Gå til innhold
Arkivverket
Espen Halvorsen

Halvor Gulbrandsen og Karen Larsdatter driver Fundenhagen på Nes

Recommended Posts

Espen Halvorsen

Ved folketellingen i 1865 står de oppført med 4 barn der. de giftet seg i 1850 på Nes og hadde et barn, Laurits Halvorsen f. 1847 utenfor ekteskapet.

 

Fundenhagen ligger på Nes under Funden (Fundi eller Funni) G.nr. 144 som husmannsplass. Halvor eier jord og dyrker.

 

Er det noen som har noen opplysninger om Fundenhagen?

Når Halvor gifter seg med Karen i 1850 står Gulbrand Halvorsen som far på Frogner-eie og Lars Eriksen på Hinden som far til Karen. Hvor kan jeg finne opplysninger om hvem som kjøpte eller gå Fundenhagen til Halvor og Karen. Alle brukene og plassene ligger veldig nær hverandre på Funni på Nes.

 

All hjelp er veldig velkommen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Fra Nes bygdebok bind 4 side 81: (Plassen er nevt som Funnihagen)

 

HALVOR GULBRANDSEN 1827- 92, g m Karen Andrea Larsd.,
f 1823, var husm. i Hagen fra ca. 1850. Barn: Gunerius, f 1850,
Maren Andrea, f 1853, Indiane 1854- 64, Ole 1856- 84, Engebret
1858- 61, Hans, f 1861, til Amerika i 1882, Emma Karoline, f 1863,
Indiane, f 1867, Gulbrand, f 1869. Familien drog til USA i 1890-åra,
og plassen ble nedlagt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Her er familien på Fundenhagen (eller Fundihagen) i folketellingen 1865 (lenke), og som du ser, er Halvor husmann med jord. Han eide altså ikke plassen selv.

 

Halvor er fremdeles husmann under Fundi ved folketellingen 1875 (lenke).

 

Den samme familien er forresten omtalt i denne tråden i det gamle debattforumet.

 

En liten detalj: Din preposisjonsbruk ( Nes) kan muligens forlede leserne til å tro at det dreier som et annet sted med navnet Nes, så bare for å presisere: Dette dreier seg om Nes på Øvre Romerike i Akershus, og da tror jeg det er vanligst å si Nes. (Når det gjelder Nes på Hedemarken (- idag en del av Ringsaker kommune), er det derimot vanlig å si på Nes. Se forøvrig innlegg 2 i denne debatten om preposisjonsbruk ved geografiske navn (lenke), også i det gamle forumet.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Tusen takk for svar, jeg er ny I slektsforskningen og har ikke lang erfaring. Det er korrekt at det heter Nes i Øvre Romerike. Det er videre sikkert korrekt at han aldri eide stedet Fundenhagen men at han drev husmannsplassen.

 

I folketellingen fra 1865 står familen registrert på Fundenhagen med 4 barn. Min tippoldefar Laurits Halvorsen ble født 1947 og var et uekte barn av Halvor og Karen. Han er registrert i Nes Ministerialbok  1846 -1858 fødte og døpte men side 10 nesten nederst. Far Halvor Gulbranden, mor Laren Larsdatter fra Hinden (Henni). Jeg fant han igjen som konfirmert i Nes i Nes Ministerialbok 1859 - 1874, Konfirmert 1861, side 208 nesten øverst.

 

Jeg har søkt rundt på Halvor Guldbrandsen i forskjellige fora   og fant en opplysing at han var tjenestekar på Hinden? Usikker på dette!

 

Halvor og Karen gifter seg i 1850 og er registrert i Nes Ministerialbok 1846 - 1858, ekteviede 1850 side 258. Her står det Frogner-eie som fødested på Halvor og Hinden-eie på Karen Larsdatter. Far til Halvor står registrert som Gulbrand Halvorsen og Karens far som Lars Eriksen?

 

Vil dere som er erfarne si at dette er korrekt ??

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Hei Tusen takk for svar

 

Dette er ganske merkelig for barna til Halvor Og Karen heter Laurits, Uekte født 1847, Maren f. 1851, Ole f. 1855, Hans f. 1857 og Emma f. 1863. De fire siste står oppført i folketellingen i 1865 i Nes på Fundenhagen.

 

Kan det være to forskejllige Halvor Gulbrandsen og Karen Larsdatter ??

 

Jeg har alle originale oppføringer i kirke og ministerialbøker. Ole, Hans og Karen er også sleksnavn i vår famile hvor Lautits er min tippoldefar og jobbet ved Jernbanen hele sitt liv.

 

 

 

Fra Nes bygdebok bind 4 side 81: (Plassen er nevt som Funnihagen)

 

HALVOR GULBRANDSEN 1827- 92, g m Karen Andrea Larsd.,
f 1823, var husm. i Hagen fra ca. 1850. Barn: Gunerius, f 1850,
Maren Andrea, f 1853, Indiane 1854- 64, Ole 1856- 84, Engebret
1858- 61, Hans, f 1861, til Amerika i 1882, Emma Karoline, f 1863,
Indiane, f 1867, Gulbrand, f 1869. Familien drog til USA i 1890-åra,
og plassen ble nedlagt.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Hei, og tusen takk for svar

 

Kan det være at Fundeneie og Fundenhagen er to forskjellige steder?

Jeg er usikker på eidendomsforholdet på en husmannsplass men han hadde både korn, poteter og husdyr der i 1865.

 

 

Halvor Gulbrandsen bodde på en plass under Fundi (Fundeneie) da han døde som fattiglem den 8.mai 1892, så han har nok aldri eid plassen Fundihagen - se nr 18 blant Mandkjøn her: Nes, Ministerialbok nr. I 10 (1883-1898), Døde og begravede 1892, side 525.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Dette er selvfølgelig same fammile med noen barn som desverre døde tidlig. Av opplysning kan jeg si at eldste sønn i familen Laurits Halvorsen f. 1847 i Nes.

 

Hei Tusen takk for svar

 

Dette er ganske merkelig for barna til Halvor Og Karen heter Laurits, Uekte født 1847, Maren f. 1851, Ole f. 1855, Hans f. 1857 og Emma f. 1863. De fire siste står oppført i folketellingen i 1865 i Nes på Fundenhagen.

 

Kan det være to forskejllige Halvor Gulbrandsen og Karen Larsdatter ??

 

Jeg har alle originale oppføringer i kirke og ministerialbøker. Ole, Hans og Karen er også sleksnavn i vår famile hvor Lautits er min tippoldefar og jobbet ved Jernbanen hele sitt liv.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Hei, og tusen takk for svar

 

Kan det være at Fundeneie og Fundenhagen er to forskjellige steder?

Jeg er usikker på eidendomsforholdet på en husmannsplass men han hadde både korn, poteter og husdyr der i 1865.

 

Funden-eie og Fundenhagen kan meget vel være den samme husmannsplassen - men det kan også være to forskjellige plasser.

Funden-eie er en fellesbetegnelse som ble benyttet i skriftlige sammenhenger om alle husmannsplassene under Funden/Fundi, mens Fundenhagen/Fundihagen er navnet som ble brukt i dagligtalen blant nesbuer på plassen som Halvor bodde på i 1865. 

 

En husmannsplass var eid av gårdens/hovedbølets eier, og husmannen hadde kontrakt med ham om arbeidsplikt, betaling og rettigheter. En husmannsplass kunne ofte ha sin egen jordvei med åker og dyr, og når Halvor kalles husmann med jord, betyr det nettopp at han hadde sitt eget jordbruk.

 

Les om husmenn på lokalhistoriewiki her (lenke).

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Hei igjen

 

Det er nok same plass. Jeg ser at noen av de andre barna antagelig døde og at de fikk flere barn etter 1865. Flott med hjelp her og jeg fikk informasjon nå at familien emigrerte til USA i 1890 og at Halvor døde som fattiglem i 1892. Jeg tror at Karen fulgte med til USA fordi det er en annen lenke her som er fra USA.

 

 

Funden-eie og Fundenhagen kan meget vel være den samme husmannsplassen - men det kan også være to forskjellige plasser.

Funden-eie er en fellesbetegnelse som ble benyttet i skriftlige sammenhenger om alle husmannsplassene under Funden/Fundi, mens Fundenhagen/Fundihagen er navnet som ble brukt i dagligtalen blant nesbuer på plassen som Halvor bodde på i 1865. 

 

En husmannsplass var eid av gårdens/hovedbølets eier, og husmannen hadde kontrakt med ham om arbeidsplikt, betaling og rettigheter. En husmannsplass kunne ofte ha sin egen jordvei med åker og dyr, og når Halvor kalles husmann med jord, betyr det nettopp at han hadde sitt eget jordbruk.

 

Les om husmenn på lokalhistoriewiki her (lenke).

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Jeg tror at Karen fulgte med til USA fordi det er en annen lenke her som er fra USA.

 

Ja, hun reiste i 1904 i en alder av 81 år - se emigrantprotokollen fra Kristiania her (lenke).

Hvis du klikker på "Neste" under navnet hennes oppe til venstre, ser du at hun reiste sammen med døtrene Emma Karoline og Indiana.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Her er utreisen fra Nes i kirkeboken - se nr. 29, 30 og 31 på fol.509 a her: Nes, Ministerialbok nr. I 11 (1899-1918), Utflyttede 1904, side 509.

Her kalles skrives moren som Enke Karen Larsdtr. Hindeneie, så hun har nok flyttet tilbake til sin barndoms plass på sine gamle dager. Datteren Emma Karoline har tydeligvis bodd på Kjus, mens datteren Indiane også har bodd på en plass under Henni (= Hinden-eie).

 

 

I folketellingen 1900 (lenke) finner vi husmannsenke Karen Larsdatter og hennes sønn Laurits Andersen på plassen Frøihovbråten.

Korrigering:

Feil Karen - se neste innlegg.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

I folketellingen 1900 (lenke) finner vi husmannsenke Karen Larsdatter og hennes sønn Laurits Andersen på plassen Frøihovbråten.

 

Dette var feil Karen.

 

Her er nemlig dåpen til den Laurits Andersen som står oppført som denne Karens sønn, og den viser at hans mor var pige Karen Nicoline Andersdatter Hinden-eie - se nr.131 her: Nes, Ministerialbok nr. I 7 (1846-1858), Fødte og døpte menn 1855, side 55

 

 

 

Her, derimot, er riktig Karen Larsdatter i folketellingen 1900. Hun er enke på Stensby og bor sammen med datteren Indiane og datterdatteren Alma Pedersdatter. Stensby var en husmannsplass under Henni - derfor ble hun skrevet som Hinden-eie ved utflyttingen fra Nes. Der ser du forøvrig at også datterdatteren Alma fulgte med moren, mosteren og mormoren til USA i 1904 (se lenken i forrige innlegg).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Dette er flott informasjon og tusen takk igjen. Da har jeg funnet ut det meste om Halvor og Karen. Det at han døde som fattiglem med mange barn og kone er for meg ikke helt let å forstå, men det var antagelig slik det foregikk på den tiden. De forlot Fundenhagen I 1890 ca om jeg ikke tar feil og Halvor døde I 1892. Det måtte ha vært dårlige kår rundt 1890 siden de legger ned husmannsplassen?

 

Jeg antar at Fundenhagen ligger nær Funden på G.nr.144 (kartet viser ved Seterstøaveien rv.174 I dag. (Fundi). Om Halvor kom fra Frogner-eie så ligger det et sted som heter Frogner på andre siden av Funnefoss rett ved E16.

 

 

Karen flyttet antagelig tilbake til Hinden og Emma Karoline og Indiane har bodd I nærheten på Kjus og Stensby. Jeg skal undersøke litt videre på guttene i familen og om de dro til USA ca 1890 årene.

 

Laurits Halvorsen (som var det uekte barnet f. 1847 og konfirmert på Nes 1861) dro til Eidskog stasjon som telegrafist som 19 åring (Folketellingen 1865) og traff sin kone Marthea Bredesdatter fra Sorknæs, Grue/Solør en eller annen gang mellom 1865 og 1972. De får et ektefødt barn (Carl Olaf døpt Åmot kirke) i desember 1872.  De flyttet senere oppover mot Stor-Elvdal hvor de fikk 4 barn til. Alle guttene jobbet ved jernbanen (Som ble åpnet I 1875 opp til Koppang)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Dette er kanskje kjent fra før?

 

FROGNERHAGEN
Omkring 1800 bodde KRISTEN JONSEN på denne plassen. Hans kone het Kjersti Pedersdtr. og de hadde en datter som het Johanne.
Kristen flyttet like etter 1800 og ble etterfulgt av en som het OLE OLSEN g.m. Berte Einarsdtr. De hadde en sønn som het
Einar.
I 1804 kunne Ole så l tn. havre på plassen, og han fødde l ku og l sau.

GULBRAND HALVORSEN BOLLERUD-EIE, d. 1877, overtok denne plassen i 1820-årene. Han var g.m. Margrete Andersdtr. Frogner-eie,
d. 1869. Barn: Maren Martea, f. 1824, Halvor, f. 1827, g.m. Karen Larsdtr. Henni-eie, Andreas 1829-67, Ole, f. 1835, g.m. Anne
Olava Nilsdtr. Frilset-eie fra Eidsvoll, Gina Andrea, f. 1837,
g.m. Peder Olsen Seterflaen fra Odalen, Anne Margrete (se nedenfor),
Maren Henrikke 1844-61.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

 

De får et ektefødt barn (Carl Olaf døpt Åmot kirke) i desember 1872.  De flyttet senere oppover mot Stor-Elvdal hvor de fikk 4 barn til. Alle guttene jobbet ved jernbanen (Som ble åpnet I 1875 opp til Koppang)

 

Carl Olaf ble født 18.mars 1873 (ikke i desember 1872) - se nr.29 her: Åmot, Ministerialbok nr. 8 (1862-1875), Fødte og døpte 1873, side 86.

 

Norsk Jernbanemuseum på Hamar har i sine arkiver mange personopplysninger om tidligere NSB-ansatte. Hvis du henvender deg dit, kan du sikkert få mange opplysninger om dine slektninger - eller du kan legge inn et spørsmål om dem i denne tråden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Halvorsen

Takk igjen, jeg fant også denne oppføring i Ministerialboken, jeg er usikker på hvor jeg fikk desember fra men takk for korrigeringen. Jeg fant en link til en bok om jernbanefamilier, og der fant jeg Laurits og Mathea på side 384 med sønnen Carl Olaf. f.1872 men det er sikkert feil i registeringen.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ft1875jb&sideid=384&storleik (boken er fra 1960)

 

Om jeg leser korrekt så skal de bo på Kirkeberg (oppføringen står under navnene som 27 M no 171 Kirkeberg)

Om det er registeringen over så bor de på Bæk (oppføringen over navnene star som 25M no 17h Bæk)

 

Carl Olaf ble født 18.mars 1873 (ikke i desember 1872) - se nr.29 her: Åmot, Ministerialbok nr. 8 (1862-1875), Fødte og døpte 1873, side 86.

 

Norsk Jernbanemuseum på Hamar har i sine arkiver mange personopplysninger om tidligere NSB-ansatte. Hvis du henvender deg dit, kan du sikkert få mange opplysninger om dine slektninger - eller du kan legge inn et spørsmål om dem i denne tråden.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.