Gå til innhold
Arkivverket
Terje Aarland

Den kalde vinteren på syttenhundretallet?

Recommended Posts

Terje Aarland

Jeg har hørt at det kring 1770 var en meget kald vinter på Vestlandet. Det var så kaldt at fjordene frøs til is og at folk som bodde inn i fjordene drog med hest og slede til Fedje og øyene ytters ute i Austevoll for å fiske. Noen ble visstnok overrasket av en voldsom storm.

 

Vet noen av dere noe om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Det kan være et skudd i blinde, men året er kanskje 1772. I en bygdebok fra Ålen/Holtålen mener jeg å ha lest om stor nød det året, den siste snøen forsvant dagen før Sankthans, og 2 dager etterpå begynte det å snø, og den snøen ble liggende til neste vår...

 

Jeg tror nok det stemmer, for jeg søkte på 'kald vinter 1772', og fant bl.a. denne linken: http://www.nordeng.info/index.php/V%C3%A6r_og_Uv%C3%A6r

 

Dette stoffet er hentet fra boka: Fjella i Indre Østfold.

1770 til 1773
I 1770 var det mildvær vinteren gjennom med tordenvær og voldsomme stormer. Mildværet varte til midt i mai. Men 31 mai det året var det 0 grader og snø som lavet ned.Dagen derpå - 1 junu - opprant med kuldegrader og -opptil en alen- med snø i skogen. Også i 1772 og 1773 var det hungersnød, og distriktet måtte ha kornhjelp fra Danmark.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Hvis du kan sette opp en tidsrekke over tienden fra dette området på denne tiden kan det gi en indikasjon på klimaforholdene.

Endret av Olav Bonesmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan I. Borgos

Det var ganske mange kalde vintere på 1700-tallet og tidligere, dette var innafor "den lille istida". To bøker omtaler forholdene også i Norge, "Climate, History and the Modern World" av H.H. Lamb og "The Little Ice Age" av Brian Fagan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Aarland

Jeg har selv vert inne på tanken om at denne tidsperioden ble kalt for "den lille istiden". Jeg kan ikke tidsfeste dette, men jeg har lest noe for lenge siden at fjordene frøs helt ut til Marsteinen og til Fedje, og at folk inne fra fjordene kom på hest og slede for å fiske. Jeg vil anta at det må stå noe skrevet noen steder om nettopp dette fenomenet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Aarland

Jeg fant noe meget interessant her:

 

http://forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid

 

Men dette forteller heller ikke noe om at fjordene på Vestlandet frøs helt ut til den ytterste skjærgard. Vel, det kan selvsagt være mulig med slike nedbørsmengder som denne artikkelen frembringer. Det har også hendt så sent som i 1972/73 at Byfjorden i Bergen frøs helt ut til Sotra, men da var det ikke snakk om noe man kunne gå på. Vinteren 1969 frøs fjorden inn til Ølen slik at man kunne gå over fjorden. Dette er nok også noe helt annet enn at man kunne kjøre med hest og slede helt ut til havgapet i Hordaland. Jeg vil anta at dette må ha blitt beskrevet ett eller annet sted?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Jeg fant noe meget interessant her:

 

http://forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid

 

Men dette forteller heller ikke noe om at fjordene på Vestlandet frøs helt ut til den ytterste skjærgard. Vel, det kan selvsagt være mulig med slike nedbørsmengder som denne artikkelen frembringer. Det har også hendt så sent som i 1972/73 at Byfjorden i Bergen frøs helt ut til Sotra, men da var det ikke snakk om noe man kunne gå på. Vinteren 1969 frøs fjorden inn til Ølen slik at man kunne gå over fjorden. Dette er nok også noe helt annet enn at man kunne kjøre med hest og slede helt ut til havgapet i Hordaland. Jeg vil anta at dette må ha blitt beskrevet ett eller annet sted?

 

Leste artikkelen det vises til. Jeg har ingen forutsetninger til å betvile innholdet, men rent logisk må man stusse. F. eks. sies det at 1315-22 regnet det nesten uten opphold (i 7 år) avløst av ekstremt kalde vintre. Første spørsmål blir hvordan kunne folk i det hele tatt overleve. Samtidig skal dette i Norge ha vært ei tid med befolkningsøkning og mye nydyrking. Etter et slikt vær skulle en vente nedgang i befolkningen og en forsmak på Svartedauden som kom litt seinere. Kan det stemme?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nistad

Stormen i 1770 kan vere den som Hans Arentz skildra. Eg har ikkje tilgang til heile "Søndfjords beskrivelse" her, men i boka "Søndfjord - ufruktbare Klipper og Bjergetroldets Boliger?, som er utdrag av skriftet til Arentz frå 1785, vert det referert til ein voldsom orkan den 14. februar 1770. Orkanen reiv ned hus, øydela båtar og gjorde stor skade på skogen. Sjølv langt inne i fjordane var bølgjene så store at dei flekte torva av berga. "Det var Herrens Forsyn saa stort over Folket, at ikkun eet Menneske blev ihjelslaget, formedels Faldet af en Vindskede paa et Huustag" Arentz skreiv og om "de strenge åringer", som skulle ha funne stad "et par snes år" før 1780, altså kring 1740.

 

D.O. Bakke nemner s. 120 i"Fjaler i gamle dagar", at S Brændehaug" i Sunnfjord" for 1922 skriv om ei segn som sa at kyrkjefolket køyrde over isen frå Hellevik til Holmedalskyrkja, og at eit uver under preika braut laust, så berre dei som la i veg straks, kom seg heimatt over isen. Sjølv har eg høyrt det same om folk frå Åsnes og Bakkebø på Straumsnes. D.O. Bakke nemner og ei segn om at Dalsfjorden låg tilfrosen heilt til Fureholmane i Askvoll

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nistad

 

Ja, men eg trur ikkje det er heile verket som ligg her. Boka med utdrag som eg viste til, kom ut i på Samlaget i 1999, red. Ragnar Bull. ISBN 82-521-5489-1. Originalen vart trykt i Topografisk journal i Trondheim i 1801 og er på 900 sider. Manuskriptet var ferdig frå Arentz si side rundt 1785

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Det ser ut som om det er snakk om utdrag frå ulike hefte av Topographisk Journal for Norge.

https://web.archive.org/web/20150223192651/http://www.antikvariat.net/RUD86058.cgi

 

Det ser ut som om utdraget frå hefte nr. 29 manglar i bokhylla til Digitalarkivet. Feilen er at dei fyrste 17 sidene (77-85 i Webboka) er frå feil hefte. Nokre av desse hefta finst på Google, m.a. hefte nr. 28 og 29:

 

Hefte 28 (utdrag side 1-76 i Digitalarkivet si webbok)

Hefte 29 (side 1-17 manglar i webbok, er erstatta av byrjinga av utdraget frå hefte 31 (77-85 i webbok). side 18 -> er på s. 86 -149 i webbok)

Utdrag frå hefte 30: http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=arentz&sideid=150&storleik=(150-204)

Utdrag frå hefte 31: http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=arentz&sideid=205&storleik=(205-271) (sidene 26 og 27 manglar)

Utdrag frå hefte 32: http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=arentz&sideid=272&storleik=(272-321)

Utdrag frå hefte 33: http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=arentz&sideid=322&storleik=(322-417) (sett inn to ekstra sider (frå hefte 34) på s. 331, s. 42 og 43 manglar)

Utdrag frå hefte 34: http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=arentz&sideid=418&storleik=(418-458)

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Det er ein del rot i webboka til Digitalarkivet, m.a. er dei fyrste 17 sidene frå hefte 29 blitt erstatta av dei fyrste 17 sidene av hefte 31. Men dersom ein går ut frå at webboka har 458 sider og gongar dette med 2 (2 sider frå boka på kvar webbokside) hamnar ein på litt over 900 sider, noko som stemmer bra med #12.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johannes S. Havstad

Eg har ikkje nye forslag til klargjøring av årsakene til uåra på 1770-tallet, men vil trekke fram at eit tiår seinare, frå 1784 og framover, kom det ein bolk med ny dramatisk klimaforverring. Det kan ha sammanheng med verknadene av utsleppa som følgte utbrottet av Laki-vulkanen på Island i 1783. Det var ein serie med uår over store deler av  Europa, og i kjølvatnet blei det epidemiar og politisk uro. Mange meiner dette er bakgrunnen for Julirevolusjonen i Frankrike i 1789. Misvekst og høg konnpris var trulig også ein av dei utløysande faktorane for den alvorlige oppstanden på denne tid blant bøndene her i Nedenes og Robyggelaget, under leiing av Christian Lofthus.

I 1784 var det hard vinter På Agder, med sein vår og frost i august. Året etter var det i tillegg hard tørke, som førte til at folk måtte ete opp såkornet om vinteren 1785-1786.


 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
ErlingUtne

Leste artikkelen det vises til. Jeg har ingen forutsetninger til å betvile innholdet, men rent logisk må man stusse. F. eks. sies det at 1315-22 regnet det nesten uten opphold (i 7 år) avløst av ekstremt kalde vintre. Første spørsmål blir hvordan kunne folk i det hele tatt overleve. Samtidig skal dette i Norge ha vært ei tid med befolkningsøkning og mye nydyrking. Etter et slikt vær skulle en vente nedgang i befolkningen og en forsmak på Svartedauden som kom litt seinere. Kan det stemme?

 

 

I boka "The third horseman: Climate changes and the great famin of the 14th century" av William Rose omhandlar fenomenet "Medieval warm period" og slutten av denne. Regnet i 1315 og åra etter er grundig omtala. Interessant lesnad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.