Gå til innhold
Arkivverket

Tordenskjold - en lausunge fra Trondhjem


knut fasting
 Del

Recommended Posts

Jeg sitter og hører på professor Frank Aarebrot på radio, han kommer med denne påstanden om at Peter Wessel Tordenskjold skulle være  "en lausunge fra Trondhjem". Jeg har hørt Aarebrot fremsette denne påstanden også tidligere. Jeg har trodd at det var sikker kunnskap at P. W. T. var ekte sønn av Jan Wessel, rådmann i Trondhjem, og Maren Schøller, se f.eks. her:  http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_173119.pdf

 

Hva er det Aarebrot vet og som jeg ikke har fått med meg?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I familiebibelen har rådmann Jan Wessel skrevet følgende:

Anno 1690 d. 28 OctobMin Ke. forløst med Een Søn och bleff Christnet Pitter.

 

Det skulle derfor ikke være noen tvil om at barnet var ektefødt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger ikke Aarebrots ekspertise nødvendigvis andre steder enn innen sikre fagtradisjoner for historie og genealogi?

 

 

 

Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og hører på professor Frank Aarebrot på radio, han kommer med denne påstanden om at Peter Wessel Tordenskjold skulle være  "en lausunge fra Trondhjem".

 

NRK P2 antar jeg? Tirsdag 16. Desember, og da var han gjest i Ekko. Programmet kan høres her: http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25024914/16-12-2014#t=1m16s

 

Jeg har ikke funnet noe om Tordenskjold ennå (men klarer noen andre å finne det?)

 

Edit: påstanden kommer etter 0:20:45 minutter

Endret av Jørgen M. Steen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NRK P2 antar jeg? Tirsdag 16. Desember, og da var han gjest i Ekko. Programmet kan høres her: http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25024914/16-12-2014#t=1m16s

 

Jeg har ikke funnet noe om Tordenskjold ennå (men klarer noen andre å finne det?)

 

Edit: påstanden kommer etter 0:20:45 minutter

 

Eg trur ikkje Knut fekk med seg samanhengen. Staten hadde gjennom hundreåra vore styrt av adelen, og så "kuppa" kongen styringa, innføret eineveldet og utnemnde "flinke folk" til å styre. Han let dei få adelsskap og mynde til å styre, ikkje fordi ein eller annan forfader hadde gjort seg fortent til adelskap, men fordi dei sjølve hadde gjort det. Peter Wessel - baron von Tordensjold - var, adeleg sett, ein "lausunge", med ein tittel han ikkje hadde arva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, eneveldet med brevadel og meriterende embedsmannstand til avløsning av (ur)adelens gamle privilegier er da velkjent, men konsekvensen av Ivars tolkning blir urimelig: å kalde brevadelen og embedsmennene for "lausunger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, 'lausonge' er et odiøst ord. Selv synes jeg adelskap oppnådd gjennom egne prestasjoner var langt å foretrekke fremfor nedarving av adelstittlel gjennom generasjoner. Gult kort til Aarebot

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, eneveldet med brevadel og meriterende embedsmannstand til avløsning av (ur)adelens gamle privilegier er da velkjent, men konsekvensen av Ivars tolkning blir urimelig: å kalde brevadelen og embedsmennene for "lausunger".

 

Tja... no tolkar du ei tolking (mi) av ei tolking (Aarebrot si)....  

Men er det no så urimeleg å tru at mange medlemer av "uradelen" hadde eit nedlatande syn på tenesteadelen (adla embetsmenn og offiserar; eller "flinke folk" som Aarebrot kalla dei, og då sett frå kongen sin synsstad)? Eg har vel ein mistanke om at det ikkje er så vanskeleg å finne dokumenterte døme på slike synspunkt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det vel ikke så mange igjen av den gamle norske såkalte "uradelen" på 1700-tallet. De fleste høyadelsfamiliene ble vel "avnasjonalisert" ved at de giftet seg med svenske eller danske høyadelsmenn/-kvinner på 1400- og 1500-tallet. Mange fra den gammelnorske "lavadelen" sank ned i bondestanden etter svartedauden.

Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye rar ordbruk her: Tordenskiold var vel verken lausunge eller baron, den pretensiøse betegnelsen uradel er et uttrykk tatt i bruk av 1800-tallets noe romantiserende historikere, og  med tjenesteadel  menes vel rang tilsvarende adel som ble ervervet ved å komme inn i høye rangklasser, ifølge eneveldets rangforordninger. Det var bare noen få som fikk adelskap for utførte bragder, slik som Tordenskiold. De fleste andre kjøpte adelskapet ved å betale inn betydelige beløp til kongens privatkasse ("partikulærkassen") ifølge  Albert Fabritius, Danmarks Riges Adel, København 1946,  side 52, 55 og 57 om Anker (Ancher) , Gyldenpalm (Hagerup) og Løvenskiold (Leopoldus).

Endret av Hans Cappelen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.