Gå til innhold
Arkivverket

Adventskalender 2014


Kari Thingvold
 Del

Recommended Posts

Siden jeg først og fremst tenkte på gamle bilder glemte jeg min egen blogg med kirkefoto som over 100 personer har bidratt til. Målgruppen for denne bloggen er slektsforskere som ønsker foto av kirker til som illustrasjon til slektshistorien. Bildene kan brukes gratis til ikke kommersielt formål, men fotografens navn må oppgis.

 

Nye bilder av gamle ting som hus og redskap og mye annet er selvfølgelig også veldig interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 17: Krigsstyr


Krigsstyr var en ekstraskatt som ble pålagt for å finansiere krigene. Det var krigsstyr på 1780-tallet og i perioden 1712-1721. Det finnes en mengde avskrifter på nettet. De fleste er laget av Tore H. Vigerust.


Jeg har fotografert noen slike manntall som er lagt ut tidligere. Nå har jeg lagt ut to nye, begge fra 1714, et for Ringerike og Hallingdal og et fra Fredrikshald (Halden). Det første inneholder bare noen få navn. Det siste er litt spesielt for det inneholder skatten for 1712 og 1713, men kolonnen for 1714 er blank. Det er imidlertid opplyst om næring og skatteevne for alle skatteyterne, og slike opplysninger er verdifulle på et sted hvor det manger kirkebøker. Se under Østfold og Buskerud her.


Avskrifter

Krigsstyr (næringsmanntall) over Stavanger fra 1714 med kommentarer

Taksasjonen for Krigsstyr 1717 av norske kjøpsteder, fogderier, stiftsgeistlighet og sivile og militære tjenestemenn (12/4 1717)

Taksasjonen for Krigsstyr 1718 av norske kjøpsteder, fogderier, stiftsgeistlighet og sivile og militære tjenestemenn (26/4 1718)

Krigsstyr av Skien by og distrikt, 6. februar 1719

Avskrifter fra Sokndal Krigsstyr 1717-1721

Ligningsmanntall for Krigsstyr 1712 av Bergen by (avsluttet 28/9 1712)

Tillegg til ligningsmanntallet for Krigsstyr 1712 av Bergen by med tilgangs- og avgangslister (avsluttet 27/12 1712)

Ligningsmanntall for Krigsstyr av Bergen by, unntatt de geistlige og kontoriske, 1713

Ligningsmanntall for Krigsstyr av geistligheten i Bergen by 1715

Ligningsmanntall for Krigsstyr av Bergen by 1715 (8/8 1715)

Krigsstyr av Bergen by 1720

Krigsstyr av Bergen by 1721

Ligningsmanntall for Krigsstyr (Dagskatt) 1714 av Arendal og Østre Risør (revidert 13/4 og approbert 25/4 1715)

Krigs-styr skatten i Skien 1676

Krigs-styr skatten i Skien 1678

Ligningsmanntall for Krigsstyr av Stavanger by 1712.

Ligningsmanntall for Krigsstyr av Stavanger by 1713.

Ligningsmanntall for Krigsstyr av Stavanger by 1714 (22.2 1715).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 18:  Skoskatt


Hentet fra Lokalhistoriewiki:

“Skoskatten 1711, vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 skilling per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 rdlr., for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør manntall. H.W.”


Siden det var skomakerne som skulle betale skoskatten i byene, har vi ikke manntall for beregnet skoskatt pr husholdning, men vi har manntall for bruk av parykker, tjenestefolks lønn m. m. Disse manntallene omfatter ikke alle husstandene.

 

Det ser ikke ut til at skoskatten for Hedemarken fogderi inneholder navn på husmenn. Jeg har sett litt på Vang hvor det eksisterer kirkebøker fra slutten av 1600-tallet. Det bodde langt flere husstander på gårdene enn det som er oppgitt i skattemanntallet. Det mangler også barn for de som er med i manntallet.


Vi har fotografert endel skoskatt: http://slektskilder.blogspot.no/

Det er 3 søkbare på Digitalarkivet.


I dag har jeg lagt ut 2 som Rune Nedrud har skrevet av: Vardal og Stavanger. Stavanger er skatt på parykker, setter, tjenestefolks lønn etc. Det ligger på en helt ny blogg: Kildeavskrifter.

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 18:  Skoskatt

 

Vi har fotografert endel skoskatt: http://slektskilder.blogspot.no/

Det er 3 søkbare på Digitalarkivet.

I dag har jeg lagt ut 2 som Rune Nedrud har skrevet av: Vardal og Stavanger. Stavanger er skatt på parykker, setter, tjenestefolks lønn etc. Det ligger på en helt ny blogg: Kildeavskrifter.

 

Det er ein "offentleg løyndom" at futerekneskapa er skanna og tilgjengelege fram til og med 1711, altså med skoskatten.

Sjå til dømes her: http://forum.arkivverket.no/topic/170290-skoskatten-1711-har-300-aars-jubileum-i-aar/page-2

 

Eg tippar den offisielle (og komplette, sidan det manglar nokre sider i den uoffisielle) utgjevinga kjem i Digitalarkivet sin "Julekalendar", øvst i dette forumet.

 

Sunnmøre finst her: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/47662

Avskrift av hovudmanntalet (for Sunnmøre) ligg -dersom teknikken verkar- i vedlegget her (skal sjå om eg får det ut på ei nettside i morgon):skoskatt1711Sunnmore.pdf

 

Tillegg: lenkje her: http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/skoskatt1711Sunnmore.pdf   meir her (nedst på sida): http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 19: Tiende

 

Dette var en fast skatt på det som ble dyrket f. eks blandkorn, havre, rug, bygg, lin og hør. Som vi ser av folketellingene var det husmenn med og uten jord. De som hadde jord kunne dyrke litt korn, og derfor finner vi husmenn i disse listene. De er enten ført sammen med bøndene under hver gård som f. eks. på Nedre Romerike, eller i egne lister som f. eks. på Hedemarken.

 

Jeg har lagt ut 4 lister for Øvre Romerike (1697, 1700, 1703 og 1709) som kanskje snart kommer på Digitalarkivet. Alle de listen jeg har lagt ut er henter fra et annet arkiv enn Fogderegnskapet, nemlig Enkekassen. Det er en lite mulihet for at i all fall noen av dem ikke er i Fogdregnskapet.

 

Siden det ikke er husmenn med i skoskatten 1711, har jeg skrevet av husmenn fra Stange i tiendemanntallet for 1711. Til å være Stange er listen ganske lang, men den ikkeholder altså ikke husmenn som ikke hadde jord. Det var gjerne håndverkerne.

 

Uansett om listene kommer fra fogderegnskapet eller andre arkiv, er det en fin kilde.

 

Om det er noen som har avskrifter av kilder som de ønsker å dele med andre, kan jeg legge det ut. Er spesielt interessert i skifter fra hele landet og fra alle samfunnslag. Send til slektskilder@gmail.com

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 20: Lov og rett, tukt og straff

 

Lens-, stifamtstue- og fogderegnskapene inneholder sikt og sakefall, som vel må sies å være datidens bøteregister. Her ble de dømtes bøter ført til inntekt, sammen med hva de var dømt for. Det er rystende skildringer over mennesker som ble dømt til "baal og brand", "galge og gren", "til å miste sin hud" osv. De som ikke kunne betale ble gjerne dømt til "å straffes på kroppen". Det var gjerne leiemålsbøter, og straffen var gapestokken. Leiemålsbøtene gir også viktig informasjon om barn som ble født utenfor ekteskap, med begge foreldrenes navn, samt at noen valgte å gifte seg. Da ble gjerne boten halvert. Dødsdømte måtte bøte med hele sin del av boet, slik at ektefellen, eller barna, ble sittende igjen med det halve bo. Jeg har sett at leiermålsbøtene kunne variere fra ett fogderi til et annet. En kan finne hele skifter etter dødsdømte i sikt og sakefall.

 

Slektshistoriewiki har en egen side med en mengde lenker til skannede bøker.

 

Digitalarkivets søkbare kilder og skannet rettergangsmateriale

 

kildenett.no ligger det endel artikler om lov og straff.

 

Se også UiO og Norsk Fengselsmuseum.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 20: Lov og rett, tukt og straff

 

Sakefall (rekneskap over innkravde bøter) for Sunnmøre 1606/07, Bergenhus lensrekneskap: http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/sakefall1607.html

 

Det grovaste brotsverket (målt i bøtesum) for almugefolk ser ut til å vere dette:

"Iffuer Gutorumsenn paa Erstad for handscheldett sinn grannde Iffuer Olsenn for enn ThiuffOch Kunde hannom dett icke offuer Beuisse, gaffPendinge  ---- xL dr"Altså 40 dalarar.Ein borgar som dreiv ulovleg, måtte ut med det doble - men han hadde kanskje meir å ta av.Til samanlikning var bota for "frillelevnet" 2-4 dr (til saman for begge).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 21: Skifter


Skiftene gir oss lange, detaljerte lister over innbo og løsøre, klær, verktøy og redskap, husdyr, bygninger og jordegods.  Vi kan se det for oss. Arvingene oppgis, ofte med alder. For gifte kvinner får vi vite ektemannens navn. Også bosted og yrke kan også stå der. Formynderne for mindreårige barn var ofte nære slektninger.


Gamle skifteprotokoller har lenge vært lagt ut på Digitalarkivet, samt søkbare skifteregistre og dødsmeldinger.


Arkivverket har en egen side om dødsfall og skifte. Der kan en laste ned en informativ folder om skifter.


Nasjonalbiblioteket har skannet to bøker om skifter:

Ikke overse skifter etter barnløse. Det kan inneholde svært mange slketopplysninger fordi det er gjerne søsken og deres etterkommere som arver. Se eksempel fra to skiftekort fra Aker. (Foto tatt med Ipad ned i en trang skuff). Selv har jeg hatt glede av et slikt skifte fra Berg i Østfold. Den avdøde var 92 år og skiftet inneholdt opplysninger om søskens etterslekt i 4 generasjoner.

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skifter etter barnløse kan være de rene gullgruvene, det kan jeg selv skrive under på. Se for eksempel skifte etter Hans Tygesen på Søve i Holla 1712 hvor det er listet opp et enormt antall arvinger, samtlige er etterkommere av faren Tyge Andersen i to ekteskap. Her fant jeg for første gang slektskap mellom faren og mora mi, de er begge etterkommere etter to av søsknene til Hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo skrevet av arvinger fra skifter på flere steder i Stjør-og Verdal, og ett av skiftene jeg har skrevet av arvinger fra er skiftet etter Maren Arntsdatter og ektemannen Ingebrigt Olsen Staberg(Ytterøy) som

er ført under Levanger i Skogn prestegjeld 01.03.1766. Her var det mange arvinger, og med navn på inngiftede ektefeller ble det 82 navn. Helt på slutten av skiftet nevnes min formor og Marens søster

Marit Arntsdatter Mule som da var død og etterlot seg barn. Jeg hadde ikke noe videre på Marit tidligere, men nå fikk hun plutselig mange søsken. Dette skiftet medførte også at jeg kunne gå tilbake til

et tidligere skifte jeg hadde skrevet av fra 1693 hvor Marit og søskene er ført i skiftet etter moren Elen Baardsdatter som var gift med Arnt Estensen i Levanger

 

Prøver på lenke til skiftet, men man må bla til neste side for å finne arvingene. Ektemannen Ingebrigt Olsens søsken nevnes først. De hadde inngått ektepakt i 1740 om at det ikke skulle være noe skifte

før begge var døde:  

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24756/11/?size=full&mode=0

 

Måtte bruke en god del tid på å forstå navnene i dette skiftet ja

Endret av Anne Lise Hovdal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 22: Ekstraskatten 1762-1772


Ekstraskatten 1762 er skannet og lagt ut på Digitalarkivet, men disse skattemanntallene var årlige og gikk fram til 1772. Det var mange som ikke klarte å betale disse skattene, og det ble etterhvert færre som måtte betale. I dette arkivmateriale finner vi også restanselister og av- og tilgangslister. De sistnevnte inneholder døde, fra- og tilflyttede innenfor sognet, og fra og til sognet. Også barn som fylte 12 er det lister over. Ikke alt er bevart for alle steder. I byene var ofte bare hovedpersonen skrevet opp f. eks. i Oslo. I Fredrikshald (Halden) var mann og barna navngitt (de over 12 år), men ikke hustruene. Søkbare avskrifter på Digitalarkivet.

 

Trond Øivindsson Lunde har skrevet av noe fra av- og tilganslistene fra Eidsvoll: Døde 1762-71 og Barn fylt 12 år 1762-64.

 

 

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 23: Militære ruller

 

Rullene over militært personell har variet innhold, fra kun navn til opplysninger om alder, fødested, bosted, om han har kone og barn eller gamle foreldre og hvor lenge han har tjent, samt legdene. De eldste rullene som nå er tilgjengelige på nettet er fra 1640.

 

Digitalarkivet har skannet en stor mengde ruller. Det gamle Digitalarkiver har en mende søkbare ruller.

 

På bloggen Avfotograferte slektshistoriske kilder har vi en mengde ruller, noe av det er nå også skannet og ligger på Digitalarkivet, men vi har også mye som ikke ligger andre steder. Disse rullene ligger enten under "Militære ruller" eller under fylkene. Det er gjort slik for at de gamle militære rullene kunne ha personell på tvers av sogn, fogderier og fylker. Nytt i dag er at jeg for en tid tilbake fikk tilsendt en stor mengde ruller som Rune Nedrud har fotografert. De starter allerede i 1640 og er fra Hedmark, Oppland og Akershus. Noe av det har jeg lagt ut tidligere, men nå er alt lagt ut. Med fotografiene fulgte ogå et dokument, og jeg har brukt dette dokumentet isteden for de vanlige tabellene. Hver ruller er beskrevet og gitt et nummer. Lenken ligger under nummeret. Noen postet har ikke lenke under nummeret. Disse bildene har jeg ikke. Du finner rullene ved å gå inn på http://slektskilder.blogspot.no/ velg Militære ruller. Der finner du dokumentet Militære ruller - Rune Nedrud. Om noen lurer på hvorfor jeg ikke lager lenke direkte til dokumentet, så er det fordi lenken til selve bloggen er permanent, mens andre lenker kan bli endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 24:  Private brev og postkort


Ta godt vare på brev og postkort for kommende generasjoner. Min egen samling av arvede brev og kort har gitt svar på mange gåter i den nære slektshistorien. Det har også gitt datering til foto jeg har fått av slektninger. Spesielt er brevene fra 2. verdenskrig interessante. Amerikabrev er jo veldig spennende lesning, men enkle beskjeder som meldinger om at folk har flyttet, er også viktig.


I personaliasamlingen har jeg funnet brev som en datter til en av mine aner egenhendig har skrevet. De er fra 1712. Innholdet er interessant, og det er også flott å se hennes sirlige håndskrift.


Se eksempler på amerikabrev her og her.

 

Jeg har prøvd å finne litt for enhver smak i denne adventskalenderen, både for nybegynnere og mer drevne slektsforskere. Så gjenstår det bare å ønske alle mine venner i Brukerportalen en riktig god jul og alt godt i det nye året som kommer.


Kom i julestemning med å:


se på:

Gamle julekort


lese:

Tittel: Jule-Træet for 1852 : nogle norske Folkesagn i Erindringer fra en Reise til Ægypten

Forfatter:  Asbjørnsen, P.Chr.

Publisert: Christiania : Dzwonkowski, 1852


synge:

Tittel: Jule-Salmer, saadanne som de agtes foreslaaede til kirkeligt Brug

Forfatter:  Landstad, M.B.

Publisert: Fredrikshald, 1856


høre på:

Silent night

Hallelujah

O, helga natt

White Christmas

Deilig er jorden

       

 

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.