Gå til innhold
Arkivverket
Peder Stenslie

Hva betyr "erckebispgodtzs" i Akershus lens jordebok, 1607-1608

Recommended Posts

Peder Stenslie

En av de tidlige referansene til Bergum Gård i Øyer er i…

Akershus lens jordebok 1.5 1607 - 1.5 1608: Gudbrandsdalens fogderi, Øyer sogn

 

Der star det:

Bergum – erckebispgodtzs, 9 schinnd, 1 punnd 3 mk fisch, ½ dr forinng, 4 alb ledinng

Ved siden av alle de hoved gårdene star det enten erckebispgodtzs, kronnegodtzs, eller Hammer Stigtenns.

 

Hva betyr disse tre begrepene?  Har det noe med hvem eide gårdene å gjøre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

Veldig kort:

Erkebiskopsgods betyr at det er erkebiskopstolen i Trondheim som eier andelen.

Krongods betyr at andelen eies av kongen

Hammer Stigtenns = Hamar stift og betyr at det er biskopen i Hamar som er eier.

 

Når disse er oppført som eiere, betyr det at de har største delen i gården.

Hadde det vært bonden som eide største del, hadde han vært nevnt.

Sannsynligvis sitter det bare leilendinger på disse gårdene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jon Mamen

Men dette er etter reformasjonen. Da inndro Kongen bispe- og klostergodset. Slik jeg har forstått det, ble disse eiendommene likevel forvaltet av kongen under det navn de hadde hatt tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

Men dette er etter reformasjonen. Da inndro Kongen bispe- og klostergodset. Slik jeg har forstått det, ble disse eiendommene likevel forvaltet av kongen under det navn de hadde hatt tidligere.

Ja, det er riktig for erkebispegodset, men for Hammer Stigts gods kan dette like gjerne være sogneprestens. Her er det ingen fasit på kirkegodset.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

Takk for svarene.  Så det betyr at på tiden før reformasjonen, var det erkebiskopstolen som eide Bergum gård.  Etter reformasjonen forsatte navnet "erkebispegodset" å brukes selv om erkebiskopstolen ikke eide den lenger.  Jeg vet at i 1619, det var presten Frandtz Monraths som eide Bergum.  Hvordan ville han ha kommet til å eie den.  Ville han ha kjøpt den, eller blitt gitt den av kongen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Takk for svarene.  Så det betyr at på tiden før reformasjonen, var det erkebiskopstolen som eide Bergum gård.  Etter reformasjonen forsatte navnet "erkebispegodset" å brukes selv om erkebiskopstolen ikke eide den lenger.  Jeg vet at i 1619, det var presten Frandtz Monraths som eide Bergum.  Hvordan ville han ha kommet til å eie den.  Ville han ha kjøpt den, eller blitt gitt den av kongen?

 

Hvis han virkelig eide den, har han nok kjøpt den eller fått den pantsatt.

 

Men inntektene fra prestebordsgodset skulle, både før og etter reformasjonen, være lønn for prestene. Det kan derfor være at at Frandtz Monraths "eide" (disponerte) gården i kraft av sitt embete, og at gården ikke var hans personlige eiendom. En nærmere undersøkelse av kildene vil nok gi svar på det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

I Eksaminasjonsprotokoll of 1723, for Bergum gård, står det i den fjerde kolonnen:

Proprietairs og Bøxelraadige: Sal. Hr. Frantz Monraths Arfvinger tilhørig med bøxel

 

Betyr det at han virkelig eide den?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Holck

Antagelig var det hans eiendom, siden Hr. Frantz ikke var prest i Øyer, men i Danmark. Han var imidlertid bror av Christian Wulfgang Fredriksen Monrath som var sogneprest i Øyer  i 1723, og de var begge sønner av den forrige sognepresten samme sted, Frederik Erikssøn Monrath (eller Monrad). Bergum kan vel ha vært "ekte" arv etter faren Erik (død 1712) til sønnen Frantz.

 

hilsen Marianne Holck

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

Ja, det ser jeg nå at Frantz var egentlig i Danmark.  Jeg så ikke nøye nok på fornavn.  Men siden faren hans var prest på Øyer, han ville selvsagt ha vokst opp der.

 

Mange takk for hjelpen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.