Gå til innhold
Arkivverket
Ole Arild Vesthagen

Snart kan du se mappa til nazi-mistenkte

Recommended Posts

Anita Aamo

I dag har jeg fått bekreftet to "sannheter" etter å ha fått innsyn i mappa til et familiemedlem:

1. Stol ALDRI på gamle familiemyter!

2. Fantasien overgår som regel virkeligheten.

 

Famliehistorien har kunnet berette om at vedkommende var frontkjemper på østfronten, og at han antakelig hadde gjort noe forskrekkelig, noe en taushetsplikt for hans sak på 80 år indikerte. Det hele koker ned til medlemskap i NS, reise til Tyskland for utdanning som sanitetssoldat (med hjemsending pga sykdom)ikke deltakelse i noen som helst aksjoner, samt dom (3 år) under krigen for å ha SLÅTT TIL EN TYSK SOLDAT(!). Karen måtte altså sone hele seks år for det man kanskje kan kalle ungdommelig dårskap. I alle fall tror jeg det skal bli godt for den eldre garde å få vite den egentlige sannheten om et familiemedlem som det har versert mange rykter om.

 

All honnør til Riksarkivet for rask behandling på min forespørsel om innsyn i denne saken!

Endret av Anita Aamo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Lurer litt på om det er så enkelt at ein kan få dokumenta i ei slik sak på epost, evt. i posten, eller om det er slik at ein må reise til Oslo og bla sjølv?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anita Aamo

Jeg fikk dokumentene på e-post.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Lurer litt på om det er så enkelt at ein kan få dokumenta i ei slik sak på epost, evt. i posten, eller om det er slik at ein må reise til Oslo og bla sjølv?

 

 

Jeg fikk dokumentene på e-post.

 

Slik jeg har forstått mine kolleger i Riksarkivets brukerseksjon, vil man - dersom en sak er omfattende - bare kunne få kopi av de mest sentrale dokumentene.

 

Det har vært en formidabel pågang de siste dagene, og saksbehandlingstida er nå satt til 25 virkedager.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Heljar Westlie

Er det mest praktisk å selv ta en tur til RA når det gjeld flere mapper enn å ta de på email? Og fotografere dem på lesesalen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Er det mest praktisk å selv ta en tur til RA når det gjeld flere mapper enn å ta de på email? Og fotografere dem på lesesalen?

 

Du må uansett kontakte Riksarkivet på forhånd. Selv om landssvikarkivet nå er fritt tilgjengelig, kan det være enkeltopplysninger som likevel ikke kan gjøres tilgjengelig (for eksempel opplysninger om adopsjon). Alle saker må derfor gjennomgås av saksbehandlerne på forhånd, så sant de da ikke har vært gjennomgått i forbindelse med tidligere innsynssaker. Dette er en del av saksbehandlingstida. Når dette er avklart, kan det avtales med Riksarkivet om de skal sende kopier eller om du skal komme på lesesalen. Riksarkivet vil sikkert sette pris på å begrense kopieringsarbeidet, både mht. ressursbruk og slitasje på materialet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Heljar Westlie

Tusen takk for redegjørelsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Pantebøkene vart sperra for åra 1946-48 på grunn av mogelege opplysningar om landssvikarane. No som landssvikarkivet er opna for folk flest lurer eg på om ikkje også denne sperra vil verte fjerna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Pantebøkene vart sperra for åra 1946-48 på grunn av mogelege opplysningar om landssvikarane. No som landssvikarkivet er opna for folk flest lurer eg på om ikkje også denne sperra vil verte fjerna.

 

Pantebøkene for 1946-1948 er i sin alminnelighet tilgjengelige i Digitalarkivet. Vi har sperra 204 bilder som gir opplysninger om landssviketterforskning, og der vi ikke med sikkerhet har kunnet slå fast at de involverte personene er døde.

 

Unntaket er pantebøkene for embeter i Hordaland og Sogn og Fjordane, ettersom pantebøkene for disse embetene ikke er gjennomgått for å blinke ut enkeltdokumentene som skal sperres.

 

Forholdet vil bli gjenstand for ny vurdering i 2015 i forbindelse med at landssvikarkivet er åpnet for innsyn. Det er imidlertid ikke åpenbart at sperringa av de tinglyste dokumentene vil bli opphevet. Selv om landssvikarkivet er åpnet for innsyn, legges arkivene ikke ut på nett (det vil bli gjort unntak for enkelte velkjente saker). Opplysninger som gjelder at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling er sensitive personopplysninger (Personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b ), og Datatilsynet har i brev til Riksarkivet 15. juli 2010 lagt til grunn at slike opplysninger som hovedregel ikke skal publiseres på Internett. Det var Datatilsynets vurdering i dette brevet som ble lagt til grunn, da Riksarkivaren besluttet at dokumenter som gir opplysninger om landssviketterforskning, og som involverer ennå levende personer, skal være sperret.

 

Det er altså publisering på internett som er "problemet". Man vil kunne se disse dokumentene på lesesalen, og man vil kunne få tilsendt en kopi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.