Gå til innhold
Arkivverket
Peder Stenslie

bøxel seddel og et par andre ting

Recommended Posts

Peder Stenslie

Jeg prøver å få litt forståelse på hvordan eie av de gamle gårdene fungerte.  Jeg forstår at Bergum gård var eid av presten på 1600-tallet og så framover.  Nedenfor er tre oppføringer jeg har funnet i Øyers tingbok.  Visse ting er jeg enten ikke sikker på eller ikke forstår i det hele tatt.  Hvis noen kan hjelpe, tusen takk.

 

Det første (1721)... hva betyr bøxel seddel?  Jeg ser det mange steder men vet ikke hva det betyr.  Det er helt klart noe jeg må lære.

 

Det andre (1723)... Jeg forstår hva en føderåds kontrakt er, men jeg er ikke helt sikker på hva "som hand har oplatt gaarden for" betyr.  Også, jeg forstår ikke setningen:  Herimod hand bebrever ham hvis hand eyer oc efter hans død findes.

 

Det tredje (1726)... Jeg tror at dette betyr at Halvor Bergum har lånt 250 rdr. fra Torgier Andersen Nørstevold i Gausdal... med rente.  Men hva betyr den siste frasen:  derfor til underpandt i gaarden Bergum skylder med Bøxell 2 ½ Huuder.

 

Anno 1721 dend 17 February

Ymse dokument tinglyste

“Birgitte Sl.:Mag: Monraths fornyede bøxel seddel paa den Halve deel udi Bergum skylder 1 huud 3 skind, til Halvor Olsen, som er Dat: dj. 13 Marti 1710 oc fornyed dj: 23 Jan: 1719”

 

Anno 1723 dend 17 February

Ymse kunngjeringar

Christen Grimsen Bergum contract med Halvor Olsen Bergum /: som hand har oplatt gaarden for :/ om føderaad etc: Herimod hand bebrever ham hvis hand eyer oc efter hans død findes, dat: 2 Jan: 1723

 

Anno 1726 dend 18de februarij

Ymse dokument tinglyste

Halvor Olsen Bergums obligation oc pandte Brev til Torgier Andersen Nørstevold i Gudsdall, paa Penge 250 rdr: Hvoraf svares Rente, derfor til underpandt i gaarden Bergum skylder med Bøxell 2 ½ Huuder, samme Brev dat: Bergum dj: 12te Novem: 1725

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Anno 1721 dend 17 February

Ymse dokument tinglyste

“Birgitte Sl.:Mag: Monraths fornyede bøxel seddel paa den Halve deel udi Bergum skylder 1 huud 3 skind, til Halvor Olsen, som er Dat: dj. 13 Marti 1710 oc fornyed dj: 23 Jan: 1719”

 

Anno 1723 dend 17 February

Ymse kunngjeringar

Christen Grimsen Bergum contract med Halvor Olsen Bergum /: som hand har oplatt gaarden for :/ om føderaad etc: Herimod hand bebrever ham hvis hand eyer oc efter hans død findes, dat: 2 Jan: 1723

 

Anno 1726 dend 18de februarij

Ymse dokument tinglyste

Halvor Olsen Bergums obligation oc pandte Brev til Torgier Andersen Nørstevold i Gudsdall, paa Penge 250 rdr: Hvoraf svares Rente, derfor til underpandt i gaarden Bergum skylder med Bøxell 2 ½ Huuder, samme Brev dat: Bergum dj: 12te Novem: 1725

 

bøxel seddel = bygselsetel, bygselbrev: dokument med leigekontrakt på ein eigedom

 

Christen overlet gardsbruket til Halvor, mot føderåd (kår) etc. I tillegg vil Halvor arve det som måtte vere att etter Christen når sistnemnde ein gong døyr.

 

Halvor låner 250 rd av Torgeir, med pant i Bergum - som hadde skyld (verdi) 2,5 huder.

Uttrykket "underpant" hadde ein nyanse i det juridiske språket i samtida, http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=underpant

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

Tusen takk for svaret.

 

Det er noe som forivrer meg om kunngjøringen om overlating av gården til Halvor.  Jeg vet en del om historien av gården.

 

Christens bestefar var brukeren fra 1643 til 1660.  Christens far, Grim, var oppført som brukeren i 1661.  Så døde Grim.  Christens mor (Kiersti) giftet seg igjen til en som het Olluf.  Olluf og Kiersti hadde flere barn sammen.  Olluf er oppført som brukeren i 1665.  Olluf døde i 1689.  To år senere i 1692 er Ollufs sønn, Ole Olsen, oppført som bruker.  Helt til 1714 er Ole Olsøn oppført som brukeren.  Snart etter det er det Oles bror, Halvor Olsen, som er oppført som brukeren.

 

Spørsmålet mitt er dette:  Så vidt som jeg kan se var Christen Grimsen Bergum aldri gårdsbrukeren.  Christen bodde alltid på gården, men tittelen "brukeren" gikk fra hans far til hans stefar til hans halvbror, osv.  På hvilken måte kunne Christen ha overlatt gardsbruket til Halvor, mot føderåd, etc, da han var aldig gårdsbrukeren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Tusen takk for svaret.

 

Det er noe som forivrer meg om kunngjøringen om overlating av gården til Halvor.  Jeg vet en del om historien av gården.

 

Christens bestefar var brukeren fra 1643 til 1660.  Christens far, Grim, var oppført som brukeren i 1661.  Så døde Grim.  Christens mor (Kiersti) giftet seg igjen til en som het Olluf.  Olluf og Kiersti hadde flere barn sammen.  Olluf er oppført som brukeren i 1665.  Olluf døde i 1689.  To år senere i 1692 er Ollufs sønn, Ole Olsen, oppført som bruker.  Helt til 1714 er Ole Olsøn oppført som brukeren.  Snart etter det er det Oles bror, Halvor Olsen, som er oppført som brukeren.

 

Spørsmålet mitt er dette:  Så vidt som jeg kan se var Christen Grimsen Bergum aldri gårdsbrukeren.  Christen bodde alltid på gården, men tittelen "brukeren" gikk fra hans far til hans stefar til hans halvbror, osv.  På hvilken måte kunne Christen ha overlatt gardsbruket til Halvor, mot føderåd, etc, da han var aldig gårdsbrukeren?

 

Akkurat det seier ikkje dokumentet frå 1723 noko om....

 

Men, om eg skal spekulere litt...

- når du seier kven som er brukar, reknar eg med at du har det frå skattelistene, evt. også manntala.

Desse listene viser kven som betalte skatten og kven futen (eller helst futen sin skrivesvein) oppfatta som brukar.

Det treng ikkje alltid vere den same som var tinglyst som brukar (evt. brukar og eigar).

 

Det kan også vere snakk om ulike gardpartar. I 1721 fornyar Halvor bygselen på 1 hud 3 skinn, som er halve garden. Men i 1726 kan han pantsetje 2,5 huder -altså dobbelt så mykje og heile garden (eg reknar med at 1 hud = 12 skinn). Altså har han kjøpt den halvparten han bygsla først, og i tillegg den andre halvparten.  Mellom dei to tidspunkta kjem avtalen med Christen.

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peder Stenslie

Fascinerende.  At du merket at gården som var pantsatt var verdt dobbelt så mye gjør det mye klarere for meg.  Det var hjelpsomt.  Du har rett.  Bruker navn fikk jeg fra skattelistene og manntall.  Mange takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.