Gå til innhold
Arkivverket

Betydning av ord i et skifte 1708


Astrid Ryen
 Del

Recommended Posts

Se under Messing langt oppe på venstre side:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros bergrett, Skifteprotokoll 3A 03 , 1706-1723, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Gammelt register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24716/39/

 

Et par Stager 3 ort Tuende Stall vedere 1 ort 8/

 

Det ordet jeg spør om, er uthevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er fra Røros ligger det nærliggende å tenke - Stoll vedere. Stoll er en horisontal gruvegang. Men - vedere sier meg ingenting. Stoll kommer fra tysk og det gjør kanskje også vedere i en eller annen form?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at vedere rett og slett har med ved å gjøre.

 

Slik at f.eks. disse to "stoll vederene ", sammen med disse to stagene, kan kalles fakler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt på følgende: d'en i vedere ligner mistenkelig på ck i dette skiftet, for eksempel "i Støcker". Kunne det være Veckere det står?

Endret av Astrid Ryen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skader ikke å holde ck som en mulighet. Ser på samme side at det et par steder også står "en Stoll dyne", uten at det sier meg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra siden Landslaget for Dølehest:

 

"Vinterbjeller kan deles inn i to typer, de til arbeid og de til helge- og staskjøring.
I Østerdalen, på bygdene i Hedmark og i områdene omkring Femunden/svenskegrensa var det vanlig med svære skåkbjeller. Noen kalte det også vekker eller klokker. Disse skulle festes på skåken (draget), slik at de svingte langsmed hestesida, like bak selepinnen. Lyden er mektig og flott og synger lenge. Likevel blir det ikke så voldsomt som en skulle tro. I motsetning til ei brystbjelle som klinger hele tida, gir skåkbjella noe sjeldnere fra seg lyd. Den er dessuten lengre fra ørene på hesten, og også fra kusken dersom man kjører flere på rekke! De som brukte to hester samtidig, altså kjørte med løshest, passet gjerne på å ha bjeller som høvde hverandre i klangen og lød fint sammen. Det har nok også ligget en del status i det å ha ei riktig god bjelle, og å bytte og handle litt med slikt var en kjær hobby for mang en hestekjører."

 

 

"Stallene var et kapittel for seg. Noen steder var det riktig bra, med palling i spilltauet og solide vegger. Kanskje med plass til både to og tre hester som avga mye kroppsvarme og gjorde det lunt og godt. Samvittighetsfulle kjørere måkte også rikelig med snø inntil veggene for å isolere i kalde perioder.
Barstaller ble bygd der det ikke var noen stall. Noen sier at dersom den lå lunt og tørt til og den som bygde den var flink, kunne barstallen være et bra sted for hesten. Andre forteller at slike var dårlige greier.
Enkelte hytter og staller var så elendige at selen ikke kunne tas av om natta. Da ville den nemlig være stivfrossen om morenen! Og var det riktig bitende kaldt kunne det hende at kjørekaren måtte opp både en og to ganger om natta for å kjøre hesten en tur, så den ikke skulle fryse helsa av seg, men få igjen varmen av arbeidet.

Nattvekka forteller oss at slike forhold ikke var så uvanlige. Den er liten og rund med to dangler og klar, gjennomtrengende lyd. De to danglene tok til å låte når hesten begynte å skjelve kraftig. Jo mer den skalv, jo høyere ble lyden. Nok til å vekke kusken som lå i rommet ved siden av, så han kunne komme seg opp og kjøre en tur. Ofte hadde kjøreren da ei vending stående klar utenfor stalldøra. Det kunne ikke bli mye kvile under slike forhold, verken for folk eller dyr."

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.