Tilbake til Trinepol-gåten...

[Trygve Knudsen]

For en tid tilbake hadde jeg følgende etterlysning på forumet (se http://www.arkivverk...y&idx_side=-151).

 

Nå sitter jeg og lurer på om hun kan ha vært datter av Jørgen Nielsen, rådmann i Skien? Han hadde en datter ved navn Dorthe (1605-1643, g.m. Zacharias Jonsson Schanke), så tidsmessig stemmer dette bra i og med at Margit/Maria er født i 1609.

 

Noen som vet mer om rådmannen Jørgen - om det er noen Trinepol-forbindelse der - og om han kan ha hatt en datter ved navn Margit (evt. Maria / Marit??)

 

 

 

Mvh Trygve

 

 

 

Endret Januar 6, 2015 av Trygve Knudsen

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Rådmennene og byborgerne i Skien eide formodentlig jordegods. Dersom du kan påvise at jordegods går i arv fra dem til Olav Håvardsson Århus (på konas vegne), kan du være på sporet. Aktuelle kilder er skattelister i lensregnskapene og fogderegnskapene.

[Trygve Knudsen]

Det var en viktig opplysning. Takk for info og for linker!  Mvh Trygve

[Aslak Bekhus]

Hvis du går på kyrkjeboka sine opplysningar om mannen hennar i 1691 ( s.244-245) vil du finne fylgjande:

"Oluf Aarhuus, døde natten til Marie Bebudelse, udi sit Alders 82 aar"

Så er det tilføya med annan penn og håndskrift:

"Han hafde Hr Zacharias Scankes første kones syster til ægte."

Lenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7962&idx_id=7962&uid=ny&idx_side=-128

Helsing Aslak
 

[Christian Arentz]

#2

Her vil kanskje gården Aarhuus i Gjerpen være av betydning for en event. overgang til Olav Håvardsson Århus:

 

Jeg har tidligere notert endel rundt eierforholdene:

 

Trelasthandler Halvor Nielsen (skifte 25. nov. 1641) hadde 1624 pant i en halvpart av Aarhus i Gjerpen, mens den andre halvparten tilhørte 1611-13 Bergulv (Halldorsson) Venstøp i Gjerpen, som overdro den senest 1615 til sin slektning (halvbror?) Ola Beda som satt med den i 1624. Byfogd Søren Halldorsson Beda skal ha vært bror av Bergulv Halldorsen Venstøp som brukte gården 1616-24. Halvor eide 1632 hele skylden på Aarhus, i 1642 var den oppført på enken, og 1647 eide fogd Ove Anderssøn i Skien (hustruens neste ektemann, begr. 15 sept. 1665) hele Aarhus på egne og stebarns vegne.

 

Interessant nok, sistnevnte var 24. mars 1661 fadder i Seljord for Magdalena Zachariasdatter Skancke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7961&idx_id=7961&uid=ny&idx_side=-34

Endret Januar 8, 2015 av Christian Arentz

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

#2

Her vil kanskje gården Aarhuus i Gjerpen være av betydning for en event. overgang til Olav Håvardsson Århus:

 

Jeg har tidligere notert endel rundt eierforholdene:

 

Trelasthandler Halvor Nielsen (skifte 25. nov. 1641) hadde 1624 pant i en halvpart av Aarhus i Gjerpen, mens den andre halvparten tilhørte 1611-13 Bergulv (Halldorsson) Venstøp i Gjerpen, som overdro den senest 1615 til sin slektning (halvbror?) Ola Beda som satt med den i 1624. Byfogd Søren Halldorsson Beda skal ha vært bror av Bergulv Halldorsen Venstøp som brukte gården 1616-24. Halvor eide 1632 hele skylden på Aarhus, i 1642 var den oppført på enken, og 1647 eide fogd Ove Anderssøn i Skien (hustruens neste ektemann, begr. 15 sept. 1665) hele Aarhus på egne og stebarns vegne.

 

Interessant nok, sistnevnte var 24. mars 1661 fadder i Seljord for Magdalena Zachariasdatter Skancke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7961&idx_id=7961&uid=ny&idx_side=-34

 

Men Århus i Gjerpen har vel ikke noe med Århus i Seljord, der Olav Håvardsson bodde, å gjøre?

 

Århus er et vanlig gårdsnavn i Telemark.

[Christian Arentz]

#6. Vet vi hvor Oluf kom fra?? Det er selvfølgelig sannsynlig at han bodde på Århus i Seljord da han ble begravet der, men....Han ble ant gift i Skien der svigerfar var rådmann.

Endret Januar 8, 2015 av Christian Arentz

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

#6. Vet vi hvor Oluf kom fra?? Det er selvfølgelig sannsynlig at han bodde på Århus i Seljord da han ble begravet der, men....Han ble ant gift i Skien der svigerfar var rådmann.

 

Jeg vet ikke hvor Olav Håvardsson Århus opprinnelig kom fra (jeg er ikke kjent i Seljord-genealogien), men han når han betegnes Aarhus ved begravelsen i Seljord, tar jeg det for gitt at det er fordi han bodde på Århus i Seljord. Hvis han ikke opprinnelig var fra stedet, er det i utgangspunktet ikke noe spesielt som skulle tilsi at han var fra Århus i Gjerpen (eller en av de andre Århus-gårdene, for den sakens skyld).

 

Når det gjelder ekteskapet, skulle man tro det var kommet i stand fordi konas svoger var sogneprest i Seljord. Etter min oppfatning er det sannsynlig at Maria/Margit har oppholdt seg hos sin søster og svoger i Seljord og at vielsen har foregått der.

[Aslak Bekhus]

I Tov Flatin si bygdesoge frå 1945 er bonden på Århus kalla Olav Larsson.

Side 482 i Seljord II: "Oluf Larsson er nemnd brukar frå fyrstningi av 1660-åri. Fysststundes åtte han ogso garden, men sel han sidan til Phillip Adolp Paullj. Kona til Oluf heitte visst Margit Jørensdotter og døydde 1699, 99 år gamal."

I ættesoga frå 2003 står det:
Side 686 i Seljord IV: "Olav H(åvardsson), ca 1609-1691 g med Maria Jørgensdtr Trinepol, ca 1609-1699, frå Skien"
Det er også tegning av eit bumerke med bokstavane OHS. Tekst til bumerket er "Olav Håvardsson 1656"
Paret er ført opp med 5 barn

Ser ut som ein må til med kjeldegransking............

Helsing Aslak
 

[Trygve Knudsen]

Tusen takk til alle, nå var det mye som falt på plass her på en gang. Glimrende!!

 

"Han hafde Hr Zacharias Scankes første kones syster til ægte." - da er man vel i mål med Maria - eller Margit.

 

Kan Århus-plassnavnet vært tatt med av noen som har flyttet fra Seljord til Gjerpen - eller vice versa? "Hjemlengt" har vel i flere tilfeller gjort at stedsnavn har blitt kopiert?

 

Hvorfor Maria ble kalt "Trinepol" er jo også en nøtt (for meg, iallefall) - er det noen forbindelse mellom f.eks. Skiens rådmann Jørgen Nilsen og borgermesteren i samme by, Jan Corneliussen Trinepol?

 

 

Endret Januar 8, 2015 av Trygve Knudsen

[Grete Singstad]

#10

Navnet Trinepol kan være gitt ved dåpen, kanskje er hun oppkalt etter sin mormor eller farmor - "Margit/Maria Trinepol"?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Kan Århus-plassnavnet vært tatt med av noen som har flyttet fra Seljord til Gjerpen - eller vice versa? "Hjemlengt" har vel i flere tilfeller gjort at stedsnavn har blitt kopiert?

 

Det er lite sannsynlig. Århus kommer av Árhúsar, altså husene ved elva (åa). Ifølge Norske Gaardnavne er (eller kan) opprinnelsen til noen av Århus-navnene være Áróss, altså elveoset, jf. for eksempel Åros i Røyken. I alle tilfeller er dette gamle navn.

[Aslak Bekhus]

Trinepol navnet ser ut til å dukke opp på Margit/Maria i ættesoga frå 2003.
Alt frå 1600-talet i desse to bøkene trur eg ein skal sjekke nærare før ein brukar det.( og fyrste halvdel av 1700-talet også).

Det er mogeleg at Trinepol navnet kan vera ein misforståelse/sammenblanding ut frå ein omtale av Zacharias Schanke i Seljord I s.176:

....."Han fridde då til Dorthea Jørgensdotter, dotter etter Jørgen Nilsen, som hadde vori rådmann i Skien, og vart trulova med henne 30.mai 1633. Ho døydde i mai 1643, då ha dei altso vori gifte i 10 år. Men han var ikkje lenge enkemann. Den 10.august 1644 vart han trulova med Sarka Jonsdotter, som då var i huse hjå borgarmeistaren i Skien, Johan Trinepol, som var gift med Karine Gjertsdotter og ho var farsyster til Sarka, prestefruga i Seljord skulle bli. Den 3.november s.å. vart dei vigde i Seljord av prosten Peder Povelsen."......

Ellers så byrjar den fyrste kyrkjeboka i Seljord frå 1654 med ein sjølvbiografi av Zacharias Schanke. Det er mogleg det kan vera opplysningar her.


Når det gjeld garden Århus i Seljord så trur den har lege der sidan før Svartedauen. Kan iallefall dokumenterast sist på 1500-talet.

Helsing Aslak
 

[Grete Singstad]

Trinepol navnet ser ut til å dukke opp på Margit/Maria i ættesoga frå 2003.

Alt frå 1600-talet i desse to bøkene trur eg ein skal sjekke nærare før ein brukar det.( og fyrste halvdel av 1700-talet også).

 

Enig! Maria Jørgensdatters tilknytning til navnet Trinepol må først finnes i primærkilder. Da først kan man være sikker på at hun faktisk bar dette navnet.

Endret Januar 8, 2015 av Grete Singstad

[Trygve Knudsen]

Trinepol navnet ser ut til å dukke opp på Margit/Maria i ættesoga frå 2003.

Alt frå 1600-talet i desse to bøkene trur eg ein skal sjekke nærare før ein brukar det.( og fyrste halvdel av 1700-talet også).

 

Det er mogeleg at Trinepol navnet kan vera ein misforståelse/sammenblanding ut frå ein omtale av Zacharias Schanke i Seljord I s.176:

 

....."Han fridde då til Dorthea Jørgensdotter, dotter etter Jørgen Nilsen, som hadde vori rådmann i Skien, og vart trulova med henne 30.mai 1633. Ho døydde i mai 1643, då ha dei altso vori gifte i 10 år. Men han var ikkje lenge enkemann. Den 10.august 1644 vart han trulova med Sarka Jonsdotter, som då var i huse hjå borgarmeistaren i Skien, Johan Trinepol, som var gift med Karine Gjertsdotter og ho var farsyster til Sarka, prestefruga i Seljord skulle bli. Den 3.november s.å. vart dei vigde i Seljord av prosten Peder Povelsen."......

 

Ellers så byrjar den fyrste kyrkjeboka i Seljord frå 1654 med ein sjølvbiografi av Zacharias Schanke. Det er mogleg det kan vera opplysningar her.

 

 

Når det gjeld garden Århus i Seljord så trur den har lege der sidan før Svartedauen. Kan iallefall dokumenterast sist på 1500-talet.

 

Helsing Aslak

 

 

Jeg heller også mot at det nok har forekommet en aldri så liten forveksling ang. Trinepol-forbindelsen.

Enig! Maria Jørgensdatters tilknytning til navnet Trinepol må først finnes i primærkilder. Da først kan man være sikker på at hun faktisk bar dette navnet.

 

Enig der.

Endret Januar 9, 2015 av Trygve Knudsen