Gå til innhold
Arkivverket
Olav Bonesmo

Privilegier på jakt, Romsdal 1636/37?

Recommended Posts

Olav Bonesmo

I fogderegnskapet for Romsdal 1636/37 bøtelegges Ingebrigt Eide og noen små drenge for å ha drept et dyr forleden i det store snefall. Boten er på 7 rdl.

Den samme formuleringen bruker på Casper Andersen Vågseter, men han slipper med 6 rdl. formedelst stor fattiggdom.

 

Er noen kjent med grunnlaget for å å bøtelegge bønder for å "drepe dyr"?

 

I norsk terminologi er jo dyr navnet på rein, men området Ingebrigt holdt til i er ikke det en først tenker på mht. rein.

 

Jeg har heller aldri hørt noe om at enkelte typer vilt var forbeholdt "øvrigheta".

 

Jeg er nysgjerrig på svar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

I fogderegnskapet for Romsdal 1636/37 bøtelegges Ingebrigt Eide og noen små drenge for å ha drept et dyr forleden i det store snefall. Boten er på 7 rdl.

Den samme formuleringen bruker på Casper Andersen Vågseter, men han slipper med 6 rdl. formedelst stor fattiggdom.

 

Er noen kjent med grunnlaget for å å bøtelegge bønder for å "drepe dyr"?

 

I norsk terminologi er jo dyr navnet på rein, men området Ingebrigt holdt til i er ikke det en først tenker på mht. rein.

 

Jeg har heller aldri hørt noe om at enkelte typer vilt var forbeholdt "øvrigheta".

 

Jeg er nysgjerrig på svar!

 

Det står kanskje ikkje noko i futerekneskapen om kva rettsgrunnlaget er (sidan det er innkrevjinga, og ikkje domen).  Det står noko om jakt i Kristian IVs Norske lovbok, http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-153.html

Kanskje det var tidspunktet som var gale - eller at jakt var for grunneigaren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Er noen kjent med grunnlaget for å å bøtelegge bønder for å "drepe dyr"?

 

I norsk terminologi er jo dyr navnet på rein, men området Ingebrigt holdt til i er ikke det en først tenker på mht. rein.

"Dyr" kan vel her også være hjort. https://snl.no/dyr%2Fhjortedyr

 

"Stort sett har den norske hjortebestanden holdt seg bra. Den har vært godt vernet av loven. I steinalderen levde hjorten i Norge til nord for Salten; rester av den er funnet på steinalderboplassene på Vestlandet. Ennå på 1500- og 1600-tallet forekom den fra Telemark til Nordland. På 1700-tallet gikk den kraftig tilbake, og først i siste halvdel av 1800-tallet kom bestanden på fote igjen."

 

https://snl.no/dyr%2Fhjortedyr

https://snl.no/hjort

 

Ellers så har jeg ikke noe godt svar på spørsmålet ditt. Om at "den har vært godt vernet av loven" kan vel også gjelde 1600-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Om vi les Kristian kvart si lov, ser vi at odelsbønder kunne jakte dyr på eigen grunn to veker før barsok/barholomeusmesse (24.aug) og to veker etter.

 

Formuleringa "i det store snefall" tyder vel ikkje på at det var i slutten av august dette skjedde. Altså kan jakta ha vore på feil tid.

Dersom Ingebrikt og Kaspar ikkje var odelsbønder - eller at det ikkje var på eigen grunn - var det også eit brotsverk.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Om vi les Kristian kvart si lov, ser vi at odelsbønder kunne jakte dyr på eigen grunn to veker før barsok/barholomeusmesse (24.aug) og to veker etter.

 

Formuleringa "i det store snefall" tyder vel ikkje på at det var i slutten av august dette skjedde. Altså kan jakta ha vore på feil tid.

Dersom Ingebrikt og Kaspar ikkje var odelsbønder - eller at det ikkje var på eigen grunn - var det også eit brotsverk.

 

Kjenner ikke til Kaspers eiendomsforhold, men Ingebrigt betalte odelskatt for ett pd. fiskesleie og han skatter av et leilendingsbruk, trolig på ca. 8 pd.

 

Dyret ble derfor neppe drept på Ingebrigts grunn.

 

Matriklen fra 1647 har Kongelig Majestet som bygsler av Peder og Oluf Ingebrigtsens bruk på 8 pd.

 

Eide har ikke vært Giskegods, og det er dermed trolig at det var krongods i 1636/37, så det er nok kongens rettigheter som er overtrådt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn P. Hagen

I fogderegnskapet for Romsdal 1636/37 bøtelegges Ingebrigt Eide og noen små drenge for å ha drept et dyr forleden i det store snefall. Boten er på 7 rdl.

Den samme formuleringen bruker på Casper Andersen Vågseter, men han slipper med 6 rdl. formedelst stor fattiggdom.

 

Er noen kjent med grunnlaget for å å bøtelegge bønder for å "drepe dyr"?

 

I norsk terminologi er jo dyr navnet på rein, men området Ingebrigt holdt til i er ikke det en først tenker på mht. rein.

 

Jeg har heller aldri hørt noe om at enkelte typer vilt var forbeholdt "øvrigheta".

 

Jeg er nysgjerrig på svar!

Hei,

Her i Ringebu(Gudbrandsdalen) er det ei sak om elgjakt ( fogderegnskapet 1619). Nils Høistad og hans medbrødre(jaktkamerater) blir bøtlagt for å ha skutt eit elgsdiur i forbudene thide forledenn sommer. Det ser ut til å ha vore jakttider da og. Tider på året da jakt var ulovlig. 

Huda(skinnet) hadde de solgt til ein bymann for 3 daler. Dette måtte de betale tilbake.

Samla måtte dei betale 10 daler i bøter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.