Slekt

[Emilia Winther]

Heisann!

Jeg er en ung jente på snart 17 år som er veldig opptatt av slekt. Gammel slekt for meg er viktig og ikke minst spennende, derfor ønsker jeg å finne både "ny" og gammel slekt. Jeg heter Winther og er fra Lenvik, Troms. Jeg vet at familien Winther stammer fra Danmark og at en del av slekten også ligger under navn Kristiansen. Alt jeg selv finner er slekt frem til 1890 tallet, men ønsker å finne nærmere slekt. Kan noen hjelpe meg med dette? Har et sterkt ønske om å finne bilder gjerne av personene og hus. Takk på forhånd!  :D

[Grethe Flood]

Så gøy at du som er så ung, er interessert i slektsforskning!  :D Jeg har selv to sønner på 19 og 17, og de er vant til at moren deres er hekta på slektsforskning! 

 

Hvis vi skal hjelpe deg med å finne "nærmere" slekt, er det fint om du kan oppgi navn på de personene du har funnet fram til 1890-tallet og kanskje enda litt lenger inn på 1900-tallet, det vil si personer vi kan finne for eksempel i folketellingen 1910. Hvis du kjenner eldre medlemmer av din egen familie, kan de være veldig gode kilder, fordi de husker tilbake i tid.

 

Du sier familien din kommer fra Lenvik, vet du om det finnes bygdebøker fra området du kommer fra? Bygdebokforfatterne kan ha fulgt familiene på gårdene og i bygda over flere generasjoner. 

 

 

 

 

 

 

Endret Februar 8, 2015 av Grethe Flood

[Frank H. Johansen]

Veldig viktig at du snakker med eldre slektninger om nyere slekt. Om ikke bestemor eller bestefar lever lenger, finnes det kanskje en grandonkel eller -tante som har mye å fortelle. Selv husker jeg at jeg "forhørte" mormor om alle søskenbarna hennes. Vi kom til ca. 50 :-)

[Kjell Arne Brudvik]

Det kan også være verdt å nevne at selv om eldre tilsynelatende kanskje ikke husker, så er gjerne samtalen i seg selv grobunn for at hjernen begynner å jobbe – og plutselig kommer de på detaljer som de etterhvert erindrer. Mang en gang har jeg snakket med de eldre i familien, hvorpå jeg har fått bruddstykker – men neste samtale så har hjernen prosessert, og bruddstykkene blir gjerne utfylt i større grad.

 

Jeg óg begynte i ung alder (ikke det at jeg er gammel nå..); var knapt 19 når jeg først begynte og det var en stor fordel da jeg rakk og snakke med en del av de eldre som i dag desverre er borte. Dog, de husket både episoder, væremåter og ikke minst historier som jeg er fryktelig glad for at jeg noterte ned. Jeg har derfor personkarakteristikker og historier om enkeltpersoner tilbake til min tipp-tipp-oldefar. Små ting som hvordan han var, hva han likte å gjøre, spise – og ikke minst meninger.

 

Når det gjelder bilder – er det gjerne slik at på den tiden så var ikke fotografiet allemannseie, noe som ofte førte til at ved død så ble dette spredt utover familien (eventuelt hos en «familiehistoriker»). Lenge hadde jeg svært få bilder selv, men igjennom at jeg ble kjent med andre grener av slekten som knapt har hatt kontakt de siste generasjoner – så opprettet vi en egen privat Facebook-gruppe, hvor vi da har delt historier, bilder og diskutert. Både til glede og til stor nytte.

 

Samme nytten kan det ha å ta kontakt med dine foreldres onkler/tanter. Gjerne de som da er eldre søsken til dine besteforeldre. De er som oftest veldig glad for at man tar kontakt, og eldre slektsledd har ofte mer informasjon og bilder enn yngre slektsledd. Rent bortsett fra om du har personer i familien som har vært interessert i familiehistorien tidligere, da kan enkeltpersoner sitte på store mengder med data. I vår familie er det da meg og en annen som nå sitter på majoriteten av kjente bilder.

 

Når du først får tak i gamle bilder – så gjør både deg, og familien en stor tjeneste. Digitaliser disse på en skikkelig måte. Både for å ta vare på for ettertiden, men også for å kunne dele med andre i familien. Det er ofte en stor motivasjonsfaktor å lete frem bilder selv, når man får overlevert bilder fra andre.