Gå til innhold
Arkivverket

Adventskalender 2014


Kari Thingvold
 Del

Recommended Posts

Se også en mengde kommunale folketellinger for Stavanger. I arkivportalen finnes en oversikt over kommunale folketellinger for Trondheim.

 

Ved søk på "kommunale folketellinger" får en opp en mange fra forskjellige sider.

 

Alt dette må en jo på arkivene for å se.

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 7 Kommunikantprotokoller

 

De fleste gikk til alters minst 1-2 ganger i året. Presten førte protokoller over altergangen med navn og bosted. De er arkivert i prestearkivet sammen med kirkebøkene Statsarkivene).

 

Liste over kommunikanteprotokoller i Digitalarkivet.

 

Den eldste protokillen fra Eidsvoll er skannet av Digitalarkivet- De tre neste her.

 

Kilden er spesielt viktig der hvor det mangler kirkebøker, men for øvrig kan en spore omtrent når og hvor folk flyttet.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 7 Kommunikantprotokoller

 

De fleste gikk til alters minst 1-2 ganger i året. Presten førte protokoller over altergangen med navn og bosted. De er arkivert i prestearkivet sammen med kirkebøkene Statsarkivene).

 

Liste over kommunikanteprotokoller i Digitalarkivet.

 

Den eldste protokillen fra Eidsvoll er skannet av Digitalarkivet- De tre neste her.

 

Kilden er spesielt viktig der hvor det mangler kirkebøker, men for øvrig kan en spore omtrent når og hvor folk flyttet.

 

Litt pirk her:  Det var klokkaren som førte - og tok vare på - kommunikantprotokollen.... 

Og nettopp det er grunnen til at desse protokollane kunne overleve ein prestegardsbrann.

 

I statsarkiva er dei arkiverte i embetsarkivet til presten, saman med brev, avtalar m.m. - ikkje saman med kyrkjebøkene. Men det er kanskje ei meir arkivteknisk sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 8 Dødsmeldinger

 

Jeg har kopier en liten artikkel jeg har skrevet på Slektshistoriewiki:

 

"Dødsmelding skulle sendes lensmannen som var sorenskriverens fullmektig i skiftesaker. Han skulle føre dødsfallsprotokollen som inneholder inneholder opplysninger om avdødes navn, yrke, oppholdssted, alder, dødsdato mv. Det ble hentet inn opplysninger om arvingene i boet og boets eiendeler.

 

Mye av dette materialet er skannet og publisert på Digitalarkivet sammen med skiftene. Skifteprotokollene gir rike opplysninger om både familie og eiendeler, men de fleste familiene finner vi ikke noe skifte etter. Det skal være dødsmeldinger etter alle, både gamle og unge, fattig og rik. Opplysningene i dødsmeldingene kan derfor være meget verdifulle for å finne slekt. I beste fall kan de inneholde navn og bosted for de etterlatte arvingene, alternativt enke/enkemann, antall barn og hvor de bor, f.eks. tre barn i Kristiania og en på Hedemarken. For andre står det dessverre ikke andre opplysninger enn at de var fattige.

 

Eksempel fra Christiania 1884:[2]Forhenv. Statsminister Fredrik Stang, 76 Aar gl, død igaar paa Garden Helgerud i Bærum. Bopel Oscars Gade 37. efterlader sig Enken Fru Angnata Stang, født von Munthe af Morgenstierne, og 9 myndige Børn, hvoraf 1 Datter opholder sig i Paris. Anmelt af Bureauchef Morgenstierne. Test. Af 4/1 75 indf. I Testamentsprotokoll No 2. Sid. 182."

 

Første gang jeg brukte dødsmeldinger var for min oldefar Lars larsen. Han var født i Eidsvoll i 1836 og han far het også Lars Larsen. I folketellingen 1865 var det 5 Lars Larsen som kunne være faren. Heldigvis var navnene på barna nevnt i dødsmeldingene fra Eidsvoll, og jeg fant en Lars Larsen som hadde en sønn med samme navn. Han bodde i Kristiania. Dermed var gåten løst. I tillegg fikk jeg navn og bosted for de andre barna, samt ektefelle for de gifte døtrene. Den ene hadde emigrert til Amerika.

 

Har du en slektning som kommer fra et annet sted, og det kan være vanskelig å finne ut hvilken familie vedkommende tilhørte, sjekk dødsmeldingene. De fleste dødsmeldingene starter i begynnelsen av 1800-tallet.

 

Det ser ut til at alle Statsarkivene nå har skannet dødsmeldinger. De eldste dødsmeldingene for Eidsvoll er tilgjengelig som søkbar avskrift på Digitalarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 9 Personaliasamlingen - RA/EA-4025

 

Det er Riksarkivets forundringspakke. Her kan en finne mye forskjellig som f. eks. skiftedokumenter, testamenter, attester, brev, m. m. Alle navn har forskjellige dokumenter.

 

Jeg har sakset innhold fra Arkivportalen

"Samlingen inneholder originalt og kopiert materiale av personalhistorisk interesse. Samlingen inneholder arkivsaker av både offentlig og privat proveniens fordi de tidligere ble lagt hit i fleng. Her ligger f.eks. enkelte dokumenter fra Stattholderarkivet og skifteforretninger fra Generalauditørens arkiv. Deler av private personarkiver kan man også finne her. Innholdet er ordnet og registrert etter navn på slekter som blir dokumentert, og som mer tilfeldig kan betegne arkivskapere. Mesteparten av materialet daterer seg til 1700- og 1800-tallet. - Personalia utgjør med sine 22 hyllemeter den største av alle samlingene."

 

Jeg har brukt denne samlingen noe og har fotografert noen få navn. Det jeg fant under navnene Alsbach, Helm og LInde har jeg lagt ut under

"På tvers av land- og fylkesgrenser" http://slektskilder.blogspot.no/. Jeg skal legge ut et par navn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 10: Skannede søkbare gårds- og slektshistoriebøker

 

Slektshistoriewiki har vi laget lenker til en mengde av slike bøker som Nasjonalbiblioteket, og noen andre, har lagt ut på nettet. Det er enkelt å søke på navn. Navnet må settes i anførselstegn. Det er raskt.

 

Det er jo gjerne slik at det er familiene som bodde på gardene som blir ramset opp, og da er kun barnas fornavn nevnt. Jeg lette etter ei Anne Christensdatter i Eidsvoll, og søkte kun på Anne. Det tok ca. 1/2 time å gå gjennom de tre bøkene fra Eidsvoll. Jeg fant ei som passet godt. Så gjenstår det å se om jeg kan finne mer som kan bekrefte at dette er riktig.

 

Jeg har slekt i Aker og på Romerike. Så fant jeg på å søke etter Aker i bygdebøkene. Jeg begynte med Enebakk og Nittedal og fant flere opplysninger om min slekt som jeg ikke visste noe om fra før, både folk som hadde flyttet til eller fra, og Akerslekt som eide gårdparter. Nå skal jeg søke også i de andre bøkene fra nærliggende sogn.

 

 

 

 

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bærum - en bygds historie - lå tidligere på nett som pdf for nedlastning. Det kan jeg ikke finne igjen nå, men også den ligger nå på http://www.nb.no

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012520004
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112612001

Jeg har også hatt mye glede av bygdebøkene for Nittedal og Hakadal, siden mye av Aker-slekten min kommer fra Nittedal og Hadeland. For Hadeland finnes jo også Randi Bjørkviks nyttige DVD, men den er ikke gratis...

Endret av Anette Skogseth Clausen - DA
Endret lenker til permanente lenker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 11: Adressebøker

 

Det har etterhvert kommet en god del adressebøker på nettet.

 

Digitalarkivet: Oslo/Aker  og Bergen/Hordaland

Nationalbiblioteket har skannet endel. Det ligger også adressebøker på sidene til noen av byarkivene, samt andre nettsteder.

Se liste på Slektshistoriewiki og DIS-Norge.

 

Det er sikkert flere adressebøker tilgjengelige på nettet. Jeg oppordrer dere til å komme med tips.

 

Under kommunale folketellinger skrev jeg at adressebøkene for Oslo var basert på skatteligningen året før, men det er feil. De er basert på opplysningene fra de kommunale folketellingene foregående år. Vi har vel alle erfart at personer mangler i folketellingene. De er derfor heller ikke med i folketellingene. Sjekk ligningsprotokoller. Men mange av adressebøkene er basert på skatteligningen og disse opplyser også om inntekt og formue, noe som gjør dem ekstra interessante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 12 Konstitorial- og tamperretten

 

Fra dansk Wikipedia:

"Tamperretten var en retsinstans der efter reformationen videreførte en del af kirkerettens (den kanoniske ret) bestemmelser om ægteskabssager. Retten bestod af Stiftamtmanden og de nærmest boende lærde mænd eller sognepræster, i København og Sjællands Stift: Stiftamtmanden og konsistorium.

I Christian 5. "Danske Lov" fra 1683 tilføjes regler om at fraskilte kunne få tilladelse til at gifte sig igen, fordi kirken ikke længere betragtede ægteskabet som et sakramente. Tilladelsen til nyt ægteskab var således ikke en automatisk ret, som man fik, når skilsmissen var en realitet.

I København overgik sagerne i 1771 til den nyoprettede Hof- og Stadsret, der fik myndighed til at dømme i ægteskabssager for hele Sjællands Stift, og retten var ikke længere bundet til kun at behandle ægteskabssagerne på de gamle "tamperdage". I resten af landet behandlede tamperretterne skilsmisseanmodningerne frem til 1797.

Tamperretten trådte sammen fire gange om året – på tamperdagene . Navnet er en fordanskning af det latinske quatuor tempora – de fire tiders faste, som kirkeåret var inddelt i. Der fandtes en tamperret for hvert stift."

 

Se også Lokalhistoriewiki (artikkel henter fra Norsk historisk leksikon).

 

Kvinner som ble besvangret kunne gjennvinne sin tapte ære ved å gå til søksmål. Konsistorial- og tamperretten avgjorde sakene. De kunne bli dømt til å gifte seg, eller kvinnen kunne få økonomisk erstatning. Kari Telste har skrevet en doktoravhandling om temaet. Den er beskrevet her og kan fjernlånes fra et lokalt bibliotek. Meget interessant lesning.

 

Protokollene er oppbevart i Statsarkivet. Se arkivportalen.

 

For eget bruk har jeg fotografert deler av en protokoll (112 bilder, 224 sider). Om noen er interessert i å se på noen slike saker ligger den her: Forhandlingsprotokoll 09.01.1731

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 12 Konstitorial- og tamperretten

For eget bruk har jeg fotografert deler av en protokoll (112 bilder, 224 sider). Om noen er interessert i å se på noen slike saker ligger den her: Forhandlingsprotokoll 09.01.1731

 

Mange takk for dette, Kari. Dette er en helt ny og interessant kilde for meg, har sett den blitt nevnt tidligere, men uten å vite hva den egentlig inneholder. Jeg skummet gjennom smakebiten din, og der fant jeg sannelig en sak fra 1737 av interesse for meg på bilde 107 og 108; Engelhard Rolandsens tillatelse til å skilles (og giftes på ny) fra hans hustru Else Christensdatter som hadde stukket av med gift mann Jon Hiulmager. Forresten litt morsomt å se at denne Engelhard hadde 4 vitner på hans skikkelige forhold ettersom han uten at det nevnes her i 1731 ble dømt til å utstå kirkens disiplin i Nesodden kirke. Han hadde da en tid holdt til hos Wilhelm Bonde og hans kone Gunnild Sørensdatter i plassen Spro og var da Gunnilds elsker (Wilhelm og Gunnild flyttet forresten senere til Emmerstadstranden i Vestby, Engelhard hørte hjemme i Christiania/Aker).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 13: Norsk historisk leksikon

 

Ofte støter vi på gamle ord og utrykk som vi ikke vet hva er. Lurer du på hva jalk eller risbit er, eller f. eks. grensene for de gamle fogderiene, slå opp i Norsk historisk leksikon. Det er digitalt tilgjengelig på Lokalhistoriewiki.

 

...

 

Takk til Espen for hyggelig tilbakemelding med et interessant eksempel på en sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 14: Arkivhåndbøker

 

Nasjonalbiblioteket har også skannet de uunnværlige arkivhåndbøkene:

Siden de er søkbare er det lett å finne det en leter etter. OBS. Håndboken for statsarkiva er skrevet på nynorsk.

 

Kikk også på denne:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Inger Karin! (# 35)

 

De lenkene du oppgir for Bærumsbøkene virker OK nå, men de er ikke permanente.

 

Hvis du ser helt nederst på treffsiden på NB, finner du Varig lenke som for bind 1 er:  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012520004 og for bind 2 er: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112612001  Det er disse lenkene vi bør bruke når vi skal henvise til bøker skannet av Nasjonalbiblioteket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Elin! Jeg overså de permanente lenkene, fint at du korrigerer meg. :)

Jeg har sendt en melding til moderator for å få endret lenkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 12 Konstitorial- og tamperretten

 

Fra dansk Wikipedia:

"Tamperretten var en retsinstans der efter reformationen videreførte en del af kirkerettens (den kanoniske ret) bestemmelser om ægteskabssager. Retten bestod af Stiftamtmanden og de nærmest boende lærde mænd eller sognepræster, i København og Sjællands Stift: Stiftamtmanden og konsistorium.

I Christian 5. "Danske Lov" fra 1683 tilføjes regler om at fraskilte kunne få tilladelse til at gifte sig igen, fordi kirken ikke længere betragtede ægteskabet som et sakramente. Tilladelsen til nyt ægteskab var således ikke en automatisk ret, som man fik, når skilsmissen var en realitet.

I København overgik sagerne i 1771 til den nyoprettede Hof- og Stadsret, der fik myndighed til at dømme i ægteskabssager for hele Sjællands Stift, og retten var ikke længere bundet til kun at behandle ægteskabssagerne på de gamle "tamperdage". I resten af landet behandlede tamperretterne skilsmisseanmodningerne frem til 1797.

Tamperretten trådte sammen fire gange om året – på tamperdagene . Navnet er en fordanskning af det latinske quatuor tempora – de fire tiders faste, som kirkeåret var inddelt i. Der fandtes en tamperret for hvert stift."

 

Se også Lokalhistoriewiki (artikkel henter fra Norsk historisk leksikon).

 

Kvinner som ble besvangret kunne gjennvinne sin tapte ære ved å gå til søksmål. Konsistorial- og tamperretten avgjorde sakene. De kunne bli dømt til å gifte seg, eller kvinnen kunne få økonomisk erstatning. Kari Telste har skrevet en doktoravhandling om temaet. Den er beskrevet her og kan fjernlånes fra et lokalt bibliotek. Meget interessant lesning.

 

Protokollene er oppbevart i Statsarkivet. Se arkivportalen.

 

For eget bruk har jeg fotografert deler av en protokoll (112 bilder, 224 sider). Om noen er interessert i å se på noen slike saker ligger den her: Forhandlingsprotokoll 09.01.1731

 

Det er trolig kjent at disse protokollene er bevart for Oslo (fra 1608), Stavanger (fra 1570) og Bergen (1605). Er i farten til usikker på hvordan status er for Trondheim. 

 

De første protokollene er utgitt trykt, og for Bergen sitt vedkommende er mange skrevet av og lagt ut på digitalarkivet. Her brukes begrepet Tamper- og Konstitorialrett, men denne kilden jo er best kjent som de ulike Domkapitlenes forhandlings- og domsbøker. At kannikene ved de ulike domkapitlene har dømt i geistlige spørsmål er kanskje i godt nok kjent, ei heller domkapitenes rolle i rettspleie fra middelalder like til rettsreformen 1797.

 

Mvh Are

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 15: Tollregnskap

 

Digitalarkivet har nylig lagt ut endel tollregnskaper. Det er en fin kilde for oss som har skipper- eller kjøpmannsaner. Protokollene inneholder oversikt når skipene ankom, hvor de kom fra, skipperens navn og hvor han/skipet var hjemmehørende, hvilke varer han inn-/utførte. Varene er ført pr. kjøpmann. De kan også ha mer detaljerte opplysninger om skipene.


Jeg har en ane som er skipper i Halden. Han ble skipperborger i Fredrikshald i 1747, da hadde han reist 14 år til sjøs. Hans far var ikke sjømann, men hans morfar var los i Svinesund. Hans morbror var også skipper, og kanskje var det han som lærte ham opp, både i navigasjon og handelsvirksomhet. I tollregnskapet kan jeg følge ham i noen år. Som oftest var det Holland eller England, men han seilte også helt til St. Martin i Karibien med sin galiot senere omtalt som hukkert. Var den for liten for slavehandel? Han seilte ut med tømmer og svensk jern og kom tilbake med bl. a. fransk salt, fransk vin og brennevin, tobakk, finere klesplagg og stoffer m. m. I 1754 fikk han sitt første barn, en datter, og etter den tid finner jeg ham ikke i tollregnskapene. Han kone var enke etter en kjøpmann og hun overtok nok forretningen etter sin første mann. Han er  i skatteregnskpene etter 1754 omtalt som høker.


Jeg har lagt ut 3 tollregnskap fra Fredrikshald (se under Østfold):

1747-1751 inn- og utgående toll

1752 utgående toll

1754 Skippernes navne, opplysninger om skipene etc.

 

...

 

Utfyllende til Ares innlegg:

Lenke til Arkivportalen: konsistorial- og tamperretten SiO.

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine tips i denne tråden! 

 

Jeg har lagt ut noen bilder på nettalbum som er gode kilder (fra Riksarkivet) :

 

-Børnepenger for Bergenhus 1645

 

-Jordebøker 1615 (Danske kanselli) for Buskerud,Follo,Verne kloster, Tune og Aabygge, Onsøy, Veme og Moss.

 

https://picasaweb.google.com/116298830314926758232

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 16: Historiske bilder

 

Vi har satt fokus både på kart, folketellinger og adresser. Tiden er inne til å se på hvordan det så ut på de forskjellige stedene før i tiden. Slektshistorien trenger illustrasjoner. Det finnes en mengde nettsteder med historiske foto, også avfotograferte malerier, akvareller og tegninger.  Husk opphavsretten! En mengde foto er tilgjengelige under Creative commons lisens, bl. a. Oslobilder (ikke alle), Flickr (bilder også fra norske arkiv) og wikimedia commons. De kan bildene brukes fritt, men fotografens navn og hvor bildet er hentet fra skal oppgis.

 

Endret av Kari Thingvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.