Gå til innhold
Arkivverket

Kvinnenavnet Begge - Hva kan vi oversette det til.


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

I et dokument fra Agder datert Nævestad i Holt 27. september 1592 nevnes Oluf Homme (i Søndeled) på sin svigermor Begge Aslaksdatter og hennes søster Birgittes vegne angående åsetet på Nevesdal. Vi får en slektskrets med Marte gift med Aslak med tre døttre, 1. Begge som er svigermor til Oluf Homme. 2. Birgitte og 3. Helge som er mor til Jon Telle(f)sen på Nævestad.

 

Hva kan vi oversette Begge med, eller var det et vanlig navn?

 

 

Mvh. TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del Begga i Norge opp gjennom hundreårene når man "googler" . Men den eldste Begga, også kalt Begge, som dukket opp, er Den hellige Begga av Andenne .Tro om navnet har kommet til landet pga katolikkene? For meg ser det ikke ut til at navnet skal oversettes til noe annet.

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/begga

 

Mvh

Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dansk har vi Bege.

 

Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1530-50 nevner Niels Mikkelsen Krabbe (død etter 1434) gift med Bege Mortensdatter Munk

 

og C. langholz: Anetavler for berømte danskere, har flere kvinner ved navn Bege på 1400-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dette namnet ha "overlevd" i namn som Rebekka eller Vibek(k)e?

 

... nei, eit google-søk tilseier at desse namna har andre opphav.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvstendig navn - ja, hva er når det? Jo, Jon/John, Johnny, Johan, Johans, Johannes, Hannes, Hans og Hasse "stammer" alle fra samme opphav, men utvikla seg etter hvert fra å være ulike former til å bli separate navn. Begga kan også ha ei lignende historie, sjøl om kildene gir lite å gå på der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begga, og nok også skrivemåten (ev. uttalen) Begge, er kortform av gamle nordiske navn som begynner på Berg-. Særlig Bergljot er nevnt. Eldste kjente belegg ifølge Norsk personnamnleksikon (3. utg., 2013; NPL3) og Vågslids bok Norderlendske fyrenamn (1988) 1270 på Jæren. Begge kilder oppgir bruk i Hordaland i etterreformatorisk tid. (En bruker har tipsa meg. Ta gjerne kontakt om det er flere spørsmål. Ivar Utne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.