Gå til innhold
Arkivverket

Plass eller gård?


Dag Brodin
 Del

Recommended Posts

Jeg har merket meg at alt er "gård" nå for tiden, sto og funderte på det da jeg så Skiforeningens nye veivisere til "Tømte gård" i Nordmarka nord for Oslo for eksempel. Nå tenkte jeg at dette var en slags lokal form for stormannsgalskap, eller en slags demokratibevegelse kanskje, men ser at Statens kartverk også lider av denne "oppdateringen" fra plass til gård. Eller "gårdsbruk" som det heter der i gården. :)

 

Hvor dårlig lokalhistorisk kunnskap kartverket har finnes det andre eksempler på, men der når man nok ikke fram som en stakkars liten amatørlokalhistoriker, eller har noen prøvd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

 

Om du bruker F. T. og eller Googler på Gård og Husmannsplasser så kan du nok finne noe om det ?

Du nevner " Tømte  gård " men det er ukjent for min del.

 

Lykke til videre.

 

Mvh. Magne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg at alt er "gård" nå for tiden, sto og funderte på det da jeg så Skiforeningens nye veivisere til "Tømte gård" i Nordmarka nord for Oslo for eksempel. Nå tenkte jeg at dette var en slags lokal form for stormannsgalskap, eller en slags demokratibevegelse kanskje, men ser at Statens kartverk også lider av denne "oppdateringen" fra plass til gård. Eller "gårdsbruk" som det heter der i gården. :)

 

Hvor dårlig lokalhistorisk kunnskap kartverket har finnes det andre eksempler på, men der når man nok ikke fram som en stakkars liten amatørlokalhistoriker, eller har noen prøvd?

Kan ikke se hva som er så galt.

 

Et gardsbruk er da et bruk under en gard. (Altså ikke et sagbruk eller lignende) Det vil da ha et Gnr. og bnr.

 

Og plasser har vi vel ikke så mange av lenger. Når plassen får bruksnr. så blir det jo et gardsbruk på en gard.

 

Dessuten så sier vi vel at noen har fått seg en gard selv om det rette som regel er at han har fått seg et bruk på en gard. At dette skulle være en form for stormannsgalskap stiller jeg meg undrende til. I alle fall så er det ikke slik på mine kanter av landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener plassen Tømte som du linker til ja. Håper det er noen som har drevet i bransjen en stund som har kommentarer til dette.

 

- mitt kald er ei at svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg at alt er "gård" nå for tiden, sto og funderte på det da jeg så Skiforeningens nye veivisere til "Tømte gård" i Nordmarka nord for Oslo for eksempel. Nå tenkte jeg at dette var en slags lokal form for stormannsgalskap, eller en slags demokratibevegelse kanskje, men ser at Statens kartverk også lider av denne "oppdateringen" fra plass til gård. Eller "gårdsbruk" som det heter der i gården. :)

 

Hvor dårlig lokalhistorisk kunnskap kartverket har finnes det andre eksempler på, men der når man nok ikke fram som en stakkars liten amatørlokalhistoriker, eller har noen prøvd?

 

Noen kommentarer når det gjelder Tømte i Maridalen/Nordmarka:

 

Hvis du i tidsangivelsen "nå for tiden"  inkluderer de siste 160-170 år, må jeg gi deg rett, for jeg sitter med en faksimile av et" Kart over Gaarden Tømte i Maridalen med tilliggende Skovstrækninger, Opmaalt i 1853" (- så du kan vel neppe skylde på "stormannsgalskap" eller "demokratibevegelse" hos Skiforeningen eller Statens Kartverk eller andre hvis de betegner Tømte som gård?).

 

Riktignok var Tømte opprinnelig en plass under Vaggestein i Maridalen, men plassen (med 166 mål innmark og ca 1000 mål skog) ble solgt unna i 1825 til husmannen på Tømte, Peder Jonsen, som dermed ble selveier. Tømte fikk gårds- og bruksnummer 69/2. De påfølgende 50 årene skiftet Tømte eiere flere ganger inntil den i 1874 kom i Baron Wedel-Jarlsbergs eie og dermed ble innlemmet i Nordmarksgodset. Det var fastboende på Tømte helt frem til 1992, og alle var forpaktere for Løvenskiold - de satt ikke som husmenn med arbeidsplikt etc. 

 

Jeg forstår derfor ikke helt hvorfor du hisser deg opp over at Tømte benevnes som gård og ikke som plass.

 

I parentes kan jeg legge til at områdene og kollene rundt Tømte har vært min "lekegrind" i over 40 år - dette er ett av favorittområdene mine i Nordmarka både sommer og vinter. Av navnet ditt å dømme er nok du også lokalkjent i områdene innerst i Maridalen, så vi burde begge ha de beste forutsetninger for å tilegne oss bedre lokalhistorisk kunnskap om denne fine delen av Nordmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Tømte er kanskje et spesialtilfelle, siden det ble utskilt fra Vaggestein og ikke opprinnelig var en del av Nordmarksgodset.
Men den ble rimelig fort innlemmet i det samme og da ble den i praksis en plass, slik som alle andre plasser i Nordmarka og

som vi lokalhistorikere vet kalles disse rydningsplasser fra gammelt av, i motsetning til husmannsplasser.

Dette er rimelig godt belyst siden Nordmarka er høyt elsket og nøye beskrevet i mange bøker.

 

Men nå stod det altså ikke "Tømte gård" men bare Tømte på de gamle skiltene og jeg ser at bl a statens kartverk, sta-

dig er ute og utroper tradisjonelle plasser til gårdsbruk. Nå er jeg ikke så interessert i kommentarer av typen "æresåfalia?" :))

 

Som lokalhistoriker tåler jeg at ting skifter navn, men hvem har bestemt det og når?

 

Jeg var bare nysgjerrig om noen hadde observert lignende fenomen.

Andre unøyaktigheter hos statens kartverk og feil for eksempel i offentlige drevne billeddatabaser skal vi kanskje la ligge for denne gang.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå stod det altså ikke "Tømte gård" men bare Tømte på de gamle skiltene og jeg ser at bl a statens kartverk, sta-

dig er ute og utroper tradisjonelle plasser til gårdsbruk. Nå er jeg ikke så interessert i kommentarer av typen "æresåfalia?" :))

 

Som lokalhistoriker tåler jeg at ting skifter navn, men hvem har bestemt det og når?

 

 

Jeg kan godt tenke meg at Skogvesenet i Oslo kommune og Skiforeningen ved å bruke betegnelsen "Tømte gård" på skiltene sine i Marka vil unngå forveksling med Tømtehytta (store og lille), Turistforeningens hytter på Raudløkkollen, "halvannen kilometer sør for Tømte gård helt sørøst i Nordmarka" , ifølge DNTs sider. På sytti- og åttitallet kalte vi denne hytta for Vestheimhytta, og da var det ikke noe behov for å presisere at skiltene viste til Tømte gård - stedsnavnet Tømte var utvetydig inntil DNT overtok idrettsforeningen Kamp/Vestheims gamle hytte og gav den navnet Tømtehytta.

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noe lignende kan man tenke seg med Gåslungen "gård" , man vil presisere at det er plassen (unnskyld!) Gåslungen og ikke vannet Gåslungen - men her bruker Skiforeningen betegnelsen gård i overskriften og i selve teksten "plassen". Se markadatabasen, klarer ikke å linke som vanlig.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noe lignende kan man tenke seg med Gåslungen "gård" , man vil presisere at det er plassen (unnskyld!) Gåslungen og ikke vannet Gåslungen - men her bruker Skiforeningen betegnelsen gård i overskriften og i selve teksten "plassen". Se markadatabasen, klarer ikke å linke som vanlig.

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg forstår derfor ikke helt hvorfor du hisser deg opp over at Tømte benevnes som gård og ikke som plass.

 

 

 

Jeg forstår fremdeles ikke trådstarters opphisselse over at Nordmarksgårder eller -plasser som for eksempel Tømte og Gåslungen benevnes som gårder. Det skulle ha vært interessant å høre hans definisjon av begrepet "gård". Det faktum at en gård drives av en forpakter eller en leilending og ikke av gårdeieren selv, kan da ikke diskvalifisere bruket fra å bli benevnt som en gård?

 

 

 

Som lokalhistoriker tåler jeg at ting skifter navn, men hvem har bestemt det og når?

 

Jeg var bare nysgjerrig om noen hadde observert lignende fenomen.

 

 

Ja, steder og gårder skifter navn og betegnelser, og det er jo synd at gamle navn således går ut av bruk og inn i glemmeboken. Derfor må jeg jo smile litt av at det nettopp er en Brodin som tar opp dette; selv har jeg ofte hørt Skar gård i Maridalen bli omtalt som Brodin gård (- uten at familien på gården kan lastes for dét, selvfølgelig!). Ja, så innarbeidet kan det se ut til at dette navnet på gården er, at til og med en holdeplass på bussrute 51 (Maridalsbussen fra Nydalen) heter Brodin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår fremdeles ikke trådstarters opphisselse over at Nordmarksgårder eller -plasser som for eksempel Tømte og Gåslungen benevnes som gårder. Det skulle ha vært interessant å høre hans definisjon av begrepet "gård". Det faktum at en gård drives av en forpakter eller en leilending og ikke av gårdeieren selv, kan da ikke diskvalifisere bruket fra å bli benevnt som en gård?

 

Trådstartar kan freiste m.a. desse :

Bokmålsordboka: gard m1; el gård m1 (norr garðr)  1 landeiendom (med hus) drive g- / bo på g- / gå fra g- og grunn / folkene på g-en

 

Nynorskordboka:gard m1 (norr garðr; eigenleg 'inngjerding') 1 eigedom, bustad med hus og dyrkingsjord (over eit visst areal) bondegard / fjellgard / odelsgard / garden Haug /

 

Norsk ordbok/grunnmanuskriptet: gard m. 4. bustad med hus og jord som høyrer til, eintynt eller med fleire bruk eller partar.

 

Ivar Aasen, Norsk Ordbog: Gard m 4) Gaard, bosted med Huse og tilhørende Jord; deels afsondret som Hjem for en enkelt Familie (einbølt, eintynt), deels bestaaende af flere Brug eller Parter.

 

 

Når det er sagt....

så har vel forma "X gård" ikkje noko særleg historisk grunnlag nokon stad; det ville heite "garden X" (evt. "gården X"), eller først og fremst berre "X".

Kanskje det er dette trådstartar ville fram til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Ja, holdeplassen Brodin er en uting, men som det meste annet her i verden så nytter det ikke å protestere.

Jeg tilhører den kverulantiske typen av lokalhistorikere som mener at navnet på holdeplasser skal være stedsnavn og ikke familienavn.

Det finnes et par teorier om dette med holdeplassen Brodin, den ene er at min bestemor, Sigrid Brodin, som var lege i bygda,

hadde mange pasienter som kom med bussen.

En annen versjon er at det var for å forhindre at alle skituristene som skulle til militærleirene Skar gikk av bussen for tidlig.

Antagelig av samme grunn - for å skille mellom Skar gård (nå sa jeg det igjen!) og Skar leir, som hadde "stjålet" navnet,

ble gården ofte kalt "Broddin" på folkemunne, særlig da blant folk fra Maridalen, spes. bosatte i grenda ved Gamle Maridalsvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du får bare smile og ironisere du Tore Falch - jeg tåler det, men registrerer at det gamle brukarforumet ikke er som i gamle dager, men har fått et slags vg-debattforum preg, eller hva man skal kalle det.

Takk for all belæring fra deg og andre, med det forandrer altså ingen ting. En litt pussig ting i denne "gårdsnavninflasjonen" er at ganske vanlige norske gårder noen ganger går over til å hete "storgårder" ;)

 

Vi som har jobbet med og lest mye typiske gårds- og slektshistorier er så utdaterte at vi tenker oss at en gård er landbrukseiendom med gårds og bruksnummer og at plasser ligger under, dvs tilhører, eller er utskilt fra disse, også selv om det finnes både poteter og bringebær bak skjulet, men at de vanligvis, eller tradisjonelt ikke vil kalles gård.

 

Merk at dette ikke refererer til ordet gård, for vi har jo også bygårder for eksempel.

 

Og jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at det finnes grensetilfeller og at betegnelser  forandrer seg med tiden.
Jeg kan leve godt med både Gåslungen gård, Tømte gård og Ørfiske gård :D - og vi kan sikkert enes om at de tidligere het "rydningsplasser".

men det var på 1700-tallet da...

Hvis det ikke finnes andre her i landet som synes jeg har et poeng, er det "case closed" i alle tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som har jobbet med og lest mye typiske gårds- og slektshistorier er så utdaterte at vi tenker oss at en gård er landbrukseiendom med gårds og bruksnummer og at plasser ligger under, dvs tilhører, eller er utskilt fra disse, også selv om det finnes både poteter og bringebær bak skjulet, men at de vanligvis, eller tradisjonelt ikke vil kalles gård.

 

Betyr det at det kun er gnr x, bnr 1 som er gård og at alle bruksnummer fra 2 og oppover er plasser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som har jobbet med og lest mye typiske gårds- og slektshistorier er så utdaterte at vi tenker oss at en gård er landbrukseiendom med gårds og bruksnummer og at plasser ligger under, dvs tilhører, eller er utskilt fra disse, også selv om det finnes både poteter og bringebær bak skjulet, men at de vanligvis, eller tradisjonelt ikke vil kalles gård.

 

Dette er vel ei noko snever oppfatning....

Du føreset at det er matrikkelen åleine som definerer ordet "gard" (i landbrukssamanheng), og at allmennspråket må rette seg etter dette.

Du føreset vel også (?) at ein "plass" er ei ganske lita driftseining.

 

Kva med plassar (i tydinga umatrikulert driftseining) som er bygsla direkte frå jordeigaren, på sida av bonden som bygslar den matrikulerte driftseininga?  Plassemannen har avtale med jordeigaren, men ikkje med bonden.

 

Og kva med jordeigaren som held av ein plass til seg sjølv, bygslar bort den matrikulerte eininga, og er plassemann under sin eigen bygselmann?

Kven er "under" kven?

 

Sidan du har lest mange gardssoger, må du vel også vite at bruk ikkje vart definert i matrikkelen før i 1838, då løpenummera vart innførte (erstatta av bruksnummer i 1886).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, holdeplassen Brodin er en uting, men som det meste annet her i verden så nytter det ikke å protestere.

Jeg tilhører den kverulantiske typen av lokalhistorikere som mener at navnet på holdeplasser skal være stedsnavn og ikke familienavn.

Det finnes et par teorier om dette med holdeplassen Brodin, den ene er at min bestemor, Sigrid Brodin, som var lege i bygda,

hadde mange pasienter som kom med bussen.

En annen versjon er at det var for å forhindre at alle skituristene som skulle til militærleirene Skar gikk av bussen for tidlig.

Antagelig av samme grunn - for å skille mellom Skar gård (nå sa jeg det igjen!) og Skar leir, som hadde "stjålet" navnet,

ble gården ofte kalt "Broddin" på folkemunne, særlig da blant folk fra Maridalen, spes. bosatte i grenda ved Gamle Maridalsvei.

 

Dette var en interessant og plausibel forklaring på at Skar gård ofte kalles Brodin (eller Broddin) gård - og på at bussholdeplassen heter Brodin.

 

I Nordre Aker har vi enda et eksempel på at en gård blir benevnt etter en (tidligere) eier. Eier og bruker av Nedre Grefsen gård fra 1885 til 1948 var ordfører, stortingsrepresentant og statsråd Peter Andreas Morell. Man kan fremdeles høre at gården/gårdsbygningene på Nedre Grefsen blir kalt Morell gård etter ham.

 

(Etter trådstarters definisjon av ordet "gård" kan Nedre Grefsen riktignok ikke kalles en gård ettersom den ble utskilt fra Vestre Grefsen i 1841. Nedre Grefsen omfattet områdene fra Ringveien i sørvest til Glads vei og Grefsen kirkegård i nordvest, fra Grefsenveien i øst nesten bort til Grefsen kirke barneskole i vest, så jeg drister meg likevel til å kalle den Nedre Grefsen gård...)

 

 

 

Ja, du får bare smile og ironisere du Tore Falch - jeg tåler det, men registrerer at det gamle brukarforumet ikke er som i gamle dager, men har fått et slags vg-debattforum preg, eller hva man skal kalle det.

 

Takk for all belæring fra deg og andre, med det forandrer altså ingen ting. En litt pussig ting i denne "gårdsnavninflasjonen" er at ganske vanlige norske gårder noen ganger går over til å hete "storgårder" ;)

 

Vi som har jobbet med og lest mye typiske gårds- og slektshistorier er så utdaterte at vi tenker oss at en gård er landbrukseiendom med gårds og bruksnummer og at plasser ligger under, dvs tilhører, eller er utskilt fra disse, også selv om det finnes både poteter og bringebær bak skjulet, men at de vanligvis, eller tradisjonelt ikke vil kalles gård.

 

 

 

Jeg smilte, ja - men jeg ironiserte ikke. Du spurte om andre hadde registrert at gårder/plasser skiftet navn, og det var da nærliggende å peke på nettopp Skar gård. Når jeg i tillegg viste til Tømte gårds historie i mitt første innlegg, og når andre har bidratt med definisjoner av ordet "gård" med henvisning til både ordbøker og eiendomsforhold, er det ikke så rent lite arrogant å avvise dette med å si "Takk for all belæring fra deg og andre, med det forandrer altså ingen ting".

 

 

 

Som lokalhistoriker tåler jeg at ting skifter navn, men hvem har bestemt det og når?

 

Jeg var bare nysgjerrig om noen hadde observert lignende fenomen.

 

 

 

Forøvrig er jeg uenig med deg når du sier at dette forumet har fått et "vg-debattforum preg". Selv mener jeg at de usaklige debattene, av og til med personangrep, som forekom i det gamle Brukarforumet, nå er blitt sjeldnere. Selv om det også her dukker opp et og annet usaklig innlegg (og en og annen hissig debattant), er det heldigvis langt igjen til vi kommer ned på debattnivået i mange av nettavisenes kommentarfelt.

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Falch, selv trådstarter godkjenner nedre Grefsen som gård, med gård og bruksnummer og gode greier. Nå kan man legge til at mange Akersgårder ofte hadde en funksjon som bosted for folk fra litt høyere samfunnslag som ville bo "bynære". Tidene forandrer seg ikke så mye :)
Nå gjør den gode Falch to feilbedømminger som vi skal tilgi ham:

- for det første heter Skar gård ikke Brodin, heller ikke så mye lenger på folkemunne, det er altså bussholdeplassen som har fått det pussige navnet som Oslo Sporveier, eller hva de heter, tviholder på.

Nå må man si at ikke alle folk har fått en bussholdeplass oppkalt etter seg, så den æren unner jeg min kjære bestemor, distriktslegen.

Derfor har jeg heller ikke tenkt å skrive flere mail til Ruter og be de endre navnet på holdeplassen.

Men det med holdeplasser - den neste holdeplassen het nemlig GATA i alle år etter husmannsPLASSEN Gata under Sørbråten GÅRD.

Plassen ble revet av kommunen i 60-åra og for noen år siden gikk det også åt skogen med bussholdeplassen, som ble omdøpt av glupe hoder i Oslo Sporveier. Slikt liker ikke vi lokalhistorikere, stedsnavn er lokalhistorie, også når det bare er en bussholdeplass igjen.

 

For det andre tror jeg herr Morell tok navnet fra gården sin - and not the other way around.

 

Her kan jeg slå i bordet med store norske leksikon.

(se snl, Peter Andreas Morell) (klarer ikke å lime inn som vanlig)

 

Endret av Dag Brodin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Falch, selv trådstarter godkjenner nedre Grefsen som gård, med gård og bruksnummer og gode greier. Nå kan man legge til at mange Akersgårder ofte hadde en funksjon som bosted for folk fra litt høyere samfunnslag som ville bo "bynære". Tidene forandrer seg ikke så mye :)

Nå gjør den gode Falch to feilbedømminger som vi skal tilgi ham:

- for det første heter Skar gård ikke Brodin, heller ikke så mye lenger på folkemunne, det er altså bussholdeplassen som har fått det pussige navnet som Oslo Sporveier, eller hva de heter, tviholder på.

Nå må man si at ikke alle folk har fått en bussholdeplass oppkalt etter seg, så den æren unner jeg min kjære bestemor, distriktslegen.

Derfor har jeg heller ikke tenkt å skrive flere mail til Ruter og be de endre navnet på holdeplassen.

Men det med holdeplasser - den neste holdeplassen het nemlig GATA i alle år etter husmannsPLASSEN Gata under Sørbråten GÅRD.

Plassen ble revet av kommunen i 60-åra og for noen år siden gikk det også åt skogen med bussholdeplassen, som ble omdøpt av glupe hoder i Oslo Sporveier. Slikt liker ikke vi lokalhistorikere, stedsnavn er lokalhistorie, også når det bare er en bussholdeplass igjen.

 

For det andre tror jeg herr Morell tok navnet fra gården sin - and not the other way around.

 

Her kan jeg slå i bordet med store norske leksikon.

 

(se snl, Peter Andreas Morell) (klarer ikke å lime inn som vanlig)

Copy and paste ...

 

https://snl.no/Peter_Andreas_Morell

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjør den gode Falch to feilbedømminger som vi skal tilgi ham:

 

- for det første heter Skar gård ikke Brodin

 

Det har jeg da heller ikke påstått. Jeg skrev bare at "selv har jeg ofte hørt Skar gård i Maridalen bli omtalt som Brodin gård", noe du selv bekreftet: Antagelig av samme grunn - [....] ble gården ofte kalt "Broddin" på folkemunne, særlig da blant folk fra Maridalen, spes. bosatte i grenda ved Gamle Maridalsvei.

 

Jeg har selv hørt gården bli omtalt som Brodin gård av forholdsvis unge mennesker på Grefsen/Kjelsås de siste tyve-tredve årene, men jeg vet jo selvfølgelig at gården heter Skar.

 

 

 

For det andre tror jeg herr Morell tok navnet fra gården sin - and not the other way around.

 

Her kan jeg slå i bordet med store norske leksikon.

 

 

 
Ja, det er forsåvidt riktig at Peter Andreas Morell tok navn etter gården sin - men gården het ikke Morell gård, men derimot ble den kalt for Kirsebærjordet. Nå kan man forstå at Peter Andreas Amundsen foretrakk kirsebærets søtere fetter da han skulle ta seg et slektsnavn, så når Grefsen-folk tidvis kaller Nedre Grefsen for Morell gård, er det med referanse til eieren, gårdbrukeren, Aker-ordføreren og statsråden Peter Andreas Morell. At veien som går fra Ringveien og opp til gårdsbygningen, heter Morells vei, og at min gamle skole, det tidligere Grefsen gymnas, som nyåpnet ungdomsskole ifjor fikk navnet Morellbakken skole, bidrar ytterligere til å holde minnet om Morell og hans navn levende.
 
(På åttitallet skrev jeg forresten en artikkel om P.A.Morell i "På jakt og vakt"", medlemsbladet for Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen. Du kan lese mer om ham der.)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg har ingen interesse av å lese dine artikler Falch, og Moreller og kirsebær er vel ett fett og like søte, men nå er jo ikke dette en tråd for botanikk :))
Hvis det er noen feil i snl-artikkelen om Morell, kan du jo informere oss.

Ellers synes jeg ikke Morellbakken var noe heldig navn, det virker litt søkt og konstruert. Det er vel ikke engang noen skikkelige bakker der, så vidt jeg husker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen interesse av å lese dine artikler Falch, 

 

Deg om det.

Men ettersom du selv titulerer deg "lokalhistoriker", tenkte jeg kanskje du var interessert i denslags.

 

 

Hvis det er noen feil i snl-artikkelen om Morell, kan du jo informere oss.

 

Neida, SNL-artikkelen om Peter Andreas Morell (med dens lenke til artikkelen om samme mann i Norsk Biografisk Leksikon) gir meg jo tvert imot rett når jeg skriver at "det er forsåvidt riktig at Peter Andreas Morell tok navn etter gården sin - men gården het ikke Morell gård, men derimot ble den kalt for Kirsebærjordet".

Les bare: 

Peter A. Amundsen, som han opprinnelig kalte seg, [....] overtok 1885 gårdsbruket Nedre Grefsen (“Kirsebærjordet”), som faren hadde kjøpt 1855 og som var utskilt fra Vestre Grefsen. Han har trolig valgt seg nytt slektsnavn ut fra eiendommens navn og frukthagen her

 

 

Ellers synes jeg ikke Morellbakken var noe heldig navn, det virker litt søkt og konstruert.

 

Helt enig!

 

Det er vel ikke engang noen skikkelige bakker der, så vidt jeg husker.

 

Da husker du feil!

Den øvre del av Morells vei (fra Kapellveien til Glads vei) er vel Grefsens bratteste bakke - noe jeg har svært levende minner om fra gymtimene gjennom tre år på Grefsen gymnas (- med adresse Morells vei 20) - og etter å ha bodd noen år i Kastanjeveien, nesten helt på toppen av bakken!

Og det er oppoverbakken jeg husker best - ikke nedoverbakken i motsatt retning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.