Hva er det merkeligste navnet du har kommet over?

[Lene Benedicte Lauritzen]

Det er mange navn vi kommer over i slektsgranskingen.  Noen av er nok litt underlige for oss i dag, og kanskje den gang også.  

 

Det mest underlige navnet jeg har kommet over er kvinnenavnet Ædjær og Ædjer.  Det dukket opp i folketellingen 1801 for Nes i Buskerud.  Jeg antar at dialekt har noe med skrivemåten å gjøre, men hva som ville vært korrekt skrivemåte aner jeg ikke.

 

Hva er ditt merkeligste navnefunn?

[Grethe Flood]

Her er et tidligere tema om rare navn: http://forum.arkivverket.no/topic/111409-25758-navnet-skjemmer-ingen-men-har-du-hoert-paa-maken/

[Torodd Kinn]

Det mest underlige navnet jeg har kommet over er kvinnenavnet Ædjær og Ædjer.  Det dukket opp i folketellingen 1801 for Nes i Buskerud.  Jeg antar at dialekt har noe med skrivemåten å gjøre, men hva som ville vært korrekt skrivemåte aner jeg ikke.

Stavemåtane "-(d)jær" og "-(d)jer" er temmeleg sikkert lydrett skriving av "-gjerd", uttalt "jær" eller mange stadar "jæL" med tjukk l.

 

Den første delen er verre. Men eg lurer på om det kan vere "Aud-", dvs. "Audgjerd". Eg er på ingen måte sikker. Eit anna alternativ er "Anngjerd"/"Arngjerd", som var brukt i området.

 

tk

Endret April 15, 2015 av Torodd Kinn

[Torodd Kinn]

Eg ser i Hemsedals slektshistorie på nb.no at den Edjær som er på femte året i 1801, der er kalla Ægjær.

[Lene Benedicte Lauritzen]

Eg ser i Hemsedals slektshistorie på nb.no at den Edjær som er på femte året i 1801, der er kalla Ægjær.

Takk for interessante innspill, Torodd!  Men jeg må si jeg fremdeles føler meg litt i tåkehavet hva dette navnet angår.  Jeg får ikke helt tak i hvilket navn det er.  Kan hende det er en fra Hallingdal som leser dette og kan komme med et innspill?

[Lene Benedicte Lauritzen]

Her er et tidligere tema om rare navn: http://forum.arkivverket.no/topic/111409-25758-navnet-skjemmer-ingen-men-har-du-hoert-paa-maken/

Takk for linken, Grethe,der var det mange flotte navn!

 

Bestefaren min pleide å si jeg var en "Petronelle" når jeg var litt hyper. Dette var noe jeg hadde glemt, men det kom tilbake til meg da jeg første gang leste det i en kirkebok. På grunn av dette har Petronelle blitt et navn jeg setter pris på og syntes er veldig koselig :rolleyes:

[Ivar Utne]

Helst trur jeg det er Audgjerd, slik som Torodd foreslår. I Vågslids _Norsk navnebok_ (1930) er forma Ødgerd oppgitt i Hallingdal i 1527 og Augjer på/i Voss 1713. Det er ikke utenkelig at en skriver som ikke er hjemmekjent på plassen, kan skrive det med Æ først. Uttalen av sammensetninger med -gerd var normalt utalt med j, slik som f.eks. i Valgerd/Valgjerd nå.

 

En annen mulighet er Oddgerd, men ikke noe tyder på at det har vært i bruk i Norge før i 1882 på Tynset ("Oddgjerd" i Norsk personnamnleksikon, 2013). Brukt på Island på 1100-tallet (sst.).

 

Liknende lydutviklinger, som for kvinnenavnet Ædjær, har det nok vært for mannsnavnet Audgeir, som fins i former som Ødger og Udger hos Vågslid. Nok uttalt som f.eks. Ødjær. Tenker meg altså at folk utafra har tolka første lyden i et navn de ikke har hørt før, på mange måter.

 

Legger elles merke til Edjes og Edjas som mannsnavn i 1801-tellinga. Det er fra Edias, igjen fra Egidius. Og er neppe til hjelp her.

 

Har også leta i Vågslids _Norderlendske fyrenamn. Namnebok_ (1988). Dels det samme, og i alle fall ikke nærmere.

Endret April 15, 2015 av Ivar Utne

[Lene Benedicte Lauritzen]

#7 

 

Takk for utfyllende informasjon, Ivar!  

 

Når jeg har jobbet med slekten min i Lier, Buskerud, har jeg sett navnet Gunner flere ganger.  Først trodde jeg det var en feilskriving av Gunnar, så begynte jeg å tenke på navnet Gunder.  Uten at jeg vet noe om det, så kan jeg godt tenke meg at Gunder kan bli til Gunner i dette området.  Står det noe om Gunner i navneboka?

[Leif Biberg Kristensen]

Gunnar, Gunner og Gunder er nok ulike stavemåter av det samme navnet. Iblant ser man også at litt mer uvanlige navn som Gunne og Gunnulv blir «normalisert» til Gunder i kirkebøkene.

 

Et navn jeg stusset over da jeg begynte med slektsforskning, var mannsnavnet Engel som ble båret av et par av mine aner. Dette er nok rett og slett en fordansket form av Ingjald. Flere av de navnene vi synes er «rare» har oppstått på den samme måten. For eksempel ble navnet Brynjulf ofte skrevet i kirkeboka som Brynild, som for oss høres ut som et jentenavn.

[Ivar Utne]

Gunner har vært vanlig talemålsform, men det ble nok ofte skrevet inn på dansk måte, som Gunder. Gunnar er ganske likt den norrøne/gammelnorske forma som igjen ble tatt i bruk fra 1800-tallet. Da ble ganske mange navneformer fra mellomalderen henta fram.

 

Engel er nok form av Ingjald. Og ellers også henta fra tysk, der det er kortform av Engelbrekt/ Engelbert.

 

Brynild av Brynjulf/-v har jeg mest funnet i Bergen og Østfold. I øst er det opphavet til etternavnet på sukkertøyfabrikanten Bryildsen. Manns- og kvinnenavnet har nok hatt den samme skrivmåten for mange.

 

Som Leif nevner, er nok mange navn som mange syns er "rare", "oppstått på den samme måten". Det vil si på samme måten som dialektformer av ord, og ofte kombinert med skrivere som ikke helt har visst hvordan de skulle få dette ned på papir. Dette er jo naturlig del av språkhistoria, og vel særlig talemålshistoria.

Jeg har kommentert noen eksempler her:

http://folk.uib.no/hnoiu/navn/publ/web/Sprakteigen_IvarUtne_17april2011stormanus.htm

(Fikk ikke funksjonen til å legge inn lenker til å virke, men skrev dette inn som vanlig tekst.)

Endret April 15, 2015 av Ivar Utne

[Aase R Sæther - Gloppen]

Og eg vil understreke, som eg har gjort så mange gonger før, at når vi snakkar om kva folk heiter, så snakkar vi om eit munnleg fenomen som i no og då skal gjerast skriftleg. Før i verda fekk dei fleste personane "aldri" namna sine nedskrivne - etter at kyrkjebøkene kom, fekk eit fleirtal etter kvart namnet sitt skrive ned minimum to gonger - ved dåp og ved gravferd, og ikkje sjeldan er skrivemåten ulik i dei to tilfella. Så vi må ikkje legge dagens mal på namnebruken i tidlegare tider, og dermed forvente ein fast skrivemåte eller ein "rett" skrivemåte.

 

Mange menn her i bygda har t.d. heitt Brynnjele - og når det skulle skrivast ned, kunne det bli mange ulike former; Brynil, Brynullv, Brønnild, Bryndele; ja lista kan gjerast svært lang, men heile tida er det eitt og same namn vi snakkar om. Dette til stor skilnad frå dagens praksis, der vi reagerer på at det kan vere skrive Brynjulv når mannen vitterleg heiter Brynjulf.

 

Eit interessant tema som er viktig å forstå når ein skal leite etter folk før oss!

 

[Lars E. Øyane]

Noko som eg ofte vert overraska over er korleis forskjellige namn vert uttala - og skrivne - ulike stader i landet, og det er ikkje alltid naudsynt å reisa langt av stad!

 

Nokre døme frå Sognafylket frå 1600- og 1700-talet:

 

* Martha i Luster, Hafslo og Sogndal vert til Martha og Maritha i Lærdal og Årdal og Marith i Valdres

 

* Salomon i Luster vert til Samuel i Lærdal og Årdal

 

* Gjeslaug i Nordfjord og Jostedalen vert til Gjetlaug i Sogndal og Leikanger

 

* Aamund i Luster vert til Aamund, Aanund og Augund i Hafslo

 

* Gjørond er jentenamn i indre Sogn og mannsnamn andre stader i landet

 

Elles hadde dei ofte god fantasi når dei skulle gjera mannsnamn om til kvinnenamn.  Døme frå Luster: Torgerstina, Tøgermina, Thomastina, Østina.

[Anne Lise Hovdal]

Et navn som er merkelig på en kant av landet, kan være helt vanlig i andre deler av landet. Første gangen jeg så navnet på min formor Lukrids Knudsdatter født 1780 i Ål i Hallingdal, trodde jeg at jeg hadde lest 

feil. Hadde aldri hørt det fornavnet før, men da jeg begynte å lese i kirkeboka for Ål så jeg flere med det navnet. Jeg har jo ellers mye av min slekt i Trøndelag og på Helgeland. Når det gjelder mine spesielle navn

henviser jeg bare til tidligere debatt som ble lagt ut av Grete i innlegg 2. Der hadde jeg noen innlegg

[Olaf Larsen]

Anarie Haldigde, som var søster til Olympia Calantine!

[Ivar Utne]

Anarie Haldigde, som var søster til Olympia Calantine!

 

Hvor fins disse i kilder?

 

[Ann-Mary Engum]

Min datters oldefar het Korint.Ikke så merkelig navn kanskje,men kanskje heller et uvanlig navn?

Ved søk i tellingene i Norge fant jeg kun 1 stk(min datter's oldefar)

På gravminner (landssøk)søkte jeg på Korint.

En het Korint(min datter's oldefar)

Og en person med et annet navn var født i Korinth.

 

:-)

Endret April 16, 2015 av Ann-Mary Engum

[Mari Ågedal]

Artig tråd! Jeg hadde mye moro i går med lenken i #2.

 

Jeg må innrømme at jeg er svak for de "barske" navnene jeg finner mange av i indre Agder. På mitt tre har jeg både Sterckul, Steenvor, og Bergthor, samt kvinnenavnene Asgeir og Targier. Det er som en kjenner isen røske i skjegget bare ved å høre disse synes jeg. 

Disse navnene må ha vært ganske vanlige i eldre tider, for de dukker opp ofte.

 

Andre navn som ikke var uvanlige i disse områdene var mannsnavnene Leeg/Leg, Osu, Thiodgie, Guluf, Notting, Vrei.

 

Jeg har også funnet en del fantasifulle stavemåter på ellers vanlige kvinnenavn, som Oslug, Olu, Allou.

 

Fra Vestlandet fant jeg akkurat Fanuel, Retsius og Niedl. :)

ETA: Og Tjøn. (Kvinne)

Endret April 16, 2015 av Mari Ågedal

[Ann-Mary Engum]

Min morfar het Bergtor

[Mari Ågedal]

Min morfar het Bergtor

 

Hehe...  Min manns bestefar het faktisk Bergthor Bergthorsen. Barskere blir det ikke.  B)

 

[Steinar Nyløkken]

I familien til en bekjent av meg, gikk de "tom" for navn når tolvte barnet ble født. Han ble derfor døpt Decemus Secundus :rolleyes:

[Geir Asheim]

I min slekt har vi Sokratres og Sokrata.  Det sies at faren var veldig opptatt av antikken.

[Hilde Rossing]

Jeg har min x-antall tippoldefar Eggert!

[Håvard Moe]

Gunnar, Gunner og Gunder er nok ulike stavemåter av det samme navnet. Iblant ser man også at litt mer uvanlige navn som Gunne og Gunnulv blir «normalisert» til Gunder i kirkebøkene.

 

Eg har òg vore borti Gunnar/Gunder på same person, i Telemark.

 

 

For eksempel ble navnet Brynjulf ofte skrevet i kirkeboka som Brynild, som for oss høres ut som et jentenavn.

 

Dette namnet er vanleg i heimeområdet mitt i Trøndelag, da oftast i forma Bryngel/Brøngel/Brønjøl, men òg Brønnel som fort kan forvekslast med kvinnenamnet Brynhild (som ofte har forma Brønnil(d) eller Brønnel(d)). Ei anna muligheit for forvirring er mannsnamnet Ellen(d) kontra kvinnenamnet Elen/Ellen...

 

I bergverksslekter i området finn eg mannsnamn som Valentin, Lovits, Tille og Willum; og kvinnenamn som Petronella, Frantsvis og Ermegaard.

 

Av andre namn i området som var vanleg før men som no er borte er mannsnamn som Asmar, Haftor, Villik, Hovlik, Gullik, Bersven, Sverker. Ørjer og Klemet  og kvinnenamn som Jodda, Gundborg, Jonetta og Tonetta.

 

I slekta på vestlandet (Bremanger) dukker det opp namn som Ananias, Desiderius og Beatus.

Endret April 16, 2015 av Håvard Moe

[Lene Benedicte Lauritzen]

Gunnar, Gunner og Gunder er nok ulike stavemåter av det samme navnet. Iblant ser man også at litt mer uvanlige navn som Gunne og Gunnulv blir «normalisert» til Gunder i kirkebøkene.

 

Et navn jeg stusset over da jeg begynte med slektsforskning, var mannsnavnet Engel som ble båret av et par av mine aner. Dette er nok rett og slett en fordansket form av Ingjald. Flere av de navnene vi synes er «rare» har oppstått på den samme måten. For eksempel ble navnet Brynjulf ofte skrevet i kirkeboka som Brynild, som for oss høres ut som et jentenavn.

Engel har jeg sett noen ganger under leting også.  Jeg mener også å ha sett det både på menn og kvinner.  Helt konkret vet jeg om en på Karmøy som het det, og en i Drammen.  

 

Jeg syntes også navn som Helge, Helje, T(h)ore, Jøran, og Abel er litt forvirrende.  Jeg forbinder alle med menn, men jeg har flere ganger sett disse navnene på kvinner, spesielt de to siste.  I Rogaland fant jeg et ektepar som het Helge og Helje, uten at jeg i farten husker hvem av dem som het hva.

Jeg har min x-antall tippoldefar Eggert!

Uff, nå føler jeg meg skikkelig slem, men denne ga meg en god latter :lol:

I min slekt har vi Sokratres og Sokrata.  Det sies at faren var veldig opptatt av antikken.

Godt valg av filosof å kalle opp barna etter i hvert fall :)

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg syntes også navn som Helge, Helje, T(h)ore, Jøran, og Abel er litt forvirrende.  Jeg forbinder alle med menn, men jeg har flere ganger sett disse navnene på kvinner, spesielt de to siste.  I Rogaland fant jeg et ektepar som het Helge og Helje, uten at jeg i farten husker hvem av dem som het hva.

Når en forsøker å registrere samtlige i et prestegjeld, er det ikke helt enkelt med barn som er døpt Helge eller Thore og presten ikke finner det bryet verdt å nevne om det er gutt eller jente.

 

Jøran og Abel er bare brukt på jenter i mine trakter (Nedre Telemark). Jøran er vel en variant av Jorunn.

 

Som det er sagt tidligere ble navn i første rekke brukt muntlig, og det fantes ikke regler for hvordan navn skulle skrives. I 1801-tellinga kom jeg over ei dame i Solum kalt «Tørgon Svenungsdatter». Navnet er helt klart en variant av Torgunn, men uttalen fører tankene lenger innover i fylket. Senere fant jeg ganske riktig ut at hun er født i Hjartdal. Jeg har selv normalisert navnet til Torgunn Sveinungsdatter i slektsdatabasen.