Apropos vaksinedebatten

[Anita Holck]

Det er greit å sette tall på ting så man får et bedre bilde av forholdene. Det må også være greit å sette ting på spissen - hva som kan skje i ytterste konsekvens. Og det må være greit å fortelle hvordan folk hadde det før vaksinenes tid.

 

Fra Danmark fikk jeg i forrige uke tilsendt en kopi av en av mine 4 x tippoldefedres opptegnelser, hvor han forteller om sitt liv. Han het Rasmus Toxen (1716-1786) og var handelsmann i Horsens. Folketallet i Horsens var i 1787 ca. 2221 personer, dvs. Horsens var en by på størrelse med Åndalsnes eller Sørum:

 

"Ao. 1779. Dette Aar graseerde Børnekopperne her i Byen og døde over 60 Børn af samme. 5 af min Datters Børn hafde dem ved Iuletider og slap den Gud være lovet nogenledes vel...."

 

Han bommet litt både på året og antallet døde. I 1778 ble det døpt 68 barn i Horsens. Det største antallet døde var på slutten av år 1778, i tiden fra september 1778 til januar 1779 døde 49 barn i Horsens av "Børnekopper", dvs. kopper (iflg. kirkeboken for Horsens, Nim, Skanderborg). Altså over 2 % av befolkningen.

 

I juni, juli og august 1779 "graseerde" koppeepidemien i Bergen. Kirkebøkene for Mariakirken, Korskirken og Domkirken nevner alle småkopper eller barnekopper dette året. Marte Hammer har skrevet hovedfagsoppgave om barne- og spedbarnsdødelighet i Bergen. Hun påpeker at barnedødeligheten steg kraftig i 1779. 324 barn i alderen 1-15 år døde. Dette var nesten tre ganger så mange som i et gjennomsnittlig år.

 

Bergen hadde i 1801 et innbyggertall på ca. 20 000 personer, i 1865 ca. 30 000. Om man regner med at folketallet har økt jevnt og trutt fra 1801 og framover, kan man anta at Bergen i 1830-årene har hatt et innbyggertall på ca. 25 000 personer, dvs. en by på størrelse med Halden, Hamar eller Larvik.

 

I 1831 ble det døpt 621 barn i Bergen. Samme år døde 52 barn i alderen 17 uker - 10 år i meslinger. det tilsvarer 0,2 % av befolkningen.

I 1834 ble det døpt 644 barn i Bergen. Barnekoppepidemien begynte i november 1833 og i 1834 døde 50 personer i barnekopper.

I 1839 ble det døpt 686 barn i Bergen. Samme år døde 41 barn i alderen 0 - 8 år i røde hunder, i 1840 døde 10 barn av samme, tilsammen 51 barn. Det tilsvarer 0,2 % av befolkningen.

 

0,2 % av Oslos befolkning skulle i dag tilsvare ca. 1230 personer. Som ville dø av meslinger i år dersom vi ikke hadde vaksiner og det brøt ut en epidemi. 10 000 i hele Norge. Og om 8 år ville ytterligere 10 000 personer dø av røde hunder i Norge. Og hvor mange ville bli født blinde eller døve?

 

I desember måned 1848 ble det døpt 50 barn i Bergen. Samme måned døde 71 personer av kolera. Året etter, i 1849 ble det døpt 712 barn i Bergen. Samme år døde 543 personer av kolera. Denne epidemien tok altså 614 menneskeliv - bare i Bergen.

 

Det året satte også min 3 x tippoldefar, bakermester Johan Jacob Dekke (1774-1854), opp sitt testamente i Bergen. Han regnet sannsynligvis med at også han ville dø av koleraen: 

 

"Jeg har aldrig været for at tillægge mig nogen rariteter, altsaa kan der heller ikke finnes nogen efter mig, undtagen de smaating, som mine børn og børnebørn selv har givet mig. Disse smaating deles som følger:..."

 

I årene 1900-1905 døde 6500 mennesker i Norge hvert år av tuberkulose.

 

Før effektive poliovaksiner ble utviklet så sent som på 1950-tallet, var poliomyelitt en fryktet sykdom. Den siste polioepidemien i Norge var i årene 1950-1954.

 

Så takk legestanden for vaksiner!

[Stian Høiset]

Min tippoldefars koppevaksine fra 1827 ...

 

 

[Anita Holck]

Ja, jeg har min tippoldemors, datert Kongsberg 30/7-1820.

Nettopp derfor er det jo merkelig at det kunne oppstå en koppepidemi i Bergen så sent som 1833/34. Hvorfor det, tro?

[Leif Biberg Kristensen]

Selv om jeg er helt enig i at vaksine har gjort mye for å forebygge barnesykdommer og medfølgende dødelighet, kan man ikke uten videre overføre dødeligheten av diverse sykdommer fra slutten av 1700-tallet til nåtida. Det er flere andre faktorer som spiller inn, som kalde og trekkfulle boliger, dårlig hygiene og et elendig kosthold etter dagens målestokk. Du nevner kolera, som fortsatt er en fryktet sykdom blant annet i flyktiningeleirer i fattige deler av verden. Koleraepidemier kan så og si uten unntak settes i sammenheng med dårlige sanitære forhold, som åpne latriner og manglende muligheter til å vaske seg ordentlig.

[Anita Holck]

Ja, jeg har min tippoldemors, datert Kongsberg 30/7-1820.

Nettopp derfor er det jo merkelig at det kunne oppstå en koppepidemi i Bergen så sent som 1833/34. Hvorfor det, tro?

[Anita Holck]

Her ble det surr. Jeg skulle svare deg Leif:

Det var derfor jeg skrev "Det må også være greit å sette ting på spissen - hva som kan skje i ytterste konsekvens." Og egentlig var dette innlegget ment for å minne om de traumer og den redselen folk må ha følt for å miste sine barn i sykdommer - sykdommer som i vårt samfunn i dag enkelt og greit kan forhindres.

 

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg reagerte mest på dette avsnittet:

 

 

0,2 % av Oslos befolkning skulle i dag tilsvare ca. 1230 personer. Som ville dø av meslinger i år dersom vi ikke hadde vaksiner og det brøt ut en epidemi. 10 000 i hele Norge. Og om 8 år ville ytterligere 10 000 personer dø av røde hunder i Norge. Og hvor mange ville bli født blinde eller døve?

 

 

Jeg hadde selv meslinger som liten, midt på 50-tallet. Jeg har ikke noen statistikk å vise til i farta, men jeg tviler på om det var en særlig dødelig sykdom på den tida. Noen døde nok av det da også, men knapt i nærheten av de tallene du opererer med.

[Ann-Mary Engum]

Meslinger

 

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6493&Main_6157=6287:0:25,5499&MainContent_6287=6493:0:25,6833&Content_6493=6441:82822::0:6661:80:::0:0

[Leif Biberg Kristensen]

Takk for lenka, Ann-Mary. 5-10 dødsfall i året er selvsagt ille, men allikevel et godt stykke unna Anitas 10.000.

[Anita Holck]

Altså - satt på spissen...

 

(28/2-2011) I oktober kom de første tegnene på en meslingepidemi i Kongo. Innen midten av januar var 4000 barn smittet og 31 døde... Dersom sykdommen ikke blir behandlet, har meslinger en dødelighet på nesten 30 prosent. Barn er særlig utsatt.

http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/massevaksinasjon-mot-meslinger-i-kongo

 

(11/2-2015) USA opplever i dette øyeblikk en meslingepidemi der 80 mennesker til nå er blitt smittet.

 

(15/3-2007) På verdensbasis dør om lag 400 000 barn under fem år hvert år pga. meslinger. I fattige land vil 1 – 10 % av barn med meslinger dø, men blant flyktninger og underernærte barn kan dødsratene komme opp i hele 30 %

http://tidsskriftet.no/article/1506357/

 

osv. osv.

 

Ja, de fleste av oss som vokste opp på 1950-60-tallet hadde vel både meslinger, vannkopper, røde hunder og kusma. Dessuten hadde jeg i 7-8 års alderen kikhoste - som jeg tror må være noe av det værste jeg kan erindre fra min barndom. Natt etter natt vandret jeg rundt på et iskaldt flisegulv og hev etter pusten, husker jeg - og forsøkte å ikke vekke de andre i familien. Jeg tror jeg holdt på i flere måneder. Det føltes sånn i hvert fall.

 

[Leif Biberg Kristensen]

Som du viser til, så er det en nær sammenheng mellom levestandard og dødelighet. Jeg vil anta at 99% av de barna som dør av meslinger i verden år om annet ville overlevd dersom de hadde fått skikkelig ernæring. Og da kan man stille et stort spørsmålstegn ved om det er meslingene som er den reelle dødsårsaken, eller om det bare er «the stick that broke the camel's back» som de sier på utenlandsk.

 

I den rike delen av verden kaster vi nesten like mye mat som vi spiser. Norge ligger helt på verdenstoppen i dette vanviddet.

Endret April 1, 2015 av Leif Biberg Kristensen

[Paal Sørensen]

Hei

 

Bare for å ha sagt det, det er trolig samenheng mellom folks generelle helsetilstand og dødelighet. Sykdommer vi i Norge klarer greitt idag, på grunn av god helse, kunne nok og er vel enkelte steder i verden selv idag, med svakere generell helsetilstand fortsatt dødelige. Men Anitas innlegg er jo med på å få oss til å danne oss et bilde av forholdene våre forfedre levde under.

 

Paal Sørensen

 

 

Paal Sørensen

[Sigbjørn Sandsmark]

Og min kone har hatt de naturlige kopper,men kan ikke huske å sett de på ku etter ca 1948.Kansje de er utryddet her til lands ?

[Tore S. Falch]

Les Arkivverkets side om vaksinasjon her (lenke). Det har tydeligvis vært strid om vaksinasjon tidligere, også.

[Leif Biberg Kristensen]

Bare for å ha sagt det, det er trolig samenheng mellom folks generelle helsetilstand og dødelighet.

Det er uten tvil en sammenheng mellom dårlig helse og dødelighet. Døden er vel selve definisjonen på en ekstremt dårlig helsetilstand?

 

For å bevege oss bort fra selvfølgelighetene, får jeg gjenta det jeg skrev over: Det er en nøye sammenheng mellom dødelighet og faktorer som dårlige boforhold, dårlig hygiene, og ikke minst dårlig kosthold. Disse tre faktorene tar fortsatt livet av et unødig høyt antall barn på verdensbasis. Om de offisielt dør av en eller annen relativt banal sykdom som de under heldigere omstendigheter ganske sikkert ville ha overlevd, så er det i realiteten fattigdommen som dreper dem.

 

Og bare for å ha gjort det helt klart: Jeg er ingen motstander av vaksinasjon. Men barnedødelighet må på verdensbasis først og framst bekjempes gjennom å utrydde fattigdommen. Da blir vaksinasjon et supplement i behandlingen av ondets rot, ikke et lettvint vidundermiddel som skal løse alle problemer.

 

Anitas innlegg er jo med på å få oss til å danne oss et bilde av forholdene våre forfedre levde under.

I det store og hele er jeg enig i det. Men ville og meningsløse påstander om «10.000 døde av meslinger» i dagens Norge om ikke vaksinasjonen fantes, hjelper ingen. Endret April 1, 2015 av Leif Biberg Kristensen