Gå til innhold
Arkivverket

Hedmark/Trøndelag - Peder Olufsen og Bente Nielsdatter Muus f. ca 1622


Grete Singstad
 Del

Recommended Posts

Peder Olufsen og Bente Nielsdatter Muus

 

Det er i flere debatter og nettsider skrevet om dette paret, men jeg etterlyser primærkilder for alle påstandene. Hvor stammer opplysningene ifra og hva kan faktisk kildebelegges?

 

Bente Nielsdatter Muus var datter av sorenskriver i Hedmark Niels Rasmussen Muus. Hun var gift med Peder Olufsen, bonde og sorenskriverfullmektig. Primærkildene for dette?

 

Eneste kjente sønn er Niels Pedersen Muus, om han finnes det mye i kildene, men fødselsdatoen 23. desember 1642 har jeg ikke sett kildebelagt.

 

Peder Olufsen skal være død før 1660 og Bente skal ha blitt gift på nytt med en ukjent bonde på Hedemarken. Primærkildene for dette? På hvilken gård var Peder Olufsen bonde?

 

På flere nettsider står det at da Bente ble enke flyttet hun til sin sønn Niels på Snåsa, som da var sogneprest der. Det er riktig at Niels ble sogneprest til Snåsa i 1695, men da han var residerende kapellan til Domkirken i Trondheim var moren allerede en del av husholdningen.

Kilde: Manntall over Trondhjems bys familier 5. mars 1687:

Nr. 38 Mag: Niels Muus, med sin kiereste, 2 børen, hans moeder, 1 tienistedreng, 2 tienistepiger, noch en pige som blifuer der nogen tid i huusit. 9 personer.

 

Bente skal ha dødd i 1722 i Snåsa prestegård, 100 år gammel. Kilde?

 

Paret bør hatt flere barn, men ingen er kjent. En halvbror av Hr Niels er nevnt i Muus-debatter, hva er kilden for dette?

 

Niels Pedersen Muus nevnes i mange debatter her på DA, en av de siste er Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim, hvor mye informasjon om Hr. Niels finnes. I denne debatten framkommer det at han skal hatt en bror som var gift med en søster av Dorothea Friis, som var gift med Daniel Klingenberg. Opplysningene kommer fram i forbindelse med klagemål mot Hr Niels og er referert i NST 7, side 359 (under spørsmål og svar). Hvilken primærkilden som ligger til grunn for utsagnet, og hvem den angivelige broren var, er fortsatt ukjent.  

En mulig bror og søster – Bendix og Kirsten – nevnes i debatten Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus.

 

 

Det er opplysninger om hans foreldre og stefar (og eventuelle ukjente søsken) jeg først og fremst er interessert i, og da helst med henvisninger til kilder. Og hvis det er mangel på dokumenterte primærkilder rundt Peder Olufsen og Bente Nielsdatter Muus får vi forsøke å finne dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Det kan se ut som det er hold i at Niels Pedersen Muus hadde søsknene Kirsten og Bendix (se debatt lenket til i innlegg 1). I bygdeboka for Holtålen dukker Bendix Muus opp, nevnt sammen med nettopp Daniel Klingenberg og Niels Pedersen Muus. Om Bendix var hel- eller halvbror vites ikke ennå, men Kirsten Pedersdatter var f. ca 1643/44, så hun må i så fall være helsøster. Nå letes det etter originalkildene som bygdeboka bygger på.

 

 

G.nr. 19, br.nr. 1, Botten i Holtålen, Sør-Trøndelag

S. 130

 

«I 1690 har det vorti nye eigarar av gården. Daniel Klingenberg har no fått tak i den delen som kongen åtte, og Peder Tronsaune eig dei andre 9 ml. Men det er ikkje greit å væra Salomon. I 1693 er han ute i hardt ver. Bendix Muus har kjøpt Botten, men klagar til futen over at han som bur der (Salomon), ikkje vil flytte frå gården. Futen trur vist ikkje meir enn passe på Muus, for han seier han ikkje har sett noko «Adkomstbrev», og ingen ting er ført til tings, og «ingen udsigelse er begjæret». Ellers har futen hørt at gården ikkje er kommen frå den tidlegare brukaren på lovleg måte, så han kan ikkje foreta utkasting. (Det var kanskje ikkje så bra papir denne Muus?)

 

Den tidlegare brukaren, Salomon Zachariassen, sender ei utgreiing. Han seier her at han har budd her heile tida. Far hans hadde gitt gården til kronen, mot at han skulle sleppe landskyld. Det hadde futen lova han, men hadde ikkje etterkomi lovnaden.

Gården har så vorti seld til Daniel Klingenberg, som så hadde seld den til magister Nils Muus. (Der har vi embetsmennene på den tid!) Salomon seier vidare at han i lang tid har forestått klokkarembetet, men ikkje nydt «den ringeste frihed». Stiftamtmannen overlet tvisten til retten, og seier at «-- hafuer fogden Lars Tønder hannem at assistere saa hand for sit klokkerembede af almuen en nogen løn maa erindre». Ja, det skulle vel ikkje vera for mykje om han det fekk. Han kunne ikkje vera organisert den gode Salomon. Men han kjem ut av papira. Truleg var han no gammel. Og når han ikkje hadde søner i 1665 og da var 41 år, ser det smått ut. I alle fall finn vi ny eigar på gården i 1701, nemlig Hans Arnesen.

Gården står da nemnt klokkargård, så det er truleg at Hans og var klokkar. Hans er da 50 år, og har ein son Peder Hansen som er 12 år. Om det er noko slektskap mellom Salomon og Hans kan ein ikkje seie, han kunne jo vera svigersonen åt Salomon. Den same Hans er og eigar i 1719, han eig da sjølve en del i gården, men det står ingen ting om at han er klokkar.»

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre søsken i Trøndelag? - ble Bente Nielsdatter Muus gift andre gang i her?

 

Manntall 1663-66 for Hedemarken gir ingen klare kandidater for Niels og Bendix. Manntallet for Dalane, Fosen og Innherad derimot gir et par interessante kandidater:

 

1666: Bendix 20 år, tjenestedreng, Venn, Stadsbygd kirkesogn (Kirsten Pedersdatter, gift med Peder Grum bodde i Stadsbygd) - Lenke

1666: Niels Pedersen 24 år, knegt, Metli, Stadsbygd kirkesogn - Lenke

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Grete

 

Jeg tror det kan være en ide å se i kildeutgaven Norske kongebrev, som gir oversikt over sentrale deler av arkivet etter Danske kanselli for perioden 1660-1703. Jeg har ikke utgaven hjemme, så får ikke slått opp her og nå.

 

Jeg ser på Arkivportalen at i Riksarkivets Personaliasamling også er et legg Muus/Musenius som består av 12 dokumenter fra perioden 1662-1809. I denne samlingen finner man stadig vekk artige arkivstykker. Så det er verdt å sjekke ut. Send en e-post til Riksarkivet, så sjekker man opp.

 

Hilsen Tor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tor

 

Takk for tipset. Har sjekket de Norske kongebrev som ligger digitalisert på nb.no. Mye interessant å finne her, men dessverre ikke noe som gir svar på spørsmålene her (tror jeg da).

 

Riksarkivets Personaliasamling kan være verdt å sjekke opp!

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre søsken i Trøndelag? - ble Bente Nielsdatter Muus gift andre gang i her?

 

Manntall 1663-66 for Hedemarken gir ingen klare kandidater for Niels og Bendix. Manntallet for Dalane, Fosen og Innherad derimot gir et par interessante kandidater:

 

1666: Bendix 20 år, tjenestedreng, Venn, Stadsbygd kirkesogn (Kirsten Pedersdatter, gift med Peder Grum bodde i Stadsbygd) - Lenke

1666: Niels Pedersen 24 år, knegt, Metli, Stadsbygd kirkesogn - Lenke

 

 

Edit:

Men hvis Bendix er halvbror og født omkring 1660 er han ikke med i manntallet.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7473&idx_id=7473&uid=ny&idx_side=-99

På høyre side i kirkeboken 25 juli 1660

Denne Bendix Muus er født 1660 i Trøgstad- med far Niels Muus og mor Idea Petri

 

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWY9-4HN

 

Har ikke fulgt debatten så nøye. Vet heller ikke om denne er relevant.

Jeg ser heller ikke hvor navnet til foreldrene kommer frem i kirkeboken.

Endret av Wenche Hillstrand
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#6

Dette er Benedict/Bendix Nielsen Muus, sønn av sogneprest til Trøgstad Niels Lauritsen Muus. Benedict døde i 1713. Han er ikke den samme som Bendix Muus i Trøndelag.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Grete

 

Denne tråden følger jeg med stor interesse , finner jeg noe som er relevant så hører du fra meg .

 

 

Bente skal ha dødd i 1722 i Snåsa prestegård, 100 år gammel. Kilde?

 

Står på kistelokket hennes inne i Muus kapellet i Snåsa .

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#8

Lassens samlinger, Personalhistoriske samlinger, Personalhistorie, ordnet etter slektsnavn, bind 29

Muus, s. 144-156

 

Delgobe, Charles Antoine - samling, Slektsopplysninger, Dokumenter 27, Morath-v. Møsting

Muus, s. 291-309

 

Takk, Rune. Ja, her er det mange Muus og mange interessante opplysninger, særlig om Trøgstadpresten Niels Lauritsen Muus og Ide Pedersdatter (hans slekt og deres barn). Dessverre ingenting om eventuelle søsken av Niels Pedersen Muus, her tror jeg vi må til primærkildene.

 

#9

Takk, Bjørn, det ante meg at det lå en gravskrift bak. Vi får håpe vi får litt mer kjøtt på beinet når det gjelder Bendix. Diskusjonen vil nok stort sett foregå i Friis-tråden, men finner vi noe legges det inn her.

 

 

Edit:

I innlegg #586 i Friis-debatten får vi endelig en primærkilde (herredagsdommen i 1692) som bekrefter at Niels Pedersen Muus sin bror var gift med søsteren til Dorothea Friis (som var gift med Daniel Klingenberg)!

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

#3

Jeg stusser på gården Venn i Stadsbygd prestegjeld, det samme gjelder også Metli. 

Kan det være at databasen "hikker" litt? Ven finnes i Snillfjord, antagelig daværende Hemne prestegjeld, og Metli er i Orkdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

#4

Utdrag fra svar fra Riksarkivet:

 

"Spørsmål - Opplysninger om Bendix Muus døde før 1705, Niels Pedersen Muus f. ca. 1640 og Bente Nielsdatter Muus d. 1722

 

Pk 93a i Personaliasamlingen inneholder flere dokumenter skrevet av eller med opplysninger om medlemmer av familien Muus. Så vidt jeg kan se gjelder ingen av dem Bendix Muus eller hans datter Bente. Heller ikke kan jeg se at Bente Nielsdtr. Muus fins her. Derimot er det et bønneskrift fra Niels Pedersen Muus til kongen, datert 1733. Brevet følger vedlagt i digital kopi.

 

I Manuskriptsamlingen, fol. 111 fins en oversikt av F. Schiørn over den norske  kirkes prester ca. 1600-1900. Her finnes Niels Pedersen Muus. Det er oppgitt at han skulle være født i 1639, tok embetseksamen i 1670 og ble utnevnt til prest i Danmark i 1673. I 1675 ble han skipsprest og i 1679 res.cap. i Trondheim domkirke. I 1693 ble han sogneprest i Snåsa og var det til 1732. Han døde i 1737."

 

 

Bønneskriftet inneholder en del interessante opplysninger, det meste er vel kjent, men fint å se primærkilder. Måtte dele opp dokumentet i 4 deler pga begrensninger på opplastning.

Niels Muus bønneskrift 1733 - s. 1.pdf

Niels Muus bønneskrift 1733 - s. 2.pdf

Niels Muus bønneskrift 1733 - s. 3.pdf

Niels Muus bønneskrift 1733 - s. 4.pdf

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...

Hei!

Jeg lurte på om det har kommet frem noe mer om denne Bendix Muus og Kirsten? Som kan ha vært søsken av Niels Pedersen Muus.

Vedlagt har jeg en arbeidsskisse over personer jeg jobber med akkurat nå.

 

Det er endel som tyder på at Peder Endvoldsen Muus sin farslinje var norsk og ikke dansk.

I en artikkel er det nevnt at det var moren som het Muus og at faren egentlig het Ingvald.

 

Jeg har funnet en slekt på gården Løken i Stange, Hedmark som passer godt til å være denne slekten.

Her bor det en Ingvald Engebretsen, som har en sønn Peder, som antakelig har halvsøsknene Bendix, Christian og Hans Pederssønner (nevnes i manntall 1664-1666)

 

Det interessante er at Bente (Marie) Nielsdatter Muus, var i sitt første ekteskap gift med Peder Olufsen og hadde i dette ekteskapet sønnen Niels,

som mulig hadde søsknene Bendix og Kirsten. Niels hadde en stefar som var bonde på Stange, i teorien kan denne bonden være Ingvald på Løken

som hadde sønnen Peder (oppkalt etter Bentes første mann?), som igjen kan være samme som Peder Endvoldsen Muus. Hos Peder Muus i Christiania bor moren i 1699.

Peder Muus duker også opp som arving og kreditor hos en mulig søster Magnhild/Maren Ingvoldsdatter på Opsal i Stange i 1706.

 

I tillegg var det nettopp på gården Løken at et engestykke ble bebygget av Bentes bor Christopher og fikk navnet Muusstuen..

Uansett her er det endel teorier som møter hverandre og må undersøkes videre.

 

Det bør også nevnes at Peder Enevoldsen Muus sin sønn Enevold egentlig er døpt Engvold/Ingvald og  Peders farsnavn finner jeg i primærkildene som

Endvoldsen og Engvoldsen. Enevoldsen som står i omtrent alt av slektslitteratur er nok kun en "normalisering" og sammenblanding med navnet til

Enevold Nielsen Randulf som var gift med Marie Bente Rasmusdatter Muus..

 

 

 

post-581-0-23550500-1450143120_thumb.png

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kilder:

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til innlegg #14 :

 

I miniatyrbildet må du korrigere levetiden til Bente (Marie) Muus sin far, sorenskriver Niels Rasmussen Muus. Han var ikke født/død samme år som sin datter .....

Endret av Per Nermo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#14-15

En veldig interessant teori, David! Her mener jeg du har funnet gode kandidater som det er verdt å kikke nærmere på (når julestria er over). Jeg har ikke funnet ut mer om Bendix Muus og søsteren Kirsten Pedersdatter enn det som har kommet fram her og i de to nevnte debatter i #1. Alderen til Bendix Pederssøn i 1664 leser jeg som 12 år.

 

Bente Nielsdatter (hvor har du Marie i fra?) Muus bodde i 1689 hos sønnen i Trondheim (#1) og skal i følge sekundærkilder fulgt med til Snåsa, men jeg har ikke funnet henne i noen skattelister, så hun kan jo ha flyttet til sin eventuelle sønn Peder etter herredagsdommen mot Niels Pedersen Muus i 1692. Men Bente Muus er som nevnt i debatten gravlagt i Muus-kapellet på Snåsa, så hun har trolig dødd der - ellers kan jo knoklene hennes blitt sendt dit i etterkant...

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til innlegg #14 :

 

I miniatyrbildet må du korrigere levetiden til Bente (Marie) Muus sin far, sorenskriver Niels Rasmussen Muus. Han var ikke født/død samme år som sin datter .....

 

Takk Per..

Jeg har lastet opp ny versjon nå..

Håper det da ble riktig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#14-15

En veldig interessant teori, David! Her mener jeg du har funnet gode kandidater som det er verdt å kikke nærmere på (når julestria er over). Jeg har ikke funnet ut mer om Bendix Muus og søsteren Kirsten Pedersdatter enn det som har kommet fram her og i de to nevnte debatter i #1. Alderen til Bendix Pederssøn i 1664 leser jeg som 12 år.

 

Bente Nielsdatter (hvor har du Marie i fra?) Muus bodde i 1689 hos sønnen i Trondheim (#1) og skal i følge sekundærkilder fulgt med til Snåsa, men jeg har ikke funnet henne i noen skattelister, så hun kan jo ha flyttet til sin eventuelle sønn Peder etter herredagsdommen mot Niels Pedersen Muus i 1692. Men Bente Muus er som nevnt i debatten gravlagt i Muus-kapellet på Snåsa, så hun har trolig dødd der - ellers kan jo knoklene hennes blitt sendt dit i etterkant...

Marie er et navn flere har satt på mor til Peder Enevoldsen/Ingvaldsen Muus, grunnen er vel at en av hans døtre het Marie.

Bente Nielsdatter Muus, er av flere ment å være oppkalt etter sin fars søster Marie Bente Rasmusdatter Muus, slik at hennes fulle navn kan ha vært Marie Bente Muus.

Det blir spennende å se om vi kan løse denne floken, jeg har iallfall tro på at mysteriet Enevold Muus lar seg løse.. Det skal jo ha vært Finne-Grønn som satte opp teorien om at Enevold kan ha vært sønn av Niels Rasmussen Muus, men jeg tror endel tyder på at Enevold isteden var svigersønn. Kan vel også nevne at en DNA-test er inne i bildet og peker i retning av at farslinjen er fra Hedmark.

 

Ser at moren Bente skal ha vært bosatt i Trondheim hos sønnen Niels i 1689, men han ble jo fradømt? embete i 1692, slik at Bente kan ha bodd i Christiania hos den eventuelle sønnen Peder i 1699. Men så dør Peder året før moren og jeg ser ikke at hun er nevnt i hans hushold etter 1699, men skal se hva jeg finner..

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#17 - Jeg skrev feil årstall - Bente Muus finnes hos sønnen i manntallet for 1687, ikke 1689.

 

Jeg føler meg ganske så sikker på at Bendix og Kirsten var søsken av magister Niels Pedersen Muus, derfor er det svært interessant at du har funnet en familie med bl.a. en Bendix Pederssøn med en mulig yngre halvbror Peder Ingvaldsen på gården Løken i Stange. Kanskje er det mulig å finne mer om brødrene Christian og Hans Pederssønner – hvor ble de av?

Og siden det nå har dukket opp to potensielle brødre til av Niels P. Muus kan det også være en av disse som var gift med søsteren til Dorothea Friis – for vi vet med sikkerhet at bror til magister Niels var gift med Dorotheas søster.

 

Ellers ser jeg at Bendix Pedersen ikke er nevnt under Løken i 1666. Han ville nå vært i sitt 14. år så trolig var han i tjeneste et annet sted. Niels Pedersen Muus ble dimittert fra Roskilde skole i 1674 og bør derfor finnes i manntallene 1664-1666, så langt er han ikke funnet - men vi vet vel ikke når han stakk til Danmark for å unngå bondeskjebnen. I 1664 var han i sitt 22.-23. år.

 

Når det gjelder Bendix Muus har jeg en arbeidshypotese om at han bodde hos sin eldre søster Kirsten, eller i nærheten av henne. Hvor hun og mannen var i 1664-66 vites ikke, ei heller når de ble gift, eller hvem Peder Pedersen Grum var sønn av. Her mangler forskning.

Datteren Bente Bendixdatter Muus arvet sin faster Kirsten og hennes mann Peder Pedersen Grum. Bente er antatt å være den samme som Bente Hamna som ble gift med Jacob Jensen, siden han satt med jordegodset etter Peder Pedersen Grum i Lensvik, Stadsbygd. Denne Bente døde i 1733 i en alder av 42 år (i sitt 42. år) – dvs født 1691-92. I følge et gammelt sagn ble eiendommen Hamna i Lensvik gitt som faddergave i 1692, noe som passer godt med alderen til Bente gift med Jacob Jensen.

 

Finner vi ut mer om Niels Pedersen Muus sine eventuelle hel- og halvsøsken tror jeg vi kan løse flere gamle gåter. Gøy er det hvis det faktisk viser seg at Peder Endvoldsen Muus var halvbror til Niels Pedersen Muus.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peder Muus dukker også opp som arving og kreditor hos en mulig søster Magnhild/Maren Ingvoldsdatter på Opsal i Stange i 1706.

Skifte etter Magnhild Ingvoldsdatter: http://arkivverket.n..._read/25184/16/

 

Hvilke opplysninger har du om Magnild, mannens slekt og barna? Ser av skiftet at hun og Joen Opsal hadde barna:

  1. Ingwold
  2. Halfuor
  3. Niels
  4. Kiersti
  5. Siri
  6. Bendte
  7. Marte

Edit:

Det finnes en del opplysninger fra s. 139 i bygdeboka Vallset sogn.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#17 - Jeg skrev feil årstall - Bente Muus finnes hos sønnen i manntallet for 1687, ikke 1689.

 

Jeg føler meg ganske så sikker på at Bendix og Kirsten var søsken av magister Niels Pedersen Muus, derfor er det svært interessant at du har funnet en familie med bl.a. en Bendix Pederssøn med en mulig yngre halvbror Peder Ingvaldsen på gården Løken i Stange. Kanskje er det mulig å finne mer om brødrene Christian og Hans Pederssønner – hvor ble de av?

Og siden det nå har dukket opp to potensielle brødre til av Niels P. Muus kan det også være en av disse som var gift med søsteren til Dorothea Friis – for vi vet med sikkerhet at bror til magister Niels var gift med Dorotheas søster.

 

Ellers ser jeg at Bendix Pedersen ikke er nevnt under Løken i 1666. Han ville nå vært i sitt 14. år så trolig var han i tjeneste et annet sted. Niels Pedersen Muus ble dimittert fra Roskilde skole i 1674 og bør derfor finnes i manntallene 1664-1666, så langt er han ikke funnet - men vi vet vel ikke når han stakk til Danmark for å unngå bondeskjebnen. I 1664 var han i sitt 22.-23. år.

 

Når det gjelder Bendix Muus har jeg en arbeidshypotese om at han bodde hos sin eldre søster Kirsten, eller i nærheten av henne. Hvor hun og mannen var i 1664-66 vites ikke, ei heller når de ble gift, eller hvem Peder Pedersen Grum var sønn av. Her mangler forskning.

Datteren Bente Bendixdatter Muus arvet sin faster Kirsten og hennes mann Peder Pedersen Grum. Bente er antatt å være den samme som Bente Hamna som ble gift med Jacob Jensen, siden han satt med jordegodset etter Peder Pedersen Grum i Lensvik, Stadsbygd. Denne Bente døde i 1733 i en alder av 42 år (i sitt 42. år) – dvs født 1691-92. I følge et gammelt sagn ble eiendommen Hamna i Lensvik gitt som faddergave i 1692, noe som passer godt med alderen til Bente gift med Jacob Jensen.

 

Finner vi ut mer om Niels Pedersen Muus sine eventuelle hel- og halvsøsken tror jeg vi kan løse flere gamle gåter. Gøy er det hvis det faktisk viser seg at Peder Endvoldsen Muus var halvbror til Niels Pedersen Muus.

Ja, jeg er spent på om vi klarer å finne de avgjørende kildene ;) Tror du har rett i at Bendix og Kirsten var søsken av Niels, leste at Niels hadde med seg en yngre bror til Snåsa i 1695? og det kan vel da være Bendix, eller en av de mulige halvbrødrene? Peder Enevoldsen/Ingvaldsen Muus kan det ikke være, da han ble gift 1691 i Christiania, nøyaktig når han fikk borgerskap i byen er usikkert, men han var kornhandler og ernærte seg en stund som skredder, før han etablerte seg som "løkkebaron" og kjøpte opp flere løkker rundt byen. Det er vel ikke så vanskelig å tenke seg at Peder etter sin suksess som borger i Oslo, kunne ha sin mor boende hos seg etter at broren hadde mistet sitt embete. Her er det mye interessant som bør undersøkes ;)

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvilke opplysninger har du om Magnild, mannens slekt og barna? Ser av skiftet at hun og Joen Opsal hadde barna:

  1. Ingwold
  2. Halfuor
  3. Niels
  4. Kiersti
  5. Siri
  6. Bendte
  7. Marte

 

Jeg har ikke fått undersøkt så mye rundt Magnild og hennes familie, men mannen har jeg tidligere identifisert som Jon Halvorsen

på Opsal i Stange (1662-1719), har ikke kilden foran meg akkurat nå, men mener det var bygdebok for Stange..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#23

La nettopp inn dette i innlegg 21: Det finnes en del opplysninger fra s. 137 i bygdeboka Vallset sogn (fam. er oppsummert på s. 156).

Ser at Magnhild er antatt å være datter av Ingvald Engebretsen, men da på gården Dal på Huse i Vallset sogn (Stange, Hedmark)

Men får se om det er mulig å finne noe mer.. Er det tilfeldig at de to mulige fedrene har samme navn og farsnavn tro?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.