Gå til innhold
Arkivverket

[#7308] Gertz/Gerss i Bodø/Finland


Nina Karlsen
 Del

Recommended Posts

Her er debatten i DIS Norges slektsforum hvor jeg fant Hilda Mclean, som var en nøkkelperson i programmet om Halvdan Sivertsen og stilte sin egen slektsgransking til disposisjon for programskaperne:

 

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=44905&highlight=gerss

 

Her er det mer om Bethnal Green Workhouse:

 

http://www.workhouses.org.uk/BethnalGreen/

 

Denne er også verdt å se hvis man vil vite mer om fattighusene:

 

https://www.youtube.com/watch?v=_xQQwpHxT9o

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, hvordan gikk det videre med de to andre barna til Gerss, i Bodø?(?) Og er det noen som har fulgt linjene til Gerss sine barn i England, videre? Vi får håpe at det gikk bra med dem, så bra som det kunne, men de hadde jo ikke akkurat de beste forutsetningene, tvertom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldre familiehistorie (fra Wikipedia):

"... Karl Joakim von Beetzen (1 November 1698 in Stralsund, Swedish Pommern, 12 July 1772 in Lanehed, Bokenes, Sweden). He was married to Anna Helena Giers about 1725. They had 14 children. The first one was Johan Kristoffer von Beetzen (November 1725 in Ballabo, Vesterlanda, Sweden, 19 May 1795 in Mariefred, Sweden)

Anna Helena Giers was born on 12 January 1707 and died on 7 April 1779 in Lanehed, Bokenes, Sweden. She was buried at the Bokenes Church on 27 April 1779. She was one of four children, and her father was the famous Ambjørn Giers who was born 1670 in Gøteborg, Sweden, and died 1745. Ambjørn Giers was buried at the Domkyrkans kyrkogård on 7 May 1745. He was in 1738 the head of the military leaders in Gøteborg, Sweden, and also the periodically Landshøvding in Gøteborg and Bohuslen. He was married to Britta Larsdotter 17 September 1701. She was born 1674 and died 1744 in Gøteborg (buried on the 17 February 1744 at the 'Domkyrkans kyrkogård'). Ambjørn Giers father is called Major A. Giers in the books since there is not so much information about him. Anyhow, Major A. Giers was married to Brita Ambjørnsdotter Syvia (born about 1637, died 19 April 1721 in Gøteborg, Sweden). He had four sons, Ambjørn Giers (1670, 1745), Nils Giers (1674, 1725), Eric Giers (1678, 1737) and he who is one of the fathers of the Russian branch, Lorentz Giers (1680, 1733) ...."

 

Fra svenske Anbytarforum [hans johansen]:  Jag vill dock gärna citera vad som står i anteckningsboken om Carl-Joachims hustru Anna-Helena Gjers. 

Citat 
Släkten Gjers (Giers) 
Ursprungligen Giers uppträder först i Bohuslän. Ehuru släkten, av vilken en gren enligt traditionen ska hava blivit adlad av Konung Karl XII för ett vapen liknande den år 1712 adlade men ej introducerade ätten von Geirs härstammande från den bekante krönikerskrivaren Egidius (?) Giers. Nämligen blå skjöld, en gyllene ström snett över skjölden mellan tvenne stjärnor av silver, i själva strömmen en blå. Något samband mellan dessa båda släkter kan dock inte spåras. 

Äldsta kända stamfadern var: Lorentz Giers född omkrig 1635, död 1697. Kapten vid Artilleriet i Bohus Fästning. Med hans båda söner: Ambjörn och Lorentz delade sig släkten i två grenar, en svensk och en rysk. 
Ambjörn Giers född omkring 1672, död 1741. Major vid Artilleriet med överstelöjtnants avsked. Hade sönerna Olof från vilken alla nu kända medlemmar av den svenska grenen härstammar och Gustaf född omkring 1710. Artillerikapten vars avkomlingar äro okända, samt dottern Anna Helena född 1707. Gift med Carl-Joachim von Beetzen född 1698. 
Olof Gjers (Giers) född 1708, död 1782. Major vid Artilleriet blev i sitt gifte med Anna Catharina Kirmert (Kirmaird) född 1710, död 1728, fader till den ende sone Gustaf Gjers. 
Från stamfaderns yngste son Lorentz Giers härstammar den ryska grenen, född omkring 1680. Han var 1704 kamrerare i Riga. Blev fången då staden samma år intogs av ryssarna. Följde därefter Lewnhaupts armé till Ukraina. Blev ånyo frigiven följde han som gereralkrigskassör armén i Norge 1718 och skall hava blivit adlad. Död 1734. Sonen Lorenz född 1718 - Direktör vid Svenska Ostindiska Kompaniet flyttade som svensk köpman till till St Petersburg 1750 död 1763. Hade i 1745 ingångna äktenskap med Anna Maria Hoffberg sönerna Ferdinand Lorenz född 1755 död 1798. Handlande i St Petersburg, vars gren, en son och två döttrar återflyttade till Sverige, numera torde vara utgången. Samt Carl Cornelius född omkring 1750 död 1818. Först i polsk tjänst, sedermera ryskt hovåd och generaltulldirektör i Grodno. Gift med Sofia Ulf från Hamburg. Han efterlämnade sönerna: Fredrik född 1776 död 1842. Ryskt verkligt stadsråd och president i regeringen Podolien, vilken efterlämnade allenast en dotter. Samt Carl född 1777 död 1835. Ryskt stadsråd 
Konstantin född 1778 död 1840, ryskt stadsråd och Alexander född 1784, rysk generalmajor av Kavalleriet, vilka vardera efterlämnade flera söner, genom vilka släkten numera är vitt utgrenad i Ryssland. 
Den mest kände medlemmen var den framstående diplomaten Nikolaj von Giers född 1820 död 1895. Son av ovannämnda stadsrådet Carl von Giers och Anna Lüttke, vilken under åren 1872-75 var rysk envoyé vid hovet i Stockholm och sedermera 1882 rysk utríkesminister efter Furst Gortjakov med vilkens systerdotter Prinsessan Olga Kontakuzene han var gift. 


 

Eldre familiehistorie (fra Wikipedia):

"... Karl Joakim von Beetzen (1 November 1698 in Stralsund, Swedish Pommern, 12 July 1772 in Lanehed, Bokenes, Sweden). He was married to Anna Helena Giers about 1725. They had 14 children. The first one was Johan Kristoffer von Beetzen (November 1725 in Ballabo, Vesterlanda, Sweden, 19 May 1795 in Mariefred, Sweden)

Anna Helena Giers was born on 12 January 1707 and died on 7 April 1779 in Lanehed, Bokenes, Sweden. She was buried at the Bokenes Church on 27 April 1779. She was one of four children, and her father was the famous Ambjørn Giers who was born 1670 in Gøteborg, Sweden, and died 1745. Ambjørn Giers was buried at the Domkyrkans kyrkogård on 7 May 1745. He was in 1738 the head of the military leaders in Gøteborg, Sweden, and also the periodically Landshøvding in Gøteborg and Bohuslen. He was married to Britta Larsdotter 17 September 1701. She was born 1674 and died 1744 in Gøteborg (buried on the 17 February 1744 at the 'Domkyrkans kyrkogård'). Ambjørn Giers father is called Major A. Giers in the books since there is not so much information about him. Anyhow, Major A. Giers was married to Brita Ambjørnsdotter Syvia (born about 1637, died 19 April 1721 in Gøteborg, Sweden). He had four sons, Ambjørn Giers (1670, 1745), Nils Giers (1674, 1725), Eric Giers (1678, 1737) and he who is one of the fathers of the Russian branch, Lorentz Giers (1680, 1733) ...."

 

Fra svenske Anbytarforum [hans johansen]:  Jag vill dock gärna citera vad som står i anteckningsboken om Carl-Joachims hustru Anna-Helena Gjers. 

Citat 
Släkten Gjers (Giers) 
Ursprungligen Giers uppträder först i Bohuslän. Ehuru släkten, av vilken en gren enligt traditionen ska hava blivit adlad av Konung Karl XII för ett vapen liknande den år 1712 adlade men ej introducerade ätten von Geirs härstammande från den bekante krönikerskrivaren Egidius (?) Giers. Nämligen blå skjöld, en gyllene ström snett över skjölden mellan tvenne stjärnor av silver, i själva strömmen en blå. Något samband mellan dessa båda släkter kan dock inte spåras. 

Äldsta kända stamfadern var: Lorentz Giers född omkrig 1635, död 1697. Kapten vid Artilleriet i Bohus Fästning. Med hans båda söner: Ambjörn och Lorentz delade sig släkten i två grenar, en svensk och en rysk. 
Ambjörn Giers född omkring 1672, död 1741. Major vid Artilleriet med överstelöjtnants avsked. Hade sönerna Olof från vilken alla nu kända medlemmar av den svenska grenen härstammar och Gustaf född omkring 1710. Artillerikapten vars avkomlingar äro okända, samt dottern Anna Helena född 1707. Gift med Carl-Joachim von Beetzen född 1698. 
Olof Gjers (Giers) född 1708, död 1782. Major vid Artilleriet blev i sitt gifte med Anna Catharina Kirmert (Kirmaird) född 1710, död 1728, fader till den ende sone Gustaf Gjers. 
Från stamfaderns yngste son Lorentz Giers härstammar den ryska grenen, född omkring 1680. Han var 1704 kamrerare i Riga. Blev fången då staden samma år intogs av ryssarna. Följde därefter Lewnhaupts armé till Ukraina. Blev ånyo frigiven följde han som gereralkrigskassör armén i Norge 1718 och skall hava blivit adlad. Död 1734. Sonen Lorenz född 1718 - Direktör vid Svenska Ostindiska Kompaniet flyttade som svensk köpman till till St Petersburg 1750 död 1763. Hade i 1745 ingångna äktenskap med Anna Maria Hoffberg sönerna Ferdinand Lorenz född 1755 död 1798. Handlande i St Petersburg, vars gren, en son och två döttrar återflyttade till Sverige, numera torde vara utgången. Samt Carl Cornelius född omkring 1750 död 1818. Först i polsk tjänst, sedermera ryskt hovåd och generaltulldirektör i Grodno. Gift med Sofia Ulf från Hamburg. Han efterlämnade sönerna: Fredrik född 1776 död 1842. Ryskt verkligt stadsråd och president i regeringen Podolien, vilken efterlämnade allenast en dotter. Samt Carl född 1777 död 1835. Ryskt stadsråd 
Konstantin född 1778 död 1840, ryskt stadsråd och Alexander född 1784, rysk generalmajor av Kavalleriet, vilka vardera efterlämnade flera söner, genom vilka släkten numera är vitt utgrenad i Ryssland. 
Den mest kände medlemmen var den framstående diplomaten Nikolaj von Giers född 1820 död 1895. Son av ovannämnda stadsrådet Carl von Giers och Anna Lüttke, vilken under åren 1872-75 var rysk envoyé vid hovet i Stockholm och sedermera 1882 rysk utríkesminister efter Furst Gortjakov med vilkens systerdotter Prinsessan Olga Kontakuzene han var gift. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christiane Parelius, som han også fikk barn med, var datter av presten Steen Parelius i Astafjord. Barnet ble døpt i 1818 og kalt Stenette Sophia. Hun ble gift og har etterkommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sambygding som er en ivrig slektsforsker, men som av forskjellige grunner ikke vil ha navnet sitt på nettet. Han har sendt meg en mail og ber meg legge inn følgende:

 

"Dette løste utfordringen jeg hadde med å lokalisere Carl Johan Gerss, Høyholmen i Bodin.

 

I min database har jeg Gerss tredje jomfru i Norge, før han rømte tilbake til London.

 

Han gapte nok litt for høyt da han ”slo kloa” i en 18 år gammel lensmannsdatter, og dette er nok bakgrunnen for at amtmannen skriv om at han bedrev hor.

 

Se nederst på siden.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9659&idx_id=9659&uid=ny&idx_side=-115

 

Moren til Stenette Sophia var Christiana Elisabeth Parelius, født 1799 på Slagstad i Bjarkøy, hvor faren Steen Parelii var lensmann og gift med Signhild Marie Christensdatter fra Slagstad. Hun hadde en eldre søster også født i på Slagstad. Faren ble lensmann i Tranøy og flytter til Dyrøy hvor Christiana Elisabeth fikk to yngre søstre.

 

Christiana Elisabeth Parelius far Steen Pareli døde 3 april 1818 i Bodø, og det forklarer litt av hvorfor Christiana Elisabeth møtte Gerss i 1818.

 

Etter farens død har moren flyttet tilbake til Ibestad i Troms, mest sannsynlig til Selset og Christiana Elisabeth fødte sikkert Stenette Sophia der.

 

I følge presten i Tromsø blir moren titulert "jomfru" da hun giftet seg med en snekkermester i Tromsø, som hun fikk fire barn med:

 

Permanent sidelenke se nr 8 : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9702&idx_id=9702&uid=ny&idx_side=-191

 

Christiana Elisabeth tok med seg datteren Stenette Sophia med til Tromsø hvor hun ble gift to ganger. Begge ektemennene var enkemenn og hun fikk fem barn med første ektemannen, hvorav tre døde før kirkedåpen, og to barn med andre ektemannen.

Det er derfor sannsynligvis fire etterkommere av Carl Johan Gerss datter Stenette Sophia som har Tromsø som opphavssted."

Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, hvordan gikk det videre med de to andre barna til Gerss, i Bodø?(?) Og er det noen som har fulgt linjene til Gerss sine barn i England, videre? Vi får håpe at det gikk bra med dem, så bra som det kunne, men de hadde jo ikke akkurat de beste forutsetningene, tvertom...

 

Sønnen Titus havnet i Sverige, men så vidt jeg husker ble han aldri gift. Han skal være å finne i folketellingene 1880 og 1890... jeg har ikke helt oversikten her og nå. Ellers har vel Hilda hatt problemer med å finne barna i folketellingene i England etter 1841. 

 

Dessuten kom det ikke fram i programmet at det også var en datter i ekteskapet med Sophia Ainsley som het Elizabeth, født 1810.

 

Carl Johan Gerss hadde en bror som het Jacob Wilhelm og han var arkitekt:

 

https://sv.wikipedia.org/wiki/Jacob_Wilhelm_Gerss

 

Carl Johan ble født i Mustasaari, Wasa i 1779:

 

http://hiski.genealogia.fi/hiski/5tflm2?se+0227+kastetut+17503

 

Moren hans døde av lungsott i Stockholm - jeg husker ikke helt årstallet. 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hello Everyone,

 

The document linked above was written by me while waiting for a delayed flight at Heathrow Airport. With six hours to spare, and using an airport computer, I decided to enter a competition ran by the Society of Australian Genealogists on the topic of "The blackest sheep in my family flock was ...." which was very appropriate since Carl Johan Gerss was my 4x great-grandfather.

 

Hilda Maclean

Brisbane, Australia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hello Hilda!

 

Welcome to the User's Forum! You did so great in the program and what would the program be without you! I have got positive response from everyone I have been talking with the last days. 

 

But was it ever mentioned that Gerss had a daughter Elizabeth in his marriage with Sophia? It's just a minor detail, but people have asked me if he had any children in that marriage too...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen Titus havnet i Sverige, men så vidt jeg husker ble han aldri gift. Han skal være å finne i folketellingene 1880 og 1890... jeg har ikke helt oversikten her og nå. Ellers har vel Hilda hatt problemer med å finne barna i folketellingene i England etter 1841. 

 

Dessuten kom det ikke fram i programmet at det også var en datter i ekteskapet med Sophia Ainsley som het Elizabeth, født 1810.

 

 

 

Elizabeth Gerss was baptised at the Pell Street, Independent Congregation, Stepney, London on 7 February 1810. She was buried at St Olave's, Hart Street (where her parents married) on 10 March 1810. This is the church yard shown at the start of the London segment of the program.

 

Carl Johan Gerss had a total of six children with Mary Chaloner. The eldest of these, Charles John Gerss was born in Finsbury Circus, London on 24 April 1827. He is not with the family in the 1841 census and when Gerss was being admitted to the Bethnal Green Workhouse in July 1843, he told the Board of Guardians that his (then 16 year old) son was in Sweden. I have not been able to trace him further.

 

The next child is Mary Gerss, born 13 March 1829, in Clerkenwell, London. She is with the family in the 1841 census and admitted to the Bethnal Green Workhouse in July 1843 with her father. She was baptised with her younger brothers Gustavus, Titus and Erick at St Matthew, Bethnal Green, on 1 December 1843. They were all given their mother's surname Chaloner as a middle name.  I have not been able to trace her further.

 

The couple had not had their children baptised as they were not married. Gerss told the Bethnal Green guardians that he and Mary Chaloner had been married in Jersey, where Gerss appeared to have lived for a period in the early 1820s before returning to London. The Guardians found that this marriage had not taken place; besides, Sophia, Gerss's legal wife did not die until 1830.

 

Anyway, back to the English children. The third child was William who was born in October 1831 and died on 13 May 1841 (just weeks before the 1841 census) of a scrofula abscess and was buried on 21 May 1841 at the Wick Lane burial ground in the parish of St Matthew, Bethnal Green.

 

The next son was Gustavus Adolphus Gerss born on 14 April 1834 in Shoreditch, London. He is with the family in the 1841 census. He is baptised with the rest of his surviving siblings in December 1843. The next record of him is as an 11 year old apprentice in the English merchant navy. He is still in the merchant navy in 1856. I have not found him in any UK census after 1841. This is the aspect I am currently researching.

 

Then there was Titus Chaloner Gerss who was born on 2 January 1836 in Shoreditch, London. He was named after Titus Chaloner, a relative of his mother who was at one time the Mayor of the city of Chester. It was to Chester the Bethnal Green Workhouse Guardians decided to send the children after the death of their father. I have not found evidence yet that they actually arrived there. Titus went to Sweden but moved on to Denmark in 1856 before returning to Sweden where he married Sofia Liljedahl in Ystad on 25 February 1865. The marriage ended in divorce. I last find Titus in the 1890 Swedish Census in Kristianstad. I don't know yet if he left any descendants.

 

The youngest child is Erick born in Hackney, London on 12 July 1839. He is with the family in the 1841 census and is probably the child baptised as Richard Chaloner Gerss with his siblings at Bethnal Green in December 1843. I have not found any further trace.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.