Gå til innhold
Arkivverket

soldat i 1811


Odd Jan Skriubakken
 Del

Recommended Posts

I kyrkjeboka for Fron gifta eit førtitals par seg i 1811. Ca 20% av brudgommane var soldatar. 

Eg undrast kva dette eigentleg innebar. Var dei verva? Hadde dei vore ute på vakt eller i strid?

Var dei mobiliserte? 

 

Fint om nokon veit meir om dette.

 

Mh

Odd Jan Skriubakken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir mest spekulasjoner fra min side ettersom min kunnskap vedrørende norsk militærhistorie er begrenset, og forhåpentligvis kommer det folk med mer ekspertise på banen.

 

Norge var involvert i Napoleonskrigene ettersom landet var underlagt Danmark, og Danmark var alliert med Frankrike etter sjøslaget ved København i 1807. Etter svensk tilbaketrekning fra Svensk Pommern i dagens nord-Tyskland i 1807 var Sverige truet på flere fronter, spesielt på grunn av Russlands nye allianse med Napoleon. Danmark-Norge erklærte krig mot Sverige i 1808, delvis på grunn av forpliktelser ovenfor andre stater. Det var en frykt for en kombinert fransk-dansk invasjon av Skåne i sør-Sverige, så store deler av deres militære var bundet opp der, samtidig som Russland innvaderte og erobret svenske Finland. Enkelte deler av den svenske hæren rykket inn i Norge i 1808 og krigen varte fram til desember 1809 med svensk tilbaketrekning til grensen etter stridigheter blant annet på Østlandet.

 

På grunn av denne tofrontskrigen Sverige utkjempet, og effekten av den britiske blokkaden av Norge var det gjensidig ønske om fred. Det ble ikke noen grensejusteringer eller lignende i denne konflikten,

 

Det kan vel tenkes at denne giftemåls-boomen var et resultat av soldater som kom tilbake fra mobilisering/frontlinjene og ble ettertraktede blant damene.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god historieundervisning - nyttig bakgrunnsmateriale. 

 

At heimkomne soldatar var ettertrakta blant damene, var ein interessant tanke. Dei hadde vel både uniform og kunnskap om "verda den store".

 

Odd Jan 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel sies at Norges direkte deltagelse i Napoleonskrigene var ganske begrenset. Jeg er veldig usikker på om norske soldater tjenestegjorde under dansk kommando noe spesielt sted utover forsvaret i Norge 1808-1809. Denne krigen mellom Danmark-Norge og Sverige var også ganske begrenset. Selv om ti-tusenvis av soldater var mobilisert på hver side, så snakker vi bare noen hundre tap på hver side. Stridighetene var vel stort sett begrenset til Østfold, Kongsvinger, og Trøndelag, og det var stort sett mindre trefninger. Litt av motivasjonen fra norsk side var å gjenerobre områder tapt etter freden i Roskilde ca 150 år tidligere (Bohuslän, Skåne osv), mens svenskene ønsket å ta Norge som kompensasjon for tapet av Finland. (Også var det dette med forpliktelser ovenfor allierte da.) Dette konseptet med Norge som en kompensasjon for tapet av Finland ble jo videreført i neste norsk-svenske krig i 1814 etter Kieltraktaten.

 

Hvordan den norske befolkningen så på krigen og soldatene vet jeg ikke, men det kan jo hende at soldatene som hadde forsvart landet ble sett på som helter. Jeg vil nok tro at "kunnskap om verda den store" var begrenset. ;)

Endret av Alexander Glasø
Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan jo skaffe seg fakta:

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Krigen_med_Sverige_1808–1809

 

https://snl.no/Flåteranet_i_1807

 

http://forum.arkivverket.no/topic/97746-11854-soldater-som-falt-under-7-aars-krigen-1807-1814/

 

http://www.langs-laagen.no/?p=585

 

Og dette var ikke noen liten stusselig krig, mem en periode som går inn i historien som "Nødsårene" eller som på Sør- og Vestlandet som Kapertiden

 

Og det er mye mere informasjon å hente. Soldatene som giftet seg hadde nok både vært med i strid og vært på vakt som en regulær del av den norske mobiliseringshæren. De hadde nok vært fraværende fra hjemstedet i noen år og det var oppstått en "kø" av avtalte ekteskap som skulle inngås  Gå inn på Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/nbsok/search?page=0&menuOpen=false&instant=true&action=search&currentHit=-1&searchString=Krigen%201807-1814og det er mengder av bøker og de er interessante og de gir også mange steder mye lokal informasjon og informasjon til nytte og glede for slektsforskere.

 

Les om kampen ved Trangen, kaptein Dreyer på stubben, kampene sør-øst for Kongsvinger, Slaget inne i Lyngør, Lærdalske kompani med kaptein Jürgensen under angrepet på Jerpeset gård. Jürgensen en tysker som aldri lærte seg ordentlig norsk, men som ga så klare ordre på tysk/norsk at alle forsto med en gang. 

 

Hilsen

Paal Sørensen

Endret av Paal Sørensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved folketeljinga 1801 er ein av mine forfedre, f. 1772, "National Soldat".  Eg vil tru at det inneber berre at han var i vernepliktig alder, og ikkje nødvendigvis inne til teneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved folketeljinga 1801 er ein av mine forfedre, f. 1772, "National Soldat".  Eg vil tru at det inneber berre at han var i vernepliktig alder, og ikkje nødvendigvis inne til teneste.

Det er mye trolig korrekt. De som var vervede het gevorbne. Litt tidligere hadde man Sønnenfjeldske Gevorbne Infanteriregiment  for eksempekl http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/51338/ 

 

Militære ruller finnnes her http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Militaere-rullerog det er mye personinformasjon

 

 

Hilsen

 

Paal Sørensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette var ikke noen liten stusselig krig, mem en periode som går inn i historien som "Nødsårene" eller som på Sør- og Vestlandet som Kapertiden

 

Og det er mye mere informasjon å hente. Soldatene som giftet seg hadde nok både vært med i strid og vært på vakt som en regulær del av den norske mobiliseringshæren. De hadde nok vært fraværende fra hjemstedet i noen år og det var oppstått en "kø" av avtalte ekteskap som skulle inngås  Gå inn på Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/nbsok/search?page=0&menuOpen=false&instant=true&action=search&currentHit=-1&searchString=Krigen%201807-1814og det er mengder av bøker og de er interessante og de gir også mange steder mye lokal informasjon og informasjon til nytte og glede for slektsforskere.

 

Les om kampen ved Trangen, kaptein Dreyer på stubben, kampene sør-øst for Kongsvinger, Slaget inne i Lyngør, Lærdalske kompani med kaptein Jürgensen under angrepet på Jerpeset gård. Jürgensen en tysker som aldri lærte seg ordentlig norsk, men som ga så klare ordre på tysk/norsk at alle forsto med en gang. 

 

Du har nok helt rett, Paal. Det var ikke min intensjon å undervurdere lidelsene den norske befolkningen ble påført i denne tidsperioden, eller å underdrive omfanget av krigen. Beklager hvis jeg ga noen inntrykk av det i mine to innlegg.

 

For øvrig er kaptein Jürgensen og det Lærdalske kompani viet en plass i Torgrim Sørnes' bok "Uten Nåde - De Henrettede i Norge 1783-1814." Den omtaler delvis rollen kompaniet spilte i krigen, men det meste av kapittelet dreier seg om Anders Olson Ljøsne som ledet protestene mot sesjonene i Lærdal, og som så måtte bøte med hodet for sitt opprør. Et ganske fascinerende stykke lokalhistorie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg mente bare å gi mye informasjon om perioden 1807-1809 som førte til 1814 som vi nettop har feiret. Beklager dersom jeg uttrykte meg litt feil

 

Paal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen kjenner til militære ruller fra Napoleonskrigene vil det være interessant. Det var mange også fra Vestlandet som ble utkommandert. En av dem var min tipp-tipp-oldefar Ommund Aslakson fra Dirdal i Rogaland. Som gammel mann i 1875 har han nok selv fortalt til folketellings-funksjonæren:

"Udkommanderet i Krigen med Svensken fra 1811 til 1814. Været med paa en Kanonbaad og taget en svensk Jagt".

Jeg har ikke funnet ham i noen militære arkiver, kunne vært interessant om det stod noe om ham noe sted?

 

Apropos temaet i denne tråden: Han var også en av dem som giftet seg relativt raskt etter hjemkomst. Han var en av de heldige. Det var ikke mange som overlevde såpass lang tid i krigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen kjenner til militære ruller fra Napoleonskrigene vil det være interessant. Det var mange også fra Vestlandet som ble utkommandert. En av dem var min tipp-tipp-oldefar Ommund Aslakson fra Dirdal i Rogaland. Som gammel mann i 1875 har han nok selv fortalt til folketellings-funksjonæren:

"Udkommanderet i Krigen med Svensken fra 1811 til 1814. Været med paa en Kanonbaad og taget en svensk Jagt".

Jeg har ikke funnet ham i noen militære arkiver, kunne vært interessant om det stod noe om ham noe sted?

 

Apropos temaet i denne tråden: Han var også en av dem som giftet seg relativt raskt etter hjemkomst. Han var en av de heldige. Det var ikke mange som overlevde såpass lang tid i krigen.

 

 Disse to bøkene, spesielt bind 2, burde være av interesse for deg:

 

 Norges sjøvæbning 1750-1809

 Norges sjøvæbning 1810-1814

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kyrkjeboka for Fron gifta eit førtitals par seg i 1811. Ca 20% av brudgommane var soldatar. 

Eg undrast kva dette eigentleg innebar. Var dei verva? Hadde dei vore ute på vakt eller i strid?

Var dei mobiliserte? 

 

Fint om nokon veit meir om dette.

 

 

Det kan vere alle variantar.  Frå utskrivne vernepliktige som hadde vore på "eksis" (marsj- og skyteøving) i nærområdet til krigsveteranar med vonde draumar om nettene.

20% høyrest eigentleg lite ut...

 

Her er eit tidlegare emne i ei liknande sak: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=108942

 

Så langt eg fekk til å telje på minnesteinen ved Volda kyrkje (frå ei nettside om steinen) er det nemnt noko over 60 namn frå utmarsjen 1807-1811. Av dei er det 11 førte opp som falne,

men minst éin av dei som ifl. steinen kom heim døydde på eit lasarett i Larvik, som den første av voldingane som døydde i krigen. Dvs. at tala kan vere noko unøyaktige.

Til samanlikning fortel FT1801 at det var 187 menn i alderen 18-29 år i Volda sokn. Om dette stemmer nokolunde 6 år seinare også, var det 4 heile årskull som marsjerte ut, og 3/4 årskull som ikkje kom att.

Dei som kom att, var borte i 3 1/2 år.

 

Fron er ein del nærare krigsområdet. Transporten tok kortare tid, men kanskje dei vart mobiliserte tidlegare. Det var neppe ein mindre del av "ungt mannskap" som måtte ut i 3-4 år - og kom heimatt i 1811.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen kjenner til militære ruller fra Napoleonskrigene vil det være interessant. Det var mange også fra Vestlandet som ble utkommandert. En av dem var min tipp-tipp-oldefar Ommund Aslakson fra Dirdal i Rogaland. Som gammel mann i 1875 har han nok selv fortalt til folketellings-funksjonæren:

"Udkommanderet i Krigen med Svensken fra 1811 til 1814. Været med paa en Kanonbaad og taget en svensk Jagt".

Jeg har ikke funnet ham i noen militære arkiver, kunne vært interessant om det stod noe om ham noe sted?

 

Apropos temaet i denne tråden: Han var også en av dem som giftet seg relativt raskt etter hjemkomst. Han var en av de heldige. Det var ikke mange som overlevde såpass lang tid i krigen.

 

Dette vert eigentleg ei anna sak. Sidan tipp-tippen din var på båt, må han ha høyrt til sjølegdene. (Eg ville i utgangspunktet gjetta at Dirdal høyrde til landlegdene, men skiljet kan vere litt tilfeldig. Dette kan sikkert lokalkjende svare meir på.) Iallfall er det sjø-innrulleringa du må leite etter. Anten i Bergen eller Kristiansand.

 

Om karane frå Fron kan ein sikkert spekulere mykje - men av dei sikre tinga ein kan seie, er at dei ikkje vart innrullerte til teneste i sjøforsvaret....

 

Dei fleste overlevde, men det var mange som ikkje gjorde det.

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar Kleiven i "Fronsbygdin" (1930) namngir 16 frøningar som "låg ute" i krigen 1807-1809. Det var nok fleire, men det er desse som er kjent, skriv han. Ein annan bygdebokforfattar skriv at det nok var mange fleir enn dei Kleiven nemnar, men at namna ikkje er kjente - han viser ikkje til nokor kjelde.  

 

Nokre av dei finn vi sikkert att som brudgommar i kyrkjebøkene. På Fron giftar det seg mellom eit par-og-tredve og ein to-tre-og-førti menn seg kvart år i åra fram mot 1814. Normalt er mellom seks og åtte av desse soldatar. Eg vil nok ikkje tru at alle desse hadde vore å kriga. Det fantes ein eksersisplass på Fron (Breivegen) der kompania i Gudbrandsdalen møttest.

 

Odd Jan  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi ser noe av svaret her:

 

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Fredrikstad, Ministerialbok nr. 3 (1805-1816), Døde og begravede 1808, side 448-449. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7449&idx_id=7449&uid=ny&idx_side=-90
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061016030158.jpg

 

Dødligheten av sykdom var nok større enn i strid. Men selv om jeg har dato for forskjellige lamphandlinger, Lier 18. april 1808, Trangen 25. april 1808, Berby 12. september 1808 osv har jeg ikke lykkes å se spor etter dette i kirkebøkene. Åsnes, hvor svenske og norske soldater ble begravet, inkludert kaptein Dreyer, Halden, Idd osv. Kirkebøkene mangler eller det står ikke noe påfallende. Men hva gjorde de?

 

Fredrikstad var garnisonsby og av kirkebøkene leser man at det var svært mange avdelinger representert. Går man inn i tilgjengelige militærer ruller finner man at et kompani gjerne besto av ca 100 mann. Så det er lett å trekke konklusjonen om at det var noen 1000 talls mann forlagt der, trolig under kummerlige forhold.

 

Så da gutta kom hjem grep nok jentene sjansen og giftet seg

 

Paal

Endret av Paal Sørensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

For detaljert beskrivelse av forholdene under felttoget 1808-1811 anbefales boken "Med Bergenhusingerne i felten" av ob.ltn H.J.Barstad. Foruten mange personalopplysninger gis det gode skildringer av forholdene for de vestlendinger som deltok. Det var en ting soldatene fryktet mer enn fienden, nemlig å bli syke. Å komme til lasarettet i Fredrikstad var ansett som verre enn å bli drept i trefning. Sykdom herjet grunnet dårlig utstyr og ernæring.

Hvor mange som deltok fra Fron har jeg ikke sett registrert.

Men med Breivegen som eksersplass for soldater fra store deler av Gudbrandsdalen minst 2 ganger i året, var nok innslaget av soldater i bygda fremtredende i tidsrommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.