Gå til innhold
Arkivverket

Nytt program for scannet materiale


Bjørn K Nilssen
 Del

Recommended Posts

Dersom dette er et system for ansatte i Arkivverket, høres det jo fornuftig ut, men for de som ikke er helt innforstått med de "hemmelige" kodene, gir ikke dette noen mening. En bør vel kanskje derfor bestrebe seg med å identifisere de forskjellige "objektene" på en slik måte at brukere utenfor sirklene kan finne fram.

 

 

Vel, i praksis er det kun navn på fylke som er skiftet ut med navn på statsarkivet som oppbevarer kirkeboka. Og ettersom de gamle referansene ikke oppgir arkivet, kunne det forekomme tilfeller der et statsarkiv ikke uten videre kunne forstå hvilken kirkebok det er snakk om.

 

Jeg kan ikke riktig se at en referanse som SAKO, Hedrum kirkebøker, Ministerialbok nr. 1, 1751-1785 (SAKO/A-344/F/Fa/L0001) er så "hemmelighetsfull". Innholdet i parentesen er bare en "Asta-oversettelse" av det som står foran parentesen, og det sikrer entydig identifikasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder søk etter kilder/kirkebøker så antar/håper jeg at grunnen til at det kommer opp veldig mange færre enn tidligere skyldes at ikke alle er lagt inn ennå?

Før kunne man jo etter å ha valgt fylke enten velge prestegjeld/sogn fra en liste eller skrive inn et søkebegrep. Da ble det automatisk søkt etter søkestrengen i hele navnet. Nå ser det ut til at man nå må slenge på * for å finne det man vil?

Savner forøvrig også prestegjeld. Pt er det vel bare sogn man kan velge?

Jeg regner med at etterhvert så kommer det en liste man kan plukke fra her, siden det ikke går an å skrive noe søkeord der som "blir stående" (dvs det kommer bare opp 'no matches found')

 

En annen ting er at når jeg søker etter et av mine kjerneområder, Grindheim i Vest-Agder, så kommer dette opp som eget prestegjeld. Så vidt jeg vet har Grindheim aldri vært eget prestegjeld, men vært et sogn under Bjelland prestegjeld fram til 1969, hvor det ble slått sammen med Konsmo og Åseral til Nord-Audnedal prestegjeld? 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Slekt/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Vest-Agder

Jeg har forøvrig prøvd forskjellige måter å søke på.

grin = 0 treff  (funket bra i den gamle)

grin* = 10 treff (inkl. andre sogn i Bjelland prestegjeld) (7 treff i den gamle)

*grin* = 10 (samme som over - og de betyr altså at * både foran og bak virker her, men ikke ellers i nye DA? Det er synd at det ikke gjelder overalt.)

*grin*|bjel* = 29 treff (forbedring fra den gamle å kunne søke med OR  :-)

 

Dette har å gjøre med ikke fullførte metadataarbeidet som vi beskrev da vi annonserte programvaren. Kirkebøker som vi ennå ikke har koblet til sine respektive arkiver, er tilgjengelige, men under overskriften "Ukjent arkiv".

 

Vi har droppet søk på prestegjeld, fordi prestegjeld i de aller fleste tilfeller er identisk med navnet arkivet. Man vil uansett kunne søke på prestegjeldenes navn i fritekstsøket.

 

Også prestegjeldene og soknene inngår i metadataarbeidet. Vi skal rydde opp i tilfellet Grindheim.

 

Jeg skal lage et nytt innlegg her og redegjøre litt nærmere for metadataarbeidet. Forhåpentlig i løpet av kvelden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, i praksis er det kun navn på fylke som er skiftet ut med navn på statsarkivet som oppbevarer kirkeboka.

 

Ja vel, i disse usikre tider vet jeg ikke hvilket begrep som vil overleve lengst - fylke eller statsarkiv, men fylke er vel det som i folks bevissthet står sterkest.

 

Når det gjelder Navn på arkiv særlig for kirkebøkene, så vil jeg tro at du har et formidabelt arbeid foran deg og som du kanskje ikke skal sluttføre uten lokal bistand. Mitt stjerne eksempel på rot er Bakke sogn i Sør-Trøndelag som i dagens løsning under skannede kirkebøker har 3 forskjellig plasserte innførsler og med delvis overlappende tidsperiode. Ved søk i den nye løsningen så langt du er kommet, er det bare den ene som kommer fram, de øvrige finnes ikke (før jeg søkte på Bakklandet i fritekst).

 

Det som er merkelig her er at i den katalogen som Statsarkivet selv har utarbeidet, kommer alle kirkebøkene pent og pyntelig i rekkefølge som forventet. Grunnen til det er jo at Statsarkivet har valgt Sokn som sorteringsbegrep og ikke prestegjeld.

God helg ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel, i disse usikre tider vet jeg ikke hvilket begrep som vil overleve lengst - fylke eller statsarkiv, men fylke er vel det som i folks bevissthet står sterkest.

 

Når det gjelder Navn på arkiv særlig for kirkebøkene, så vil jeg tro at du har et formidabelt arbeid foran deg og som du kanskje ikke skal sluttføre uten lokal bistand. Mitt stjerne eksempel på rot er Bakke sogn i Sør-Trøndelag som i dagens løsning under skannede kirkebøker har 3 forskjellig plasserte innførsler og med delvis overlappende tidsperiode. Ved søk i den nye løsningen så langt du er kommet, er det bare den ene som kommer fram, de øvrige finnes ikke (før jeg søkte på Bakklandet i fritekst).

 

Det som er merkelig her er at i den katalogen som Statsarkivet selv har utarbeidet, kommer alle kirkebøkene pent og pyntelig i rekkefølge som forventet. Grunnen til det er jo at Statsarkivet har valgt Sokn som sorteringsbegrep og ikke prestegjeld.

God helg ;-)

 

Det er nettopp dette som er for dårlig i den gamle programvaren, og som er årsaken til at vi må koble kirkebøkene til arkivene sine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp dette som er for dårlig i den gamle programvaren, og som er årsaken til at vi må koble kirkebøkene til arkivene sine!

 

Vel Kristian, dette vet du bedre enn meg, men alle kirkebøkene i Sør-Trøndelag er jo "koblet" til SAT, så det er vel andre grep som må tas for å få en bedre løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Kristian, dette vet du bedre enn meg, men alle kirkebøkene i Sør-Trøndelag er jo "koblet" til SAT, så det er vel andre grep som må tas for å få en bedre løsning.

 

SAT er arkivinstitusjonen og er bare registrert som oppbevaringssted. Når jeg skriver at kirkebøkene skal kobles til arkivene sine, tenker jeg på hvert enkelt sokneprestarkiv eller tilsvarende (statsarkivene har noe ulik praksis). Jeg har nå forsøkt å utdype metadataarbeidet her.

 

God helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder søk etter kilder/kirkebøker så antar/håper jeg at grunnen til at det kommer opp veldig mange færre enn tidligere skyldes at ikke alle er lagt inn ennå?

Før kunne man jo etter å ha valgt fylke enten velge prestegjeld/sogn fra en liste eller skrive inn et søkebegrep. Da ble det automatisk søkt etter søkestrengen i hele navnet. Nå ser det ut til at man nå må slenge på * for å finne det man vil?

Savner forøvrig også prestegjeld. Pt er det vel bare sogn man kan velge?

Jeg regner med at etterhvert så kommer det en liste man kan plukke fra her, siden det ikke går an å skrive noe søkeord der som "blir stående" (dvs det kommer bare opp 'no matches found')

 

En annen ting er at når jeg søker etter et av mine kjerneområder, Grindheim i Vest-Agder, så kommer dette opp som eget prestegjeld. Så vidt jeg vet har Grindheim aldri vært eget prestegjeld, men vært et sogn under Bjelland prestegjeld fram til 1969, hvor det ble slått sammen med Konsmo og Åseral til Nord-Audnedal prestegjeld? 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Slekt/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Vest-Agder

Jeg har forøvrig prøvd forskjellige måter å søke på.

grin = 0 treff  (funket bra i den gamle)

grin* = 10 treff (inkl. andre sogn i Bjelland prestegjeld) (7 treff i den gamle)

*grin* = 10 (samme som over - og de betyr altså at * både foran og bak virker her, men ikke ellers i nye DA? Det er synd at det ikke gjelder overalt.)

*grin*|bjel* = 29 treff (forbedring fra den gamle å kunne søke med OR  :-)

 

Vi har nå oppdatert metadata for noen sokneprestarkiver i Vest-Agder, deriblant Bjelland. Det er nå mulig velge arkiv = Bjelland sokneprestkontor eller sokn = Grindheim sokn og få trefflister etter intensjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen synspunkter, og også forslag til endringer, til de nye søkesidene for kirkebøker. Jeg ser ved gjennomlesning av nye innlegg etter at jeg har kladdet mitt eget, at det blir litt duplisert info, det får dere vel tåle. Jeg har ikke hatt anledning til å se gjennom det som gjelder skifter enda.

Jeg vil først gripe tak i svarene fra Espen Tønnessen og Kristian Hunskaar til Bjørn K. Nilsens spørsmål om mere informasjon i bildene av kirkeboksider. Espen Tønnessen bekrefter at ønsket om mere informasjon bak i-knappen er registret, men det er jo informasjon synlig i skjermbildet hele tiden som etterlyses. Det er mange nok som er plaget av 'musearm' allerede, dere behøver ikke å bidra til flere med mere klikking! :)
Svaret fra Kristian Hunskaar reiser nye spørsmål.

Det er meninga at dette skal være en kildereferanse mest mulig lik den som faktisk brukes i Arkivverket. Arkivenhetene (for eksempel ei kirkebok) identifiseres da entydig ved oppbevaringssted, navn på arkiv, navn på serie innenfor arkivet og nummeret til arkivenheten innenfor serien, eventuelt med en tittel på arkivenheten. Navn på fylke inngår ikke i dette. Det har etter min mening vært litt uheldig at Digitalarkivet har operert med andre standarder for kildehenvisninger enn det som faktisk er standard i Arkivverket.

 

Her ligger litt av problemene rundt et effektivt grensesnitt for brukerne i hele digitalarkivets omleggingsprogram, som hele tiden må balanseres opp mot arkivverkets interne håndtering. Hvis du synes det er uheldig at digitalarkivet bruker andre standarder for kildehenvisninger enn arkivverket, så blir det et spørsmålet om hva som er digitalarkivets funksjon? Er det for at arkivarer skal finne noe, eller er det et tilbud til den allmene brukere uten arkivarutdannelse? Jeg har på spørsmål i andre sammeheng fått tilbakemelding på at digitalarkivet bare skal presentere digitalt de eksakte kopier av originale dokumenter som finnes, uten korreksjoner eller andre tilpasninger. Jeg håper innlegget ikke betyr at det er intern strid om slike ting, for vi som brukere stiller nødvendigvis helt andre krav enn en arkivar. Jeg har følelsen av at arkivhensyn legger begrensninger på tilpasning av informasjonen som finnes. F.eks er jo navnet på et fylke ofte den grunnleggende informasjonen vi søker for videre behandlig. eller kanskje alt vi har å gå ut ifra til å begynne med. Det er i denne sammenheng også stor forskjell på profesjonelle slektsgranskere, og oss amatører.

Et spørsmål: Hvis de nye 'permanente' brukslenkene er avhengig av den informasjonen som nevnes ovenfor, så betyr jo det formelt sett at 'brukslenkene' i et arkiv som flyttes hvis det f.eks stenges som følge av reduserte budsjetter, brann, flom eller andre årsaker, må få nytt nummer, og det virker jo ikke særlig permanent. Eller ?

Bjørn K. Nilsen påpeker også en vesentlig ting vedrørende plassbruken som jeg er helt enig i. Det gjelder alle nye versjoner av tilgjengelige brukersider, også alle de nye søkesidene i digitalarkivet rent generelt. De som designer de nye sidene bør ta en god titt på hvor godt plassen er utnyttet i den gamle versjonen, det er ikke behov for digre knapper og stor tekst og store rammer med masse luft imellom. Hvis argumentet er at det bedrer forholdene for de som ikke ser så godt, så har alle nettlesere innbygget en funksjon som lar en forstørre skjermbildet, det er ikke noe arkivverket behøver å ta høyde for i sin utforming. Argumentet fra brukernes side er at den nye designen fører til masse unødig og irriterende blaing fram og tilbake, informasjonen kan konsentreres mye mere slik at et enkelt skjermbilde inneholder det man søker.

Jeg savner oversikten man får opp i den gamle versjonen når man bare legger inn fylke. Til og med den gamle listen var litt for komplett med alle årstallene, men en alfabetisk liste over alle prestegjeld/sogn/embeter, uten noe mere dilldall, gir et oversikt over hva som finnes i et fylke. Slik det nye er lagt opp nå, er det så mange sider å bla i at man glemmer nesten hva man holder på med, og man drukner i informasjon man ikke trenger. Generelt bør det utformes slik at man får opp den grunnleggende informasjonen de fleste av oss søker i første omgang, så får alle knappene føre oss videre inn i søkesystemet. Slik det ser ut nå blir det altfor detaljert som utgangspunkt, f.eks hvilket arkiv dokumenter ligger i er for viderekommende, for en begynner er det bare forvirrende.
Eksempel fra det gamle søkebildet: Mange søker på f.eks Trondheim, i den tro at da kommer alle prestegjeld/sogn opp. Bakke/Bakklandet var omtalt som en forstad til Trondheim, men omfattet mange adresser som de fleste av oss vil anta er i Trondheim. Hvis man ikke er lokalkjent, er det først når man får opp en liste over prestegjeld/sogn i fylket at man ser at Bakklandet er en egen krets som man bør inkludere i sine Trondheim-søk. Det har i mange tilfelle stor nytte å få opp en slik kjapp visning, den behøver ikke å vise allverden av informasjon. Det å se prestegjeld/sogns navn i kontekst til de andre er ofte nyttig, det er rett og slett ikke alltid man vet hva man skal søke etter.

Jeg foreslår derfor at man ved å søke på bare fylket får opp en alfabetisk liste over prestegjeld/sogn/embete i hovedvinduet, uten årstall, men ellers med en utforming tilnærmet det gamle løsningen. Ved å klikke på et prestegjeld/sogn limes navnet inn i søkeraden for sogn, for videre søk i det nye opplegget. Hvis dere har dilla på å lage flere knapper, kan man kanskje lage en som lar en velge om man vil ha en kjapp fylkesoversikt på én side, eller den løsningen som nå er presentert.

Jeg savner muligheten for å klikke i et kirkebokvidu for å bla, det er veldig liten vits i å ha muligheten til å fjerne knapperaden i skjerbildet, hvis man hele tiden må ta den fram igjen for å bla til neste side.
Når man velger fullskjerm bør det stå igjen én (tynn) linje øverst med info om hva man blar i, og hvis det ikke lar seg gjøre å kunne legge inn funksjonen som lar en klikke i skjermbildet for å bla, så bør linjen også inneholde en fram- og tilbakeknapp. Igjen, den gamle løsningen får med utrolig mange funksjoner på veldig lite plass.
 
Utformingen av vinduet for bildeinformasjonen man får i den gamle visningsvinduet for kirkeboksider, bør brukes som mal for den nye. Grunnen er at svært mange av oss kopierer inn de 3 radene som en kildehenvisning i enten et slektsprogram eller i andre notater, og det blir irriterende å måtte redigere den kopien for å redusere omfanget hver gang.
Dessuten, i Linux som jeg bruker, behøver jeg bare vanligvis bare å venstreklikke og trekke musen over tekst jeg vil markere/kopiere. Det går av en eller annen grunn ikke an i det nye vinduet for lenker. Nå må jeg kopiere hver enkelt id/lenkerad for seg.! Kutt ut rammer og mellomrom, de behøves ikke!

Jeg vil også ha mulighet for å enkelt starte et nytt søk i kirkebok i en ny fane eller side uten å måtte bla tilbake i det jeg holder på med. Knappen 'Søk i kirkebøker' bør kunne ha alternativet 'Åpne i ny side/fane' når jeg høyreklikker på den.

Hvor lenge vil de gamle søkefunksjonene ligge der, er det en fremdriftsplan som antyder noe tidsaspekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil svare kort på noen få ting i denne omgang:

 

Her ligger litt av problemene rundt et effektivt grensesnitt for brukerne i hele digitalarkivets omleggingsprogram, som hele tiden må balanseres opp mot arkivverkets interne håndtering. Hvis du synes det er uheldig at digitalarkivet bruker andre standarder for kildehenvisninger enn arkivverket, så blir det et spørsmålet om hva som er digitalarkivets funksjon? Er det for at arkivarer skal finne noe, eller er det et tilbud til den allmene brukere uten arkivarutdannelse? Jeg har på spørsmål i andre sammeheng fått tilbakemelding på at digitalarkivet bare skal presentere digitalt de eksakte kopier av originale dokumenter som finnes, uten korreksjoner eller andre tilpasninger. Jeg håper innlegget ikke betyr at det er intern strid om slike ting, for vi som brukere stiller nødvendigvis helt andre krav enn en arkivar. Jeg har følelsen av at arkivhensyn legger begrensninger på tilpasning av informasjonen som finnes. F.eks er jo navnet på et fylke ofte den grunnleggende informasjonen vi søker for videre behandlig. eller kanskje alt vi har å gå ut ifra til å begynne med. Det er i denne sammenheng også stor forskjell på profesjonelle slektsgranskere, og oss amatører.

Et spørsmål: Hvis de nye 'permanente' brukslenkene er avhengig av den informasjonen som nevnes ovenfor, så betyr jo det formelt sett at 'brukslenkene' i et arkiv som flyttes hvis det f.eks stenges som følge av reduserte budsjetter, brann, flom eller andre årsaker, må få nytt nummer, og det virker jo ikke særlig permanent. Eller ?

 

Dette handler egentlig ikke om arkivarkompetanse kontra vanlige brukere. Saken er at kildeinformasjonen i det gamle visningsprogrammet satt på spissen er kaudervelsk. Den kombinerer geografisk informasjon og kildetype, som er nyttig informasjon om kilden, med en flik av arkivreferansen, nemlig kirkebokas nummer. Resultatet er noe som ikke er entydig; man vil kunne finne eksempler på at to kirkebøker har samme kombinasjon av geografi og nummer, fordi et sokn er representert i to arkiver. Dette er ikke gunstig for noen.

 

Det ble altså ikke gjort en god nok jobb på dette området i forbindelse med det gamle visningsprogrammet i 2005. Det vil vi ganske enkelt rette opp i, ved å tilby den riktige arkivreferansen i tillegg til at alle elementene av kildeinformasjon fremdeles er tilgjengelige i info-boksen.

 

De permanente brukslenkene er ikke knyttet til arkivreferanser eller andre metadata.

 

 

Jeg savner oversikten man får opp i den gamle versjonen når man bare legger inn fylke. Til og med den gamle listen var litt for komplett med alle årstallene, men en alfabetisk liste over alle prestegjeld/sogn/embeter, uten noe mere dilldall, gir et oversikt over hva som finnes i et fylke. Slik det nye er lagt opp nå, er det så mange sider å bla i at man glemmer nesten hva man holder på med, og man drukner i informasjon man ikke trenger. Generelt bør det utformes slik at man får opp den grunnleggende informasjonen de fleste av oss søker i første omgang, så får alle knappene føre oss videre inn i søkesystemet. Slik det ser ut nå blir det altfor detaljert som utgangspunkt, f.eks hvilket arkiv dokumenter ligger i er for viderekommende, for en begynner er det bare forvirrende.

 

Eksempel fra det gamle søkebildet: Mange søker på f.eks Trondheim, i den tro at da kommer alle prestegjeld/sogn opp. Bakke/Bakklandet var omtalt som en forstad til Trondheim, men omfattet mange adresser som de fleste av oss vil anta er i Trondheim. Hvis man ikke er lokalkjent, er det først når man får opp en liste over prestegjeld/sogn i fylket at man ser at Bakklandet er en egen krets som man bør inkludere i sine Trondheim-søk. Det har i mange tilfelle stor nytte å få opp en slik kjapp visning, den behøver ikke å vise allverden av informasjon. Det å se prestegjeld/sogns navn i kontekst til de andre er ofte nyttig, det er rett og slett ikke alltid man vet hva man skal søke etter.

Jeg foreslår derfor at man ved å søke på bare fylket får opp en alfabetisk liste over prestegjeld/sogn/embete i hovedvinduet, uten årstall, men ellers med en utforming tilnærmet det gamle løsningen. Ved å klikke på et prestegjeld/sogn limes navnet inn i søkeraden for sogn, for videre søk i det nye opplegget. Hvis dere har dilla på å lage flere knapper, kan man kanskje lage en som lar en velge om man vil ha en kjapp fylkesoversikt på én side, eller den løsningen som nå er presentert.

 

Hvis man er usikker på hvilke prestegjeld og sokn som er aktuelle i en kommune (f.eks. Trondheim), vil det kanskje hjelpe hvis vi legger inn et kommunevalg i tillegg til fylkesvalget, slik vi har gjort for f.eks. pantebøkene.

 

 

Jeg savner muligheten for å klikke i et kirkebokvidu for å bla, det er veldig liten vits i å ha muligheten til å fjerne knapperaden i skjerbildet, hvis man hele tiden må ta den fram igjen for å bla til neste side.

 

I dette visningsprogrammet finnes funksjonen shift + pil høyre/venstre. Personlig liker jeg det enda bedre enn å kunne klikke i bildet. Men årsaken til at muligheten for klikke i bildet ikke er med, er - etter det jeg vet - at det potensielt kompliserer brukergrensesnittet på for eksempel iPad.

 

 

Hvor lenge vil de gamle søkefunksjonene ligge der, er det en fremdriftsplan som antyder noe tidsaspekt?

 

Vi må i det minste få oppgradert alle metadataene. Det vil muligens ta tida fram mot sommeren. Så må vi også se om det er noen av de interne programvarene knyttet til skanna kirkebøker som bør byttes ut i samme slengen. Så i sum tviler jeg på at det blir aktuelt å avvikle det gamle visningsprogrammet før sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager at jeg ikke undersøkte godt nok før jeg skrev innlegget, Kristian, shift-klikke på pil for sideskifte er helt kurant.

 

Hvis man er usikker på hvilke prestegjeld og sokn som er aktuelle i en kommune (f.eks. Trondheim), vil det kanskje hjelpe hvis vi legger inn et kommunevalg i tillegg til fylkesvalget, slik vi har gjort for f.eks. pantebøkene.

Jeg stiller meg tvilende til samme løsning for kirkebøker. Jeg vet ikke hvilke kriterier som ligger til grunn for listene i det gamle søkesystemet, men hvis det er sognene innefor daværende kommunegenser - i dette tilfellet Trondheim, så vil f.eks. Bakklandet ligge innenfor i de moderne grensene, men ikke i de gamle fra før 1964, da det lå under Strinda, men likevel sorterte under Domsoknet etter 1934! Det er jo dessverre så mange endringer i kommunenavn, -grenser og -sammenslåinger opp gjennom tidene, at det ikke er mye til hjelp. Personlig har jeg aldri brukt kommune som utgangspunkt i et kirkeboksøk. Det er store endringer i sognehistorikken også, men det man sitter på av informasjon når man begynner å lete består ofte av en litt vag beskrivelse når det gjelder bosted, men som tilsier at man hvertfall er innenfor et visst fylke og kanskje en dato og et mulig prestegjeld/sogn knyttet til den datoen.

 

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner oversikten man får opp i den gamle versjonen når man bare legger inn fylke. Til og med den gamle listen var litt for komplett med alle årstallene, men en alfabetisk liste over alle prestegjeld/sogn/embeter, uten noe mere dilldall, gir et oversikt over hva som finnes i et fylke.

 

...

 

Bjørn K. Nilsen påpeker også en vesentlig ting vedrørende plassbruken som jeg er helt enig i. Det gjelder alle nye versjoner av tilgjengelige brukersider, også alle de nye søkesidene i digitalarkivet rent generelt. De som designer de nye sidene bør ta en god titt på hvor godt plassen er utnyttet i den gamle versjonen, det er ikke behov for digre knapper og stor tekst og store rammer med masse luft imellom. Hvis argumentet er at det bedrer forholdene for de som ikke ser så godt, så har alle nettlesere innbygget en funksjon som lar en forstørre skjermbildet, det er ikke noe arkivverket behøver å ta høyde for i sin utforming. Argumentet fra brukernes side er at den nye designen fører til masse unødig og irriterende blaing fram og tilbake, informasjonen kan konsentreres mye mere slik at et enkelt skjermbilde inneholder det man søker.

 

Støtter deg helhjertet, jeg savner den gode, komplette oversikten.

 

Det nye programmet er for all del pent å se på, flott design med behagelige farger. Det hjelper dog lite, når man mister oversikt. Min oppfatning er at man må legge adskillig mer vekt på å utvikle videre noe som gir oversikt hvor oversikt er nødvendig. Nå har jeg følelsen av å være i en skog uten trær (!).

 

 

 

Hvis man er usikker på hvilke prestegjeld og sokn som er aktuelle i en kommune (f.eks. Trondheim), vil det kanskje hjelpe hvis vi legger inn et kommunevalg i tillegg til fylkesvalget, slik vi har gjort for f.eks. pantebøkene.

 

Man vil oppnå å måtte utføre enda flere operasjoner for å komme dit man vil, noe som er uheldig med tanke på brukervennlighet. Det er bra med utvida muligheter, men først må man finne en plattform som oppnår hovedhensikten (som jeg antar må være nettopp brukervennlighet og oversikt).

Endret av Jørgen M. Steen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt spørsmål er noko på sida av funksjonalitet, men sidan debatten mellom anna også handlar om lenkjer, arkivnemningar og skiftande administrative inndelingar skulle det ha ein viss relevans: Kyrkjebøker som er å finne i eit prestegjeld som ikkje eksisterte da boka/bøkene blei førte.

 

Mitt døme er Tinn prestegjeld som misvisande har "tapt" ministerialboka 1878-1912 og klokkarboka 1880-1914 for Dal sokn til Rjukan prestegjeld. Rjukan prestegjeld blei ikkje oppretta før i 1948/1949.

 

Kyrkjelege handlingar som gjeld innflyttarar i samband med industrireisinga i Dal sokn (der Rjukan ligg i dag) er ikkje å finne før 1907, og det blir derfor misvisande når særleg desse to bøkene ikkje er å finne under Tinn prestegjeld. Når det gjeld dei seinare bøkene som er oppførte under Rjukan prestegjeld gjeld at dei alle er avslutta før prestegjeldet blei oppretta, altså medan Dal sokn var del av Tinn prestegjeld. Så logisk sett høyrer heller ikkje dei heime under Rjukan prestegjeld.

 

Eg har teke opp dette spørsmålet før og fekk da til svar at jo, dette var ikkje heilt heldig, og problemet galdt fleire stader i landet. Ein del av problemet var også at minst eitt statsarkiv hadde avvikande arkivnemning i høve til den gjengse "standarden". Men ein skulle sjå på det i samband med framtidige revisjonar. Har problemstillinga vore oppe ved omlegginga som skjer no?

Endret av Anfinn Bernaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt spørsmål er noko på sida av funksjonalitet, men sidan debatten mellom anna også handlar om lenkjer, arkivnemningar og skiftande administrative inndelingar skulle det ha ein viss relevans: Kyrkjebøker som er å finne i eit prestegjeld som ikkje eksisterte da boka/bøkene blei førte.

 

Mitt døme er Tinn prestegjeld som misvisande har "tapt" ministerialboka 1878-1912 og klokkarboka 1880-1914 for Dal sokn til Rjukan prestegjeld. Rjukan prestegjeld blei ikkje oppretta før i 1948/1949.

 

Kyrkjelege handlingar som gjeld innflyttarar i samband med industrireisinga i Dal sokn (der Rjukan ligg i dag) er ikkje å finne før 1907, og det blir derfor misvisande når særleg desse to bøkene ikkje er å finne under Tinn prestegjeld. Når det gjeld dei seinare bøkene som er oppførte under Rjukan prestegjeld gjeld at dei alle er avslutta før prestegjeldet blei oppretta, altså medan Dal sokn var del av Tinn prestegjeld. Så logisk sett høyrer heller ikkje dei heime under Rjukan prestegjeld.

 

Eg har teke opp dette spørsmålet før og fekk da til svar at jo, dette var ikkje heilt heldig, og problemet galdt fleire stader i landet. Ein del av problemet var også at minst eitt statsarkiv hadde avvikande arkivnemning i høve til den gjengse "standarden". Men ein skulle sjå på det i samband med framtidige revisjonar. Har problemstillinga vore oppe ved omlegginga som skjer no?

 

Problemstillinga er absolutt relevant. For lettere å kunne illustrere dette, reviderte jeg metadataene for arkivene Tinn kirkebøker og Rjukan kirkebøker i går kveld, slik at det hele nå er oppdatert. Samlet gir det denne trefflista.

 

Som du er inne på, er ministerial- og klokkerbøker for Dal sokn fra 1878 katalogisert i arkivet Rjukan kirkebøker, selv om Rjukan prestegjeld ikke ble opprettet før i 1949. I den nye programvaren viser vi arkivtilknytninga, men vi viser også hvilket prestegjeld og sokn bøkene faktisk inneholder.

 

Jeg har ikke klart å finne igjen ditt tidligere spørsmål og vårt svar om disse kirkebøkene, men skulle den gamle programvaren fulgt de prinsippene den var ment å følge, burde disse kirkebøkene ha blitt betegnet Tinn / Dal. Men kirkeboknumrene ville uansett referert til nummerserien i arkivet Rjukan kirkebøker, og det er dette samrøret mellom geografi og fliker av arkivreferansene som ikke har vært bra i den gamle programvaren.

 

Med et soknesøk på Dal sokn, får man nå enkelt oversikt over hvilke kirkebøker som er aktuelle, uavhengig av hvilket arkiv de tilhører.

 

NB: Man vil se at lysningsprotokoll nr. 1 (1914-1920) fremdeles er knyttet til "Ukjent arkiv". Dette vil bli rettet til i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemstillinga er absolutt relevant. For lettere å kunne illustrere dette, reviderte jeg metadataene for arkivene Tinn kirkebøker og Rjukan kirkebøker i går kveld, slik at det hele nå er oppdatert. Samlet gir det denne trefflista.

 

Som du er inne på, er ministerial- og klokkerbøker for Dal sokn fra 1878 katalogisert i arkivet Rjukan kirkebøker, selv om Rjukan prestegjeld ikke ble opprettet før i 1949. I den nye programvaren viser vi arkivtilknytninga, men vi viser også hvilket prestegjeld og sokn bøkene faktisk inneholder.

 

Jeg har ikke klart å finne igjen ditt tidligere spørsmål og vårt svar om disse kirkebøkene, men skulle den gamle programvaren fulgt de prinsippene den var ment å følge, burde disse kirkebøkene ha blitt betegnet Tinn / Dal. Men kirkeboknumrene ville uansett referert til nummerserien i arkivet Rjukan kirkebøker, og det er dette samrøret mellom geografi og fliker av arkivreferansene som ikke har vært bra i den gamle programvaren.

 

Med et soknesøk på Dal sokn, får man nå enkelt oversikt over hvilke kirkebøker som er aktuelle, uavhengig av hvilket arkiv de tilhører.

 

NB: Man vil se at lysningsprotokoll nr. 1 (1914-1920) fremdeles er knyttet til "Ukjent arkiv". Dette vil bli rettet til i morgen.

 

 

Trefflista slik ho ser ut no er absolutt eit framsteg. I motsetning til tidlegare går det tydeleg fram at prestegjeldet er Tinn, og soknet er Dal. Men ein ikkje-arkivfagleg person som meg undrast likevel over at arkivtilknytinga, og dermed overskrifta, ”Rjukan kyrkjebøker”, ser ut til å vera fastlåst for all framtid utan omsyn til korrekt og faktisk tilknyting, og burde vera ”Tinn kyrkjebøker”. Når administrativ tilkyting blir fråviken ved namn på arkivreferansen medverkar det til å skape ein uklar historikk.

 

Korleis kyrkjebøkene for Dal sokn i Tinn prestegjeld på eit tidspunkt har følgt med over i det nyoppretta Rjukan prestegjeld finst det sikkert plausible forklaringar på, men ugreit held det i alle høve fram med å vera.

 

 

Elles kort merknad til skrivemåten av Austbygde sokn, som i trefflista er skriven ”Austbygda”. Austbygde er den lokale og nedervde uttala, og også den namnefagleg mest grunnsolide forma. Eldre nynorsk normering skreiv ”Austbygdi”, men den lokale, og regionale, forma Austbygde har for mange tiår sidan fått fullt gjennomslag også i skrift.

Endret av Anfinn Bernaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trefflista slik ho ser ut no er absolutt eit framsteg. I motsetning til tidlegare går det tydeleg fram at prestegjeldet er Tinn, og soknet er Dal. Men ein ikkje-arkivfagleg person som meg undrast likevel over at arkivtilknytinga, og dermed overskrifta, ”Rjukan kyrkjebøker”, ser ut til å vera fastlåst for all framtid utan omsyn til korrekt og faktisk tilknyting, og burde vera ”Tinn kyrkjebøker”. Når administrativ tilkyting blir fråviken ved namn på arkivreferansen medverkar det til å skape ein uklar historikk.

 

Korleis kyrkjebøkene for Dal sokn i Tinn prestegjeld på eit tidspunkt har følgt med over i det nyoppretta Rjukan prestegjeld finst det sikkert plausible forklaringar på, men ugreit held det i alle høve fram med å vera.

 

Det er fint at du synes den nye trefflista er et framskritt. Så må vi bare ta til etterretning at arkivene er ordnet slik de er ordnet. Formodentlig har det nye sokneprestembetet på Rjukan ved opprettelsen overtatt de arkivaliene som utelukkende berørte Dal sokn. Noe liknende ser ut til å ha skjedd da Hovin sokn ble overført fra Tinn prestegjeld til det nye Gransherad prestegjeld i 1859. Mellom 1815 og 1843 hadde soknepresten i Tinn ført ei separat ministerialbok for Hovin sokn, og denne er i dag nr. II 2 i Gransherad prestegjelds arkiv. For åra før 1815 og åra etter 1843 ble det laget utdrag av ministerialbøkene for Tinn prestegjeld vedrørende Hovin sokn, og disse utdragene er i dag nr. II 1 og II 3 i Gransherad prestegjelds arkiv.

 

 

Elles kort merknad til skrivemåten av Austbygde sokn, som i trefflista er skriven ”Austbygda”. Austbygde er den lokale og nedervde uttala, og også den namnefagleg mest grunnsolide forma. Eldre nynorsk normering skreiv ”Austbygdi”, men den lokale, og regionale, forma Austbygde har for mange tiår sidan fått fullt gjennomslag også i skrift.

 

Takk for tilbakemelding vedrørende dette. Jeg var nemlig usikker, men observerte at både Store norske leksikon og Kirkebyggdatabasen skiller mellom Austbygde som kirkenavn og Austbygda som soknenavn. Er du kjent med at det skal være forskjell på kirkenavn og soknenavn, eller vil du fastholde Austbygde som både kirkenavn og soknenavn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pantebøker og kirkebøker kan man zoom inn og ut i bildene, men man må zoome inn på nytt om man går til neste side. Det hadde vært praktisk om valgt størrelse ble stående inntil man valgte en ny, uahengig om man blar i fram eller tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pantebøker og kirkebøker kan man zoom inn og ut i bildene, men man må zoome inn på nytt om man går til neste side. Det hadde vært praktisk om valgt størrelse ble stående inntil man valgte en ny, uahengig om man blar i fram eller tilbake.

 

Bruker du "Husk zoom" og eventuelt "Husk posisjon" under brukerinnstillingene (knappen lengst til høyre i knapperaden)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding vedrørende dette. Jeg var nemlig usikker, men observerte at både Store norske leksikon og Kirkebyggdatabasen skiller mellom Austbygde som kirkenavn og Austbygda som soknenavn. Er du kjent med at det skal være forskjell på kirkenavn og soknenavn, eller vil du fastholde Austbygde som både kirkenavn og soknenavn?

 

Du har funne fram til nokre merkelege nyansar på bruken av Austbygde/Austbygda i omtalene i Store norske leksikon og Kirkebyggdatabasen. Men det er ikkje deg som er ansvarleg for det som er merkverdig, berre så det er sagt. Eg har byrja å nyste i ein ende av tråden, men fryktar at det kan bli ei lang ørkenvandring. Førebels luktar det av ein parallell til slektsvirus på internett: Ein feil er komen inn, og deretter kopierer "alle" feilen utan å sjekke opp originalkjelda. Eg har ringt og sendt og motteke epost til ansvarlege for skriftfesting av -bygda framfor -bygde, men felles for alle er at dei viser til andre, hugsar ikkje, eller jamvel kastar fram tanken om skrivefeil eller medviten "retting" frå -bygde til -bygda sidan den siste er mest utbreidde form i norsk talemål. Så dette kan bli eit langt lerret å bleike. Eg gjev tilbakemelding når eg har noko substansielt å melde.

Endret av Anfinn Bernaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har funne fram til nokre merkelege nyansar på bruken av Austbygde/Austbygda i omtalene i Store norske leksikon og Kirkebyggdatabasen. Men det er ikkje deg som er ansvarleg for det som er merkverdig, berre så det er sagt. Eg har byrja å nyste i ein ende av tråden, men fryktar at det kan bli ei lang ørkenvandring. Førebels luktar det av ein parallell til slektsvirus på internett: Ein feil er komen inn, og deretter kopierer "alle" feilen utan å sjekke opp originalkjelda. Eg har ringt og sendt og motteke epost til ansvarlege for skriftfesting av -bygda framfor -bygde, men felles for alle er at dei viser til andre, hugsar ikkje, eller jamvel kastar fram tanken om skrivefeil eller medviten "retting" frå -bygde til -bygda sidan den siste er mest utbreidde form i norsk talemål. Så dette kan bli eit langt lerret å bleike. Eg gjev tilbakemelding når eg har noko substansielt å melde.

 

OK! Jeg ser ikke bort fra at nyansen har oppstått på den måten du antyder, og jeg trenger ikke formelle bevis for formen Austbygde på soknet. Men hvis du vil sjekke litt til, så avventer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.