Gå til innhold
Arkivverket
Eva Iden

Slektsverktøy

Recommended Posts

Eva Iden

Hei

Jeg driver med slekts samling og begynner å få noen tusen personer, har foreløpig dette samlet på et regneark, som egentlig fungerer glimrende. Men dersom jeg skal publisere noe til for eksempel familien så bør jeg nok satse på noe nettbasert. 

 

Hvilke slekts verktøy er de mest brukte eller anbefalte? Ser jo at det benyttes en del forskjellige på nett.

 

Mvh

Eva Iden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut J. Buskum

Hei!

Jeg har gjennom flere år benyttet flere forskjellige slektsprogrammer med forskjellig "brukbarhet". Til slutt har jeg havnet på LEFACY som jeg er blitt meget fortrolig med. Noen av de positive sidene er:

- Gratis.

- Lett program å bli fortrolig med.

- Mange muligheter på en enkel måte.

- Kan lett skifte mellom forskjellige personer.

- Kan lett slå i sammen enkeltpersoner/slektsgrener som er dobbeltregistrerte.

- Kan skrive ut flere forskjellige typer slektsbøker.

 

Nå nylig skrev jeg ut ei slektsbok til min kones søster i forbindelse med hennes 70-årsdag. Hun meddelte etterpå at den var den beste bursdagshilsenen hun hadde fått. De andre bursdagsgavene ble faktisk lagt til side.

 

Du får velge sjøl, men dette programmet er både rimelig og enkelt å bruke. Anbefales på det beste.

 

Hilsen og lykke til

Knut

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Hei!

Jeg har gjennom flere år benyttet flere forskjellige slektsprogrammer med forskjellig "brukbarhet". Til slutt har jeg havnet på LEFACY som jeg er blitt meget fortrolig med. Noen av de positive sidene er:

- Gratis.

- Lett program å bli fortrolig med.

- Mange muligheter på en enkel måte.

- Kan lett skifte mellom forskjellige personer.

- Kan lett slå i sammen enkeltpersoner/slektsgrener som er dobbeltregistrerte.

- Kan skrive ut flere forskjellige typer slektsbøker.

 

Nå nylig skrev jeg ut ei slektsbok til min kones søster i forbindelse med hennes 70-årsdag. Hun meddelte etterpå at den var den beste bursdagshilsenen hun hadde fått. De andre bursdagsgavene ble faktisk lagt til side.

 

Du får velge sjøl, men dette programmet er både rimelig og enkelt å bruke. Anbefales på det beste.

 

Hilsen og lykke til

Knut

 

LEFACY? En liten trykkleif?

 

Det heter vel LEGACY.

Anbefaler LEGACY jeg også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Hei

Jeg driver med slekts samling og begynner å få noen tusen personer, har foreløpig dette samlet på et regneark, som egentlig fungerer glimrende. Men dersom jeg skal publisere noe til for eksempel familien så bør jeg nok satse på noe nettbasert. 

 

Hvilke slekts verktøy er de mest brukte eller anbefalte? Ser jo at det benyttes en del forskjellige på nett.

 

Mvh

Eva Iden

Som Knut nevner så er programmer som bla. Legacy på dataen en god start.

Men hvis det er nettbasert du tenker på så er det et mylder av tilbud, noen gratis, andre delvis og noen må man betale ganske mye for. De mest brukte nettbaserte, iallfall for oss her i Norge er nok geni og myheritage, med hver sine utfordringer..

Hvis du har et ønske om å publisere kun for familien så er vel myheritage et greit valg, men disse smartmatchene (som nevnes i en annen debatt) er ikke alltid en fordel.. Geni er ikke et program å anbefale hvis man ønsker å publisere for familien, da denne databasens målsetning er å knytte slektsforskere og alle grener sammen. Med resultat at svært mange av de sammenslåtte trærne inneholder en god del feil.. Ancestry er også et alternativ, men felles for de fleste er matching med trær/profiler andre har lagt inn og derfor mye feilkilder, slike databaser gjør det skremmende enkelt å spre feil.

 

Det vokser stadig frem flere slike nettbaserte verktøy, men det beste er nok fortsatt å registrere det aller meste på egen maskin og i papirformat..   

Endret av David Widerberg Howden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Uansett valg av program, bør du forsikre deg om at du kan trekke ut alle data du legger inn, dersom du skal bytte slektsprogram, eller prøve flere programmer, slik at alt arbeidet ikke er gjort forgjeves. (Standarden som er brukt nå for å trekke ut data som kan overføres, heter GEDCOM.)

 

Lenke til et annet program - Brother's Keeper: http://www.bkwin.info/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Andersen

Brother's keeper anbefales, rimelig og enkelt å bruke. Har brukt dette programmet veldig lenge. Har prøvd flere andre men er mest førnøyd med dette.

Endret av Hans Andersen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Brukar EMBLA og er godt fornøgd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Halvorsen

Jeg benytter Tribalpages for nettbasert info om slekta http://www.tribalpages.com/- enkelt å administrere og god styring på hvilke privilegier besøkende gjester kan utstyres med !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Iden

Takk for mange svar, her skjønner jeg at det er smak og behag, får prøve meg frem. :)

 

Mvh

Eva

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Jeg skjønner fordelene med et slektsprogram - såpass lenge har jeg drevet med slektsgransking. Men samtidig er mitt publikum - datter, søsteren min og hennes etterkommere - såpass lite interessert i slektsforhold at jeg skjønner at mine bestrebelser på å organisere en database over slekta vil dø sammen med meg. Ingen vil neppe føre den videre i betraktende øyeblikk. I det hele tatt forstå min organisering. Så jeg har fokusert på å lage en bok, i prosa. I pdf, med kildereferanser. Så, det nærmeste verktøyet for å holde orden på slekt og kilder, har for min del vært LaTeX. For meg holder det prosaen og kildehenvisninger sammen etter beste evne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Det er ingen motsetning mellom et skikkelig slektsprogram og det å skrive sin egen prosa-beretning. Slektsprogrammet er uansett en stor hjelp fpr å holde rede på tråder, kilder osv.

Det er ikke mulig å sette opp regneark for noenlunde kompliserte trær som går både opp og nedover. I mine slekter så går det på kryss og tvers med greiner som vokser ut og så kommer sammen igjen. Det er veldig vanlig at 2 perosner er beslektet via 100 eller flere unike linjer. Komplett umulig å finne ut av og holde styr på med regneark. Greit nok for enkle anetrær og etterkommere.

 

Og ikke si at ingen vil ta over. Fem år etter at min far døde fant jeg ut at jeg skulle lage noen julegave-trær til familien fra hans databaser i BK. Selv om det var meg som satte han opp og igang med Brothers Keeper var jeg ikke selv særlig interessert i slektsforskningen. Men etter å ha konvert hans data (et par tusen personer) til gedcom og importert i Legacy ble jeg bitt. Det ble aldri noen slektsjulegaver det året ;-)

 

Hvis min far hadde etterlatt seg bare noen uforståelige papirer (han skrev styggere enn de aller fleste prester) eller regneark, prosatekster el.l. satt opp etter hans eget personlige system, så hadde jeg aldri overtatt stafettpinnen...

Og nå har jeg en ny, yngre person som står klar til å ta over stafettpinnen, ved hjelp av en delt Dropbox-mappe som hele tiden er oppdatert med de ferskeste data. 

 

Så til alle de som lurer : Gå og kjøp et skikkelig slektsprogram. Og ikke velg et spesielt bare fordi det er billig eller gratis. Velg et du kan vokse med og som er framtidsrettet. Slike program koster uansett en brøkdel av de fleste andre program, og om man skal fordele prisen pr time du sannsynligvis kommer til å tilbringe sammen med det så blir timeprisen uansett tilnærmet lik kr 0.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Stian, det er nok dessverre et fåtall av leserne som klarer/orker å sette seg godt nok inn i LaTex til at det er noe alternativ! Jeg har sjøl laget maler i LaTex for et perfekt utskriftsresultat, men noe godt slektsverktøy er det vel ikke, det blir for mye koding til det.

Et regneark er helt OK, hovedsaken er at man jobbber med noe man føler man kan. Noe de aller fleste overser, er vanlig html. Det er ganske lett å legge inn alt man har av data i en html-side, man får en oversiktlig og pent formattert nettside som man enkelt kan redigere. Når jeg sier nettside, så mener jeg ikke en publisert nettside, men en som ligger på eget hjemmeområde til eget bruk i egen nettleser. Det er også lett å lage interne og eksterne lenker til forskjellige personer/steder/hendelser. En positiv faktor er jo at den også er grei å dele med noen - helt eller delvis - hvis det er aktuelt, alle kan lese den.

 

Det aller viktigste - uansett valg - er at du kjører backup hver eneste gang du endrer noe, til minst en ekstra lagringsplass, aller helst to. For andre gang i løpet av et år kollapset en harddisk mens jeg kjørte backup, og jeg mistet de siste tingene jeg hadde gjort. Heldigvis har jeg lært, jeg har nå 2 stk 32Gb minnepinner som kun brukes til backup!

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Backup er veldig viktig ja, men etter 30 år med data har bare 2 harddisker sviktet meg, mens jeg allerede er oppe i 4 minnepinner og 3 minnekort som har sviktet. Så jeg tar jevnlig automatisk backup til en intern harddisk + 2 eksterne harddisker, og med dropbox blir det enda en sikring..

Om håndkoding av html er så mye enklere å håndtere enn LaTex er vel noe som kan diskuteres? ;-)

 

Ta et lite eksempel:

Starter med et par som har 10 barn.

Hvert av disse barna har ektefeller og 5 barn hver.

    Du vil gjerne legge inn ektefellenes aner så langt tilbake du kommer + alle disse anenes etterkommere (og deres ektefellers aner og ektefeller osv...)

og så videre i flere generasjoner....

 

Hvordan skal man sette opp noe sånt med regneark, eller html-tabeller, uten at noen må "føres" dobbelt, og uten å miste oversikten?

Og hvordan finne ut slektsforhold når det begynner å floke seg til med greiner på kryss og tvers?

Jeg synes noe av det fascinerede med denne slektsforskningen er alle de sammenfletningene som oppstår på kryss og tvers og fram og tilbake, spesielt i bygdene i indre Agder, som er et av hovedområdene mine.

Fordelen med et dedikert slektprogram er at du legger inn en person kun en gang, og ett sted.

Alle endringer på denne personen gjøres dette ene stedet.

Denne personen kan så kobles til x antall andre personer, med forskjellige relasjoner, far, mor, ektefelle, barn osv. Og det er ikke begrenset i antall foreldre/barn osv.

Og så kan man bruke programmet til å tråkle seg gjennom alle disse koblingene for å finne ut hvor de er sammenkoblet.

 

Om man er ute etter å lage enkle, enveis anetavler eller etterkommertrær så kan man vel greie seg med regneark/html, men hvis man også vil finne ut av mer "avanserte" koblinger som søskenbarn, tremenninger, firmenninger osv, så blir dette utrolig mye lettere med et dedikert slektsprogram.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Stian, det er nok dessverre et fåtall av leserne som klarer/orker å sette seg godt nok inn i LaTex til at det er noe alternativ! Jeg har sjøl laget maler i LaTex for et perfekt utskriftsresultat, men noe godt slektsverktøy er det vel ikke, det blir for mye koding til det.

Et regneark er helt OK, hovedsaken er at man jobbber med noe man føler man kan. Noe de aller fleste overser, er vanlig html. Det er ganske lett å legge inn alt man har av data i en html-side, man får en oversiktlig og pent formattert nettside som man enkelt kan redigere. Når jeg sier nettside, så mener jeg ikke en publisert nettside, men en som ligger på eget hjemmeområde til eget bruk i egen nettleser. Det er også lett å lage interne og eksterne lenker til forskjellige personer/steder/hendelser. En positiv faktor er jo at den også er grei å dele med noen - helt eller delvis - hvis det er aktuelt, alle kan lese den.

 

Det aller viktigste - uansett valg - er at du kjører backup hver eneste gang du endrer noe, til minst en ekstra lagringsplass, aller helst to. For andre gang i løpet av et år kollapset en harddisk mens jeg kjørte backup, og jeg mistet de siste tingene jeg hadde gjort. Heldigvis har jeg lært, jeg har nå 2 stk 32Gb minnepinner som kun brukes til backup!

 

LaTeX har nok en høy brukergrenseterskel, ja. Jeg er derimot uenig i at det ikke er noe godt slektsverktøy. I prinsippet skiller det seg ikke så mye fra HTML, i og med at begge er markup-språk. Komplekse slektsforhold og kildehenvisninger går helt greit i LaTeX.

 

Innlegget mitt var vel mer en refleksjon over hvordan det går med det massive arbeidet vi legger ned i slektsgransking og hva som vil skje med det når vi forlater denne verden.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Jeg kan ikke helt forstå at dere vil kalle LaTex og html for slektsverktøy?

Det er da ikke noe mer slektsverktøy enn regneark og tekstbehandlingsprogrammer? 

Dette handler i bunn og grunn om hva som er egnede verktøy for å håndtere en komplisert database med relasjoner på kryss og tvers, og muligheten til å benytte disse data i ulike sammenhenger. Å ut fra samme datasettet kunne produsere/publisere en lang rekke rapporter, slektstrær osv. Det er ingen andre verktøy enn en kraftig relasjonsdatabase som kan håndtere dette på en fleksibel måte. Et regneark kan jo fungere som en database, men jeg ville når som helst foretrekke mere avanserte databaseprogram.

Etter min mening vil LaTex, html, Acrobat, Word osv komme inn helt til slutt, når et utvalg av disse dataene skal visualiseres/trykkes eller på andre måter produseres for visning.

Men i bunnen ligger dataene, og vi er aller mest tjent med at hver person lagres kun ett sted, og så kan kobles på forskjellig vis.

Dette trenger vi en database til, og det er det et slektsverktøy er.

Til den endelige formateringen til slutt kan vi jo bruke hva som helst - for den saks skyld penn og blekk. Min favoritt er Xara for slikt som redigering av pdf-filer, men jeg ville aldri finne på å bruke det som et "slektsverktøy".

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Jeg kan ikke helt forstå at dere vil kalle LaTex og html for slektsverktøy?

Det er da ikke noe mer slektsverktøy enn regneark og tekstbehandlingsprogrammer? 

Dette handler i bunn og grunn om hva som er egnede verktøy for å håndtere en komplisert database med relasjoner på kryss og tvers, og muligheten til å benytte disse data i ulike sammenhenger. Å ut fra samme datasettet kunne produsere/publisere en lang rekke rapporter, slektstrær osv. Det er ingen andre verktøy enn en kraftig relasjonsdatabase som kan håndtere dette på en fleksibel måte. Et regneark kan jo fungere som en database, men jeg ville når som helst foretrekke mere avanserte databaseprogram.

Etter min mening vil LaTex, html, Acrobat, Word osv komme inn helt til slutt, når et utvalg av disse dataene skal visualiseres/trykkes eller på andre måter produseres for visning.

Men i bunnen ligger dataene, og vi er aller mest tjent med at hver person lagres kun ett sted, og så kan kobles på forskjellig vis.

Dette trenger vi en database til, og det er det et slektsverktøy er.

Til den endelige formateringen til slutt kan vi jo bruke hva som helst - for den saks skyld penn og blekk. Min favoritt er Xara for slikt som redigering av pdf-filer, men jeg ville aldri finne på å bruke det som et "slektsverktøy".

 

Det var ikke ment som noe slektsdatabaseprogramkrig fra min side! Alle har sin arbeidsmetode! Jeg har for egen del tenkt mest på etterkommerne, som jeg observerer har liten interesse for slekt. Så - da valgte jeg pragmatisk å føre slekta i prosa. LaTeX er grei til dét. Jeg er fremdeles fornøyd med løsningen. Jeg har fremdeles ikke funnet noen savn i valget, kanskje unntatt slektsprogrammers forslag om sammenheng om personer. Men da må du ha stor database.

 

LaTeX er ikke sammenlignbart med Word. Det blir en helt feil sammenligning. LaTeX vet å skille mellom representasjon og presentasjon.  Faktisk - min søster som i utgangspunktet ikke er slektsinteressert - finner pdf generert av LaTeX som mye mer interessant en en slektsdatabase. Der slår hun faktisk opp kildene! Jepp, et klikk, og hun er i kirkeboka. En Legacy-database hadde hun ikke åpnet. Så det er min innfallsvinkel.

 

Men velg gjerne slektsprogrammet dere er fornøyd med! Jeg forsøkte bare å bringe inn en alternativ vinkling.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Stian gjorde det jo klart at det fungerte fint for han. Det er mange der ute som programmerer egne slektsprogrammer, eller har alt håndskrevet (eller maskinskrevet) på papir, eller bruker kompliserte webløsninger, osv. Så lenge folk synes det fungerer greit for eget bruk må det vel være godt nok. Men jeg kunne personlig ikke tenke meg og forvalte datamengden i egen database uten og bruke ferdig programvare laget for nettopp denne funksjonen. Min database er sikkert liten i forhold til mange andre her, rundt 6,000 personer tror jeg. Men selv med så liten base så er det helt utrolige mengder med vitale data, kildemateriale, bilder, etc. Så dersom jeg snakker med personer som har lyst til og starte med hobbyen ville jeg helt klart anbefalt og kjøpt ett slektsprogram. Det finnes til og med gratisløsninger. Jeg vil heller bruke tiden min på slektsforskning; ikke dataforvaltning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Nå har diskusjonen etter hvert kommet i mål hva angår det opprinnelige spørsmålet, og jeg vil helhjertet støtte forslagene om et slektsprogram som Legacy eller Brother's Keeper, som ivaretar dine data på en lokal PC - og gløm for all del ikke å ta backup :)

 

Så ser jeg også at det har kommet noen forslag utenfor "mainstream", og der har jeg min egen kjepphest. Jeg laget i sin tid mitt eget program bygd over datamodellen fra det nå nedlagte The Master Genealogist (TMG). Jeg brukte TMG fra noen måneder etter at jeg begynte med slektsforskning i 1997 fram til 2005. I mellomtida hadde jeg byttet plattform fra Windows til Linux, og det var ikke mulig å kjøre TMG på Linux. Derfor overførte jeg mine data fra TMG til en PostgreSQL-database, og bygde et grensesnitt i PHP. Det har blitt et verktøy som jeg er svært fornøyd med. Jeg kan dessverre ikke anbefale det for andre uten videre, fordi det fortsatt er alt for uferdig.

 

Grunnen til at jeg nevner dette er blant annet at jeg anser GEDCOM som en svært dårlig løsning for å overføre data fra ett slektsprogram til et annet. Man skal være svært heldig for å få overført en større del av sine data på denne måten. Hvis du derimot kjenner datastrukturen i det programmet du overfører fra og det programmet du overfører til, så har du full kontroll. Disse datastrukturene er ikke rakettvitenskap. Men dessverre vil de fleste programmakere forsøke og få deg til å tro at dette er fantastisk komplisert, og skjule datastrukturene så godt de kan.

 

Slektsdatabaser er ikke mer kompliserte enn at de fleste med litt vett kan analysere dem og skrive en eksportrutine. Glem GEDCOM. Det er en "standard" som ble forlatt av sine opphavsmenn for mer enn 20 år siden, og som lever videre utelukkende i mangel av noe bedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Siden OP, Eva Iden, opprinnelig var ute etter synspunkter på løsninger for nett for å presentere for familie etc, så tenkte jeg å slå et lite slag for kombinasjonen Legacy + TNG, som vi er ganske mange som bruker etterhvert. Legacy har egne nettløsninger, men det jeg har sett av dem er helt håpløst dårlig sammenlignet med TNG. TNG skjønner det aller meste av det som Legacy sender av gårde i GEDCOM-format, inkl kartposisjoner for steder. Og som påpekes tidligere som en stor fordel med LaTex/pdf-filer, så kan alle kilder med URL'er fra Legacy-kilder klikkes på i TNG-versjonen, og vips så "er man i kirkeboka".

 

Gedcom er langt fra perfekt, men så lenge det ikke er noe bedre alternativ så har de fleste ikke noe valg dersom de vil overføre data fra ett program til et annet. Å skrive sine egne rutiner for å konvertere fra/til ulike programmer er absolutt noe jeg ikke har det minste lyst til å bruke tiden min på.. Og å skrive sitt eget program i php når TNG leverer et så strålende php-program for småpenger er også lite fristende. Hadde Legacy-utviklerne vært like lydhøre og kjappe med å fikse ting som hos TNG så hadde livet som slektsforsker vært mye enklere ;-) Legacy er på ingen måte perfekt, men det lar deg jobbe rimelig effektivt, og det roter sjelden til tingene for deg. Ingen av de andre alternativene jeg har sett på er noe bedre. 

 

Det kan sikkert være mange grunner til at noen ikke vil bruke moderne verktøy som databaser for å holde styr på slekta. Papir og blyant har jo vært det eneste man hadde til rådighet tidligere, og de greide jo å holde styr på mye da også. 

Men at databaser/slektsprogram er et meget nyttig verktøy tror jeg det er få som er uenig i etter at de først har prøvd det. Har aldri hørt om noen som har gått tilbake til papir/blyant-metodene eller regneark, LaTEx eller lignende.

For å være ærlig så trodde jeg ikke LaTex var "til stede" lenger. Det er mange år siden jeg hørte om det sist, og det bringer tankene tilbake til Donald Knuth og tiden hvor nettet var fullt av .ps og .tar-filer, som vi PC-brukere slet hardt med å håndtere... ;-) Men det er åpenbart fremdeles "going strong": http://no.wikipedia.org/wiki/LaTeX eller  LATEX som er det korrekte navnet...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Det var ikke ment som noe slektsdatabaseprogramkrig fra min side! Alle har sin arbeidsmetode! Jeg har for egen del tenkt mest på etterkommerne, som jeg observerer har liten interesse for slekt. Så - da valgte jeg pragmatisk å føre slekta i prosa. LaTeX er grei til dét. Jeg er fremdeles fornøyd med løsningen. Jeg har fremdeles ikke funnet noen savn i valget, kanskje unntatt slektsprogrammers forslag om sammenheng om personer. Men da må du ha stor database.

 

LaTeX er ikke sammenlignbart med Word. Det blir en helt feil sammenligning. LaTeX vet å skille mellom representasjon og presentasjon.  Faktisk - min søster som i utgangspunktet ikke er slektsinteressert - finner pdf generert av LaTeX som mye mer interessant en en slektsdatabase. Der slår hun faktisk opp kildene! Jepp, et klikk, og hun er i kirkeboka. En Legacy-database hadde hun ikke åpnet. Så det er min innfallsvinkel. 

 

Det kunne absolutt vært spennende å se en av disse LaTeX-publikasjonene. Kunne du dele en URL, eller laste opp som vedlegg (pdf?) ?

 

Jeg skjønner forøvrig godt at det er mer interessant med en fin pdf fra LaTeX enn en slektsdatabase. Men selve databasen er jo bare en lagringsplass for data, hvor man fra samme datasett kan generere et utall forskjellige rapporter, tavler og presentasjoner, som man så kan redigere på og finpusse så mye man bare vil i etterkant. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Embla kommer også dette året med mulighet til å dele på nett og også til bruk på Mac og alle andre plattformer. Har brukt det i mange år og er veldig fornøyd og med norsk support både muntlig og skriftlig.

Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Det kunne absolutt vært spennende å se en av disse LaTeX-publikasjonene. Kunne du dele en URL, eller laste opp som vedlegg (pdf?) ?

 

Jeg skjønner forøvrig godt at det er mer interessant med en fin pdf fra LaTeX enn en slektsdatabase. Men selve databasen er jo bare en lagringsplass for data, hvor man fra samme datasett kan generere et utall forskjellige rapporter, tavler og presentasjoner, som man så kan redigere på og finpusse så mye man bare vil i etterkant. 

 

Slik ser en tilfeldig side ut i min slektsbok. Blå skrift (fargevalg opp til meg) er eksterne lenker. Grønn skrift er lenker til kryssreferanse. Ja, jeg mangler muligheten til å generere tavler og andre presentasjoner.

 

post-80-0-02327300-1432368578_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Ingen tvil om at det er ryddig, pent og godt leselig.

Men det er jo en god del ting du ikke kan gjøre da..

Det står f.eks. 3x tippoldeforeldre øverst. Til hvem? Hva om du vil vise relasjonen de har til den som leser dokumentet, eller til en annen fritt valgt person? Dette er helt kurant å endre i Legacy og TNG.

Og hva med å plassere folk/steder på kart? Eller finne alle som har en "hendelse" knyttet til et sted/gård, evnt i et bestemt tidsrom?

Eller finne alle nålevende etterkommere av en person? En av mine "hovedaner" har f.eks. ca 2800 etterkommere (etterkommertreet ville fylle mer enn 25 meter bredde!), hvorav 1026 (pt kjente) nålevende, og av disse er igjen 134 over 80 år. PieceOfCake å finne med Legacy..

Og hva om du ønsker å plassere fotnoter/kilder et annet sted enn nederst på samme side (de fyller jo nesten halve siden)? (Jeg vet ikke om de små fotnote-tallene i teksten hopper deg ned til kildehenvisningen/fotnoten, eller om den bringer deg rett til selve kildens webside)

Og hvorfor er det en blå link til FT1801 i teksten? Er det en link til en kilde så burde den vel vært nevnt/linket til sammen med de andre kildene? 

† og andre symboler og brøker er nok mer kinkig å bruke inni annen tekst med Legacy/TNG, så det skal du ha ;-). 

 

Hva med å presentere Solves første kones aner bakover i flere ledd, og deres etterkommere igjen, for å finne søskenbarn, tremenninger til Ingeborg, Solve eller andre?

Hva med å kjapt vise noen generasjoner med aner eller etterkommere?

Det er ikke til å komme i fra at man har langt mindre fleksibilitet når man benytter statiske, (pent) formaterte data, i stedet for dynamiske data som hentes fram ved behov.

Og, som jeg også har nevnt tidligere, rapporter etc fra Legacy/TNG må/kan sees på som et utgangspunkt. Om man ikke er fornøyd med utseendet/innholdet så har man uansett spart en masse tid man ellers måtte brukt for å legge inn all teksten igjen fra scratch, inkl linker, bilder, lyd, videoer osv. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Det er helt klart en del begrensninger. Boka er skrevet for min datter (derav "3xoldeforeldre"), alene. Skal andre tilpasse boka for seg, må de justere metainformasjonen. Det er helt klart en ulempe. Heller ikke får jeg til å generere etterkommerlister etter en bestemt person. Men de står listet som statisk skrift under hver enkelt.

 

Folk og steder på kart går greit. Det er bare å lage informative tag-er. Fotnoter kan jeg plassere som jeg vil - jeg har valgt på hver side. Klikk på alle "blå" tekster vil åpne kildehenvisningen. Klikk på alle grønne tekster vil hoppe til et annet sted i boka. Akkurat her ser jeg at jeg har glemt å lage hyperlenker til foreldrene. Vanligvis vil et klikk på foreldrenes navn åpne deres avsnitt i boka.

 

Ja, jeg går sikkert glipp av masse tilleggsfunksjoner for min egen del. Men, som sagt, jeg har fremdeles liten tro på at datteren min noensinne kommer til å åpne et slektsprogram. Men en pdf-fil kan hun ha glede av. Forhåpentligvis. Folk må finne sin egen arbeidsform - jeg bare berettet om "mitt" verktøy - litt alternativt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Vi snakker nok litt forbi hverandre her?

Jeg kjenner jo ikke din datter, men jeg har vanskelig for å tro at hun vil nekte å åpne en pdf-fil bare fordi om den opprinnelige ble generert (og så videre redigert) ut fra et datasett trukket ut av en database/slektsprogram?

 

Det er for ditt eget bruk at et slektsprogram vil være til nytte først og fremst. Og for andre som kan tenkes å være interessert i selv å forske (videre).

 

Jeg kjenner som sagt hverken deg eller din slekt, men jeg er ganske overbevist om at om du går noen få generasjoner bakover og så framover igjen så vil du finne noen x-menninger som vil være interessert? Jeg har selv blitt kjent med mange "nye" slektninger gjennom dette - de fleste ante jeg ikke eksisterte i det hele tatt for 5 år siden. 

Hadde det ikke vært for slektprogrammet hadde jeg aldri visst at min eks-kone og jeg var 10-menninger, og at min bror er gift med vår fars 7-menning. Mine morfedre fikk aldri vite at de var beslektet både som 6,7,8,9,10 og 11-menninger via tilsammen 51 forskjellige unike tråder. Og min onkel fikk aldri vite at han var 5-menning med min svigermor, og ellers beslektet med sin kone via 92 andre unike linjer.

Slike ting synes jeg er et fascinerende aspekt ved slektsforskninga, men vi har vel alle være særinteresser går jeg ut ifra..

 

Mine egne to barn er heller ikke spesielt ivrige på slektsforskninga, men det kryr av søskenbarn, nevøer/nieser og andre x-menninger/slektninger som er veldig interesserte. De aller fleste er godt fornøyde med et og annet slektstre og andre pdf-filer, + nettversjonen (TNG).

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.