Fanger ved Slaveriet i Bergen: Siur Hermundsen Wiigøren

[Toril Osther]

I basen Fanger ved Slaveriet (tukthuset) i Bergen 1850-1875 (1838-1885), finner jeg tre innførsler med

Siur Hermundsen Wiigøren

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/84/pc00000000373464

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/84/pc00000000373465

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/84/pc00000000373466

 

 

Jeg er på jakt etter Sjur Hermundson Vikøyri, født 1821 (far: Hermund Johanneson) og lurer påom dette er rett person.

Står det noe mer i protokollen enn det som vises i basen?

 

[Yngve Nedrebø]

Han var musketer og 23 år gammel da han ved Høyesterettsdom 20. desember 1844 fikk ett år i tukthus for andre gangs tyveri.

 

Samme mann fikk 1 år for bedrageri i Høysterett 24. mars 1846, og fire år for simpelt tyveri i Høyesterett 7. august 1847.

 

 

[Leif Høybakk]

Han var musketer og 23 år gammel da han ved Høyesterettsdom 20. desember 1844 fikk ett år i tukthus for andre gangs tyveri.

 

Samme mann fikk 1 år for bedrageri i Høysterett 24. mars 1846, og fire år for simpelt tyveri i Høyesterett 7. august 1847.

 

Dette var interressant informasjon, så takk for det. Kan jeg få lov å komme med et par tilleggspørsmål:

 

Står det noe om hvor han bodde når han fikk disse dommene, eventuelt hvor disse tyveriene ble gjort? Var det i Vik i Sogn, i Bergen eller et annet sted?

 

Siden det står at han var musketer, så betyr vel det at han var infanterist i militæret. Tro om han var stasjonert i Bergen?

 

Du skriver at han fikk Høyesterettsdom, vil det si at han da tidligere var dømt av en lavere rettsinnstans først slik det blir gjort i dag. Eller var det på en annen måte på den tiden?

[Yngve Nedrebø]

Systemet med anker var nesten som i dag, med oppstart hos sorenskriveren, så ankemulighet til overretten, og den gang, men ikke i dag, full adgang til å få prøvd sakene sine for Høyesterett.

 

Det er Høyesterettsdommene som er grunnlaget for oppholdene i Tukthuset, derfor er det de det er referert til. Letteste måten å finne bopelen hans er å gå inn i protokollene fra Bergen stiftsoverrett, der de vil vise til første rettsinstans.

 

Som musketer var han soldat, men mer sannsynlig hjemme i Vik, enn i Bergen.

 

Det mest imponerende med merittlisten hans er hvor fort han fikk dom i Høyesterett iggjen etter å være sluppet ut. Han kan ikke mer enn såvidt ha kommet på frifot før han har gjort seg kvalifisert til nye tukthusopphold.

 

Dersom han fortsatte sin løpebane etter de fire årene, har han nok fått plass i Botsfengselet eller tilsvarende.

[Leif Høybakk]

Systemet med anker var nesten som i dag, med oppstart hos sorenskriveren, så ankemulighet til overretten, og den gang, men ikke i dag, full adgang til å få prøvd sakene sine for Høyesterett.

 

Det er Høyesterettsdommene som er grunnlaget for oppholdene i Tukthuset, derfor er det de det er referert til. Letteste måten å finne bopelen hans er å gå inn i protokollene fra Bergen stiftsoverrett, der de vil vise til første rettsinstans.

 

Som musketer var han soldat, men mer sannsynlig hjemme i Vik, enn i Bergen.

 

Det mest imponerende med merittlisten hans er hvor fort han fikk dom i Høyesterett iggjen etter å være sluppet ut. Han kan ikke mer enn såvidt ha kommet på frifot før han har gjort seg kvalifisert til nye tukthusopphold.

 

Dersom han fortsatte sin løpebane etter de fire årene, har han nok fått plass i Botsfengselet eller tilsvarende.

 

Takk for svar. Hans løpebane ble nok at han døde i Bergen Straffeanstalt i 1849.

 

Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergens strafanstalt, Ministerialbok nr. A 1 (1841-1884), Døde og begravede 1849, side 73.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7106&idx_id=7106&uid=ny&idx_side=-20

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061120010112.jpg

 

 

Jeg har ingen erfaring med å lete i disse rettsprotokollene. Hvordan finner jeg protokollene fra Bergen Stiftsoverett?

 

 

[Toril Osther]

Hei Yngve,

Jeg kan ikke se at protokollene fra Bergen stiftsoverrett for gjeldende periode ligger på nettet, har du mulighet til å ta en liten sjekk?

 

Takker ellers for et grundig svar og flott service

[Yngve Nedrebø]

Jeg legger ved dommen i Bergen Stiftsoverrett 2. februar 1846. Det var imponerende raskt respondert på dommen hos Byfogden i Bergen 19. januar samme år, og som man ser ovenfor hadde Høyesterett ferdig sin dom allerede 24. mars samme år. Dette er bedragerisaken, og den gjelder svik mot Arne Berquam. Dette skulle vise at Sjur i hvert fall ikke hadde reist hjem til Vik etter at han slapp ut fra Tukthuset etter forrige opphold der:

 

 

[Toril Osther]

Tusen takk for kjemperaskt svar :-)

[Leif Høybakk]

Ja, det her var god service !  Tusen hjertelig takk.

 

En siste ting jeg lurer på er om den første dommen han fikk hos Byfogden i Bergen (?) i 1846 finnes og hva den omhandler. Eventuelt om den sier noe om hvor forbrytelsen har skjedd og eventuelt hvor Sjur bor på det tidspunktet?

 

Og kanskje dagens domstoler har noe å lære av rask behandling av våre tidligere lovmenn :)

[Torbjørn Tangstad]

Hei hva sonet denne mannen for Hans Elias Olaus Larsen Tangstad ?