Gå til innhold
Arkivverket
Leif Salicath

Biskop Christen Schmidt 1727-1804

Recommended Posts

Leif Salicath

Han ble døpt 22.feb.1727 i Vinger og døde 6.okt.1804 begr. 15.okt.1804 fra Oslo Hospital http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7401&idx_id=7401&uid=ny&idx_side=-243

 

Han ble gift i 10. jun.1759 i Hof, Hedmark http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9159&idx_id=9159&uid=ny&idx_side=-99, med Petronelle Sørensdatter Lemmich 1734-1798 datter av sogneprest i Hof, Søren Sørensen Lemmich.  Han selv var sønn av sogneprest til Vinger, Hans Jacob Schmidt 1687-1747 og Alhed Sørensdatter Lemmich 1701-1742. 

 

Står det hvor Christen Schmidt "kom fra" i kb for vielsen? Jeg klarer ikke lese det godt nok.

 

Christen Schmidt ble gift 2) i 1803 med sin husbestyrerinne Ingeborg Catharina Birkenbusch 1778-1856. Se http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&ved=0CCYQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.asbjorn.info%2Fkristiansand%2FSider%2FBiografier%2FBretteville%2FChristian_%2520Zetlitz_Bretteville.htm&ei=JLDIVLyfJYPgywPYvIEg&usg=AFQjCNGk41hxCc6NF4B8gJj8D6UJenwK_w&bvm=bv.84607526,d.bGQ

 

Jeg finner lite eller nesten ingenting om biskopen og trenger hjelp for å finne noe om hans karierre og evt. barn.

 

 

Endret av Leif Salicath

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Hans foreldre var Hans Jacob Schmidt og Alethe Lemmich.

Christen Schmidt døpt 22 februar 1727 på Vinger i Hedmark.

Død 1804 og begravet 15 oktober i Gamlebyens kirkegård i Oslo.

Jeg har hans barn og hans 2) ekteskap.

 

Skal jeg sende deg det, eller skal jeg legge det ut her.

 

Han var Biskop i Oslo.

Han var Prost i Nebbelunde i Lolland i Danmark når han giftet seg med Petronelle Lemmich.

 

Jeg gjentok visst en del som du allerede visste.

 

Endret av Wenche Hillstrand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Christen Schmidts barn.

1. Hans Jacob Christensen Schmidt født 1761 i Rødby i Danmark. Konfirmert 6 april 1777 i Oslo Hospital/Gamlebyen. (Se side 92 over Oslo Hospital/Gamlebyen 1734-1818).
Død 1814 på Hof i Hedmark.(usikker ikke funnet). Gift 24 juni 1790 på Hof i Hedmark med Anne Elisabeth Schultz. (Se side 7 over Hof 1790-1815). De hadde ingen barn.
2. Aleth Christine Christensdatter Schmidt født 13 juni 1768 i København og døpt 20 juni 1768 i Hof og Slottskirken i København. (Se København, Sokkelund, Hof og Slottskirken (Ny utgave) 1755-1776 Opslag 94).
Konfirmert 5 oktober 1783 i Oslo Hospital/Gamlebyen. (Se side 93 over Oslo Hospital/Gamlebyen 1734-1818).
3. Fredrik Christensen Schmidt født 27 mai 1771 i Asminderød, Fredriksborg i Danmark og døpt 31 mai 1771 i Asminderød, Fredriksborg. (Se Fredriksborg, Lynge-Kronborg, Asminderød (Ny utgave) 1758-1778 Opslag 81).
Død 17 februar 1840 i Himmelev, Roskilde og begravet 24 februar 1840 i Himmelev, Roskilde. (Se Roskilde, Sømme, Himmelev,(Ny utgave) 1814-1853 Opslag 159).
Han var Prost og Salmedikter. Han var også Sogneprest til Eiker. Gift  10 januar 1799 i Oslo Hospital/Gamlebyen med Maren Elisabeth Mathea Oppen.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7401&idx_id=7401&uid=ny&idx_side=-172

Ekteskapet mellom Fredrik Schmidt og Maren Elisabeth Oppen

 

Endret av Wenche Hillstrand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Tusen takk, Wenche.

 

Da må han ha kommet til Christiania før 1777, jfr. konfirmasjonen til sønnen Hans Jacob i Oslo Hospital.  Når ble han biskop og var han prest / prost for Oslo Hospital først?  Jeg har sett ham nevnt som biskop for Akershus (ikke Christiania), men med usikker kilde.

 

Hustruen Petronelle Sørensdatter Lemmich skal være død i sept. 1798 og jeg finner henne ikke i Oslo, Løten eller Eiker, men synet er ikke så godt som det var.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Takk igjen, Wenche.

 

Hun var ikke lett å se, nei.

 

Nå fant jeg også oversikt over biskopene, http://www.fagsider.org/kirkehistorie/tabell/biskoper.htm og Christen Schmidt var biskop i Oslo bispedømme fra 1772 til 1804, dvs. i hele 32 år som få andre oppnådde.

Endret av Leif Salicath

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058217000003

i 1801 tellingen hadde de barnebarnet til hans bror Søren Lemmich og hans 2 kone Birgitte Bæver
boende hos seg Petronelle Christiana. Hennes far var Organist Johannes Hertz og Ahlet Maren Petronelle Lemmich.

 

Han heter Søren Schmidt og ikke Lemmich. Feil fra min side

Endret av Wenche Hillstrand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Dette var nytt stoff.  Hadde biskopen en bror som het Søren Lemmich Schmidt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kmg

Broren er døpt Søfren og begraves som Søren Schmidt.


Takk igjen, Wenche.

 

Hun var ikke lett å se, nei.

 

Nå fant jeg også oversikt over biskopene, http://www.fagsider.org/kirkehistorie/tabell/biskoper.htm og Christen Schmidt var biskop i Oslo bispedømme fra 1772 til 1804, dvs. i hele 32 år som få andre oppnådde.

 

Tja, han ble utnevnt i 1773 og reiste til Christiania 1774 om jeg ikke tar mye feil.
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9127&idx_id=9127&uid=ny&idx_side=-210

Søren Hansen Schmidt født på Vinger og døpt 27 juli 1723. Du finner han midt på høyre side

 

Skrev Søren Lemmich på foregående innlegg, feil fra min side. Han het selvsagt Søren Schmidt.  

Tenkte på Lemmich, så da skrev jeg feil.

Endret av Wenche Hillstrand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Hei Leif

 

Kan sende deg på mail full oversikt over Søren Hansen Schmidt og hans 2 koner og barn, hvis du vil.

Blir litt mye å legge ut her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Hei Leif

 

Kan sende deg på mail full oversikt over Søren Hansen Schmidt og hans 2 koner og barn, hvis du vil.

Blir litt mye å legge ut her.

 

Takk igjen, Wenche.

 

Nei takk, jeg trenger egentlig ikke bror til biskopen.  Det var bare det at jeg hadde mange Søren Lemmich fra før og da er det lett å blande sammen.  Jeg noterer allikevel ham og det som er fremkommet.

 

Takk også til Geir.

 

Endret av Leif Salicath

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Greit Leif.

 

Geir vet du når datteren til Biskop Christen Schmidt- Ahlet døde.

Henne har jeg ikke funnet.

 

Eller om noen annen vet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Paal Sørensen

Hei

Hans Jacob Schmidt og Alhed Sørensdatter Lemmick skal også ha to døttre, Else (trolig født 9. november 1724) og Pertonelle føft 25. desember 1725. Men så er problemet: i boka Militærfamilen Hagemann av Axel Otto Hagemann opereres det med et forbehold om at Anna Maria Schmidt født 20. januar 1725 og gift med oberstløytnant Baltazar Christian Hagemann også er datter av sogneprest til Vinger Hans Jakob Schmidt og hustru Adelhed Sørensdatter Lemmick. Med forbehold om at Anna Maria kan være datter av fogd til Id og Marker, Peder Schmidt (1682?-april 1740) som også hevdes å være bror til Hans Jacob Schmidt. Ser vi på oppgitte fødselsdatoer er jo dette neppe mulig, men derspm Else er døpt og ikke født. november 1724 endrer tingene seg, kanskje...

 

Kjenner dere noe om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Det stemmer. Han fikk 2 stk Else Hansdatter Schmidt. En født i 1722 på Vinger -død samme år.

Else Hansdatter Schmidt født og døpt 9 november 1724 på Vinger.

Petronelle født og døpt 25 desember 1725 på Vinger.

Og 3 stk Anna Hansdatter Schmidt- den siste i 1731.

 

Jeg har notert 12 stk barn på Hans Jacob Schmidt og Alhed Sørensdatter Lemmich

men ingen Anne Marie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christian Heyerdahl

Jeg ser dette er en gammel tråd, men tenkte det kanskje likevel kunne være av interesse at Conradine Dunker gir flere glimt fra biskop Schmidts liv i sin erindringsbok Gamle Dage (ligger fritt på bokhylla.no), deriblant den burleske historien om hans annet ekteskap (s. 335: kapittelet som heter «En Geniestreg af Jomfru Birkenbusk»)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Morsomt.  Biskopen var 76 1/2 år gammel da han ble gift med Ingeborg Catharina Birkenbusch i nov. 1803.  Under ett år senere døde han (6.okt. 1804).

 

Hun er nevnt født 1778 og død i 1856 begge i Oslo datter av kjøpmann Fr. B.  Har noen funnet dato og sted?  Hun ble gift med daværende fullmektig senere undertollbetjent Lars Steensgaard f. c 1776 og død i 1847.  Visstnok mange barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johnny Øberg Henriksen

Ingeborg Catharina Birkenbush Ingeborg Catharina ble født 27.mars 1778. Hennes fars slekt kom fra Tisled i Danmark, antakelig fra Holstein, som da tilhørte Danmark. Hennes mor, Anna Sophie, døde i barselseng da Ingeborg ble født. Hennes far, kjøpmann Frederik Birkenbusch giftet seg igjen med jomfru Bølling. Hun ble en streng stemor for Ingeborg. Etter noen år kom Ingeborg til sin onkel, Mogens Thorsen. Ingeborgs mor var søster til Mogens Thorsen. Foreldrene deres var Ole Balle Thorsen (1744-1826) og Anna Knudsdatter Heftye (1757-1832). Mogens Thorsen var skipsreder, og er kjent for, sammen med sin hustru Elsbetha Heftye å ha etablert «Stiftelsen for verdige uforsørgede enker eller ugifte kvinner av den dannede klasse» og «Mogens Thorsen og hustrus understøttelse for sjømenn». Mogens Thorsen har fått en gate i Oslo oppkalt etter seg.

Ingeborg Catharina gikk i en god skole. Hun lærte alt om husstell og mangt og meget om håndarbeid. En del boklig lærdom hadde hun også, og det var ikke så vanlig blant kvinner den gangen. Hun fikk jobb som husbestyrerinne blant annet hos kjøpmann Bøgh. Ingeborg var altså veloppdragen, dyktig og arbeidsom. Hun var 21 år da hun fikk stillingen som husbestyrerinne hos biskop Schmidt. I slutten av 1803 giftet hun seg med den aldrende biskopen. 11 måneder senere var hun enke. Hun var 26 år og satt med disposisjonsretten over Vålerengen gård med store innmarker. Hun måtte være et godt parti for en ung mann. I 1806 giftet hun seg på nytt med den 30 år gamle Lars Steensgaard og fikk ti barn. 5 av disse døde som små. 1 døde som voksen (26 år). Av de fire som var igjen var det tre piker og en gutt, Martine, Jeanette Emilie, Ferdinanda Augusta Wilhelmine og Carl.

«Onde tunger» (Conradine Dunker ?) har antydet at Ingeborg var en slu kvinne som forledet biskopen til å fri.

Ingeborgs datter, Jeanette Emilie Bretteville, har fortalt følgende til familien:

- Biskopen var enkemann med voksen datter, som var snill, men hadde små evner. Sønnene var allerede embetsmenn. Dette var i begynnelsen av århundret (1800), og da ble biskopen og amtmannen ansett som de mest fornemme i hovedstaden. Min mor hadde vært hos biskopen i 4 år, da tjeneren en morgen kom med bud fra Hans Nåde, som biskopen dengang ble kaldt, at han ønsket å tale med jomfruen. Hun trodde det var noe med husholdningen. Da hun kom inn på hans kontor, spurte han henne om hun var forlovet, hvortil hun svarte et bestemt nei. «Kan De tenke Dem å gifte Dem med meg?» spurte biskopen. «De kan ikke elske meg, men De kan akte meg, og det må De også gjøre. Som min hustru kan jeg også sørge for Deres fremtid etter min død.»

Han var da 76 år, og måtte vel være av en alvorlig karakter, for han hadde sin likkiste stående ferdig i en korridor, som han passerte daglig. Mor ble naturligvis veldig forbauset da biskopen fridde, men hun hadde, som hun fortalte, slik ærefrykt for ham at hun kunne liksom ikke svare annet enn - ja- når han syntes det skulle være best for henne å inngå ekteskap. Hun hadde heller ingen grund til å angre på det i det korte året hun var gift med biskopen. Etter mors -ja- sa biskopen: «Nåvel, så gjør Dem ferdig. Klokken 11 står vognen for døren som skal bringe oss til kirken hvor presten venter.» Presten Sandberg var prest i Oslo og hadde vært hos biskopen om aftenen og ble anmodet om å være i kirken på den tid, da det muligens ville komme et brudepar. Det var underlige forhold den gang, og bortførelser og hemmelige giftemål var ikke sjeldne, men Sandberg hadde nok ikke ventet dette.

Etter middagen (bryllupsmiddagen) ga biskopen min mor 300 daler og ba henne dra inn til byen og kjøpe garderobe passende i hennes forandrede stilling. Datteren (biskopens) fulgte med henne. Mor sto alltid i et godt og kjærlig forhold til biskopens datter, som ikke ble gift, og som ikke sjelden kom hjem til oss.

Om året som bispinne vet jeg intet å berette uten om den siste aften. Som bispinne var mor kommet i et meget vennskapelig forhold til generalinne Vachnitz, som bodde skrå overfor bispegården i Platougården. Generalinnen hadde kommet for å høre hvordan det sto til med biskopen, som lå i forkjølelse, og etter å ha talt litt med ham, ble hun fulgt av mor til utgangsdøren. Her sto de og talte litt om at de håpet forkjølelsen snart måtte være over. Så kom tjeneren med beskjed fra biskopen at hun måtte komme opp til ham. Da mor kom til sengen, la han hastig sin hånd på hennes hode og velsignet henne og dermed var livet utslukt.

Vålerengen tilfalt mor som enkesete, i henhold til loven. Det var ordnet slik at hun skulle ha inntektene derfra like til sin død, uansett om hun giftet seg igjen. -

Ingeborg Catharina Steensgaard ble 78 år og fikk mange barnebarn. Hun døde 19.februar 1856.

Kilde: Anne Teppen, Vålerenga Historielag

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christian Heyerdahl

Det er morsomt å lese datterens vitnemål opp mot Conradine Dunkers fremstilling. Ifølge Dunker var det en løytnant Schilling som opprinnelig prøvde å få sin datter gift med biskopen, som på dette tidspunkt skulle være dement. Ingeborg skal så ha tatt hennes plass på bryllupsdagen, da bruden var forhindret (Det er dette Dunker kaller en Geniestreg). Familien Schellings motiv beskrives som økonomisk, det også – som enke ville datteren ha rett til en viss årlig sum (700 riksdaler) av den etterfølgende biskopens inntekter inntil hun ble gift. (Maa vistnok være en feiltagelse, kommenterer for øvrig Dunkers utgiver i en fotnote.)

Men hvorfor fikk Ingeborg beholde enkepensjonen som gift? Det har Dunker en forklaring på: Ingeborg ga den nye biskopen anledning til å kjøpe seg ut av den tyngende avtalen hvis han betalte henne halve summen (350 riksdaler) livet ut, enten hun giftet seg eller ikke. Man kan tenke at Conradine Dunker er vel fantasifull her, men det er et interessant faktum at Ingeborg selv finner det nødvendig å forklare hvorfor hun får enkepensjon livet ut, selv når hun er forsørget. Det var vel neppe fast praksis.

Endret av Christian Heyerdahl

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Enig med deg, Christian og mange takk til Johnny for en fantastisk fortelling. Jeg må si at jeg stoler mere på den enn på Conradine som hadde det med å "smøre tykt på".

 

Takk også for info om bispeenkens barn og andre vita.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Paal Sørensen

Her er også en artikkel:

 

Se person Conradine Dunker, født Hansteen for utfyllende opplysninger om Christen Smidt:

DET BEGYNTE EN GANG FOR MER ENN 200 ÅR SIDEN. En fortelling om Birkenbusch, Steensgaard, Bretteville og noen flere.

Av Anne Teppen
Historien handler om en biskop, en ung husholderske, en kontorist, noen unge jomfruer, den franske adel og annet fint folk, og en geskjeftig frue med stor interesse og kunnskap om livet i Kristiania omkring 1800. Sentralt i historien står gården Waalereng bedre kjent som Vålerengen Hovedgård eller Vålerenga prestegård som vi sier i våre dager.

For å sette oss i den riktige tidsepoken, kan vi nevne at den franske revolusjonen startet 14.juli 1789 og Napoleon Bonaparte kronet seg selv til keiser i 1804. I England var Horatio Nelson (1742-1810) den store sjøhelten som falt i slaget ved Trafalgar. I Amerika ble den verdifulle teen kastet i protest på havet i 1773. (The Boston Teaparty).

Den amerikanske uavhengighetserklæringen kom i 1776. I Norge utarbeidet Erik Pontoppidan et norgeskart i 1785.Vi gikk fra å være under Danmark til en union med Sverige, og vi vet alle hva som hendte på Eidsvoll i 1814. 9.oktober 1825 satte sluppen «Restauration» kurs fra Norge til New York med 53 immigranter.
I 1801 var det i sentrum av Oslo/Kristiania 8931 innbyggere, og totalt i Oslo/Kristiania/Aker bodde
det bare 16815 mennesker.

Christen Schmidt
Vi begynner med biskopen, Christen Schmidt. Uten han hadde denne historien ikke blitt knyttet til Vålerenga. Han ble født 22/2-1727 på Kongsvinger. Hans far het Hans Jacob Schmidt og var sogneprest i Vinger. Moren hans het Alethe Sørensdatter Lemmich. I 1759 giftet han seg med sin kusine Petronelle Lemmich, hvis far også var sogneprest. Christen tok teologisk embets-eksamen i Kristiania med laud. Han var først huslærer i Norge. Så reiste han ut som skipsprest og foretok to turer til Trankebar. Trankebar var en dansk koloni i India, sør for Madras på Coromandel kysten. Det tok 6 måneder hver vei med båt å komme dit. (Peter Anker fra Fredrikshald var generalguvernør der fra 1787 til 1801-1802 da britene overtok). 

Han var sogneprest på Lolland og i Asminderød på Sjelland. Den siste stillingen innebar også slottsprest på Fredensborg. Der spilte han en rolle i sammensvergelsen mot Struensee og ble utnevnt til dansk hoffprest. (Johan Friedrich Struensee, 1737-1772, ble sjef for den danske regjering i 1770, flyttet samme år inn på slottet og ble dronningens elsker. Ved siden av Struensees utfordrende reformpolitikk var hans forhold til kongeparet årsak til det hat som snart reiste seg mot han og som førte til at han ble styrtet ved et komplott, dømt til døden og henrettet i 1772.).


Fra 1773 og frem til sin død i 1804, var Schmidt biskop i Akershus. Han bodde i bispegården i Oslo (i Gamlebyen), og disponerte over Vålerengen hvor han likte seg godt. Oslo/Akershus bispedømme strakte seg helt til Røros og fra Svinesund til Lesjaskog, så det ble lange reiser for biskopen. Han hadde ord på seg for å være meget veltalende, men han var streng og ville i 1777 bruke gapestokk på «natteløbere». Likeledes ville han at soldater som hadde forbrudt seg skulle løpe tre ganger spissrot blant 150 mann. Herrnhutere og haugianere hadde han imot, og i 1802 innkalte han Hans Nielsen Hauge med venner for å formane dem. De ble fengslet, men snart sluppet fri igjen. Hans Nielsen Hauge svarte med å sende et brev til biskopen med velmente sjelesørgerråd og en levnetsbeskrivelse. 

Biskop Schmidt har æren for at Vaisenhuset, et mislykket prosjekt fra 1648 ble gjenopptatt og kunne begynne sin virksomhet 1.oktober 1778. Da Deichmanske bibliotek åpnet 2.januar 1785, var det han som holdt festtalen. Som kontrast til strengheten han utviste, tok både samtid og ettertid avstand fra kortspill og selskapelighet i bispegården. 11.november 1798 blir Christen enkemann, men gifter seg 5 år senere, 9/11-1803 med Ingeborg Catharina Birkenbush.

På Gamlebyen gravlund i hjørnet mot syd- vest, er biskop Christen Schmidt stedt til hvile under en stor støpejernsplate.

Gården Waaler Eng lå, ifølge matrikkelen fra 1723, som en av Oslo bispestol «pertinenser». Bispestolen eier også Etterstad, men selger den i 1795 til ekserserplass. I 1804 blir Vålerenga gård enkesete, en form for pensjon for biskopens enke. I den kongelige forordning heter det at «en Bispestolen tilliggende Jord-Vei, Vaaler-Engen kaldet, 1⁄4 Miil fra Christiania, hvorpaa kan fødes 4 Køer og 1 Hest, skal være Enkesæde for Biskoppens Enke».
Og enka - det er Ingeborg Catharina Birkenbush.

Ingeborg Catharina Birkenbush
Ingeborg Catharina ble født 27.mars 1778. Hennes fars slekt kom fra Tisled i Danmark, antakelig fra Holstein, som da tilhørte Danmark. Hennes mor, Anna Sophie, døde i barselseng da Ingeborg ble født. Hennes far, kjøpmann Frederik Birkenbusch giftet seg igjen med jomfru Bølling. Hun ble en streng stemor for Ingeborg. Etter noen år kom Ingeborg til sin onkel, Mogens Thorsen. Ingeborgs mor var søster til Mogens Thorsen. Foreldrene deres var Ole Balle Thorsen (1744-1826) og Anna Knudsdatter Heftye (1757-1832). Mogens Thorsen var skipsreder, og er kjent for, sammen med sin hustru Elsbetha Heftye å ha etablert «Stiftelsen for ver- dige uforsørgede enker eller ugifte kvinner av den dan- nede klasse» og «Mogens Thorsen og hustrus under-
støttelse for sjømenn». Mogens Thorsen har fått en gate i Oslo oppkalt etter seg.

Ingeborg Catharina gikk i en god skole. Hun lærte alt om husstell og mangt og meget om håndarbeid. En del boklig lærdom hadde hun også, og det var ikke så vanlig blant kvinner den gangen. Hun fikk jobb som husbestyrerinne blant annet hos kjøpmann Bøgh. Ingeborg var altså veloppdragen, dyktig og arbeidsom. Hun var 21 år da hun fikk stillingen som husbestyrerinne hos biskop Schmidt. I slutten av 1803 giftet hun seg med den aldrende biskopen. 11 måneder senere var hun enke. Hun var 26 år og satt med disposisjonsretten over Vålerengen gård med store innmarker. Hun måtte være et godt parti for en ung mann. I 1806 giftet hun seg på nytt med den 30 år gamle Lars Steensgaard og fikk ti barn. 5 av disse døde som små. 1 døde som voksen (26år). Av de fire som var igjen var det tre piker og en gutt, Martine, Jeanette Emilie, Ferdinanda Augusta Wilhelmine og Carl.

«Onde tunger» (Conradine Dunker ?) har antydet at Ingeborg var en slu kvinne som forledet biskopen til å fri. Ingeborgs datter, Jeanette Emilie Bretteville, har fortalt følgende til familien:

- Biskopen var enkemann med voksen datter, som var snill, men hadde små evner. Sønnene var allerede embetsmenn. Dette var i begynnel- sen av århundret (1800), og da ble biskopen og amtmannen ansett som de mest fornemme i hovedstaden. Min mor hadde vært hos biskopen i 4 år, da tjeneren en morgen kom med bud fra Hans Nåde, som biskopen dengang ble kaldt, at han ønsket å tale med jomfruen. Hun trodde det var noe med husholdningen. Da hun kom inn på hans kontor, spurte han henne om hun var forlovet,hvortil hun svarte et bestemt nei. «Kan De tenke Dem å gifte Dem med meg?» spurte biskopen. «De kan ikke elske meg, men De kan akte meg, og det må De også gjøre. Som min hustru kan jeg også sørge for Deres fremtid etter min død.»
Han var da 76 år, og måtte vel være av en alvorlig karakter, for han hadde sin likkiste stående ferdig i en korridor, som han passerte daglig. Mor ble naturligvis veldig forbauset da biskopen fridde, men hun hadde, som hun fortalte, slik ærefrykt forham at hun kunne liksom ikke svare annet enn - ja- når han syntes det skulle være bestfor henne å inngå ekteskap. Hun hadde heller ingen grund til å angre på det i det korte året hun var gift med biskopen. 

Etter mors -ja- sa biskopen: «Nåvel, så gjør Dem ferdig. Klokken 11 står vognen for døren som skal bringe oss til kirken hvor presten venter.» Presten Sandberg var prest i Oslo og hadde vært hos biskopen om aftenen og ble anmodet om å være i kirken på den tid, da det muligens ville komme et brudepar. Det var underlige forhold den gang, og bortførelser og hemmelige giftemål var ikke sjeldne, men Sandberg hadde nok ikke ventet dette.
Etter middagen (bryllupsmiddagen) ga biskopen min mor 300 daler og ba henne dra inn til byen og kjøpe garderobe passende i hennes forandrede stilling. Datteren (biskopens) fulgte med henne. Mor sto alltid i et godt og kjærlig forhold til biskopens datter, som ikke ble gift, og som ikke sjelden kom hjem til oss.

Om året som bispinne vet jeg intet å berette uten om den siste aften. Som bispinne var mor kommet i et meget vennskapelig forhold til generalinne Vachnitz, som bodde skrå overfor bispegården i Platougården. Generalinnen hadde kommet for å høre hvordan det sto til med biskopen, som lå i forkjølelse, og etter å ha talt litt med ham, ble hun fulgt av mor til utgangsdøren. Her sto de og talte litt om at de håpet forkjølelsen snart måtte være over. Så kom tjeneren med beskjed fra biskopen at hun måtte komme opp til ham. Da mor kom til sengen, la han hastig sin hånd på hennes hode og velsignet henne og dermed var livet utslukt.

Vålerengen tilfalt mor som enkesete, i henhold til loven. Det var ordnet slik at hun skulle ha inntektene derfra like til sin død, uansett om hun giftet seg igjen. Ingeborg Catharina Steensgaard ble 78 år og fikk mange barnebarn. Hun døde 19.februar 1856.

Conradine Birgitte Dunker
Conradine ble født i Kristiania 25/8-1780. Hennes foreldre var consumptions-inspecteur Johannes Matthias Hansteen (født i Danmark) og Anne Cathrine Treschow fra Halden. Hun giftet seg først med artillerikaptein Ulrik Anton Nicolai Blix Aamodt og fikk endatter med ham. Hun ble enke i 1806 og giftet seg igjen året etter med churfyrstelig Hessisk Bergassessor Johan Frederik Wilhelm Dunker. De fikk 3 sønner og 2 døtre. Bortsett fra 3 år i Tyskland, mellom 1807 til 1810, bodde de i Kristiania frem til 1831 da de flyttet til Trondheim. Sine siste
leveår fra 1857 tilbrakte Conradine i sin fødeby, hvis selskapelige og kunstneriske liv hun omfattet med stor interesse.

Hun døde på sønnens, regjeringsadvokat Dunkers landsted på Malmøen ved Christiania 11/9-1866.
Som en skarp og dyktig iakttaker har Conradine etterlatt seg en unik samling fortellinger. Brever og nedtegnelser er samlet i en bok som heter «Gamle dage» med undertittel «erindringer og tidsbilleder». Conradine var jevngammel med Ingeborg Catharina Birkenbush, og et av kapitlene i boka handler om henne. Det virker ikke som Conradine likte Ingeborg særlig godt. For det første kaller hun henne Birkenbusk, er ikke nådig om hennes utseende eller oppførsel, og et par «fakta» er beviselig gale.

Conradine forteller i boken sin at hun som barn bodde i Øvre Slotsgade, men at hennes far også kjøpte en eiendom i Gamlebyen. Eiendommen lå like overfor Ladegården, og på tomten hadde det stått et nonnekloster. De gamle ruinene måtte gi plass for enny bygning. Det var kanskje i Gamlebyen at Conradine stiftet bekjentskap med Ingeborg som var husholderske hos biskopen i bispegården like ved.
Her kommer det noen utdrag av teksten til Conradi- ne i litt nyere språkdrakt:

«En genistrek av jomfru Birkenbusk»
«Handlingen foregikk i 1804, jomfruen var dengang 24 år. Hun synes meg dengang å være mere stygg enn smukk. Hun hadde en mørk, sterk ansiktsfarge, tykke lepper og kinn, kullsort hår og tykke sorte øyenbryn. Men hun var hva våre bønder kaller et levandes kvinnfolk og av franskmennene kalles Les laides qui plaisent. De unge herrer som ofte spøkte med henne sa til henne: Stygg er du Buska, men vi liker deg godt. 

Hun var forlovet med klokkestøper Smith, og aftenen før hun utførte sin genistrek hadde hun vært innom ham. Hun hadde en tipput om halsen (et stykke skinn som damene bar, som vi nå kaller boa). Smith tok den fra henne til pant på at hun skulle komme igjen. Her må jeg bemerke at jeg har gjort meg den regel aldri å skrive noe jeg ikke selv, så og si, har vært vitne til, men dette siste jeg har fortalt, har jeg bare fra hørensagen, og man vet jo at sånt ikke alltid er til å stole på. Hun var husholderske hos biskop Schmidt i Oslo.

Biskop Schmidt hadde to sønner, som begge var prester. Begge var gift og ingen bodde i nærheten av sin far. De var begge i mere eller mindre grad begavet med ånd og geni og et smukt ytre. Deres eneste søster var derimot stemoderlig behandlet av naturen ienhver henseende. Hun var ikke vanvittig, men grensen temmelig nær.»

«Om biskopen selv vet jeg ikke stort mere enn at han gjerne ville ha selskap hos seg. En gang hver vinter ga han et stort ball i bispegården og så med velbehag at ungdommen moret seg.» Generalinne Sehested bodde i Ladegården. Hun var god venn med familien Schilling som hadde en tallrik barneflokk å forsørge. De ble ofte innbudt til Ladegården, og her stiftet de bekjenskap med biskop Schmidt og hans datter. Conradine skriver videre:
«De (familien Schilling) var gode og aktverdige mennesker, og fru Sehested la en plan for å sikre datteren, Charlotte, et rikelig utkomme. Biskop Schmidt var 76 år og hadde vært enkemann i 30 år. Biskopen av Akershus var bundet til å betale sin forgjengers enke 700 riksdaler årlig av bispestolen. I Schmidts tid hadde det ikke vært noen bispeenke i Akershus. Schillings datter, Charlotte, var nå 17 år, og fru Sehested foreslo bispen å la seg vie til frøken Shilling for å skaffe henne pensjonen. Den gamle samtykket uten betenkning, og pikens far og mor mottok tilbudet med glede. Den unge pike hadde vel noen betenkeligheter, som hun betrodde sin far, men han forsikret henne på at hun aldeles ikke hadde noe sånt å frykte, og hun samtykket. Det var ingen tid å miste. 

Sigwardt, prest i Oslo, fikk beskjed om å innfinne seg i kirken på et bestemt klokkeslett, for å forrette vielsen. Bispens vogn ble sendt avsted for å hente Schilling, fruen og den unge brud. Men fru Schilling hadde om natten nedkommet med enda en datter og ville ikke unnvære sin voksne datter nettop denne dagen. Hun ba derfor om at seremonien måtte utsettes noen dager. 

Da vognen nå kom tilbake, og man i bispegården fikk denne beskjeden, benyttet jomfru Birkenbusk seg av anledningen. Hun forestilte frøken Schmidt at dersom hun kunne overtale sin far til å la seg vie til henne (jomfru Birkenbusk) skulle hun (frøken Schmidt) ha bare gammen og gode dager, nøkkelen til vinkjelleren og om kort tid en ektemann. Frøken Schmidt gikk derpå inn til sin far, falt på kne for ham med bønn om å la seg vie til frøken Birkenbusk. 

Alderen hadde svekket den gamle mannen slik at han gjorde det de ville. Han lot seg føre i vognen med sin datter og jomfru Birkenbusk og forlangte av Sigwardt, som ventet i kirken, å bli viet til denne jomfru.
Sigwardt måtte vel oppfylle hans forlangende. Fru Sehested sto i sitt vindu og så biskopens vogn kjøre til kirken og gledet seg over at hennes plan, som hun nå trodde, gikk i oppfyllelse. Da Sigwardt gikk fra kirken kom han innom henne. Med et utbrudd av glede sa hun: Har De nå viet biskopen? Ja, svarte Sigwardt, men vet Deres nåde til hvem? Ikke til frøken Schilling. Nei, til hans husholderske.»

11 måneder senere døde biskop Christen Schmidt og Ingeborg er bispeenke.

Coradine Dunker fortsetter historien:
«Den unge bispinne levde nå rett behagelig. Hun holdt egen husholdning, og jeg møtte henne ofte i muntert selskap, snart til hest, snart til fots. Jeg tviler ikke på at hun hadde friere, men ingen som fristet henne til å gi slipp på pensjonen, før Steensgaard meldte seg. Det var tre brødre Steensgaard, en buntmaker, en maler og den yngste som var ugift, var kontorist. De to eldste hadde jeg litt bekjenskap til. Den yngste har jeg bare sett i forbi- gående. Han var ung, smukk og så ut til å være en beskjeden ung mann. Bispinnen gjorde nå biskop Bech det forslag at hun ville nøye seg med halve pensjonen, hvis han ville forplikte seg til å betale henne denne halvdel, enten hun var gift eller ugift. Biskop Bech tenkte seg lenge om. Dersom jeg avslår hennes tilbud, hørte jeg ham si, så vil Steensgaard kanskje ikke ha henne, eller hun selv vil trekke seg for å beholde pensjonen. Går jeg med på hennes forslag er det likevel en lettelse for meg. Han oppfylte hennes forlangende, og hun ektet Steensgaard. I mange år etterpå kalte almuen henne bispinne Steensgaard.

Tusen takk til Anna Marie Steensgaard og hennes datter, Anne Kathrine, for kopier av Lars Steensgaards opptegnelser, slektskart og bilder, og for hyggelige samtaler på telefon. Stor takk til Jeanette Bretteville og især hennes onkel Tom Bretteville forlån av bilder og opptegnelser over slektshistorien. Takk for hyggelig telefonsamtale med Erik Birkenbush Steffens. Takk til Riksarkivet og Deichmanske bibliotek i sentrum og på Oppsal for god service.


KILDER:
Bladet Husmoderen 19.årgang 1905,
Norsk biografisk leksikon, 
Byminner nr.3 1969, 
St.Hallvard 4/81, 
Conradine Dunker «Gamle Dage», 
Yngvar Ustvedt «Trankebar, nordmenn i de gamle tropekolonier», 
Norske slægter 1915, 
Historisk Tidsskrift 1886, 
Den norske kirkes biskoper etter reformasjonen, 
Statistisk årbok for Oslo og Aschehougs Verdenshistorie. Årgang 9 nr. 2 - 2006
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Paal Sørensen

Petronelle Sørensdatter Lemmick døpt  Hof kirke, Hedmark 6 august 1734

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Hof, Ministerialbok nr. 2 (1720-1749), Kronologisk liste 1734, side 206-207. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9158&idx_id=9158&uid=ny&idx_side=-105
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603270271.jpg

 

 

Paal

Endret av Paal Sørensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Paal Sørensen

Jeg har et bilde av gravplaten over graven til Petronelle Lemmick og Christen Schmidt på Gamlebyen kirkegård. Men jeg får ikke til å laste opp bildet i diskusjonen. De som måtte være interessert kan sende meg e-post adresser, så sender jeg foto.

 

Paal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.