Gå til innhold
Arkivverket

Bjørn Baltzersen Moskenes og hans familie og slekt.


Erlend E. Mæhlum
 Del

Recommended Posts

Her er info om at hustrue Beretes lagverge og dattermand er Daniel Lucasen Surland (Sørland) https://goo.gl/photos/jXkNuoibPipxNbXJ7

Daniel var gift med Sara Mortensdatter, dødsfall nevnt tidligere i debatten.

 

Beret døde mellom 1702-04.

 

Jeg leste et sted for en tid tilbake om at en del av Sørland hørte til Vetterøy som altså ligger rett utenfor Bodø.Jeg lurte på om dette var kirkegods,og hvordan det har gått til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

#24

Torsten Erichsens formann i embetet var Morten Rasmussen, sogneprest til Værøy 1648-1661. Har det blitt foretatt noen nærmere forskning rundt han? Han peker jo seg ut som en god farskandidat til Berthe Erichsdatter sine tre døtre.

 

Register over prester i Lofoten og Vesterålens prosti

 

Spørs om ikke Birgitte Erichsdatter kan ha hatt et ekteskap før Morten Rasmussen.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0037/0002/0004, Kirkeregnskap: Lofoten prosti, Nordlandene, Lofoten, 16490624-16520624, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20973/11/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080919640516.jpg

Her er det en Birgitte Erichsdatter sl: Pouell Nielsens etterleverske som er skyldig til kirken i forbindelse med kirkeregnskapene. Hun kan i mitt hode godt tenkes å være identisk med den Birgitte Erichsdatter som sannysnligvis da var gift med de 2 prestene Hr. Morten Rasmussen og Hr. Torsten Erichsen.

 

Poffuel Nielsen førte i hvert fall Flakstad kirkes regnskaper i årene 1635-37.

 

post-1909-0-83699000-1442166166_thumb.jpg

 

 

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fristende å tro tro at dette er samme dame. Dersom det er så må hun ha blitt gift ung og blitt enke fort, altså rundt 1637. De tre barna til Birgitte og Morten er ant. født på 1650-60- tallet. Det er bare datteren Sara som er angitt med årstall når hun døde og hun levde ca 1657-1711. 

Hvis man kan anta at Birgitte var i tidlig 20-årene når hun ble enke, så kan man anta fødselsår ca. 1615. Hun er i såfall da antagelig over 40 nå hun fikk barn og blir nærmere 90 år gl. og ganske oppegående når hun døde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#52ff

Siden temaet kom opp igjen er det på sin plass å ta med at det er avvik mellom NSF sitt presteregister (#28) og Geistligheten av Dahl når det gjelder virketiden til Morten Rasmussen i Værøy; 1648-1661 mot 1649-1657. Dahl har rett, han skriver:

 

1649-1657

Morten Rasmusen

«Han er nevnt som prest her i kirkeregnskapet for Verøy kirke i årene 1649-1656 han var da kirkeverge. I kirkeregnskapet for 1658-1661 heter det at Sl.Hr Morten Rasmussen skyldte kirken 22 rdl.»

 

Om ettermannen står dette:

 

1658-1677

Torsten Eriksen

 «Han er nevnt som prest her i kirkeregnskapene for Verøy kirke i årene 1658-1661. Det heter i regnskapet at Hr Torsten hadde reist til Trondheim for å la seg ordinere. Han undertegnet manntallet herifra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13/7 1671. Han må ha vært prest til i 1677 for da ettermannen ble utnevnt heter det at han ble utnevnt for den avdøde Hr Torsten. (NK II.s.202)

 

I amtregnskapets familieskatt i 1675 betalte han for seg, sin kone og tre døtre (#29). Han er også oppført med odelsgods, 1 våg i Marstad, 1 våg i Sørland og 2 våg i Nordland».

---

De tre gårdene nevnes også i skiftet etter Anne Hansdatter i 1743 (Marstad må være skrivefeil for Moestad/Mostad) (#1). Her er gårdene i matrikkelen 1647 for Værøy (det er flere gårder med samme navn). Kanskje kan vi finne ut om Hr Morten også hadde hatt eierskap i disse gårdene.

 

Hvis Morten Rasmusen var far til Birgitte (Berte/Berit) Eriksdatter sine tre døtre må den yngste vært født senest 1658. Det betyr i så fall at Sara trolig var den yngste (f. ca 1657).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#52ff

Siden temaet kom opp igjen er det på sin plass å ta med at det er avvik mellom NSF sitt presteregister (#28) og Geistligheten av Dahl når det gjelder virketiden til Morten Rasmussen i Værøy; 1648-1661 mot 1649-1657. Dahl har rett, han skriver:

 

1649-1657

Morten Rasmusen

«Han er nevnt som prest her i kirkeregnskapet for Verøy kirke i årene 1649-1656 han var da kirkeverge. I kirkeregnskapet for 1658-1661 heter det at Sl.Hr Morten Rasmussen skyldte kirken 22 rdl.»

 

Om ettermannen står dette:

 

1658-1677

Torsten Eriksen

 «Han er nevnt som prest her i kirkeregnskapene for Verøy kirke i årene 1658-1661. Det heter i regnskapet at Hr Torsten hadde reist til Trondheim for å la seg ordinere. Han undertegnet manntallet herifra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13/7 1671. Han må ha vært prest til i 1677 for da ettermannen ble utnevnt heter det at han ble utnevnt for den avdøde Hr Torsten. (NK II.s.202)

 

I amtregnskapets familieskatt i 1675 betalte han for seg, sin kone og tre døtre (#29). Han er også oppført med odelsgods, 1 våg i Marstad, 1 våg i Sørland og 2 våg i Nordland».

---

De tre gårdene nevnes også i skiftet etter Anne Hansdatter i 1743 (Marstad må være skrivefeil for Moestad/Mostad) (#1). Her er gårdene i matrikkelen 1647 for Værøy (det er flere gårder med samme navn). Kanskje kan vi finne ut om Hr Morten også hadde hatt eierskap i disse gårdene.

 

Hvis Morten Rasmusen var far til Birgitte (Berte/Berit) Eriksdatter sine tre døtre må den yngste vært født senest 1658. Det betyr i så fall at Sara trolig var den yngste (f. ca 1657).

 

Inger får sønnen Bjørn ca 1686 (15 år i 1701) og datteren Berthe ca 1690 (hun får sitt første barn i 1711), så jeg tror ikke hun kan være født så lenge etter 1650. Mannen Balzer var født ca 1655.

Riborg får den første sønnen rundt 1688, og siste sønn i 1695. 

Sara får ant. siste sønn Morten i 1696. 

 

Alle tre må jo være født på 1650-tallet, de må ha kommet på rekke og rad før Morten døde. 

 

Så må disse prestedøttrene ha brukt lang tid på å gifte seg. 

 

Dersom Birgitte Erichsdatter er den samme som er gift med Povel Nielsen, kan det jo også ha vært noen barn der også, men det er vel vanskelig å finne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#52ff

Siden temaet kom opp igjen er det på sin plass å ta med at det er avvik mellom NSF sitt presteregister (#28) og Geistligheten av Dahl når det gjelder virketiden til Morten Rasmussen i Værøy; 1648-1661 mot 1649-1657. Dahl har rett, han skriver:

 

1649-1657

Morten Rasmusen

«Han er nevnt som prest her i kirkeregnskapet for Verøy kirke i årene 1649-1656 han var da kirkeverge. I kirkeregnskapet for 1658-1661 heter det at Sl.Hr Morten Rasmussen skyldte kirken 22 rdl.»

 

Om ettermannen står dette:

 

1658-1677

Torsten Eriksen

 «Han er nevnt som prest her i kirkeregnskapene for Verøy kirke i årene 1658-1661. Det heter i regnskapet at Hr Torsten hadde reist til Trondheim for å la seg ordinere. Han undertegnet manntallet herifra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13/7 1671. Han må ha vært prest til i 1677 for da ettermannen ble utnevnt heter det at han ble utnevnt for den avdøde Hr Torsten. (NK II.s.202)

 

I amtregnskapets familieskatt i 1675 betalte han for seg, sin kone og tre døtre (#29). Han er også oppført med odelsgods, 1 våg i Marstad, 1 våg i Sørland og 2 våg i Nordland».

---

De tre gårdene nevnes også i skiftet etter Anne Hansdatter i 1743 (Marstad må være skrivefeil for Moestad/Mostad) (#1). Her er gårdene i matrikkelen 1647 for Værøy (det er flere gårder med samme navn). Kanskje kan vi finne ut om Hr Morten også hadde hatt eierskap i disse gårdene.

 

Hvis Morten Rasmusen var far til Birgitte (Berte/Berit) Eriksdatter sine tre døtre må den yngste vært født senest 1658. Det betyr i så fall at Sara trolig var den yngste (f. ca 1657).

Hvor får man tak i Svein Tore Dahl sin bok ; 

Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 ? På Najonalabiblioteket kommer dette frem som metadata.Hvor kan man få kjøpt denne boka?

 
 
Endret av Gunn Elin Pedersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#57

Det vet jeg dessverre ikke, kanskje på et antikvariat? Jeg forhåndsbestilte bøkene av Dahl da de var under produksjon og har hatt stor glede av dem. De to bøkene om embetsmenn kom ut i 1999 og boka om geistligheten i 2000. Den siste vises kun som metadata på nb.no trolig fordi den er for ny.

 

Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 : en liste over lensherrer, lagmenn, borgermestre, rådmenn, byfogder, tollere, fogder, sorenskrivere etc som var i funksjon i Midt-Norge i tiden 1536-1660

 

Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700

 

 

PS: Hvis du skriver rett i boksen nederst i tråden slipper du å sitere innlegget du svarer på, evt. kan du redigere bort det som ikke behøver og siteres, kun ta med det som er relevant. Da blir ikke innleggene og tråden lengre enn nødvendig. Ellers er det fint å starte innlegg ved å henvise til innlegget du svarer på. Håper du ikke føler deg støtt av rådet – det er godt ment :-)

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#56

Enig, hvis rett far er funnet, noe jeg tror, var søstrene rundt 10 år for sent ute med giftermål. Hvorfor er ikke godt å si, men kanskje pga dårlig økonomi. Stefar og forsørger Torsten Eriksen døde jo 1675/76.

Hr Morten og Berthe (Birgitte?) kan godt hatt flere barn som var eldre og som var flyttet hjemmefra ved familieskatten i 1675. Finnes det Mortenssønner eller -døtre i nærheten som mangler foreldre?

 

Kan Morten Rasmussen være Martinus Erasmius Bogonianus  som er immatrikulert 1636 ? http://www.genealogi.no/kilder/studentmatrikler/kbh_1749_1602/B-S-B1-101-200OCR.pdf

Så igjennom skiftet etter Anne Hansdatter på nytt og en sølvskje var merket;  H.M.R.S:B og B.D.E.S

Kan det står for Hr. Morten RasmuSen B?

 

Ved utsendinger og fullmakter til prins Kristians hylling i 1656 finner vi sognepresten i Værøy, Morten Rasmussen som én av underskriverne. Han underskrev uten slektsnavn, slik vi ser at et par av de andre gjorde. Det utelukker ikke at han kan være studenten som ble ført med tilnavnet Bogonianus, og at sølvskjeens initialer står for paret Morten Rasmussen og Berthe Eriksdatter (bokstaven D og E er trolig byttet om av skriveren), men det viser at han ikke hadde et «innarbeidet» slektsnavn.

 

Lofotens provsti, 29. mai.

(orig. med 5 segl og 5 egenh. underskrifter.)

 

Vi underskrefne præstemænder och Guds ordz tienere udi Loffodens proustie, fuldmechtiger hæderlige och vellerde mand her Claus Mogenßøn Blix, vice pastorem til Buxnes gield, at reyse til hans førstelige naades printzens hylding, som, cum bono Deo, udi Christiania den 21 julij anno præsenti solenniter skeer och holdis, och medt den anden hæderlige geistlige orden af Trundhiembs bispestift at hylde i den hellige Trefoldighedz nafn vor allernaadigste herre och printz, højborne første och herre hertug Christian, och at giøre hans mayestet och høihed paa voris vegne plichtige jurament och ed til al troskab hørsomhed och lydighed i Herrens nafn etc.

Actum Haßels præstegaard den 29 maij 1656.

 

          L.S.                                         L.S.                                         L.S.

Niels Simonßøn Viby             Peder Erikßøn Blix,                Morten Raʃmußøn,

      egen hand                               e. haandt                                m. ppria

 

   L.S.                                                    L.S.

      Mogens Hanßøn                                Nielß Oluffzen

 m.m.                                                   m.m.

 

(Paa bagsiden: Veʃteraalens oc Loffodens provsties fuldmact.)

 

Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. 2/2

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#57

 

PS: Hvis du skriver rett i boksen nederst i tråden slipper du å sitere innlegget du svarer på, evt. kan du redigere bort det som ikke behøver og siteres, kun ta med det som er relevant. Da blir ikke innleggene og tråden lengre enn nødvendig. Ellers er det fint å starte innlegg ved å henvise til innlegget du svarer på. Håper du ikke føler deg støtt av rådet – det er godt ment :-)

Det er enda godt at noen forteller hvordan det kan gjøres.Jeg prøvde litt forskjellig,og behøver nok trening.

Jeg er ute etter alle kilder fra 1500-1600,og første halvdel av 1700 tallet som berører Værøy.Jeg har alle kildene tilknyttet Lofoten i oversikten fra Børje Jonsson,Trekilen.Reinert Svendsen,Øyfolket.

 

Nå vil jeg forsøke å få kjøpt de bøkene jeg ikke får frem på Nasjonalbiblioteket.

 

Jeg blir veldig glad for de opplysningene som kommer frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#60

Gunn Elin, jeg har vært i kontakt med Nasjonalbiblioteket angående boka Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 av Svein Tore Dahl, og jeg fikk til svar: «Boka er ikke digitalisert ennå. Jeg har bestilt den til digitalisering, så får vi se når den dukker opp!»

 

Bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er Povel Nielsen nevnt i 1637 som fogd over Lofotens fogderi;  http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20712/13/ Det må vel antas å være samme mann som fører kirkeregnskapet. Bekreftes forøveri her: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20790/20/. Tydeligvis var han fogd fra 1628 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20503/16/

Uten at jeg skal påstå noe mer, men det kan jo være at Synøve Povelsdatter gm Edias Johansen på Ytter Sand er ei datter her.

 

Endret av Erlend E. Mæhlum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan Morten Rasmussen være Martinus Erasmius Bogonianus  som er immatrikulert 1636 ?

http://www.genealogi.no/kilder/studentmatrikler/kbh_1749_1602/B-S-B1-101-200OCR.pdf

 

Morten Rasmussen Bogense var gjerne bror til Hans Rasmussen Bogense som ble immatrikulert året før:

S. 126: 4. mai 1635 «Iohannes Erasmi Bogonianus» fra E schola Otthon.

 

Disse to kan være sønner av Rasmus Hansen Bogense, sogneprest til St. Jørgens og Sørup fra 1606, Sunds Herred, Svendborg Amt, Fyens Stift. Om han døde i 1613 ser ut til å være noe usikkert.

Kilde: Wiberg præstehistorie

Student i 1595 - "Erasmus Johannis Bogonianus".

Studenterne ved Københavns Universitet 1479-1602

 

Hr Rasmus kan igjen være sønn av Hans Jespersen, sogneprest til Bogense (St. Nicolai) og Skovby (St. Mortens) 1543-1584, Skovby Herred, Odense Amt, Fyens Stift.

Kilde: Wiberg præstehistorie

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#64

Ifølge Wiberg ble Hans Rasmussen sogneprest i 1641 i Eilby og Meelby, Skovby Herred, Odense Amt, Fyens Stift.

Han var født 1608 i Bogense og ble i 1643 avsatt fordi hans kone nedkom kun 12 uker etter bryllupet. Han ble benådet og ble ca 1643 kapellan i Vigerslev og Veflinge. Han døde eller ble forflyttet ca 1647.

Hvis det stemmer at han var født i 1608 var han en del eldre enn studenter normalt sett var. Kanskje Tredveårskrigen var en årsak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Legger inn link til liktalen etter Gregers Windekilde som var gift med Riborg Mortensdatter http://www.nb.no/nbsok/nb/3c2d82cc369a7c1345b02ed521526d59?index=6#5

Michel Biørnsen som skrev liktalen omtaler Gregers som svoger. Nå er vi jo ganske sikre på at Baltzer, broren til Michel var gift med søster av Riborg. så kanskje det kvalifiserte til svoger den gangen? Ellers så må det være noe annet slektsskap inn i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.