Skannede slektsbøker på nett. Hvor stopper dette?

[Lars.O.Wangensteen]

I 2008 startet jeg wangensteen.net.

I 2008 skannet og publiserte den første biografi og slektsbok

I 2008 ble jeg kraftig kritisert for dette uten at det påvirket meg overhode

 

Nå seks år senere finnes det mengde aktører som gjør det samme. Jeg kan nevne NB og Bokhylla som er størst og skal digitalisere alle bøker i Norge som er skrevet før år 2000.

Den siste aktøren er FS: https://books.familysearch.org/primo_library/libweb/action/search.do?ct=search&fctN=facet_lang&fctV=nor&rfnGrp=1&rfnGrpCounter=1&dscnt=0&vl%281UI0%29=contains&vl%2852089658UI0%29=any&vl%28drStartDay4%29=00&vl%28drEndMonth4%29=00&vl%281UI1%29=contains&vl%2852089659UI1%29=any&frbg&vl%2852089158UI3%29=all_items&tab=default_tab&dstmp=1410052370703&srt=rank&vl%28drStartMonth4%29=00&mode=Basic&dum=true&vl%28drEndDay4%29=00&indx=1&vl%28freeText0%29=dcms&vid=FHD_PUBLIC&fn=search&vl%28freeText1%29=Sophia+Dutton+DeGraw+Boren+&vl%2852089660UI2%29=all_items

Jeg har i mitt arbeid alltid måtte forholde meg til opphavsretten og åndsverkloven ved publisering for å unngå å bli saksøkt, og jeg har alltid holdt meg på riktige siden av loven. Etter å ha i full offentlighet skannet og publisert over 300 bøker så har ingen kritisert eller saksøkt meg.

 

Jeg synes det er merkelig og betenkelig at de kan gjøre dette. Jeg kjenner personlig forfattere som har mistet inntekt fordi boken eller verket blir lagt ut i all offentlighet uten opphavsmannens (forfatterens) godkjennelse eller viten (Mulig at FS er mer restriktive enn NB)

 

Jeg er i utgangspunktet glad for at mest mulig blir tilgjengelig for alle, men synes ikke NBs "overkjøring" er noe å rope hurra for

 

Nå vet jeg at jeg sitter på en mengde bøker som NB eller FS aldri vil kunne få skannet eller publisert, og derfor har jeg nok ikke skannet eller publisert noe det siste året, men de sjeldne bøkene blir publisert, Spørsmålet blir hvor og for hvem :-)

Endret Oktober 1, 2014 av Lars.O.Wangensteen

[Torbjørn Igelkjøn]

NB gjorde ein avtale med Kopinor om å gjere tilgjengeleg dei fleste bøker frå før 2000. Korleis Kopinor kan inngå slike avtalar utan å ha kontakta kvar einskild rettshavar er eit godt spørsmål. Eg meiner også å ha lese at forfattarar som ikkje ynskjer at bøkene skal vere tilgjengelege har mogelegheit til å trekkje bøkene frå den Digitale Bokhylla til NB. Altså ei slags omvendt praktisering av opphavsretten.

 

Personleg meiner eg (som brukar av åndsverk) at vernetida burde ha vore mykje kortare enn ho er. Dei fleste forfattarar vil vel setje pris på at nokon interesserer seg for arbeidet, og når stoffet likevel ikkje er mogeleg å få kjøpt er alternativet vanlegvis å låne boka, evt. kjøpe ho på eit antikvariat. Forfattaren tener ikkje noko på det, dei einaste som tener på dette er antikvariata som sel rådyre bruktbøker. Og kanskje også miljøet, sidan gamle bøker ikkje vert kasta.

 

Elles meiner eg at det å gjere bøker og aviser søkbare på nett er eit stort framsteg, sidan dette gjer at ein får treff i stoff som ein elles aldri hadde funne ut at fanst. Dette vil også forfattarane kunne tene på. Diverre har NB øydelagt sitt eige søk, slik at ein ikkje får sjå kva ein får treff på i stoff som ikkje er digitalt tilgjengeleg. Det er for meg uforståeleg at dei ikkje kan presentere ei normal treffliste som inneheld ordet og samanhengen det står i, slik at ein faktisk får vite kva ein får treff på.

Endret Oktober 1, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Lars.O.Wangensteen]

NB gjorde ein avtale med Kopinor om å gjere tilgjengeleg dei fleste bøker frå før 2000. Korleis Kopinor kan inngå slike avtalar utan å ha kontakta kvar einskild rettshavar er eit godt spørsmål. Eg meiner også å ha lese at forfattarar som ikkje ynskjer at bøkene skal vere tilgjengelege har mogelegheit til å trekkje bøkene frå den Digitale Bokhylla til NB. Altså ei slags omvendt praktisering av opphavsretten.

 

Personleg meiner eg (sett frå ein brukar av åndsverk sin synstad) at vernetida burde ha vore mykje kortare enn ho er. Dei fleste forfattarar vil vel setje pris på at nokon interesserer seg for arbeidet, og når stoffet likevel ikkje er mogeleg å få kjøpt er alternativet vanlegvis å låne boka, evt. kjøpe ho på eit antikvariat. Forfattaren tener ikkje noko på det, dei einaste som tener på dette er antikvariata som sel rådyre bruktbøker. Og kanskje også miljøet, sidan gamle bøker ikkje vert kasta.

 

Ja Torbjørn det er riktig.

 

Jeg har måttet innhente tillatelse både fra forfattere, og dens etterkommere for å publisere lovlig i alle år. Det synes jeg har vært en ryddig sak.

 

Jeg har også i snart to år kommunisert med Kopinor om deres praksis, men har enda ikke fått et vettug svar. Hadde jeg ikke vært en mann som egentlig ikke har noe i mot at det meste blir tilgjengelig for alle, så hadde nok dette havnet i retten.

 

Mange opphavsmenn har ikke vært klar over at deres bok/verk kar ligget tilgjengelig, og da er det for sent, og inntekter tapt når de endelig nekter NB og Kopinor publisering. Mange kjente forfattere i live har "blitt lurt"

[Lars.O.Wangensteen]

Men ikke tolk dette temaet som "et surt oppstøt" fra en som har brukt tusenvis av timer på skanning

 

Jeg har alle bøker, pluss mye annet som ikker er blitt publisert, som både søkbare PDF-filer og JPG-bilder, og det er det ingen andre som har

 

Senest i dag sendte jeg to bøker som søkbare pdf-filer til en som hadde så tregt nett at han hadde problemer med å lese web-bøker.

[Stian Høiset]

Mange opphavsmenn har ikke vært klar over at deres bok/verk kar ligget tilgjengelig, og da er det for sent, og inntekter tapt når de endelig nekter NB og Kopinor publisering. Mange kjente forfattere i live har "blitt lurt"

 

Som "forfatter" - ikke av slektsmateriale, men sakprosa - har jeg også opplevd dette. Jeg aner ikke rettspraksisen. No sweat, det var aldri en stor inntektskilde ... men jeg ble aldri informert. Ingen såre tanker, dog. Bare hyggelig! Jeg tjente vel en rund sum på 10000 kroner, totalt. Og det er jo greit at den oppvoksende slekt får lært seg opp, da. :)

 

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012100046

 

[Ken V. Nordberg]

Jeg aner heller ikke rettspraksisen i dette tilfellet, men synes også det skulle vært interessant og vist. Når jeg besøker Nasjonalbibliotekets "Bokhylla"-tjeneste får jeg opp følgende meding: "Ved å klikke på "OK" under samtykker du i at denne boka bare kan brukes gjennom tjenesten bokhylla.no. Boka kan ikke i noen form eller sammenheng lastes ned til egen maskin, kopieres eller gjenbrukes uten uttrykkelig samtykke fra den enkelte rettighetshaveren." Biblioteker låner jo ut verker beskyttet av åndsverksloven, så kanskje bokhylla-tjenesten faller inn under det samme; de "låner" ut verker fra samlingen der brukeren må samtykke at verket ikke kan kopieres eller gjenbrukes uten samtykke fra rettighetshaveren. Hvordan "biblioteker" defineres i åndsverksloven aner jeg ikke, men likevel en interessant diskusjon.

[Jørgen M. Steen]

Flott at kunnskap blir gjort tilgjengelig. Jeg kan i dag bestille ei bok, nesten hvilken-som-helst bok fra et bibliotek uten at det koster meg noenting. Den som har skrevet boka får neppe noen kompensasjon for det og får vel ikke vite at jeg har lest boka.

 

Biblioteket har blitt overført til en digital verden. I dag slipper jeg å vente, jeg kan tilføre meg selv den samme kunnskapen raskere. Den som har skrevet får fremdeles ikke kompensasjon eller vite at jeg har lest boka.

 

I sum ser jeg ikke forskjellen på et analogt og et digitalt bibliotek, jeg håper ikke det stopper før de har digitalisert alt.

 

 

Spørsmål rundt hvordan man skal tjene penger på å formidle kunnskap gjennom bøker forblir en annen side av saken. Et politisk spørsmål kanskje? Ikke så mye et spørsmål som kunnskapshungrige lesere nødvendigvis trenger å ha en voldsom mening om. Om en forfatter ikke ønsker at den digitaliserte ungdommen skal få muligheten til å lese verket på en PC, så er det vel mer et spørsmål om hva som ligger til grunn til forfatterens avgjørelse. Mener forfatter at ungdom må lære seg å lese innbundne bøker? ...eller mener forfatter at kunnskapen må begrenses til de som er bemidlet nok til å kjøpe boka.

 

 

Om den dagen kommer, hvor bare de bemidlede skal ha muligheten til lese ei bok, så håper jeg at mitt behov for kunnskap ikke lenger er et tema.

 

[Enevold Falsen]

Mange takk for hjelpen, Lars !

 

Jeg har fått lastet ned noen böker jeg letet efter fra FS. Men jeg har også fått svar:

You do not have sufficient rights to view requested object.  Access Denied

Kan jeg komme rundt dette ? Eksempel: bökene om von der Marwitz på tysk og de er

veldig gamle.

 

Når det gjelder diskusjonen, så forstår jeg ingen ting. Jeg har nok ikke fulgt med.

Vi har personopplysningsloven og åndsverkloven ?

Slektböker kan trykkes med alle personopplysninger, men man må

vente i 70år etter forfatterens död för man kan scanne og legge ut

boken på internet ? Det er helt absurd.

 

Kanskje har jeg vært litt for forsiktig i min site ?  http://www.falsen.se/

 

Når det gjelder Bokhylla så har jeg blitt veldig irriteret over at jeg ikke

får lese endel dokument - jeg har svensk IP-adresse.

 

Jeg er skuffet over at Norge ikke har en samlet databas over ALLE

slektböker. Jeg sitter på noen slektböker som jeg ikke har sett noe

sted ute.

 

Jeg er også skuffet over at Norge ikke arbeider mere med å gjöre en

samlet portrett-databas. Jeg har funnet: http://digitalmuseum.no/ og

http://portrettarkiv.ra.no/, men det er en dråpe i havet. Tenk på alle

foton i slektbökene, de fleste av bedrövelig teknisk kvalitet.

 

Hyggelig å finne dere på dette forum

 

Med vennlig hilsen

[Lars.O.Wangensteen]

Flott at kunnskap blir gjort tilgjengelig. Jeg kan i dag bestille ei bok, nesten hvilken-som-helst bok fra et bibliotek uten at det koster meg noenting. Den som har skrevet boka får neppe noen kompensasjon for det og får vel ikke vite at jeg har lest boka.

 

Biblioteket har blitt overført til en digital verden. I dag slipper jeg å vente, jeg kan tilføre meg selv den samme kunnskapen raskere. Den som har skrevet får fremdeles ikke kompensasjon eller vite at jeg har lest boka.

 

I sum ser jeg ikke forskjellen på et analogt og et digitalt bibliotek, jeg håper ikke det stopper før de har digitalisert alt.

 

 

Spørsmål rundt hvordan man skal tjene penger på å formidle kunnskap gjennom bøker forblir en annen side av saken. Et politisk spørsmål kanskje? Ikke så mye et spørsmål som kunnskapshungrige lesere nødvendigvis trenger å ha en voldsom mening om. Om en forfatter ikke ønsker at den digitaliserte ungdommen skal få muligheten til å lese verket på en PC, så er det vel mer et spørsmål om hva som ligger til grunn til forfatterens avgjørelse. Mener forfatter at ungdom må lære seg å lese innbundne bøker? ...eller mener forfatter at kunnskapen må begrenses til de som er bemidlet nok til å kjøpe boka.

 

 

Om den dagen kommer, hvor bare de bemidlede skal ha muligheten til lese ei bok, så håper jeg at mitt behov for kunnskap ikke lenger er et tema.

 

Men synes du at en annens kunnskap og arbeid som har kostet både tid og penger skal være gratis for deg? Da er du i mine øyne en som forlanger og ikke gir noe tilbake.

[F.G]

Jeg ser ikke problemet. På samme måte som forfattere får betalt royalties for bøker innkjøpt av norske biblioteker gjennom innkjøpsordningen, får forfatterne betalt for scannet og publisert materiale på NB.

http://www.kopinor.no/brukere/bibliotek/nasjonalbiblioteket/dokumenter/avtale-om-digital-formidling-av-bøker-bokhylla
http://www.kopinor.no/rettighetshavere/utbetaling

[Jørgen M. Steen]

#9 Nei motsatt, i prinsippet skal det ikke være gratis for noen. Alle skal betale, etter evne. Det blir en debatt om når man skal betale og hvor mye hver enkelt skal betale. Derfor sier jeg at det blir mer et politisk spørsmål, fordi bibliotektjenester gjerne er finansiert gjennom stat/kommune, og dermed gjennom skatteinntekter.

 

Det er en realitet at noen har god råd, andre har dårlig råd. Noen har god råd i perioder, men kan plutselig oppleve å få dårlig råd.

 

Jeg mener de tjenestene vi snakker om skal være "gratis", i den forstand at man har faktisk forhåndsbetalt gjennom skatt og ikke nødvendigvis skal betale en gang til for et lån. Det har vel allerede vært diskutert til en viss grad i politikken hvordan eventuelle støtteordninger til forfattere kan fungere.

 

Hele poenget er, at om et boksett koster 1000 kroner, uansett hvordan man skaffer seg det, så vil man ganske effektivt utelukke de som ikke har penger nok, og dermed utvikler samfunnet seg i en feil retning. Det er helt greit med forskjeller når gjelder en bil, men kunnskap som er fundamentet for samfunn bør man være mer forsiktige med å begrense adgangen til.

 

 

Edit: #10 det var jeg ikke klar over, takk for informasjonen. Det er nettopp slike ting jeg snakker om. Forfatter skal gjennom en støtteordning få betalt, men via systemer som du nevner der. At dette systemet kanskje ikke er godt nok pr. i dag, eller ikke fungerer som det er tiltenkt kan jeg tro på. Man må overleve, både den som skriver og den som leser.

Endret Oktober 2, 2014 av Jørgen M. Steen

[Ivar S. Ertesvåg]

Flott at kunnskap blir gjort tilgjengelig. Jeg kan i dag bestille ei bok, nesten hvilken-som-helst bok fra et bibliotek uten at det koster meg noenting. Den som har skrevet boka får neppe noen kompensasjon for det og får vel ikke vite at jeg har lest boka.

 

Biblioteket har blitt overført til en digital verden. I dag slipper jeg å vente, jeg kan tilføre meg selv den samme kunnskapen raskere. Den som har skrevet får fremdeles ikke kompensasjon eller vite at jeg har lest boka.

 

I sum ser jeg ikke forskjellen på et analogt og et digitalt bibliotek, jeg håper ikke det stopper før de har digitalisert alt.

 

Det er ein vesentleg skilnad: Stian si bok (lenkje ovanfor) er tilgjengeleg på ein del bibliotek, ca. 20 i Bibsys + sikkert ein del utanom.

Alle desse biblioteka har kjøpt eit eksemplar av boka hans. Eg vil tippe han fekk om lag 20 kroner for kvart eksemplar.

Nasjonalbiblioteket har sannsynlegvis skanna eitt av gratiseksemplara dei får (lovpålagd avlevering).

Når du lastar ned boka hans på NB, får han ingenting.

 

Stian vart heilt sikkert ikkje rik av boka si, men han og boka hans illustrerer likevel poenget.

Jeg ser ikke problemet. På samme måte som forfattere får betalt royalties for bøker innkjøpt av norske biblioteker gjennom innkjøpsordningen, får forfatterne betalt for scannet og publisert materiale på NB.

 

http://www.kopinor.no/brukere/bibliotek/nasjonalbiblioteket/dokumenter/avtale-om-digital-formidling-av-bøker-bokhylla

http://www.kopinor.no/rettighetshavere/utbetaling

 

Dersom du les litt på desse sidene, ser du at individuell utbetaling berre er aktuelt i heilt spesielle tilfelle. "Vederlaget" til Stian her, og dei fleste andre forfattarane, er i form av stipend og stønad som forfattarforeininga deler ut.

 

[Jørgen M. Steen]

 

Når du lastar ned boka hans på NB, får han ingenting.

 

Stian vart heilt sikkert ikkje rik av boka si, men han og boka hans illustrerer likevel poenget.

 

Akkurat, og det er nettopp dette som er en del av mitt poeng. Det må være en form for system slik at forfatter faktisk får betalt når jeg leser boka, da fortrinnsvis gjennom skattesystemet som sørger for utjevning mellom fattig og rik. Et politisk spørsmål med andre ord.

[Ivar S. Ertesvåg]

#9 Nei motsatt, i prinsippet skal det ikke være gratis for noen. Alle skal betale, etter evne. Det blir en debatt om når man skal betale og hvor mye hver enkelt skal betale. Derfor sier jeg at det blir mer et politisk spørsmål, fordi bibliotektjenester gjerne er finansiert gjennom stat/kommune, og dermed gjennom skatteinntekter.

 

Det er en realitet at noen har god råd, andre har dårlig råd. Noen har god råd i perioder, men kan plutselig oppleve å få dårlig råd.

 

Jeg mener de tjenestene vi snakker om skal være "gratis", i den forstand at man har faktisk forhåndsbetalt gjennom skatt og ikke nødvendigvis skal betale en gang til for et lån. Det har vel allerede vært diskutert til en viss grad i politikken hvordan eventuelle støtteordninger til forfattere kan fungere.

 

Hele poenget er, at om et boksett koster 1000 kroner, uansett hvordan man skaffer seg det, så vil man ganske effektivt utelukke de som ikke har penger nok, og dermed utvikler samfunnet seg i en feil retning. Det er helt greit med forskjeller når gjelder en bil, men kunnskap som er fundamentet for samfunn bør man være mer forsiktige med å begrense adgangen til.

 

 

Edit: #10 det var jeg ikke klar over, takk for informasjonen. Det er nettopp slike ting jeg snakker om. Forfatter skal gjennom en støtteordning få betalt, men via systemer som du nevner der. At dette systemet kanskje ikke er godt nok pr. i dag, eller ikke fungerer som det er tiltenkt kan jeg tro på. Man må overleve, både den som skriver og den som leser.

 

Eg er samd i at vi bør ha gode bibliotek som er gratis å bruke.

 

Men det er no ein gong slik at dei fleste forfattarane ikkje får betaling for å skrive bøker, men for å selje dei. Det er ikkje mange bøker du eller andre har betalt på førehand gjennom skattesetelen. Dersom forfattarane ikkje får betaling, vert det heller ikkje så mange (nye) bøker å låne. Unnatak er vel kanskje bøker som den Stian her skreiv - for det gjorde han neppe fordi han fekk så godt betalt for det(?)

 

 

 

 

 

 

NB gjorde ein avtale med Kopinor om å gjere tilgjengeleg dei fleste bøker frå før 2000. Korleis Kopinor kan inngå slike avtalar utan å ha kontakta kvar einskild rettshavar er eit godt spørsmål.

 

http://nn.wikipedia.org/wiki/Kaperfart

Kongeleg lisens til røveri er ikkje noko nytt....

 

I vår tid er lisensen lagd inn i Lov om åndsverk.

 

Endret Oktober 2, 2014 av Ivar S. Ertesvåg

[Stian Høiset]

Unnatak er vel kanskje bøker som den Stian her skreiv - for det gjorde han neppe fordi han fekk så godt betalt for det(?)

Korrekt. Det var nok en kombinasjon av kollektiv innsats, forespørsel fra forlaget og ungommelig entusiasme.

[Terje Pedersen]

Saken er at Kopinor sammen med NB driver rent tyveri ved å legge ut bøker uten å innhente tillatelse fra rettighetshaver - også bøker som fortsatt er for salg!

En plutselig ökning av efterspørselen av bind 2 av et bokverk viste seg å skyldes at NB hadde lagt ut bind 1 i bokhyllen - ingen ville derfor ha bind 1 som fortsatt kunne kjøpes. Boken ble derfor selvsagt forlangt fjærnet fra bokhyllen.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg er heilt einig i at det er tjuveri når NB/Kopinor legg ut bøker (som framleis vert selde) gratis utan å spørje dei som sit på rettane. Det er synd når det gjev seg slike utslag som nemnt ovanfor. Men eg stiller også spørsmålet om ikkje den evt. auka interessa for bind 2 kan vege opp for det at "ingen" ynskjer å kjøpe bind 1? Sjølv føretrekkjer eg papirbaserte bøker framfor å stresse med å navigere i NB si bokhylle-løysing over ei ustabil mobil breibandslinje. Det vil eg tru at mange andre også gjer. NB si løysing gjer at ein får ei grei oversikt over kva som finst i ei bok, akkurat som når ein finn boka på eit bibliotek. Mange av bøkene eg finn på NB har eg uansett for lita interesse av til å kjøpe dei. Men dersom eg verkeleg er interessert i ei bok kan eg gå langt for å få tak i ho. Då fungerer den digitale bokhylla som marknadsføring. For eit par år sidan oppdaga eg ei bok via NB. Boka var ikkje i sal, så eg bestilte ho frå eit antikvariat. Hadde det ikkje vore for NB ville eg aldri ha visst om at boka fanst. Eg har også kjøpt fleire bygdebøker som også er å finne i den digitale bokhylla, nokre av desse vert framleis selde. Andre bøker eg er interessert i er umogelege å få tak i.

 

[Ken V. Nordberg]

Jeg vet ikke hvordan det fungerer i Norge, men her i USA må biblioteker kjøpe digitaleksemplarer av bøker og antallet lisenser de kjøper bestemmer hvor mange kan lese boken på nett til enhver tid. Hvis for eksempel ett bibliotek bare har en lisens til ett digitaleksemplar av boken må jeg vente med og "låne" boken til nåværende bruker "leverer" digitaleksemplaret tilbake til biblioteket. Normalt kan man holde lisensen to eller tre uker, etter det slippes lisensen tilbake til biblioteket og jeg kan ikke lese boken lengre, og en annen person kan låne boken.

Kanskje litt tungvindt og krever jo sikkert mere avansert teknologi, men det er ihvertfall mer rettferdig ovenfor forfatteren av boken. Hvis ett bibliotek vil låne ut ti eksemplarer av en bok til sine brukere så må dette biblioteket kjøpe ti eksemplarer av boken. At ett bibliotek, statlig eller privat, skal kunne fritt la sine brukere lese i en bok ellers beskyttet av åndsverksloven synes jeg blir litt bakvendt. Hvis man ikke har noe igjen for og skrive faglitteratur vil jeg tro at færre vil skrive faglitteratur og det taper vi jo alle på.

Det finnes kanskje ikke noe perfekt svar på hvordan digital litteratur skal forvaltes slik at det blir rettferdig for alle, men vi må ihvertfall unngå ett system der vi tar bort det økonomiske insentivet (uansett hvor lite det måtte være) fagfolk har til og skrive faglitteratur.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er etter mitt syn ikkje så viktig om ein brukar kan lese ei bok i 2-3 veker eller om han/ho kan lese boka permanent. Det er heilt sikkert mogeleg å måle antal sidevisningar på nb.no og gje forfattarane betalt for dette. Det store problemet er at dette vert bestemt "over hovudet" på rettshavarane utan at dei vert spurde, og at pengane vert gitt til ein organisasjon som strør dette tynt utover, i staden for til den enkelte forfattar/forlag som mistar inntekt når boka kan lesast gratis via andre kanalar. Det hadde difor vore interessant å få vite korleis akkurat denne delen fungerer i USA. Vert dei som sit med rettane spurde om boka skal kunne leggjast ut som ebøker, og endar inntektene opp hos den/dei som skreiv/ga ut boka?

Endret Oktober 4, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Terje Pedersen]

Faglitterær Forfaterforening som får inntekter av bl.a. slik ulovlig publisering som Kopinor/NB driver med, deler ut stipend til forfattere av faglitteratur. Men hvis boken (bøkene) er utgitt på eget forlag blir stipendsøknadene automatisk avvist. Synd å si at dette gir et ekstra insitament til å fôre dem med penger.

[Torbjørn Igelkjøn]

På den andre sida så har vel neppe Nasjonalbiblioteket ressursar til å kontakte kvar enkelt forfattar om dette, og alternativet ville vel ha vore at ordninga aldri vart noko av. Eg meiner at ordninga er så viktig for alle som er opptekne av bøker og kunnskap at dette omsynet må vege tungt. Ein har vel tenkt/prøvd å gå breitt ut og informere forfattarane om ordninga og mogelegheita for å trekkje bøker frå ordninga. Dette har dei tydelegvis ikkje lukkast godt nok med. Eg meiner elles å hugse at ordninga ikkje er permanent, så ho vil nok verte evaluert. Då meiner eg at ordninga må leggjast om slik at kvar enkelt får betalt for bøkene sine.

[Torbjørn Igelkjøn]

Som sagt meiner eg at Bokhylla er god marknadsføring av bøker. Ein kunne her ha laga ei betalingsløysing der folk kunne laste ned boka som pdf. Ein fordel med dette er at det ville vere mogeleg å skaffe seg bøker som ikkje lenger vert selde. Føresetnaden er då sjølvsagt at betalinga hamnar der ho skal. Det er heilt tullete at ein skal ha ei vernetid på 70 år etter forfattaren sin død når dei fleste bøker berre er i sal i nokre få år, og potensialet såleis er uutnytta. Eg føretrekkjer å kjøpe musikk utan kopisperre framfor å laste den ned via thepiratebay. På same måten ville eg setje stor pris på om det var mogeleg å kjøpe elektroniske bøker i eit format fritt for kopisperrer, og ville difor også vere viljug til å betale for dette. Det tok 10 år før musikkindustrien oppfatta at dei måtte spele på lag med brukarane framfor å prøve å leggje alle mogelege hindringar i vegen for folk som ynskte å kjøpe frie eksemplarar elektronisk, håpar at også dei som produserer bøker ser mogelegheitene. Samstundes har vel tida gått litt frå slike som meg, sidan det no er vanlegare at folk "lånar" musikken via Wimp/Spotify enn at dei kjøper .mp3. Korleis fungerer forresten den ordninga, får kvar rettshavar betalt for antal avspelingar av deira musikk? Eller har ein der det same problemet med at inntektene vert brukte til heilt andre ting?

Endret Oktober 4, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Ken V. Nordberg]

Det hadde difor vore interessant å få vite korleis akkurat denne delen fungerer i USA. Vert dei som sit med rettane spurde om boka skal kunne leggjast ut som ebøker, og endar inntektene opp hos den/dei som skreiv/ga ut boka?

 

Akkurat det vet jeg ikke, men det er ett veldig interessant spørsmål. Jeg vet ihvertfall at på mitt lokale bibliotek når jeg skal låne digitalbøker, får jeg melding om hvor mange lisenser biblioteket har, og dersom alle disse lisensene er opptatt av andre kunder, så må jeg pent vente til en av disse leverer lisensen tilbake til biblioteket. Akkurat på samme måte som med papirbøker med andre ord. Jeg vet at bibliotekene betaler store summer for og få lov til og tilby kundene sine elektroniske bøker og jeg vil tro at ihvertfall en del av denne inntekten ender opp hos forfatteren. Men hvor mye vet jeg ikke.

 

[Lars.O.Wangensteen]

Som sagt meiner eg at Bokhylla er god marknadsføring av bøker. Ein kunne her ha laga ei betalingsløysing der folk kunne laste ned boka som pdf. Ein fordel med dette er at det ville vere mogeleg å skaffe seg bøker som ikkje lenger vert selde. Føresetnaden er då sjølvsagt at betalinga hamnar der ho skal. Det er heilt tullete at ein skal ha ei vernetid på 70 år etter forfattaren sin død når dei fleste bøker berre er i sal i nokre få år, og potensialet såleis er uutnytta. Eg føretrekkjer å kjøpe musikk utan kopisperre framfor å laste den ned via thepiratebay. På same måten ville eg setje stor pris på om det var mogeleg å kjøpe elektroniske bøker i eit format fritt for kopisperrer, og ville difor også vere viljug til å betale for dette. Det tok 10 år før musikkindustrien oppfatta at dei måtte spele på lag med brukarane framfor å prøve å leggje alle mogelege hindringar i vegen for folk som ynskte å kjøpe frie eksemplarar elektronisk, håpar at også dei som produserer bøker ser mogelegheitene. Samstundes har vel tida gått litt frå slike som meg, sidan det no er vanlegare at folk "lånar" musikken via Wimp/Spotify enn at dei kjøper .mp3. Korleis fungerer forresten den ordninga, får kvar rettshavar betalt for antal avspelingar av deira musikk? Eller har ein der det same problemet med at inntektene vert brukte til heilt andre ting?

 

Jeg har ca 300 slektsbøker som søkbare pdf-filer. Kanskje jeg skulle startet butikk? :-)