Gå til innhold
Arkivverket
Peder Stenslie

Hjelp med tingsak om barnedrap

Recommended Posts

Peder Stenslie

Jeg har funnet en sak i tingboka for Øyer Præstegield, 1705-1726.

 

Jeg har noen spørsmål om denne saken, men her er lit bakgrunn.

 

Jenta, Beret Johansdatter, fødte et barn den 10. Mars, 1724, og drepte det samme natten.

 

Hun var arrestert den 9. September, 1724.

 

Saken begyinner den 12. September og slutter den 25. oktober.  Dommen lyder slik:  "Thi bør hun efter Lovens 6te Bog 6 Cap: 7 oc 8 art: Miste sin hals, og hendis  Hoved at settes paa en Stage."

 

Saken er nevnt for siste gang den 17. juni, 1726.

 

Her er spørsmålene mine...

 

Først -- gjorde de virkelig det i 1724... halshogge forbrytere og sette hode på en stake?!

 

Annen -- Siste gangen saken er nevnt i tingboka står det:  "Bereth Johansdaatter, som dend 9 Sept: blev arresteret, og i dag dend 17 Junii 1726 efter Høieste rettes Dom, henrettet."  Betyr det at denne saken gikk videre til Norges høyesterett?  Er det mulig å finne mer om denne saken, for eksempel, hvordan det gikk i høyesterettet?

 

Tredje -- Det står at mannen i saken måtte bøte "hans godts og penge efter yderste formue." Jeg er ikke sikker hva det betyr "hans godts og penge efter yderste formue."  Er det noen som kan gjøre dette helt klart for meg?

 

Fjerde -- Det var en vitne som avga forklaring som jeg ikke helt forstod.  Jeg har brukt fet skrift for å vise det jeg ikke helt forstår.  Her er det: 

 

5te Prov Anne Gutormsdaatter Vedum, en qvinde paa 50 aar aflagde Eed oc denne tilstand, at hun var her paa Jefne sidste ting at betale skatt for hendis Mand, da Berthe Johansdaatter spurte hende om hun var stefnet hid, hvortil proved svarede Ney, da Berthe sagde: hun tengte at Anne Gutormsdaatter var kommen hid for at forfare hende, saasom ingen er uden hun oc Marthe Jefne som blir taged dertil, oc om saa er saa legger du ingen ord til verste, siger hun. Videre veed Proved icke at sige.




			
		

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

1) ja.

 

2) ja. Korleis det gjekk, framgår vel frå sitatet.

 

3) det vil seie at kongen kverrsette alt han han åtte av pengar og fast og rørleg gods. Dersom han var gift, fekk kona ha halve buet (som sitt). Dersom det var odelsgods, fekk slektingane kjøpe att godset (på odelsrett)

 

4)  "forfare" tyder undersøkje, i dette tilfellet undersøkje om ho var gravid eller hadde fått barn.  Det Anne seier er at Beret (Berte?) spurde om ho (Anne) var kalla inn for å undersøkje henne (Beret), sidan det berre var Anne og Marte som vart kalla inn til å gjere slikt.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

Veldig hjelpsomt!  Tusen takk for det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Beret Johansdatter ble dømt på bygdetinget etter følgende paragrafer i Christian Vs Norske lov av 1687, bok seks, kapittel seks:

 

7.
Letfærdige Qvindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris Hals, og deris Hoved sættis paa en Stage.

8.
Vorder noget letfærdigt Qvindfolk med Barn, og med sin Barnefødsel i Dølsmaal omgaar, og ikke bruger de ordentlige beskikkede Midler, som hende og Fosteret i saadant Tilfald kunde betiene, og samme Barn borte bliver, eller paaskydis at være dødt født, eller i andre Maader forkommet, da skal hun agtis saasom hun sit Foster med Villie hafde ombragt.

 

Saken ble først anket videre til Lagmannen i Opplandene, neste instans, som bekreftet dommen i januar 1. 1725. Denne protokollen finner jeg imidlertid ikke lagt ut på Digitalarkivet. 

 

Derfra ble den anket videre til Overhoffretten, den høyeste domstolen i Norge. Der falt det dom som bekreftet lagmannens dom 6.6. 1725. Siden den dømte ahdde innrømmet å ha drept barnet og å ha født i hemmelighet (dølgsmål) var saken grei:

 

Kildeinformasjon:  Overhoffretten, Avsiktsprotokoll 55 (RA/EA-2884/Aa/L0055), 1725-1725, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/35820/18/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20100429310478.jpg

 

Kildeinformasjon:  Overhoffretten, Voteringsprotokoll 160 (RA/EA-2884/Ac/L0160), 1725-1725, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/35926/29/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20100429390490.jpg

 

Denne dommen ble anket til Danmark-Norges høyeste domstol, Højesterett i København, der dom falt 8.12. 1725. Også denne bekreftet foregående dommer. 

 

Kildeinformasjon:  Højesteret, Voteringsprotokoll 69 , 1725-1725, oppb: Rigsarkivet i Danmark.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/36131/311/ 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20100506630311.jpg

 

Alle rettskraftige dødsdommer måtte før de ble eksekvert godkjennes av av Kongen, og ble da ofte, men ikke nødvendigvis, omgjort til fengsel eller henrettelsesmåten og pinslene den dømte var pålagt kunne fjernes eller minskes. Kongen var mildere på slutten av 1700-tallet enn på begynnelsen.

 

 

 

Jeg har funnet en sak i tingboka for Øyer Præstegield, 1705-1726.

 

Jeg har noen spørsmål om denne saken, men her er lit bakgrunn.

 

Jenta, Beret Johansdatter, fødte et barn den 10. Mars, 1724, og drepte det samme natten.

 

Hun var arrestert den 9. September, 1724.

 

Saken begyinner den 12. September og slutter den 25. oktober.  Dommen lyder slik:  "Thi bør hun efter Lovens 6te Bog 6 Cap: 7 oc 8 art: Miste sin hals, og hendis  Hoved at settes paa en Stage."

 

Saken er nevnt for siste gang den 17. juni, 1726.

 

Her er spørsmålene mine...

 

Først -- gjorde de virkelig det i 1724... halshogge forbrytere og sette hode på en stake?!

 

Annen -- Siste gangen saken er nevnt i tingboka står det:  "Bereth Johansdaatter, som dend 9 Sept: blev arresteret, og i dag dend 17 Junii 1726 efter Høieste rettes Dom, henrettet."  Betyr det at denne saken gikk videre til Norges høyesterett?  Er det mulig å finne mer om denne saken, for eksempel, hvordan det gikk i høyesterettet?

 

Tredje -- Det står at mannen i saken måtte bøte "hans godts og penge efter yderste formue." Jeg er ikke sikker hva det betyr "hans godts og penge efter yderste formue."  Er det noen som kan gjøre dette helt klart for meg?

 

Fjerde -- Det var en vitne som avga forklaring som jeg ikke helt forstod.  Jeg har brukt fet skrift for å vise det jeg ikke helt forstår.  Her er det: 

 

5te Prov Anne Gutormsdaatter Vedum, en qvinde paa 50 aar aflagde Eed oc denne tilstand, at hun var her paa Jefne sidste ting at betale skatt for hendis Mand, da Berthe Johansdaatter spurte hende om hun var stefnet hid, hvortil proved svarede Ney, da Berthe sagde: hun tengte at Anne Gutormsdaatter var kommen hid for at forfare hende, saasom ingen er uden hun oc Marthe Jefne som blir taged dertil, oc om saa er saa legger du ingen ord til verste, siger hun. Videre veed Proved icke at sige.


 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

Igjen... mange takk for utrolig nyttige opplysninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.