Kanskje ikke aktuelt i slektsforskning ennå, men... Prøverørsbarn?

[Inger Eik]

Hørte nettopp på Sky News at man i England har lovliggjort bruk av genmateriale fra tre personer ved prøverørsbefruktning. Årsaken til dette skal blant annet være at man dermed kan unngå  endel arvelige sykdommer. Motstanderne hevder at dette er et skritt på veien til å produsere 'designerbarn'.

 

Men jeg begynte å lure: Hva bestemmer DNAet til barn der dette blir gjort? Om 100 år står man kanskje overfor denne problemstillingen i slektsforskningen.

 

Og i samme slengen: Påvirker det DNAet til et menneske dersom de får blodoverføring, eller for den sakens skyld får transplantert et organ fra et annet menneske?

 

Inger

[Torbjørn Igelkjøn]

I følgje artikkelen i VG er det snakk om å byte ut mt-DNA i det befrukta egget, og dette vil dermed følgje med i seinare slektsledd.

Blodoverføring eller organtransplantasjon vil sjølvsagt ikkje påvirke arvematerialet til kommande generasjonar (med mindre ein då transplanterer eggstokkar eller testiklar).

 

Eit interessant spørsmål er om det er berre ein sekvens som vert bytt ut, eller om ein byter ut alt mt-dna. I slektsgransking vert mitokondrielt DNA brukt til å samanlikne reine morslinjer, og dersom det skulle verte vanleg å endre på dei sekvensane ein testar på vert endra på vil sjølvsagt samanlikning av mt-DNA verte ubrukeleg som metode innan slektsgransking.

Endret Februar 3, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Henrik Hillersøy]

Vi får håpe, i en slik tvilsom framtid, at slike prøverørsbarn har fått opplyst(dokumentert) kven som er dei biologiske foreldra slik at slektsforskning på det planet blir unødvendig :-)

[Grete Jøraas]

Selv i dag er ikke DNA 100% sikkert. Jeg så en dokumentar (fra USA) for en del år siden: Mor (hvit) var samboer med far (svart) og de fikk tre barn sammen. Forholdet tok slutt, og mor henvendte seg til sosialkontoret for økonomisk støtte. Hun ble DNA testet, ble fratatt barna og anmeldt til politiet for forsøk på svindel. Uansett hva mor kunne dokumentere, og likedan far, som var tilbake på banen for å støtte mor og barn, DNA'en stemte ikke og hun var dermed ikke moren. Tilfeldigvis hørte mor/advokaten om en annen sak med 'feil' DNA, og heldigvis var den saken forsket på vitenskapelig og årsaken ble funnet: Det ble tatt to blodprøver av personen, på to forskjellige (arm/lever) steder og det ble funnet 2 forskjellige DNA. Du kan Google 'chimeras' for å få en mer vitenskapelig informasjon om fenomenet. (og kanskje en skyldig kriminell kan bli funnet uskyldig og går fri....??)

[Stian Høiset]

Arv og miljø. Hva betyr noe? I slektsgranskingsøyemed er min erfaring at miljø betyr mest (fosterbarn, adopterte). For genetiske forskjeller er selvfølgelig DNA et element. Blå eller brune øyne, disponering for sykdommer. Men sett i lys av slektsgransking behandler jeg fosterbarn på samme måte som "ekte" barn, selv. Hva de måtte ha av øyenfarge og sykdommer er ikke så interessant i den sammenhengen, mener jeg. Genetiske linjer synes jeg er overvurdert, selv om jeg selv har tatt DNA-test. Jeg føler meg like mye i slekt med mine ikke-genetiske slektninger.

 

Og hvem vet? Kanskje er det en NPE i leserens slektshistorie, også :-)