Gå til innhold
Arkivverket
Roar Brynlund

Hjelp til tyding av bygselkontrakt fra 1768

Recommended Posts

Roar Brynlund

Hei

Håper noen kan hjelpe meg med å tyde en bygselkontrakt fra 12.7.1768.

Bygselkontrakten gjelder for gården Sør Bjørn på Dønna, Helgeland, men den gang lå gården under Herøy kommune.

Kontrakten ble inngått mellom Humpfrei Brugmann (HB) og Jacob Wilhelm Jacobsen Dass (JWJD).

Gården Sør Bjørn ble oppkjøpt av prosten Morten Hanssen Sommer (MHS) i 1745, som så mange andre gårder i området. HB bygslet gården av (MHS) i 1745/46.

JWJD som er en fjern slektning av dikterpresten Petter Dass, vokste opp på Alstahaug prestegård hos sin tante og onkel. Onkelen var  MHS.

Ble HB tvunget til å gi fra seg bygselretten til JWJD? Onkelen eide jo gården.

Lenken er hentet fra Pantebok for Helgeland nr. 2 (1751 - 1783), nederst på side 116, høyre side. Nr på kontrakten er 5743.

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080129620467.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18937&uid=ny&idx_side=-118

 

Min interesse for Sør Bjørn, er at mine aner kom fra gården, men de kom først dit i slutten av 1790 tallet. Prøver å nøste opp historien til gården, og dette er en bit av historien.

Da skriften er liten og til dels utydelig, må jeg søke hjelp for å tyde bygselkontrakten.

 

Mvh

Roar Brynlund

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Hei, Roar. Har gjort et forsøk på hovedinnholdet:

 

Jeg Humfried Brygman tilstaar hermed og giør vitterligt, at jeg til næstkom-

mende Foraar, som fastsættes til 14 Apr. 1769, skal og vil til Jacob Wilhelm Dass

effter min Landdrottes vilie og vidende, opgive og avstaae min bygslede Gaard

Sør Biørn 2 vogers Landskyld udi Herrøe Fierding beliggende og til ovenmeldte

Tid giøre Gaarden og Husene for Hannem ryddelige, saa at ingen Hinder og Forfang

ved Hans Tiltrædelse i nogen Maade skal ved mig foraarsages. -   Til Gaarden hører alle de

Huuse, som nu der for nærværende Tid Staar og ere opbygde; hvad sig anbelanger

Søe Huusene som ere een Brygge, bestaaende af 2de Boeder og Svale, samt et maade-

ligt Nøst; Da forpligter jeg mig til, saasnart Jacob Wilhelm Dass faar Tid og Lej-

lighed effter sit givne Løffte at opbygge mig paa det Stæd, hvor jeg hereffter er

tiltænkt at boe, een nogenledes skikkelig tømret Boed, da aldeles at ryddiggiøre

og oplæde Bryggen for Ham og til Hans tieneste, men Nøstet skal tilhøre mig,

dog skal det og af mig fra den Grund hvor det nu staar bortflyttes, forud Ja-

cob Wilhelm Dass faar Lejlighed til at opbygge sig et nyt i Stæden, imidlertid

skal Nøstet være saavel til Jacob Wilhelm Dass, som til min tieneste; Frem-

deeles betinger og forbeholder jeg mig ved min avtrædelse, 1ste de tvende Husmands-

Platser hvor [Lars Hansen?] og Claus Joensen til Dato haver haft deres tilhold, hvor jeg

nu hereffter tænker at bygge og boe; 2de at nyde aarligen, saa længe jeg lever, eller

min Hustrue effter mig udi Sørbiørns Jord Agerland til 2de tønde Sæd og Foeder for

4re smaa Fæe- Creaturer; men i Alle øvrige Maader ej at paalægge bemeldte Ja-

cob Wilhelm Dass nogen videre tyngde eller Besvær. -  Saa tilstaaer og jeg Ja-

cob Wilhelm Dass med det her oven anførdte, og de til sidst af Humfried Brygh-

man giorde Betingelser i alle maader at være fornøyet, saaledes at jeg alt det

som i følge ovenmeldte mig paaligger, skal være bekændt stedse ubrødeligen at holde. –

til Bekræfftelse under vore Hænder. -  Sørbiørn d: 12te Julii 1768. –

                                                                              Humfried Bryghman, Jacob W: Dass. –

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Espen, tusen tusen takk for en god oversettelse.

 

Da var det som jeg trodde at Humfried Brygman (HB) måtte gå fra/bryte bygselkontrakten med prosten Morten Sommer (MS) og flytte fra gården Sør Biørn. Har undersøkt i panteboken, men kan ikke finne bygselkontrakten som HB skrev med eieren (MS). Regner med at det må være en kontrakt, da jeg ikke finner noe slektsskap mellom HB og MS. 

 

Grunnen til at Jacob Wilhelm Jacobsen Dass (JWJD) ville ha Sør Biørn, tror jeg, var at han giftet seg alt 6.10.1768 og da måtte de jo ha et sted å bo, og gården Sør Biørn lå jo ikke så langt fra prestegården på Alstahaug.

 

Bygselkontrakten var jo forståelig (for oss dødelige), men en ting er uklart for meg:

Han nevner to forbehold: Det første hvor det nevnes to husmenn. Skal han ha husene de bor i, eller skal han ha grunnen hvor husene de bor i står på? Kontrakten sier "hvor jeg nu hereffter tænker at bygge og boe"

Håper du Espen har noen tanker om dette.

 

Noen ord om HB. Han døde kort tid etter i 1771, så det tok nok på å flytte fra gården. Regner også med at han ikke fikk gjort så mye med hus og nøst, han skulle bygge. HB skulle jo gå fra gården 14.4.1769.

Mens han bodde på gården fikk han to døtre i 1748 og 1750.

Kona Karen Adriana Christensdatter Klæboe døde på Sør Biørn i 1804, så de måtte jo ha hatt hus å bo i etter utkastelsen.

 

Igjen takk for uvurderlig hjelp.

 

Mvh

Roar Brynlund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Jeg forstår det slik at HB forbeholder retten til å bygge og bo på det stedet  (grunnen) hvor det inntil da hadde vært to husmannsplasser. Hvem som eide bygningene på de to plassene, og hva som skjedde videre med disse, står det ingen ting om. Det er flere muligheter for hva som kan ha skjedd. Husmennene kan ha eid bygningene selv, og plukket de ned og tatt de med seg videre eller solgt de. Om bygningene tilhørte eieren eller bygsleren av gården Sør-Bjørn kan bygningene ha blitt inntatt og brukt i HB`s oppbygging av nytt bosted. Bygningene kan også ha vært så dårlige at de kun hadde verdi som skrapmateriale og ved. Det forestående betinger at de to husmenne ble oppsagt og måtte flytte fra stedet, noe vi ikke vet noe om. Det kan være de ble boende og at HB`s eventuelle bygging resulterte i en tredje plass på samme sted (passende til de 2 tønner utsæd og fòr til 4 småfè). Det finnes sikkert flere muligheter for hva som kan ha skjedd, men vanskelig å finne ut ved hjelp av dette dokumentet alene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei

Jeg er enig i som du skriver at HB forbeholder seg retten å bygge å bo på det stedet hvor det hadde vært 2 husmannplasser.

Men da det ikke finnes noe dokumentasjon, blir andre muligheter bare gjetninger.

Takk igjen Espen for oversettelsen av bygselkontrakten.

Mvh

Roar Brynlund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.