Råmund- Romund i Søndeled og Holt i Aust-Agder

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I et dokument datert Berøy i Dypvåg 13. desember 1615 møter vi brødrene Knut Råmundsen og Kristoffer Råmundsen. De dele godset sitt mellom seg og nevner sitt farsgods og sitt morsgods. Knut bodde på Dale i Søndeled og Kristoffer på Eikeland i Holt (senere Flosta).

 

Farsgodset: Dale i Søndeled 3 huder - Alve på Tromøya 1 hud - Moland på Vegåshei 1 spann ål i jordskyld og 3 pund 6 merker ål i fisket. (er til sammen 4 pund ål)

 

Morsgodset: Eikeland i Holt 2 huder - Skattebunes i Dypvåg 1 hud

 

Brødrenes mor får vi vite i et annet dokument fra samme dato er Thargier Bjørnsdatter, og hun skal igjen være datter av en Bjørn Albretsen Eikeland i Holt.

 

Knut Råmundsen skal ha blitt gift med en datter av Jon Tordsen og Ingeborg Skoringsdatter på Sjåvåg i Søndeled.

 

Men hvem er så denne Råmund - Romund. Er det noen som vet noe mer her?

 

Også om Bjørn Albretsens familie.

 

Mvh. Torbjørn.

[Helge Berntsen]

Ja du Torbjørn, dette er jo ingen ny problemstilling, og det finnes nok mange gamle tråder som etterspør Råmund og hans opprinnelse. Men en skal jo ikke gi opp håpet, og om en kan se problemstillingen i en litt større og videre sammenheng, så kanskje nye spor i en eller annen retning kan dukke opp. Gårdshistoriene er trolig et bra sted å begynne, og om en går direkte til garden Råmundstad i Holt så har jo den eldgammel dokumenttilknyttelse, men ingen Råmund: Vi har Ole der registrert som husmann på Råmundstad fra 1610-1624. Gårdsnavnet er antatt å komme fra mannsnavnet Råmund eller Romund, og gården hadde en skyld av 1,5 hud på 1600-tallet. Gården utgikk trolig fra Mo en gang i tiden, og den er omtalt i Diplomatarium Norvegicum i forbindelse med 2 eiendomssalg i 1412. Det ene omtaler et salg av 6,5 månedsmatleige (ca. 16 kalveskinn) i Øvre Råmundstad fra Svein Tolleivsson, på hans kone Gudruns vegne, til Torjus Asgautsson. Det andre gjelder salg av 6 månedsmatleige i Nedre Råmundstad fra Bjørn Oluffsson og Tor Eilivsson til Gunleiv Torgilsson.

 

Går vi til Bjørn Albretsen og Eikeland så må det jo ha vært en Albret, men hvor: Det er ikke registrert at Albret var bosatt på Eikeland (g.nr. 8 i Flosta), men hans etterkommere eide jordegods der, som trolig var nedarvet. Hans sønner er nevnt så tidlig som 7/6-1556 (Agderbrev 44), da det var ting på Brekke på Tromøy, med bl.a. Gram Jonsen som en av lagrettemennene. Der ble det avtalt at Albrets sønnesønn Albret Gundersen, skulle få tildelt ei ku av Albret Toresen, mot å gi avkall på krav i den anpart i Eikeland som hans far, Gunder Albretsen, hadde solgt til sin bror Tore Albretsen. Familienavnet ble tidligere skrevet Albrikt.

 

Navnet Skoring har god tilknytning til Tromøya, og få andre steder i distriktet, men de holdt til på Songe under Tromøy, ikke Alve. Råmund finner vi også senere på Tromøya, men ikke så langt tilbake som vi skal såvidt jeg vet.

 

Så er det jo et spørsmål hvorfor det nevnte skiftet i det hele tatt fant sted på Borøya, og når og hvordan tilknytningen til Dale oppstod. Råmund, far til de 2 arvingene, skal ha giftet seg på nytt med en Eriksdatter fra Arnevik: Ved skifte etter denne Eriksdatteren i 1644 ble det oppnevnt 3 formyndere, Erik Arnevik, Jens Råmundsen Eikeland, og Peder Vroldsen Narestø. Siden Råmunds sønn Christopher døde tidlig, har jeg antatt at det er hans sønn Jens det refereres til, ikke en annen slektning på Eikeland. Erik Arnevik er trolig Erik Tjøstolvsen, men han var neppe far til denne Eriksdatteren.

 

Cristophers enke, Mari Christensdatter, er antatt å være datter av den såkalte Christen Østerå, og hun giftet seg på nytt med Tarald Rasmussen fra Lien under Tromøy. Tarald var verge for hennes barn fra første ekteskap, som hadde odel til 2 huder i Eikeland, samt 1 hud i Skattebones.

 

At Knuts kone kom fra Sjåvåg hjelper kanskje ikke stort, men det er interessant at hennes mor er en Skoringsdatter..

 

Håper dette gir deg litt å tenke på.

 

Mvh

Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Takk takk Helge. Man har vel ennå ikke funnet dette såkalte skiftet fra 1644. Kilden til dette. Men jeg tenkte liksom på godset som er spesifisert i fars og morsgods. Det må da være mulig å finne noe mer ut om dette. Alve på Tromøya f. eks. har jeg sett andre steder, husker ikke hvor.

 

Hvem andre har i det samme godset som Råmunds foreldre skal ha eid i.

 

Mvh. Torbjørn.

 

Er det ingen der ute som lurer på det samme da??????? :rolleyes: :rolleyes: :wacko: :unsure: :rolleyes: :rolleyes:

[Helge Berntsen]

Kittel Alve er nevnt som lagrettemann i 1638. Han skal ha vært gift med Tone Samuelsdatter, som eide 7 kalveskinn i Alve i 1668. Deres sønn Anders Kittelsen pantsatte 1 hud i Skattebones i 1681, "med sin hustrus ja og samtykke", til Even Madsen Askerøya, for 120 riksdaler i 25 år. Anders hustru var Allaug Herlovsdatter, datter av Herlov Nilsen Skattebones, og en datter av Christopher Råmundsen. Herlov er i 1661 registrert som eneste eier av Skattebones, g.nr. 31 i Dypvåg, av skyld 1 hud. Skattebones var betegnet som ødegaard, og fikk eget matrikkelnummer i 1602. Herlov leide Skattebones i 1647-48 av Tarald Rasmussen, og står som eier fra 1648. Han eide da også 0,5 hud i Alve på Tromøya.Anders og Allaug døpte en sønn Råmund i 1669. Disse tingene bekrefter vel historien fremover, men gir lite hjelp bakover.

 

Gunstein Jonsen holdt til på Alve. Han var en av de som pantsatte Store Søndeled gård for 200 riksdaler til Erik Munk, sammen med brødrene Torvildsen fra Vegårsheia, og Amund Persson Lia i Fjære. Gunstein var lagrettemann en rekke ganger mellom 1584 og 1591, og han var blant de som undertegnet kongehyldningsbrevet i 1591.

 

Jeg har dessverre ikke Ole A. Aaholms bok "Om Sørensens fra Bratteklev, Gjervoll og Songeætta fra 1440-1940" tilgjengelig, men om Alve omtales spesifikt der er jeg usikker på. Og der er jo ellers sterke gamle forbindelser mellom Eidbo/Skattebones og Tromøya. Bare noen tanker..

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Kjempeflott. Spennende. Noen tanker er bra.:)

[John Kristoffer Haugan]

Hei!

 

I boka til Knut Tørdal, gårder og plasser på Vegårshei s 716-717 presenteres en alternativ hypotese rund disse folka. 

Tørdal fremlegger en hypotese om at den Råmund som  var far til disse to brødrene Knut Råmundsen Dale, og Kristoffer Råmundsen , var sønn av Ingeborg Skoringsdatter i hennes første ekteskap med med en Roald, og således bror av Torgeir Roaldsen som solgte 1 hud i farsgården Sjåvåg til si mor Ingeborg Skoringsdatter og stefaren Jon Toresen i 1590. 

Der er spesielt det at denne Råmund har eid 4 pund ål i jordskyld og fiske på gården Moland i Vegårshei, som sender Tørdal i disse tanker. Tørdal mener at det er sannsynlig at denne Ingeborg Skoringsdatter var datter av Guro og Skoring på gården Nes ute ved sjøkanten. Denne Guro hadde tjent som ung hos Svend Myhre i Vegårshei ( i den første halvdel av 1500 tallet). I presteboka blir det regna med at denne gården Nes, var gården Nes ved Sogne i Holt. Tørdal mener at denne Skoring kan ha vært sønn av Ole på gården Sogne , fra den del av Tromøy Sogn som lå nord for Tromøysund. Denne Ole Sogne hadde nemlig to sønner ved navn Skoring ( født senest omkring 1480-1490) og TOllev. 

Skoring Olsen fra Sogne var far til Åmmon og Gudlog SKoringsønner og farfar til den Nils Åmmonsen som solgte en part i gården Sogne, sammen med sin farbror Godlog SKoringsen så tidlig som i 1553. Dersom Skoring Nes var fra Sogne mener Tørdal at Skoring og Guro kunne ha bodd på gården Nes ved Tromøysund, i stedet for Nes ved Sogne i Holt. 

Skoring Nes og kona hans Guro solgte ei halv hud odelsgods i gården Moland på Vegårshei, som senere ble regne med som en del av det gamle bondegodset i den østre gården der til Torvild Jørensen Ljøstad for ei kyr, 15 alen klede og en laup smør. Torviold Ljøstad sønn Anders la til 15 "gode gamle dalere" i tillegg. Dermed var kjøpet fult avslutta. 

Palmelørdagen 1588 var dei to lagrettsmennene Albret Bere fra Holt og Ole Sogne møtt fram på gården Nes ved sjøkanten , der Guro Nes fra Vegårshei holdt til, der fortalte Guro om den gangen hun tjente hos Svend Myhre. Guro døde i en alder over 80 år i de tidene som fulgte fram til 1595.  I dette året ble tatt opp et skriftlig vitnemål fra to gamle kvinner som begge nå var døde, den ene av disse var Guro Nes, som i sin tid hadde eid en part i Moland. Den andre kvinna var Anders Torvildsens faster Ingelv Jørensdatter. Disse to kvinnene hadde begge fortalt at det gikk 2 bismerpund ålskyld av Moland til kongen. PÅ den staden i presteboka , der dette vitnemålet blir omtalt, blir den parten som Guro Nes eide i Moland satt til 1 hud. Dersom det er riktig, må Guro ha eid 1/2 hud i tillegg til den parten som ble solgt til Ljøstadfolket .

Dersom dette oppsettet er riktig kan vel ikke Knut Råmundsen ha vært gift med en datter av Jon Toresen Sjåvåg og Ingeborg  Skoringsdatter, men ut fra at jeg forstår er jo dette ekteskapet oppkonstruert for å forklare hvorfor Knut sønn Jon ble eier av Sjåvåg. Her forklares jo forbindelsen til Sjåvåg via Knut Råmundsen slekt i stedet. 

Endret April 23, 2022 av John Kristoffer Haugan

[John Kristoffer Haugan]

Hvem er denne Hans Romundsen som nevnes i bygdeboka for Tromøya under gården Alve. Burde vel ha noen forbindelse til disse folka??

Tromøyfolk gjennom tidene. B. 1 : Gårds- og slektshistorie for den østre delen av Tromøy (nb.no)