Hvem tror du at du er - sesong 3 -presentert

[Dag T. Hoelseth]

Her kan man lese om gårdens videre skjebne:

Norske gardsbruk : Østfold fylke. 1 : Østfold fylke vest, 1984, s. 31.

 

DTH

 

 

Endret Januar 1, 2015 av Dag T. Hoelseth

[Ann-Mary Engum]

Matrikkelutkastet av 1950.

 

Leppestad

 

http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=1&hid=8&gnr=38

Endret Januar 1, 2015 av Ann-Mary Engum

[Anne-Lise Hansen]

Jeg starter selv: Carl Thorvald Lippestads kone het Gudrun Hildeborg Møller og var født 29.12.1865 i Nord-Aurdal. Det må være hun som i FT1865 kalles Lilla Møller, og som vi ser, het hennes mor Johanne Fredrikke Kristine Møller, født Brandt.

.

Her er vielsen 27. april 1846 til Gudruns foreldre, secondlieutenant ved Infanteri Livgarden

Peter Fredrik Christian Møller og Jomfru Johanne Fredrikke Kirstine Brandt:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1846, side 830-831.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&uid=ny&idx_side=-424

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060215040601.jpg

(Nr. 41 - øverst)

.

Jeg mener det står at hennes far er kjøpmann J. F. Brandt.

 

(Det kan være Johan Fredrik - med tanke på hva datteren ble døpt.)

Endret Januar 1, 2015 av Anne-Lise Hansen

[Tore S. Falch]

Man kan jo gjøre seg noen tanker om at historien om en såpass markant familie med en så stor og viktig samfunnsinnsats er gått i glemmeboken blant etterkommerne allerede etter et par-tre generasjoner.

 

Selv kan jeg huske at Torshov offentlige skole enda på 1960- og 1970-tallet ble kalt for "Lippestad" eller bare "Lipper'n", så da navnet til hovedpersonen i kveldens program ble så godt kjent i 2011, gikk tankene straks tilbake til denne skolen. 

Endret Januar 1, 2015 av Tore S. Falch

[Anne-Lise Hansen]

Johanne Fredrikke Kirstines dåp 25. mars 1824, født 26. desember 1823:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 9 (1823-1824), Fødte og døpte 1824, side 24-25.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7238&idx_id=7238&uid=ny&idx_side=-15
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005030687.jpg

(Nr. 44 - nederst)

 

Foreldrene er avdød kjøpmann Johan Fredrik Brandt og hustru Christine Marie f. Smebye.

 

Christine Marie Mathisen Smebye er jo også i Nord-Aurdal hos datteren i 1865: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038074006468

 

En av fadderne er gullsmed Erik Jacob Smebye: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027011503

Endret Januar 2, 2015 av Anne-Lise Hansen

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg trur vel eigentleg ikkje noko på at Lippestad visste så lite som ein får inntrykk av i programmet, og dette vert nok gjort slik for at programma skal vere spennande og at ein skal få vite litt om metodebruken når ein forskar på slekta. Det at deltakarane veit meir enn ein får inntrykk av har vore diskutert her på forumet før. Elles tykkjer eg at det gjekk litt vel raskt og overfladisk å finne tak i ulike kjelder utan nokon openberr grunn til at ein valde akkurat den og den kjelda. Kvifor byrjar ein f. eks. med ei folketeljing frå 1915 i staden for det naturlege som ville ha vore å gå direkte til folketeljinga for 1910? At ei liste over lærarar eigentleg er folketeljinga frå 1885 (ovanfor) forsterkar inntrykket. Svaret er sjølvsagt at ein prøver å sy saman ein raud tråd i eit program der ein har nok stoff til at programmet kunne ha vore tre gonger så langt. Svaret på kvifor ein går til folketeljinga frå 1915 er at bestefaren er død og bestemora er enke, noko som er viktig for historia ein ynskjer å fortelje i programmet. I 1910 var nemleg bestefaren i live.

 

Elles tykkjer eg at framstillinga av den "vonde" sosialministeren mot den "gode" familien som gjorde så mykje bra er litt for enkel, og Lippestad er sjølv med på å framstille dette som eit "enten eller". (Kvar vart det av forsvarsadvokaten?) Sjølv om nazismen står for eit menneskesyn som dei fleste av oss i våre dagar tek avstand frå var sjølvsagt ikkje alle nazistar tvers gjennom vonde. Det vart nemnt at denne sosialministeren var med på å innføre ei lov som gjorde det lettare å abortere foster dersom ein trudde at dei ville verte psykisk utviklingshemma. Det hadde vore svært interessant å få vite meir om bakgrunnen til denne sosialministeren sett opp mot familien sitt store engasjement for dei psykisk utviklingshemma. Under krigen var Norge okkupert, og NS var det einaste lovlege partiet. Denne Lippestad melde seg inn i NS etter at Norge var okkupert. Kunne eit slikt engasjement for dei svake vere ei årsak til at han hamna der han gjorde? Kunne det at han hadde sett problema desse møtte i samfunnet vere sjølve årsaka til denne "abortlova"? Svært mange foster med f. eks. Downs vert i våre dagar aborterte utan at det store fleitalet i samfunnet vårt som ynskjer fri abort dermed er nazistar. Dette treng ikkje å bety at han ikkje ynskte å hjelpe dei som levde opp. I tillegg må ein ta med i betraktninga at han ikkje nødvendigvis kunne gjere som han ville i eit samfunn der nazistane hadde all makt. Det kan sjølvsagt godt hende at sosialminister Lippestad tok feil val og/eller var eit dårleg menneske. Ein overlet dermed til sjåaren å stille dei kritiske spørsmåla og å spekulere på kvifor ting vart som dei vart. Når denne NS-mannen fekk så stor plass i programmet som han fekk hadde det vore interessant å få vite litt meir. Det som er sikkert er at bestefar til Geir Lippestad var døypt "Brandt", og ein kan dermed også stille spørsmål ved om familiemyten om at han tok avstand frå syskenbarnet sitt under krigen stemmer.

Endret Januar 2, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Når det gjeld Quisling-minister Johan Lippestad står det litt meir om han her. Han er vel mest kjend for å ha innført barnetrygda.

[Torbjørn Igelkjøn]

Som punkt nr. 2 finn ein den omtalte abortlova Lov nr. 2 til vern om folkeætten

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39767

 

Ei tilsvarande lov nr. 1 gjaldt sterilisering, og begge lovene hadde som føremål å "forbetre" menneskeslekta etter nazistisk tankegang. Slik tenkjer ein heldigvis ikkje i våre dagar.

 

 

Endret Januar 2, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er ein artikkel om far til NS-ministeren:

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Johan_Anton_Lippestad

[Carsten Schanche]

Her er kona til Johan Anton Lippestad i 1865 på Dal i Eidsvoll

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038022009397

 

Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater:

 

John Larsen 1803-1897. Underretsprokurator. Overretssakfører.

 

Født 1. decbr. 1803 i Østre Moland og død 1. novbr. 1897 i Christiania, søn av Lars Johnsen Barbo og Mette Gundersdatter. Fik en antagelig præl-examen i 1828 og blev examinatus juris 6. juli 1830 med bekvem og tok den praktiske prøve med vel 10. juli s.a.

 

Efter en maaneds arbeid paa Christiania byskriverkontor blev han høsten 1830 fuldmægtig og fra 9. april 1831 edsvoren fuldmægtig hos sorenskriver Koren i Hardanger, kom herfra 1. decbr. 1832 i samme egenskap til sorenskriver Budtz i Sønhordland, var konstituert i embedet i 1833, og blev 1. jan. 1836 forvalter paa Lysekloster.

 

Med gode anbefalinger blev han 25. oktbr. 1837 utnænt til underretsprokurator i Akershus amt, med bopæl i Ullensaker, og praktiserte i dette og tilgræsende amter til han tok avsked 28. febr. 1855. I 1867 autorisertes han som overretssakfører og hadde som saadan sin bopæl i Eidsvoll, han kjøpte og brukte den store gaard Dal.

 

Gift 28. mars 1839 paa Kongsvinger med Johanne Elisabeth Caroline Sissener, f. 10. febr. 1818 i Grue og død 4. jan. 1891 i Eidsvoll, datter av oberst Wilhelm Sissener og Maren Hals. Hans søn apoteker Einar Andreas Sissener antok ved kgl. resolution av 14. april 1891 sin mors slegtsnavn.

[Rigmor Waler]

Her er vel dåpen til Johan Fredrik Brandt 22.juli 1796 i Akershus slottsmenighet (Garnisonsmenigheten)

 

 

Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, Ministerialbok nr. 3 (1777-1809), Fødte og døpte 1796, side 97.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-97
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107020286.jpg
 

 

[Carsten Schanche]

Carl Thorvald Lippestad er født i Haabøl 19de april 1856 af forældre gaardbruger Andreas Andreassen Lippestad og hustru Gunhild Marie, født Bovim.

 

Jeg besøgte stedets almuskole fra mit 7de til mit 14de aar, gjennemgik derpaa et kursus ved en folkehøiskole, som holdtes i bygden, og kom 17 aar gammel til handelen, hvor jeg var i ca. 7 aar. Under denne tid besøgte jeg handelsskolen ved "borgerskolen" i Kristiania og læste sprog privat.

 

I 1881 tog jeg efter privat undervisning af overlærer Anton Petersen middelskoleeksamen og gik samtidig i gymnasiet paa Holan og Qvams latin- og realskole (Maribogadens skole). Efter artium besøgte jeg i 2 semestre universitetet og hørte forelæsninger til examen philosophicum samt læste privat filosofi med senere afdøde professor Mourly Wold. Examen philosophicum absolveredes i 1883. Dog tog jeg tillægseksamen i latin først i 1889.

 

Høsten 1883 ansattes jeg som lærer ved Thorshaugs institut for aandssvage piger, hvor jeg forblev til 1892. Fra 1ste juni 1906 ansattes jeg som overlærer ved de til Kristiania folkeskoler knyttede klasser for svagtbegavede børn (de nuværende særskole), hvor jeg fremdeles virker.

 

Af offentlige hverv har jeg fungeret som formand i et af Elberfeld-systemets distrikter under dets virken her i staden samt er siden 1899 medlem i bestyrelsen for arbeidsstuer for børn.

 

I 1883 og 1884 erholdt jeg statens stipendium til uddannelse af lærere for abnormskolerne og foretog fra december 1884 til september 1885 en reise til Danmark, Tyskland, Schweiz, Italien og England. Jeg besøgte de viktigste af disse landes aandsvage-skoler for at studere undervisningen og organisationen ved samme. Jeg udgav herom en offentlig indberetning der foreligger trykt. I 1893 foretog jeg paa egen bekostning en reise til Danmark og Sverige i samme øiemed.

 

31te october 1896 blev jeg gift med Gudrun Hildeborg Møller, født 29de december 1866 i Nordre Aurdal, datter af oberstløitnant Christian Fredrik Møller og hustru Fredrikke, født Brandt. Børn: Leif Møller, født 18de august 1897, Erling Andreas, født 17de december 1898, Eli Gudrun, født 13de juni 1900, Carl Fredrik Brandt, født 30te april 1902 og Hedvig Ovidia, født 15de januar 1905.

 

Arbeidet med abnorme børn har optaget al min tid og interesse, og skulde jeg udtale noget om resultatet af min livserfaring, maatte det være, at ærligt og samvittighedsfuldt arbeide efter bedste evne finder som regel anerkjendelse og paaskjønnelse efter fortjeneste og bliver for en selv det bedste middel til at skabe tilfredshed i den stilling, man er.

 

Studenterne fra 1882, utgitt 1907.

[Jarl V. Erichsen]

Jeg opplevde Lippestadprogrammet som svært interessant! Tror det passet særlig godt nå ved frigjøringen (!) av landsvikmaterialet. Selv om mye av det som ble reflektert om og sagt kunne vært diskuttert. Ellers har jeg egne erfaringer for at arr fra krigen har skapt taushet og fortrengelse av slektsforbindelser, så en form for offentlig uvitenhet er kanskje ikke helt uforståelig....

 

Forresten: Lå det ikke en slektsbok "Lippestad" på bordet et sted i programmet? Kan vel ikke ha vært helt ulest?

 

Gleder meg til fortsettelsen!

Om Johan anton Lippestad (kanskje delt allerede?): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104037

 

[Arne-Sten Christiansen]

Som researcher og deltaker i sesong 2 vet jeg at dette er en tidkrevende prosess, med først å kartlegge som regel dobbelt så mange kandidater som man til slutt ender opp med i selve serien, med å finne historier, finne fram til dem som kan tenke seg å bidra med ytterligere stoff, både til selve slektshistorien og til historietimene, de innslagene som danner den ytre historien eller rammen rundt slektshistorien. Norge har vel heller ikke et så stort antall kjendiser å ta av, - det er bare å zappe mellom kanalene en vanlig kveld, så kan samme kjendis dukke opp i to ulike programmer samme kvelden! Kan hende svenskene rår over andre ressurser i alle ledd i produksjonen, slik at de kan produsere på kortere tid.

 

Grethe  

Ja, vi må vel regne med at det ikke duger med andre folk enn kjendiser i en slik sammenheng. Men det er nok mange andre gode historier enn de som er knyttet til kjendisene.

[Dag T. Hoelseth]

Seersuksess for NRK:

 

http://www.dagbladet.no/2015/01/02/kultur/lippestad/nrk/seertall/hvem_tror_du_at_du_er/36978689/

 

DTH

[Kari Thingvold]

Fra Nasjonalbibliotekets skannede bøker (620 treff på "Lippestad"): Johan Anton Lippestad og hans verk : et bidrag til åndssvakeskolens historie i Norge gjennom 100 år

 

630 treff på søk etter Lippestad i skannede aviser.

 

Artikkel i Norsk biografisk leksikon.

Endret Januar 2, 2015 av Kari Thingvold

[Kari Thingvold]

Jeg prøver for første gang å legge ved et bilde. Håper det går bra:

 

Aftenposten 4. juni 1888

 

[Kari Thingvold]

Denne var interessant: Den Norske Rikstidende 1. oktober 1877

 

Se utklipp.

Endret Januar 2, 2015 av Kari Thingvold

[Grethe Flood]

Og i boka som Kari Thingvold viser til, står det blant annet at faren til Johan Anton, Andreas Andreassen Lippestad, spurte prosten om det var riktig av en bonde å streve over sin stand. Bakgrunnen var at Andreas så sønnen Johan Antons interesse for bøker. Og da klappet prosten Andreas nedlatende på skulderen og svarte: "Nei, det er ikke riktig, min kjære Andreas." 

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/b56e2246597503583e86126d20e223e5?index=0#10

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/b56e2246597503583e86126d20e223e5?index=0#11

 

Ellers vet jeg fra mitt grunnleggende researcharbeid i Monster ifm sesong 3 at Geir Lippestad var ganske å blank mht forfedrene sine og hvem som var i slekt med hvem. Han fikk beskjed om at den Lippestad som var sosialminister, tilhørte en familie Lippestad som Geirs familie ikke var i slekt med. Jeg så også at det ikke var nevnt at olderfars søster, Emma Alette, som ble gift Hjorth, åpnet et hjem i Bærum. 

 

Jeg har også lett etter årsaken til at Johan Anton klarte å trekke så mange av sine søsken inn i arbeidet på Torshov skole, men det eneste jeg har kommet over er at Johan Anton, etter at han var ferdig med seminaret i Asker, var huslærer hos en kaptein Fischer. Denne kapteinen hadde en psykisk utviklingsthemmet sønn og det var gjennom dette at Johan Anton fattet interessen for de elevene som falt utenfor "normalskolen". 

 

Jeg var også på Byarkivet i Oslo ifm researcharbeidet og så på korrespondansen som ligger i skolestyrets arkiver. Jeg husker ikke i farta om det var i dette materialet eller i Riksarkivet, at jeg fant opplysninger som viste Carl Thorvald Lippestads engasjement for enkeltelever. Men i ett tilfelle sendte han en person hjem til ei jente, som bodde under svært fattige kår i Vika. Personen rapporterte om tilstandene i hjemmet, og da Carl Thorvald så at jenta også lå etter de elevene som gikk i særskolen, sendte han et brev til sin bror, direktør Lippestad, og det endte med at jenta fikk plass i Torshov skole utenom de vanlige opptakene ifm skoleåret. Jeg tar alt dette på husken, men i dette tilfellet har altså begge brødrene vært inne i samme saken. 

 

Men det er klart at de som skulle velge ut stoff til programmet, måtte utelate mye til fordel for noe. Men slike enkelthistorier var det som fikk meg til å se det engasjementet som også Geir Lippestad har for enkeltmennesket. 

 

Ønsker alle et fortsatt godt nyttår og i neste program er det andre dyktige folk enn jeg som har skaffet fram grunnlagsmaterialet! 

Endret Januar 2, 2015 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

Her er lenke på bokhylla.no til skriftet om Oslo særskole, hvor det står om Carl Thorvald Lippestad og årsaken til dødsfallet. Det var dette heftet Geir Lippestad sto med i hendene utenfor Ullevålsveien skole:

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/71ec535558f3213d28c45a203d508f30?index=0#13

 

I 1898 ble det fjerde nordiske abnormskolemøtet avviklet i København og her holdt Carl Lippestad et innlegg fredag 8. juli, som gir et godt innblikk i datidens pedagogikk mht barn som trengte spesiell oppfølging. Rapporten fra dette møtet er også tilgjengelig på bokhylla.no for den som har lyst til å lese mer. 

 

Vi må også huske at alle medaljer har en bakside og det er ikke sikkert alt det som ble sagt og gjort var like ideelt. Jeg mener å ha lest i en artikkel om Ullevålsveien skole (tror den står i et nummer av St. Hallvard) lest at straffeprotokollene derfra er borte....! Men dette må jeg eventuelt gå tilbake på og sjekke opp. 

 

 

 

 

Endret Januar 2, 2015 av Grethe Flood

[Arne B. Kristiansen]

Hvilken bok lå på bordet når de var på Thorshaug skole, det var en bok med ordet Lippestad i rødt helt til venstre.....???

[Lars E. Øyane]

Heisan!

 

Eg har ikkje følgt med i denne debatten og har heller ikkje høve til å sjå desse programmi i Tyskland.

 

Eg har absolutt sans for kvalifisert og saklig forsking, og Grethe Flood er ein av dei beste i so måte!  Programmi er sikkert interessante, om ein ser dei utifrå den vinkelen, men om eg har forstått dette rett, so trekker programmi først og fremst publkum utifrå det "moderne" ønsket om "dyrking" av sokalla "kjendis-profilar", noko eg personleg aldri har hatt sansen for.  Eg kan ikkje forstå at einskildpersonar skal ha so mykje større "verdi" enn alle oss andre.  Og ikkje heller ser eg nokon grunn til at desse "kjendis-profilane" skal ha meir spennande soger attende i slekti enn mange andre.  Eg er sjølvsagt klar over at ymse vekeblad og andre tidsskrift, ikkje berre i Noreg, men over heile den "siviliserte" delen av kloden, lever av "kjendis-stoff" og ikkje hadde overlevd utan, men eg er glad for ikkje å høyra til den "flokken" som spring etter slikt!

 

Kvifor lagar ein ikkje heller program om t.d. pelsjægaren frå Finnmark som utvandra til Alaska, men som kring 1900 busette seg heilt aust i Sibir og som hadde eit heller "uvanleg" liv, eller om fattigjenta frå Sogn som kring 1880 vart sambuar med ein afroamerikanar i Chicago, men som aldri fekk løyve til å gifta seg.  Eller kva med den haltande husmannssonen frå indre Sogn som etter segni var ein av tre nordmenn som vart rike på gullgraving i Klondyke og som sidan kjøpte land i Oklahoma der dei "tilfeldigvis" fann olje...?  Det er nok av soger å ta av og som burde kunne syta for TV-publikum utan at ein eller fleire etterkomarar må vera "kjendis'ar"!

Endret Januar 3, 2015 av Lars E. Øyane

[Odd Annar Tangen]

Helt enig med deg Lars.

 

Men jeg tror denne serien er lagt opp omkring kjente personer.

 

For og trekke seere må det nødvendigvis omhandle såkalte "kjendiser".

 

I første program fulgte ca. nihundretusen personer programmet.

 

Hadde pelsjegeren fra Finnmark vært i fokus, hadde seertallet kanskje vært lavere.

 

Mitt personlige synspunkt her, er at også såkalt kjendisers aner er interessante og følge.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg ville ha sagt som Ole Brumm: -Ja takk, begge deler. Historiene som Lars nemner er interessante, og burde kunne bli spennande tv-program av. Men Lippestad-programmet var også interessant.

[Odd Annar Tangen]

Jeg sier som Torbjørn. "Ja takk begge deler". Men skulle det lages program om pelsjegeren fra Finnmark eller den haltende husmannen fra indre Sogn, ville det ha vært et helt annet konsept. 

 

Vi må ikke blande sammen ting her.