makrell, hver morgen og aften øl og brød, de vil si 1/2 pot simpelt øl, og 16 lodd grovt rugbrød uten smør til, dette var den mat vi fikk.

 

Alle fanger ble fordelt i lag, Steinhuggerlaget, og noen fanger gikk på renovasjonsarbeid, dette var ute arbeidere. Resten av oss var fordelt inne. Som smeder, snekkere, vevere, skomakere, blikkenslagere, kort sagt alt av håndtverk. Og en hver fange kunne lære et håndverk.

 

Der var mange fanger som snakket seg i mellom, endel la planer for hvor det skulle dra å stjele når de slapp ut, andre igjen prøvde å snakke om en bedre fremtid.

Noen fanger hadde drømmer om å gjøre seg et gått ekteskap, men der var også de som forbannet seg på at det ikke ville gjøre annet en ondt om de fekk leve og være frie.

Disse type fanger kom ikke tilbake igjen, men de som ville være gud fryktelige, og bedre enn alle andre dusin slaver, som var navnet på dem alle, der ikke ville være med på å søke herren, var ofte at se i slaveriet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til orientering, avsnittet om livet på Tukthuset i Kristiansand, er en avskrift etter tukthusfange Jeremias Samuelsen Bykle 1834-1902 sin selvbiografi, Jeremias som hadde mange tøffe dager på dette huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet litt om tukthuset i Kristiansand.

 

 

OM TUKTHUSET i KRISTIANSAND, OG ARBEIDET DER.

 

I årene 1803-05 ble det nye tukthuset bygget, og låg i kvartalet Tollbogaten-Rådhusgaten, der yrkesskolen i dag ligger.. På 1800 tallet var der en almening der, og den ble kallet for Tukthusalmeningen. Tukthuset ble kalt det gule huset. Tukthuset ble oppført som et bindingsverkshus og murhus, og hadde tre etasjer. Det var høyt og dominerende på den tiden 54 alen langt og 24 alen bredt. Nikolay Wergeland beskrev det i 1811 som byens største bygning. Bygningen ble i 1831 delvis revet og fornyet utover mot Elvegaten.

Blandt annet ble det farveri, valkemølle (16), tredehjul og valkekummer, og vaske og tørrehus.

I 1834 ble der laget luftegårder, kvinnene på østsiden, og mennene på vestsiden.

 

I gamle dager kunne en visstnok ofte se kvinnelige tukthusfanger ligge på flåter i elven å vaske klær. Forsyninger fikk tukthuset på flåter ved elvebredden, og her er nevnt mengder med ved, til å holde varmen innendørs om vinteren. Forsyningene ble losset og bert opp av mannlige tukthusfanger. Disse var konstant under bevoktning, av tukthus bevoktere. Da tidens borgere i byen var egentlig engstelig for å passere dette stedet, der fangene gikk i grå og hvitstripete tøy, fangene såg ofte sin mulighet å bomme forbipasserende for penger og tobakk.

Om ettermiddagen den 2 august 1859 brøt en stor brann ut, den har i ettertid bare fått navnet «Østerbrannen»og den la det meste av kvartalene i aske, men som ved et under snudde stormen plutselig, og tukthuset ble berget.

 

( 12) Fra Jeremias sin selvbiografi får en kjennskap til daglige rutiner på tukthuset, samt forpleining, om en skal bruke det ordet i dagens debatt om vårt fengselsvesen.

 

Nu begynner straffelivet, den tid da jeg ble dømt til straff. Det var i gamle dager da enhver fange måtte bære

jern og arbeide med jern., der kunne oppnå en vekt av 3 lispund.( 1 lispund tilsvarte knappe 8 kilo) Først var der en halsring, så var det et slavejern, og mellom benene var det en jernkjetting på en meters lengde., dette ble kalt full rigg. De såkalte slavejern var en 3 tommers bred jernring rundt livet, hvorfra det gikk en jernkjetting på høyre side og venstre side av legemet, ned i de bøyler der var klinkede om føtterne.

Med disse jern måtte vi arbeide og ligge med om natten. Det var ikke bestemt hvor meget vil skulle arbeidet. Vi måtte ikke forlate arbeidsplassen, da kunne vi ble straffet, men en måtte stå under bar himmel ofte opp til en 30 graders kulde, som ofte var stridt.

 

Hva maten angikk, den var reglementert .

Søndag: Middag var det en pot ertesuppe, 4 pot flesk, og et grovt rugbrød

Mandag: 1pot gryngrøt 1/2 pot(pott = ca 0,9 liter) søt melk og 1 mark brød.( ca 1/4 kilo)

Tirsdag: 1 pot Grynsuppe, 6 lodd kjøtt ( 1 lodd er 16 gram) 1 mark brød og 1/2 pot poter.

Onsdag: 1 pot Ølvelling 1 pot poteter og en 13-14 lodd sild, eller saltet makrell.

Torsdag som Onsdag.

Fredag som Mandag.

Lørdag: 1 pott Romfirsuppe, og sild eller makrell, hver morgen og aften øl og brød, de vil si 1/2 pot simpelt øl, og 16 lodd grovt rugbrød uten smør til, dette var den mat vi fikk.

 

Alle fanger ble fordelt i lag, Steinhuggerlaget, og noen fanger gikk på renovasjonsarbeid, dette var ute arbeidere. Resten av oss var fordelt inne. Som smeder, snekkere, vevere, skomakere, blikkenslagere, kort sagt alt av håndtverk. Og en hver fange kunne lære et håndverk.

 

Der var mange fanger som snakket seg i mellom, endel la planer for hvor det skulle dra å stjele når de slapp ut, andre igjen prøvde å snakke om en bedre fremtid.

Noen fanger hadde drømmer om å gjøre seg et gått ekteskap, men der var også de som forbannet seg på at det ikke ville gjøre annet en ondt om de fekk leve og være frie.

Disse type fanger kom ikke tilbake igjen, men de som ville være gud fryktelige, og bedre enn alle andre dusin slaver, som var navnet på dem alle, der ikke ville være med på å søke herren, var ofte at se i slaveriet.

Takk for det.  

Dette med jernlenkene var spesielt fenglende.  Lurer på om det gjaldt både menn og kvinner.

 

Mvh Arne Kjetil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det står kun menn, men kvinnene hadde det tøfft på tukthuset, særlig om de hadde et barneliv på samvitigheten, gjort i dølgsmål, som det den gang het.

Det kunne nok være kaldt ned med elven(Otra) å vaske tøyet, de måtte ut på isen vinters dag å hugge hull, fangevokterne hjalp neppe til. Og mange, både menn og kvinner fikk varige mèn, som kunne føre til alvorlige sykdommer med døden som følge. Tukthusprotokollene forteller om mange skjebner, og dette var nok tilfelle på samtlige tukthus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...

Hei, 

Her kommer jeg, mange år senere, og vil gjerne vite om "tugthuset" er det samme som senere ble kalt Manufakturhuset eller Manufakturen? Min mann, født 1954, kan huske at hans mor snakket om Manufakturen, men det er vanskelig å finne stoff om huset. Jeg leter også etter stoff om den "arbeidsstue" eller de "arbeidshus" for gutter som holdt til i Gyldenløvesgate 70 fra 1872 (som det står på minneplaketten på selve huset)) eller 1880 (som det står i korte beskrivelser fra Posebyen velforening eller i forbindelse med rusleturer eller ruslebøker. I disse tilfellene står det bare 4-5 linjer uten kildehenvisninger. 

 

Takknemlig for hjelp!

 

Mvh

Bente Lohne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.