Tyding av skjøte fra 1856

[Kjetil Johansenn]

Hei. Har funnet et skjøte som ble solgt til min tippoldefar Peder Jørgen Johannessen. Skulle gjerne hatt hjelp til å tyde hva som står der. Det er skjøte nr 19.

mvh Kjetil Johansen

 

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18946&uid=ny&idx_side=-313

Endret Mars 4, 2015 av Kjetil Johansenn

[Knut Skorpen]

Når ingen har sett likt å ta fatt på denne, er det vel fordi det er ein litt lang tekst å skrive av. Eg gjer eit raskt forsøk, der eg har hoppa over tekst er det markert med […].   Eg har nok slurva med å gi att store og små bokstavar, og dersom du skal gi att avskrifta, bør du lese over og rette det du ser er upresist.

 

«For stemplet papir betalt 1 spd 72 s. een daler tre Ort – hvorfore quittert […]

 

Skjøde

Underskrive Gjest Halsteensen Øien, som gift med Enken efter Christoffer Pettersen Grønbek, og Petter Olai <Pettersen> [overstroke, retta til Christoffersen] Grønbek, som eneste og myndig arving efter bemeldte Christoffer Grønbek, vitterliggjør at have solgt, ligesom vi herved til Peder Jørgen Johannesen sælge og afhænde den os til tilhørende, i Tjøtø Sogn, Alstahaug Thinglag, under Matr.N. gl 52/Nyt 98 Løbe N. 89 d beliggende Gaardpart Sandvær nordre af skyld gl. 1 Wog 9 mk fisk, ny 1 ort 19 skilling med følgende husebygninger, nemlig en gammel Stuebygning, Staburet, Fjøs og Laave, Sommerfehuus og Kjælderen, samt ved Søen Nøstet, Bryggen og Sjaaen, og […] tilliggende herligheder og Rettigheder, alt for Kjøbesummen 150 spd, hvilke et hundrede og femti Speciedaler i dag er betalte, thi meddeles herved […] Eiendoms skjøde til Peder Jørgen Johannessen paa omhandlede Gaardpart med tilliggender, som anført, hvorfor vi forbliva han hjemmelmand efter Loven.

Det bemerkes forøvrigt, at vi ikke have anden hjemmel til Eiendommen en det Forhold vi efter det overanførte staa i til forrige Eier Pettersen Grønbek. Dette til Bekreftelse under vore hænder, Thingstedet Forvik i Alstahaug Thinglag den 22 Sept 1836. Gjest C. Halstensen Petter Olav Christoffersen Grønbek. Til Vitterlighet. CM Prytz LM Storm [??]

 

Anmærkning: At af hænderne som i skjødet anført ikke have thinglæst Hjemmel til den afhændede Eiendom, samt at paa Gaarden Sandvær nordre uden at det [..]

1. Bygselbrev fra Christoffer Petersen til Johannes Pedersen […] Kar til Anne Hallesdatter dat 16. december 1836, thinglest 11 juli 1839

2. Huusmandsseddel fra Nils Nielsen til Andreas Olsenn dat 28 decb 1841, thinglæst 7 juli 1842

3. Bygselbrev fra Jon [?] Grønbech til Nils Nielsen […]

4. Kaarkontrakt fra Nils Nilsen til Sivert A. Jakobsen og kone, dat 29 August og thinglæst 22. Septbr. 1842. For anmerkningene intet. »

Endret Mars 7, 2015 av Knut Skorpen

[Kjetil Johansenn]

Hei Knut og takk så mye for hjelpen. Her var det mye spennende å lese. morsomt å lese hva som hørte til gården. Vet det skal høre til noen holmer og skjær til gården. tror du dette står i dette skjøtet? Kanskje det står før tilliggende herligheter?

 

mvh Kjetil johansen

[Knut Skorpen]

Grensene - og dermed holmar og skjer - er sjeldan eller aldri omtalt i eit skøyte. Dei vil vere omtalt i ei gangsforretning, utskifting eller tilsvarande dokument. I dag er det heller ikkje vanleg å omtale bygningar spesielt når ein sel ein eigedom, men den gongen vart det tydelegvis gjort. «Tilliggender» eller «herligheter» kvan vere så mangt, ofte er det snakk om rett til kvernhus, rett til jakt eller fiske, eller rett til beite. Men slikt vil også vere nemnt i utskiftingsdokument/grensegangsforretningar.

[Kjetil Johansenn]

Grensene - og dermed holmar og skjer - er sjeldan eller aldri omtalt i eit skøyte. Dei vil vere omtalt i ei gangsforretning, utskifting eller tilsvarande dokument. I dag er det heller ikkje vanleg å omtale bygningar spesielt når ein sel ein eigedom, men den gongen vart det tydelegvis gjort. «Tilliggender» eller «herligheter» kvan vere så mangt, ofte er det snakk om rett til kvernhus, rett til jakt eller fiske, eller rett til beite. Men slikt vil også vere nemnt i utskiftingsdokument/grensegangsforretningar.

 

Hei igjen Knut. Hvor kan man skaffe disse grensegangsforretningar/utskiftningsdokument, og ble disse ofte tinglyst? Finnes de på digitalarkivet? Det jeg har av papirer på denne eiendommen er et bygselsbrev fra 1839 til faren til peder johannessen som kjøpte eiendommen i 1856. og som sønnen til han igjen kjøpte i 1883. Legger ved her alt som er tinglyst på denne eiendom.

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19336&uid=ny&idx_side=-21

[Knut Skorpen]

Legger ved her alt som er tinglyst på denne eiendom.

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19336&uid=ny&idx_side=-21

Dei eldste har eg ikkje sett på. Her er ei alfabetisk liste over gardar på S  i Alstahaug/Herøy (bla att og fram), men her er det ikkje opplysningar om grensegang, trur eg: 

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19314&uid=ny&idx_side=-37 

 

Du har meir å bryne deg på her: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19317&uid=ny&idx_side=-239

 

Her er meir som er tinglyst på Nord.Sandvær: Nedst på sida her: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19327&uid=ny&idx_side=-75

 

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19328&uid=ny&idx_side=-213 (Bla litt att og fram) 

 

 

Men det bør finnast opplysningar om avgrensinga som vart gjort då bruket vart oppretta. Veit du når det skjedde? Kanskje du kan sjå noko av frådelinga av bruk d)a) i 1881, pantebok 14 fol. 353? 

 

Kanskje fredlysninga av holmer og skjær i 1876 kan gi opplysningar? Prøv Pantebok 13 fol. 785 1/2?

 

I Vefsn må vi til justisprotokollane for å finne dei eldste grensegangsforretningane. Slik er det nok i Herøy også. 

Endret Mars 10, 2015 av Knut Skorpen

[Kjetil Johansenn]

Her var det mye å studere.Hadde bare man vært ekspert i å tyde gotisk har alt vært lettere. Kjenner igjen noen navn men eller er det vanskelig å tyde. Vet ikke når denne gården var utskilt fra hovedbruket, men finner i matrikkelen fra 1838 at min tipp tippoldefar Johannes pedersen satt som oppsitter på denne gården(løpenummer 89 d) Når han satt som oppsitter, betyr vel at han bare leide jorda eller gården? i 1839 fikk han bygselbrev fra Kristoffer pettersen Grønbeck.Det er vel en leiekontrakt? Så fikk min tippoldefar skjøte på denne eiendom i 1856. Har sjekket fredlysningen, men der står det bare at egg og dunvær er fredet og ikke noe mer spesifisert. Det står nok sikkert i en av lenkene du oppga når 89 d ble utskilt fra  hovedbruket, men er nok vanskelig å tyde ja.

[Kjetil Johansenn]

Kan det stå her når eiendommen ble utskilt? Kanskje i 1821?

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19327&uid=ny&idx_side=-77

[Knut Skorpen]

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18950&uid=ny&idx_side=-354

Her står det i alle fall noko om kva som vart skilt ut frå bruket (bruk d) i 1881: «Den nordostlige [??] del af Langøen samt de tre nordenfor liggende og forbundne SKjær [...] en del af Storeværninger [??].»

 

[Kjetil Johansenn]

Hei igjen. det har blitt solgt en del av tilliggende holmer rundt eiendommen rundt slutten av 1800 tallet. For å finne ut hva som har hørt til 89 d fra begynnelsen av må jeg kanskje finne ut når det ble skilt ut fra hovedbruket? Tro om det var skrevet ned da?

[Knut Skorpen]

Eg kjenner ikkje historia til Sandværet, men det vanlege mønsteret er at det først er skilt ut ein ideell del av eigedommen. Heile Sandværet var på 3 våger 2 pund fiskeleige.  Bruk d) var på 1 våg 9 mark.  Ei våg er tre pund; eitt pund 24 mark. Bruk d) hadde altså litt meir enn 30 % av ressursane på matrikkelgarden Sandværet.

 

Ein eller annan gong - anten då bruket vart skilt ut, eller seinare - har det nok blitt gjort ei utskifting, slik at kvart bruk har fått faste grenser. Men ofte vil det likevel vere former for felles bruksrett innanfor éin matrikkelgard. Det kan vere felles jaktrett, felles beiterett i utmark m.v. Då skulle bnr. 6 (bruk d) i utgangspunktet ha 30 % av disse ressursane - ut frå skylda. (I praksis mindre, sidan bruket er delt i ettertid). 

 

Dersom du ikkje finn noko dokument som fortel om dei opphavlege bruksgrensene, kan du sjå på alle frådelingar som er gjort sidan, og derav ressonere deg fram til korleis grensene må ha gått. Men det må vere ei nødløysing. 

Endret Mars 11, 2015 av Knut Skorpen